Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur. 19. februar 2015 Formannskapet

Like dokumenter
Saksframlegg. Høringsuttalelse - konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030.

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 24 OKT Saksbeh.: SAKSBEHAND R: Marit Auset

Høringsinnspill, "Konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030" Oppsummering

Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 25. sept Skolebruksplan videregående skole i Lister Høringssvar fra Farsund kommune

Høringsnotat Konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agderskolen fram mot 2030

Lister vgs, avdeling Lyngdal. Forslag fra Lyngdal kommune om plassering og utbygging av Lister videregående skole, studiested Lyngdal

Saksframlegg. Høringsuttalelse - konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/ HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak:

Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Vedlegg: Friskoleloven - protokoll fylkestinget.doc; Friskoleloven - saksframstilling.doc

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/ Kim Atle Kvalvåg

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/5159 Tittel: SAKSPROTOKOLL: SKOLETILBUD HØRINGSUTTALELSE FRA SKIEN KOMMUNE

Vedlegg: Forslag til endring i friskoleloven_ Aust-Agder fylkeskommune.doc Forslag til endring av friskoleloven - Aust-Agder fylkeskommune

Saksframlegg. Høringsuttalelse - Skolebruksplan for Vest-Agderskolen frem mot 2030.

Skoletilbudet Sammendrag av høringsdokument Korrigert pr

SKOLEBRUKSPLAN FOR LISTER VIDEREGÅENDE SKOLE MOT 2030

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

Ungdommens fylkesutvalg har forberedt spørsmål til fylkestingspolitikerne

Saknr. 11/ Ark.nr. 614 A4 &47 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen PLASSERING AV TILBUD VED RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE

/ : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Kommunestyre

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

TELEMARKFYLKESKOMMUNE ADMINISTRASJONEN SAKNR.DOK.NR. ARKIVKODE. Det underrettes herved om at Kommunestyret den fattet følgende vedtak

Ledergruppe utdanning Høringsuttalelse 26. september 2014

Faglig råd for restaurant- og matfag

Vår referanse Deres referanse Dato /

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Høringsuttalelse Konkretisering av skolebruksplanen for Vest-Agderskolen frem mot 2030

HØRING, BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK, UTTALELSE FRA VENNESLA KOMMUNE

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Sak til orientering - utredning ny Selbu ungdomsskole

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

b()cc.) TELEMARK FYLKESKOMMUNE ADMINISTRASJONEN SAKNR. TFK Post

Kunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007

Skolebruksplan 3 fase 3

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Til saksliste: Forslag fra ordfører: Sak 0078/08 behandles etter referater og meldinger.

Møteinnkalling. Utvalg: Skjervøy Formannskap Møtested: Kantina, Skjervøy Rådhus Dato: Tidspunkt: 19:30

STATSBUDSJETTET Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

Høringsuttalelse fra Solør videregående skole vedrørende fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark

Skole- og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Hedmark

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

Forfall meldes snarest på telefon , eller til

Høringsuttalelse Regionreform Agder - Lyngdal kommunestyre

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor

Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 11/116

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet Troms

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Saker til behandling. 49/14 13/ Bosetting av flyktninger i 2014 og

Levanger kommune Rådmannen

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret


Vi skal informere om: Videregående opplæring Hva vi kan tilby på Nesodden vgs Hvordan det er å være elev på Nesodden vgs

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen. Høringsuttalelse - tilbudsstruktur og skoletilbud i videregående opplæring i Telemark

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Glemmen videregående skole, avdeling Veum - videre arbeid med bygningsmessige løsninger

Saksframlegg. Saksb: Terje Næss Arkiv: 15/ Dato:

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Overordnet del og fagfornyelsen

Møtedato: /10

Drøfting og presisering av nærskoleprinsippet

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte oktober 2012

HØRINGSUTTALELSE- TILBUDSSTRUKTUR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TELEMARK - "SKOLETILBUD 2020"

Høringsuttalelser. Klubben v/melkevarden skole. FAU v/melkevarden skole. Samarbeidsrådet v/melkevarden skole. Klubben v/fossen skole

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/14457 Tittel: Saksprotokoll - UFT: Høring om Skole- og tilbudsstrukturen - Norconsults rapport

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Skolebruksplan for Hordaland fylke : Høringsuttalelse fra Ungdommens bystyre i Bergen

Høring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov

Høringssvar "Skolestruktur 2020"

REFERAT Onsdag 27. februar 2013 Kl Sted: Husan

Alternativer vedrørende videre skolestruktur og drift av Kroer skole fra 2019 sendes med dette ut på høring til aktuelle høringsinstanser.

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Saksframlegg. Ark.: A27 &13 Lnr.: 13199/18 Arkivsaksnr.: 18/1995-2

Folkemøte om skolestruktur i Beiarn. Moldjord skole,

Konsept for Bærumsskolen Innsatser mål strategiske grep. skolesjef Siv Herikstad og eiendomsdirektør Kristine H. Horne 23.

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstutvalget ORGANISERING VOKSENOPPLÆRING OG INNVANDRINGSTJENESTE I INDRE FOSEN KOMMUNE

Elverum videregående skole- Gjennomføring av byggeprosjekt

Kulturskolen I Måsøy.

Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

PROTOKOLL fra møte 09/2014 i ARBEIDSUTVALGET, Regionrådet for Fjellregionen

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Porsgrunn videregående skole

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Dato: NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER

Skolestrukturutredning 2013

Transkript:

FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbehandler: Sak 2015/1 Tore K. Haus Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 19. februar 2015 Formannskapet Høringssvar fra Farsund kommune for konkretisering av Skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030 Farsund kommune konkluderer med: Forslag til fordeling av utdanningsprogram i Listerregionen Farsund kommune mener det er viktig for det videregående skoletilbudet i Lister at hovedprinsippene for utforming av skolestruktur vedtatt i HKU 11.03.2014 legges til grunn. Det er viktig med to klare hovedskoler som er kombinerte og tilbyr et bredt utvalg av utdanningsprogram. Hovedskolene må ut i fra de vedtatte prinsippene ikke reduseres i elevantall. I forslaget flyttes Teknikk og industriell produksjon fra Lista til filialen i Lyngdal. Dette er ikke en ønskesituasjon for Farsund kommune. Slik Høringsnotatet konkretiserer skolebruksplanen mener vi at fordelingen av utdanningsprogrammene likevel er god. Skolen i Farsund har etter forslaget en størrelse som gjør at prinsippene for skolestruktur langt på vei realiseres. De foreslåtte utdanningsprogrammene som legges til Farsund sikrer et bredt og et mer forutsigbart tilbud for elevene. Det gir et bredt fagmiljø for det pedagogiske personellet og sikrer en rasjonell drift med tanke på bygninger, utstyr og støttefunksjoner. Navn på de to videregående skolene i Lister Navnet på skolen i Farsund bør være Eilert Sundt videregående skole. Navnet gir identitet og viderefører dagens praksis. Eilert Sundt videregående skole, filial Lyngdal vil da bare ha ett geografisk navn i seg. Navnet vil også virke samlende da den ikke legger vekt på sted. Fremdriftsplan for omorganisering i Lister 1

Skolen i Farsund bygges ut og ferdigstilles før avdelingen på Lista legges ned. Skolen får da en kapasitet på ca. 600 elever. Skolebygget må være fleksibelt og elastisk i forhold til fremtidige elevtall og endringer i utdanningsprogram. Farsund kommune har sikret eiendom og vil bidra positivt i et samarbeid om tilrettelegging og utbygging. Bakgrunn Vi viser til Høringsnotat for Konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agder skolen fram mot 2030, datert 10. februar og med høringsfrist 5. mars 2015. I tillegg sier protokollen fra møtet i HKU den 10. februar: «HKU vil vektlegge å få til større studiesteder i Lister med bedre kjønnsfordeling. De tilhørende studiestedene bør ha flere elever enn det som i utgangspunktet er foreslått.» I oversendelsesmailen til kommunen ønskes det spesielt tilbakemelding på: Forslag til fordeling av utdanningsprogram i Listerregionen Navn på de to videregående skolene i Lister Fremdriftsplan for omorganisering i Lister Farsund kommune har gått grundig gjennom dokumentet og ønsker på den bakgrunn å komme med en del viktige innspill under høringen. Fylkestinget behandlet Skolebruksplan for Vest-Agderskolen 17.12.2014. Følgende ble vedtatt om skolestrukturen i Lister: "1. Skolestrukturen i Lister organiseres med to selvstendige videregående skoler, - Flekkefjord videregående skole med Kvinesdal som tilhørende studiested. - Farsund videregående skole (Eilert Sundt) med Lyngdal som tilhørende studiested. Fylkestinget forutsetter at studiested Farsund vgs og studiested Flekkefjord vgs skal være kombinerte skoler. Videre sies det i høringsnotatet: For Listerregionen innebærer vedtaket omorganisering av opplæringstilbudet og at studiested Lista opphører. I forbindelse med omorganiseringen vil det være behov for nybygg, oppgradering av bygg og fornying av utstyr. Det må også etableres to ledergrupper, og personalet fordeles på to skoler. Den fylkeskommunale prosjektgruppen som står bak høringsdokumentet fra desember anbefalte at «det etableres to skoler i Lister lokalisert i Flekkefjord og Lister øst. Begge skoler bygges ut i tråd med de behov fremtidig tilbudsstruktur medfører. For å sikre kvalitet 2

opprettes det ikke filialer eller flere studiesteder for skolen i øst. Skolen i øst lokaliseres i Farsund eller i Lyngdal». Høringsnotatet bruker følgende argumentasjon for å legge skolen til Farsund: «Studiested Eilert Sundt i Farsund har gode skolelokaler og mulighet for nødvendig utvidelse. Skolen ligger sentralt plassert i bysentrum og ivaretar en lang utdanningstradisjon i Lister. Skolen utvides med yrkesfaglige tilbud slik at skolen får en bred, god elevsammensetning. Med det nye veinettet vil de fleste elevene i Lister kunne benytte tilbud i Farsund. Kompetansemessig vil skolen også berikes ved at flere lærere med yrkesfaglig- og lærere med spesialpedagogisk bakgrunn blir en del av lærerkollegiet skolen. Lærere med kompetanse innen fellesfagene, vil kunne undervise både elever ved studieforberedendeog yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen blir stor nok til at det kan etableres en skole med egen ledelse.» I høringssvaret fra Farsund kommune den 25. september 2014 har vi følgende argumenter for at en videregående skole skal ligge i Farsund: Farsund er den største kommunen i Listerregionen Farsund har lange tradisjoner for videregående skole Farsund har i dag to studiesteder ved den videregående skolen Fylkeskommunen har i dag over 430 elever i Farsund Skolen blir riktig plassert i forhold til elevgrunnlaget Spennende utbyggingsmuligheter ved samlokalisering Gode parkeringsmuligheter kan tilrettelegges Sentrumsnært og gode muligheter for flerbruk Farsund kommune tar gjennomføring i VGS på alvor, jobber sammen med oppfølgingstjenesten (OT) i VAF og inkluderer gjennomføring i videregående skole i kommunens tilstandsrapport. Farsund kommune følger aktivt opp samarbeidsavtalen med Vest-Agder fylkeskommune. Farsund kommune er tildelt Bo-lyst prosjekt av KRD og VAF rettet mot denne aldersgruppen Kommunen vil bidra med gode utbyggingsmuligheter Gode erfaringer med samarbeid om tidligere byggeprosjekter ved Eilert Sundt Industrien bidrar aktivt med ressurser til realfagsundervisning i grunnskole Det er ingen privat videregående skole i Farsund Vurdering Farsund kommune har jobbet med denne høringsuttalelsen i en tverrpolitisk prosjektgruppe. Høringssvaret er så behandlet i utvalg for oppvekst og kultur den 19. februar og videre i Formannskapet samme dag. Gruppen har vektlagt et best mulig opplæringstilbud for elevene, en skolestruktur for fremtiden og en geografisk beliggenhet ut fra elevgrunnlag og tradisjon. Farsund har et næringsliv som aktivt støtter opp om skole. Engasjementet har ført til økonomiske bidrag til grunnskoleundervisningen. Næringslivet har behov for å rekruttere, og ungdommen i distriktet må få læreplasser og kontaktflater mot blant annet industri, slik 3

at de blir motivert til gjennomføring og har forventninger om gode arbeidsplasser med fortsatt utvikling. Det er gode utbyggingsmuligheter ved Eilert Sundt. Arealer i tilknytning til eksisterende bygningsmasse kan frigis, slik at skoleanlegget kan romme de kvalitetene som det legges opp til i høringsnotatet. Det er gjort interessante forstudier for utbygging knyttet til Eilert Sundt skolen (Vedlegg). «Hovedprinsipper for utforming av skolestruktur i Vest-Agder» av 11. mars 2014 gir føringer som legges til grunn for vurderingene i skolebruksplanen. Elevene må oppleve høyest mulig kvalitet i læringssituasjonene. Det er læreren som har størst betydning for elevens læring. Eilert Sundt har gode tradisjoner for å tilpasse undervisning, tilrettelegge for spesielle behov, utvikle elever med gode læringsresultat og har stor gjennomføringsgrad. Elevenes læringsmiljø bør ha en størrelse og gi utfordringer, samtidig som det oppleves trygt og inkluderende. Fellesskap på tvers av fagene gir mange positive gevinster. Skolefaglige vurderinger tilsier at det bør satses på mest mulig samlede undervisningssteder der studiespesialisering og fagopplæring finner sted. Skolen må ha en størrelse som gir fleksibilitet og stordriftsfordeler. Fagmiljøer er godt etablert ved Eilert, og fellesfagene kan styrkes i en større skole. Dette gir et bredere fagmiljø på lærersiden, slik at flere jobber på tvers av fag og studieretninger. Skoleledelse er viktig og krever nærhet og tilstedeværelse. Ledelse kan bygge på eksisterende kulturer og hente det beste fra andre i en sammenslåingsprosess. Det pekes i høringsutkastet på problemer med å lede en skole med flere studiesteder. Det blir derfor viktig å få til en samlingsprosess, som gir gode ledelsesmuligheter inn i fremtiden. En ny skoleledelse må etableres for tidligst mulig å begynne arbeidet med å bygge en ny kultur for den nye skolen. Avdelingen på Lista legges ned, og fagene flyttes over i andre lokaler. Dette gjør at ledelsen også må planlegge og gjennomføre tilrettelegging, omorganisering og kulturbygging Utgangspunktet for saken er behov for strukturendring i Lister regionen (s 4 Sak 14/00217-5 "Hovedstruktur for utforming av skolestruktur i Vest-Agder" ble drøftet i HKU 11.3.2014 og prinsippene ble felt ned slik: et bredere og mer forutsigbart tilbud av programfag for elever et bredere fagmiljø for pedagogisk personell et god rekruttering og mulighet til å beholde undervisningspersonell rasjonell drift og god utnyttelse av bygninger og utstyr rasjonell og samordnet utnyttelse av støttefunksjoner at elevene kan bo hjemme lengst mulig god kjønnsbalanse For å ta ut denne gevinsten pekes det i pkt 4.6.2. at «dersom to lokaliseringer velges, bør det vurderes om det skal etablerers to videregående skoler på rundt 600-700 elever». 4

«Én skole med to studiesteder vil kunne få noe større fleksibilitet enn to separate skoler, ved at lærerne ved skolen vil kunne benyttes på to opplæringssteder og en felles ledelse har ansvar for all offentlig videregående opplæring i Listerregionen. En løsning med to offentlige videregående skoler i Lister vil bety to kombinerte skoler som er store nok til å innfri mange av forutsetningene i Kunnskapsløftet. Etablering av to selvstendige skoler, vil gi nærhet mellom ledelse, ansatte og elever, bredde i fagvalgene og store nok fagmiljøer om utdanningsprogrammene fordeles hensiktsmessig. Ved etablering av to skoler, vil hver skole få sin egen ledelse. To lokaliseringer, uavhengig om det er en eller to skoler, vil bidra til at kompetansemiljøene blir større, at utstyr og bygg brukes effektivt og at en langt på vei imøtekommer de føringene som legges til grunn for utviklingen av Vest-Agderskolen (sak 6/14). Det forutsettes da at utdanningsprogram samles på ett av studiestedene/skolene. Dette vil gi større grad av forutsigbarhet for skolen og mindre sårbare arbeidsplasser for de ansatte». Tanken ved å etablere større enheter under en ledelse, er begrunnet i både faglige, pedagogiske og administrative gevinster. Dette vil få konsekvenser for fordelingen av utdanningsprogram ved skolene og filialene. Det er viktig at fagene står til hverandre, slik at faglige gevinster kan tas ut. Større fagmiljøer som etableres på tvers av utdanningsprogrammene gir mindre sårbarhet, øker kompetansen samlet sett og gir større fleksibilitet. Fylkeskommunens LIM-plan (Likestilling-Integrering-Mangfold) vedtatt desember 2014 sier under tema 2 «Likestilt utdanning et mulighetenes tre», «Utviklingsmål frem mot 2027» (Pkt 5, side 9). «Elever velger program i videregående opplæring på et solid grunnlag, og alle gjennomfører opplæringen. Det er minimum 30/70-kjønnsbalanse innen alle programvalg i videregående opplæring, og på alle studier på UiA.». Dette er et argument for store skoler der fag er satt sammen med attraktivitet for begge kjønn. I forslaget flyttes Teknikk og industriell produksjon fra Lista til filialen i Lyngdal. Dette er ikke en ønskesituasjon for Farsund kommune. Industrien og næringen gir klare signaler om at dette utdanningsprogrammet bør fortsette i kommunen. Likevel tilføres Eilert Sundt vgs. Bygg- og anleggsfag og Elektrofag. Design og håndverksfag., samt stud spes. Kunst, design og arkitektur opprettes også ved Eilert Sundt vgs. Dette gir gode synergier mellom fag, samt at det gir grunnlag for et skolemiljø som gir god kjønnsbalanse. Vi ser det som viktig og riktig at Spesialundervisning: Hverdagstrening legges til de store skolene med studiespesialisering, nettopp for å gi elever med spesielle behov størst valgmuligheter. Farsund kommune oppfatter forslaget til kapasitet på de enkelte utdanningsprogrammene og hvilke opplæringssteder de er fordelt på som solid. Det er vanskelige avveininger å harmonere fag opp mot hverandre, og da ser vi at det er nødvendig med omstruktureringer. Utgangspunktet var å skape robuste skoler. Når det velges løsninger med filialer i Kvinesdal og Lyngdal, bør dette ikke utfordre prinsippene som er vedtatt for den fremtidige skolestrukturen. En samlet enhet med størst mulig fokus på elevenes læring, kvalitet i undervisningen og rasjonell organisering og ledelse. Vi mener at fagstrukturen i høringsutkastet er godt, men den må likevel kunne justeres over tid frem mot 2030. 5

Navn Navnet på skolen i Farsund bør være Eilert Sundt videregående skole. Navnet gir identitet og viderefører dagens praksis. Navnet vil også virke samlende da den ikke legger vekt på sted. Eilert Sundt videregående skole, filial Lyngdal vil da bare ha ett geografisk navn i seg. Fremdrift Det betyr mye at en ny ledelse kommer på plass raskt ved Eilert Sundt videregående skole. Det er viktig å ha lederstrukturen på plass i en periode da omskiftinger, utbygging og nye kulturer skal på plass. Ut fra behov ved fraflytting fra avdelingen på Lista, er det viktig at byggingen ved Eilert Sundt kommer raskt i gang. Vi mener at skolen i Farsund bygges ut og ferdigstilles før avdelingen på Lista legges ned. Skolen må da ha en kapasitet på ca. 600 elever. Dette er fremtidsrettet utover 2030 og kan planlegges sammen med den eksisterende bygningsmassen. Skolebygget må være fleksibelt og elastisk i forhold til fremtidige elevtall og endringer i utdanningsprogram. Farsund kommune er i et samarbeid med Vest-Agder Fylkeskommune og KRD om et Bolyst prosjekt. Dette prosjektet retter seg mot ungdommer i alderen 16-19 år. Farsund jobber også aktivt med utvikling av bykjernen. I prosjektet til fylkeskommunen, «Historiske bysentra» pekes det på at Farsunds bykjerne skal være preget av handel og utdanning. Farsund kommune har sikret eiendom og vil bidra positivt i et samarbeid om tilrettelegging og utbygging. Det er utarbeidet en mulighetsstudie, slik at det er realistisk å tenke seg det skisserte omfang knyttet til dagens skole. Farsund kommune holder i disse dager på å utvide med 200+ offentlige parkeringsplasser på Nordkapp. Bygger man ut Eilert Sundt med ny hovedinngang nærmere byen/torvet, er parkeringsmulighetene/adkomsten vesentlig forbedret også for skolen. Flyttes i tillegg bussen ut av bykjernen og til Nordkapp får man mindre trafikk/støy/forurensing i sentrum. Vedlegg: Høringssvar fra næringslivet i Farsund og Lista, Farsund 365. 6