Habiliteringstjenesten for barn og unge, HABU. Helse Fonna.
Innhold Hvem er vi Våre oppgaver Henvisning Pasientforløp Ninjakoll - psykoedukasjon Vimo sosial ferdighetstrening
Seksjon Habilitering, læring og mestring Spesialisthelsetjeneste Medisinsk klinikk HABU, HAVO, LMS 12 fagpersoner med ulik kompetanse Lege/ pediater 40% Psykologspesialist Spesialist i nevropsykologi Fysioterapeut Ergoterapeut Sosionom Klinisk barnevernspedagog Vernepleiere
Våre oppgaver Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet Målgruppen er barn og unge (0-18 år) med medfødte eller tidlig ervervet sammensatte funksjonshemminger med behov for spesialiserte helsetjenester. Utredning/Diagnostisering Opplæring, veiledning og rådgiving til pasient, pårørende og kommunalt personal Oppfølging Ulike mestringssamtaler Ambulant og poliklinisk
Våre oppgaver Målgruppen: Utviklingshemmede Autismespekterforstyrrelser CP Syndromer Muskelsykdommer Premature LAR FAS/FASD ME/CFS
Hvem kan henvise? Fastlege PPT; Karmøy, Haugesund og Sauda Internhenvisning i Helseforetaket
Pasientforløp Henvisning: Fra fastlege/kommune/ppt evt intern/sekundær fra helseforetaket Foreldre kan be fastlege om å henvise i forhold til tiltak til barnet i hjemmet og/eller veiledning til foreldre. Kommunen kan henvise til HABU i samarbeid med foreldre via fastlege. Sjekkliste: Hva ønsker kommunen/foreldre bistand i forhold til? Hvilke kartlegginger er gjort i forhold til problemstilling? Hvilke tiltak er prøvd ut?
Pasientforløp Inntak og forundersøkelse/inntakssamtale Inntak Vurdering av henvisningen av inntaksteamet, etter Prioriteringsveileder habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Fordeling av pasient på Team for barnehabilitering
Pasientforløp Forundersøkelse/inntakssamtale Foreldre/barn først. Kommunale instanser; ppt, barnehage, skole, andre kommunale instanser, sammen med foreldrene. Mål: klargjøre henvisningens ordlyd innhente mest mulig opplysninger om barnets vanskeområde avklaring av roller/ansvarsfordeling av oppgaver mellom foreldre, kommune og HABU Innhente samtykke fra foreldre/pasient i forhold til samarbeid med andre instanser/innhenting av opplysninger Observasjon av barnet i barnehage/skole/hjem
Pasientforløp Tiltak/behandling Tilbud til foreldre: Utredning og tilbakemelding (fastlege evt i samarbeid med ppt) Nettverkskurs om diagnose (PU/ASD) (fastlege i samarbeid med ppt) Veiledning/støtte til foreldre i gruppe eller individuelt (fastlege) LMS kurs autisme (fastlege, BUP) EIBI/TIOBA (fastlege i samarbeid med ppt) Sosial ferdighets workshop (fastlege i samarbeid med ppt) Oppfølging poliklinikk (fastlege, internhenvisning)
Pasientforløp Tilbud til barnet/ungdommen Utredning (fastlege evt i samarbeid med ppt) Støttesamtale/veiledning- hvordan leve med diagnosen (fastlege evt i samarbeid med ppt) Oppfølging poliklinikk (fastlege, internhenvisning) Kognitiv atferdsterapi (ASD) (fastlege i samarbeid med ppt) EIBI/TIOBA (ASD) (fastlege i samarbeid med ppt) Ungdomsgruppe (fastlege i samarbeid med ppt) Søsken som pårørende- gruppe eller individuelt
Pasientforløp Tilbud til kommunen (PPT, barnehage, skole, helsestasjon, avlastning, barnevern osv.) Veiledning/rådgiving på konkrete problemstillinger med tanke på økt mestring for barnet, familien og kommunen i hverdagen (ppt via fastlege) Nettverkskurs om diagnosen til barnet (ppt via fastlege) EIBI/TIOBA (ppt via fastlege) Sosial ferdighetstrening med workshop og veiledning/kunnskapsoverføring i forhold til hvordan trene sosiale ferdigheter (ppt via fastlege) Kap 9 oppfølging, veiledning og utarbeiding av tiltak, sakkyndig uttalelse etter fattet vedtak (kommunen evt via fastlege)
Pasientforløp Evaluering hver 2. 3. 6. mnd Vurdere tiltakene i samarbeid med instanser Vurdere tiltakene i team/teamdrøfting Vurdere videre oppfølging/avslutning Avslutning/oppfølging Rapport til fastlege/henvisende instans, foreldre evt andre etter avtale med foreldre
Ninjakoll Ala/FUB s Forskningsstiftelse med Cecilia Olsson som prosjektleder Oversatt til norsk, Helse Fonna, Team for Barnehabilitering
Psykoedukasjon Tilbakemelding Diagnosesamtaler Nettverkskurs
Behov for videre oppfølging tiltak? nei Avslutinng ja Oppfølging poliklinikk Rapport sendes foreldre, fastlege og evt andre aktuelle instanser Gruppetilbud Starthjelp Ungdomsgruppe/kurs Siskens Aktuelle tiltak: Diagnoseformidling Nettverkskurs Psykolog forteller til banet Fagkonsulent samtaler med barnet Oppsummering med foreldre og aktuelle fagpersoner Om diagnose til foreldre og øvrig nettverk Veiledning Problemstilling Fungering/forståelse av barnet Støttesamtaler til foreldre Tilrettelegging ASK Avslutning Bistand i forhold til hjelpestønad Avslutningsnotat sendes til: Foreldre Fastlege Evt andreetter avtale med foreldre
Diagnoseformidling Vi har gjennom diagnostisering fått kunnskap om et menneskes vansker, muligheter og behov. Vi plikter (etikk, moral, juss) å gi dette mennesket reell deltakelse i denne kunnskapen.
Pasientrettighetsloven 3-2: Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. 3-5: Helsepersonell skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene Informasjonen skal være tilpasset mottakers individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.
Mål med diagnoseinformasjon Kunnskap om egen tilstand gir reelle valgmuligheter og kontroll over eget liv. Informasjon om diagnosen Kjenne seg selv igjen i diagnosen Se egne vansker i lys av diagnose Forklaringsmodeller Innsikt i og lære kompenserende tiltak Få en realistisk oppfatning om egen fungering
Verktøy i diagnosesamtaler Ninjakoll Arbeids-/samtalehefte Tegneserier Tankekart Kunnskap om samtale med barn Tilpassing til barnets fungering Foreldre og evt lærere
Ninjakoll Filmene Ninjakoll, en læremodell om utviklingshemming Film som bla. viser enkle forklaringer på hva utviklingshemming er. Knep og triks når ting er vanskelig Ninjakoll 2, livet etter skolen Filmer med fokus på overganger til voksenlivet Bolig og fritid Utdanning og arbeid
Film
Ninjakoll Gir innsikt i hvordan det kan være å ha en psykisk utviklingshemming Gir løsninger og muligheter uten å late som om dette er enkelt Gir gjenkjenning og rollemodeller Kunnskap om egen fungering er en svært beskyttende faktor
Sosiale ferdigheter Barn og unge med autismespekterforstyrrelse Trening på spesifikke ferdigheter
Sosiale ferdigheter
Jed Baker sin treningsmanual I vår veiledningspraksis finner vi Jed Baker sine bøker og materiell svært nyttig i opplæring av 1.linjetenesta, men per dags dato er alt materiell på engelsk. Dette fører til at det av og til blir en utfordring å motivere kommunene til å kjøpe/bruke materialet. Manualen blir brukt som utgangspunkt for trening. Innlæringsstrategien i manualen er: 1. Forklaring 2. Modellering 3. Rollespel 4. Naturlege situasjonar
Samarbeidspartnere i prosjektet Subi film RMF
Videomodellerings prosjektet Målet med prosjektet er at vi skal styrke læringsmulighetene for barn og ungdom med autisme i forhold til sosiale ferdigheiter. Samtidig gi 1. linjetenesta tilgang på godt materiell på norsk til bruk i opplæring av sosiale ferdigheter. Vi hadde som målsetting å produsere et materiell som i forsking viser lovende resultat i innlæring av sosiale ferdigheter for barn og ungdom med autisme.
Videomodellering Modellering er definert som at en person, modellen, viser en atferd og at dette signaliserer til en annen person, observatøren, at man skal imitere denne atferda. Fordeler med modellering er at det er effektivt for å lære ny atferd og bedre eksisterende, kan føre til rask læring, det er ein «naturlig» læringsmetode og en har fokus på ønsket atferd. Potensielle fordeler med videomodellering for barn med autisme er at en blant annet; Kan vise fleire ulike ferdigheit i realistiske kontekster. Fremmee generalisering, Bruke den visuelle styrken til barn og ungdom med autisme Det kan være motiverende for barnet eller ungdommen å bruke film i innlæringen. Får mulighet til se samme sekvens om igjen flere ganger dersom ikke imitasjon oppstår.
Videomodelleringsfilmar 16 filmer Problemløysing Takle å tape Avbryte andre Turtaking Tolke andre sine kjensler Spør når du ikkje forstår Ikkje stå for nær samtalepartnar Halde gåande ein samtale Å starte ein samtale Avslutte ein samtale Spør om nokon vil leike/spele Å bli med andre å leike/spele Å få merksemd på ein positiv måte Å halde seg roleg Akseptere nei som eit svar Akseptere kritikk
Film