Kommunenes virkelighet systematisk prioriteringsarbeid eller en tilfeldig sum av ulike agendaer?
Kommunenes virkelighet systematisk prioriteringsarbeid eller en tilfeldig sum av ulike agendaer? Noen påstander og bekymringer fra et i Oslo Påstand 1 Kommunene blir sett for lite i kortene Påstand 2 Budsjett før pasientrettigheter Påstand 3 Den sterkestes rett Påstand 4 Noen grupper faller utenfor velferdsstatens sikkerhetsnett. Påstand 5 Stadig nye retningslinjer og veiledere unnlatelse av å innfri uten følger Bekymring Er mine påstander resultat av informerte prioriteringer?
Påstand 1 - Kommunene får i større grad enn spesialisthelsetjenesten holde på i fred - media - tilsyn, kommunalt sjølstyre (rehabilitering, barnebolig) - meldeplikt - få klager på (Middels stor kommune på Østlandet strategisk mål 0 klager.) - Mindre vilje til å erkjenne egne utfordringer, enn f eks spesialisthelsetjenesten
Påstand 2 Budsjett før pasientrettigheter Lojale medarbeidere Prioriteringer gitt i budsjett går foran lovkrav Men alt er forsvarlig Meldes om streng justis i forhold til å melde oppover Budsjett er en prioritering, men.. Meldes konsekvensene tilbake til politikerne.. TJA Muntlig saksbehandling søkere og klagere rådes og veiledes bort GIR I SUM ET DÅRLIG GRUNNLAG FOR Å BEVISSTE PRIORITERINGER
Påstand 3 Den sterkestes rett Den tauses rettsikkerhet Bror er en voksen mann med Downs syndrom. Ha uttrykker ikke sin mening om lovfestet bistand. Han sier ingenting. Et verdig liv for Bror avhenger av at vedtaket er tilstrekkelig. Et tilstrekkelig vedtak er betinget av nok informasjon om han og hans behov. Den informasjonen gir vi, familien hans. Det er vi som medvirker på vegne av ham. Vi beskriver og formidler hvem han er, hvilket tilbud han trenger,. Og kanskje minner vi om loven, peker på rettighetsbildet hans, Slik er han sikret medvirkning. Hans rettssikkerhet er dermed betinget av at han har noen som bryr seg. Aftenposten 31.10.12 Trude Trønnes-Christensen
Påstand 4 Noen grupper faller utenfor velferdsstatens sikkerhetsnett. Gruppen kan betegnes som gruppen av de som ikke passer inn i våre etablerte hjelpeordninger. Mye rus og psykiatri
Påstand 5 Stadig nye retningslinjer og veiledere unnlatelse av å innfri uten følger Helse- og omsorgstjenesteloven 12-5. Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter og brukere kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelig. Eks. Helsestasjonene. 2 av 15 bydeler i Oslo oppfyller anbefalingene om 14 helsekontroller før skolestart. Siden dette dreier seg om en anbefaling, kan det være at noen bydeler vurderer det som forsvarlig å slå sammen programmet i noen av undersøkelsene, til én undersøkelse. Flere bydeler oppgir også at de har ekstrakonsultasjoner dersom det er behov for det. Videre slo kommunen fast at anbefalingene må.tilpasses lokale forhold og en hensiktsmessig og faglig forsvarlig organisering.
Bekymring Er mine påstander resultat av informerte prioriteringer? Hvor godt kjenner politikerne kommunens praksis? - vil de vite - hvordan etterspørres informasjon - hvilken informasjons gis? - middels stor bykommune på Østlandet strategisk mål, 0 klagesaker - tilgang til tilsynssaker
Reisende i klagesaker stiller ofte spørsmålstegn ved prioritering av tjenester. Ikke VED AT DET PRIORITERES, MEN HVA SOM ER BEGRUNNELSEN OG ARGUMENTENE FOR DE VALG SOM FORETAS! Selv ikke en gladnyhet er bare en gladnyhet for oss.. En prioritering i tråd med Gode ønsker, men til pasientenes beste? SAMBOGARANTI "Eldreombud synes hensikten er god, men er bekymret for hvordan garantien skal gjennomføres i praksis". Hva er dette for slags eldreombud, som vil nekte gamle ektefeller en så innlysende rettighet? Hennes holdninger er årsaken til at det ofte ikke skjer noe, og at tiden bare går. Sett at man i stedet innførte en prøveordning, dvs at man virkelig prøvde å få dette til?