Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016
Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Mål for folkehelsearbeidet Helsetilstanden i Norge Noen viktige utviklingstrekk Forventet levealder Sykdomsbyrde Sosiale helseforskjeller Verktøy i folkehelsearbeidet
Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger sykdom, skade eller lidelse, beskytter mot helsetrusler, Arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen
Folkehelsearbeid En samfunnsoppgave Fokus på befolkningen som helhet Påvirke faktorer som har positive eller negative effekter på helsen. Omfatter ikke kurative tjenester
Folkehelseloven (2012) 5 prinsipper: Utjevne sosiale forskjeller Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning Retter seg mot alle sektorer - ikke bare helsesektoren
Mål for folkehelsearbeidet i Norge Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller
Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller
Helsetilstanden i Norge
Noen viktige utviklingstrekk Vi lever lengre Det blir flere eldre Flere vil leve med kroniske sykdommer Det er store sosiale forskjeller i helse
Det blir flere eldre Vi vil få en firedobling av antall 80-89-åringer innen utgangen av dette århundret. Antall 90-åringer vil vokse spesielt raskt, med en faktor på 10 før år 2100.
Antall personer 100 år eller mer i Norge 900 800 2016: 942 2050: 12500 700 600 Antall 500 400 300 kjønn samlet menn kvinner 200 100 0 Kilde: Norgeshelsa/SSB
Forventet levealder i Norge, 1846-2015 Stagnasjon kvinner 1984-1989 2015: 84,2 år 2015: 80,4 år Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1989
Økning i forventet levealder gjennom 100 år 1910 Kvinner 59 år Menn 56 år 2015 Kvinner 84 år +25 år Menn 80 år +24 år
De siste 25 årene har levealderen økt med ca 4 år for kvinner ca 7 år for menn
Økning i levealder 2,2 måneder hvert år 5 timer hvert døgn 12 minutter hver time
Sogn og Fjordane Forventet levealder, 2007-2013, nyfødte Menn Kvinner Sogn og Fjordane 80 år Sogn og Fjordane 84,6 år
Forventet levealder for bydeler i Oslo, 1999-2013 87 77 6 år 9,5 år 67 Forventet levealser 57 47 37 27 menn kvinner 17 7-3 Kilde: Kommunehelsa
Høy utdanning lengre levealder
Sykdomsbyrde Fire hovedmål: Dødelighet Tapte leveår Helsetap Helsetapsjusterte leveår = SYKDOMSBYRDE (summen av tapte leveår og helsetap)
Tapte leveår Viktige årsaker (2013): Iskemisk hjertesykdom Lungekreft Hjerneslag Alzheimers sykdom og annen demens Tykk- og endetarmskreft KOLS Selvmord Nedre luftveisinfeksjoner
Helsetap Viktige årsaker (2013): Korsrygg og nakkesmerter Angstlidelser Depressive lidelser Hudsykdommer Sykdommer i sanseorgan (hørsel, syn) Fallskader Diabetes
Sykdomsbyrde: Helsetapsjusterte leveår Viktige årsaker (2013): Korsrygg og nakkesmerter Iskemisk hjertesykdom Alzheimers sykdom og annen demens Hjerneslag Lungekreft Fallskader KOLS Angst og depresjon
Smerter i kroppen 35 30 25 Andel (%) 20 15 menn kvinner 10 5 0 1998 2002 2005 2008 2012 Kilde: Norgeshelsa/SSB (LKU)
Muskel- og skjelettplager 250 200 Antall per 1000 150 100 menn kvinner 50 0 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: Norgeshelsa/KUHR
Angst og depresjon 60 50 40 Antall per 1000 30 Angst og depresjon, symptomer Angstlidelser 20 10 0 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: Norgeshelsa/KUHR
Iskemisk hjertesykdom og hjerneslag 600 500 400 Døde per 100 000 300 200 100 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 menn Iskemisk hjertesykdom menn Hjerneslag kvinner Iskemisk hjertesykdom kvinner Hjerneslag Alle aldre Kilde: Norgeshelsa/DÅR
Lungekreft og tykktarmskreft 70 60 50 Døde per 100 000 40 30 menn Tykktarmkreft menn Lungekreft kvinner Tykktarmkreft kvinner Lungekreft Alle aldre 20 10 0 Kilde: Norgeshelsa/DÅR
KOLS 60 50 40 Døde per 100 000 30 menn kvinner Alle aldre 20 10 0 Kilde: Norgeshelsa/DÅR
Risikofaktorer for sykdomsbyrde < 70 år
Risikofaktorer for sykdomsbyrde alle aldre
Dagligrøyking 30 25 20 Andel (%) 15 16-24 år 25-44 år 45-74 år 10 5 0 2005-2009 2006-2010 2007-2011 2008-2012 2009-2013 2010-2014 2011-2015 Kilde: Norgeshelsa/SSB (RFU)
Daglig snusbruk 30 25 20 Andel (%) 15 10 menn 16-24 år menn 25-44 år kvinner 16-24 år kvinner 25-44 år 5 0 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Kilde: Norgeshelsa/SSB
Andelen som spiser frukt og grønt daglig* Sogn og Fjordane Buskerud Rogaland Vestfold Oslo Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Akershus Hordaland hele landet Østfold Hedmark Nordland Telemark Vest-Agder Troms Nord-Trøndelag Oppland Aust-Agder 0 10 20 30 40 50 60 *Andelen inkluderer de som har svart 1 gang per dag eller oftere på: «Hvor ofte spiser du vanligvis grønnsaker?» og «Hvor ofte spiser du vanligvis frukt og bær?». 16-79 år Kilde: Norgeshelsa/SSB (LKU)
Søtsaker og snacks daglig inntak 14 12 10 Andel (%) 8 6 16-24 år 25-44 år 45-79 år 4 2 0 2005 2008 2012
Sukkerholdige drikker daglig inntak 40 35 30 25 Andel (%) 20 15 16-24 år 25-44 år 45-79 år 10 5 0 2005 2008 2012 Kilde: Norgeshelsa/SSB (LKU)
Overvekt og fedme 60 50 40 Andel (%) 30 menn kvinner 18-64 år 20 10 0 1998 2002 2005 2008 2012 Kilde: Norgeshelsa/SSB (LKU)
Det er store sosiale forskjeller i helse Utdanningsforskjeller i dødelighet 1960-2010 Strand BH, et al BMC Public Health 2014
Utdanningsforskjeller i dødelighet 1960-2010 MENN: Dødelighetsforskjellene begynt å flate ut for menn etter år 2000 Betydelig nedgang i ulikhetene i dødelighet av hjerte- og karsykdommer For lungekreft og KOLS er det fortsatt økning i forskjellene mellom de på bunn og topp i utdanningshierarkiet KVINNER: Vi ser fortsatt økning i totale dødelighetsforskjeller hos kvinner etter år 2000 Det er minkende forskjeller i hjerte-kardødeligheten også hos kvinner Men for kvinner er økningen i forskjellene i lungekreft og KOLSdødeligheten enda mer uttrykt Strand BH, et al BMC Public Health 2014
MENN KVINNER Strand BH, et al BMC Public Health 2014
Helsevaner er spesielt viktige for de store sosiale dødelighetsforskjellene i Norge
Tenkt scenario Hvis de med lav utdanning hadde samme andel tobakksrøykere som de med høy utdanning: MENN: 44% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 21% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013
Tenkt scenario Hvis de med lav utdanning hadde samme andel tobakksrøykere, fysisk inaktive, alkoholkonsum, fete som de med høy utdanning: MENN: 94% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 59% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013
Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer Levevaner Individuelle/biologiske faktorer Inntekt, arbeid, Utdanning, bolig, oppvekst Tobakk, fysisk aktivitet ernæring Alder, kjønn biologi
Kilde: Dahlgren & Whitehead, 1991
Universelle og målrettede tiltak Universelle tiltak: Omfatter alle Mindre treffsikkerhet Reduserer et stort antall syketilfeller Ikke stigmatisering Går til «røttene» Små helsegevinster for hvert enkelt individ til tross for store gevinster for samfunnet Målrettede tiltak: Omfatter «de som trenger det» Stor treffsikkerhet Oppnår stor risikoreduksjon hos et lite antall personer. Fare for stigmatisering Fjerner ikke de underliggende årsakene Kan ikke løse de store folkehelseproblemene der risikoen er spredt over hele populasjonen
Forebyggingsparadokset Tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få Prioritering mellom målrettede forebyggende tiltak for risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen er utfordrende Ikke minst når man ikke kjenner årsakene til lidelsene
Noen verktøy i folkehelsearbeidet Folkehelseprofiler Kommuner Fylker Bydeler Statistikkbank Faktaark Folkehelserapport
Takk for oppmerksomheten!