Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Like dokumenter
Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Faglig strategi

Livet på kysten - vårt felles ansvar

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Kolmule i Norskehavet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

Kolmule i Barentshavet

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Kolmule i Barentshavet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

Fiskernes behov forog bruk av sjøareal

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet?

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

Imiddelalderen var landbruksområdene

Radioaktivitet i saltvannsfisk

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Forvaltning av hav og vann

Bunntråling i Barentshavet

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

TFO TFO området og forslag til utvidelse

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

Utslipp og deponering i kystsonen

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Forskning på norsk vårgytende sild

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.meld. nr. 37 ( )

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

TV/ Tromsø 12. august 2014 INNHENTING AV BAKGRUNNSKUNNSKAP TIL FORVALTNINGSPLANARBEID NASJONALPARKENE PÅ VEST-SPITSBERGEN

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Inndeling i eksisterende og nye fiskeområder

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Makrell i Norskehavet

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»

Transkript:

Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013

Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest største eksportør av fisk Tilgang på rene, rike og produktive hav en forutsetning Vi må forvalte havmiljøet og ressursene på en bærekraftig måte kunnskap er viktig 2

Figuren viser de ulike sonene under norsk jurisdiksjon, samt Smutthullet i Barentshavet og Smutthavet i Norskehavet.

Fiskeriforvaltningens behov for Mareano Etablere en nasjonal kunnskapsbase Bedre forståelse av økosystemene grunnlag for vitenskapelig rådgiving Dokumentere spor av fiske Legge til rette for mer skånsomt fiske Identifisere sårbare gyte- og oppvekstområder for fisk Vurdere om sjømaten er trygg å spise 4

Mareano gir oss unik kunnskap om: Havbunnen Landskapet Bunnfauna Sedimentene Forurensning øker vår kunnskap om havet, et viktig bidrag til økosystembasert ressursforvaltning 5

En nasjonal kunnskapsbase Bibliotek for fremtiden 6

Mareano bidrar til økt forståelse av marine økosystemer Hvilke arter og naturtyper finnes i norske farvann? Hvordan er de marine økosystemene bygget opp? Hvordan responderer de på forskjellige forstyrrelser fra menneskelig aktivitet? Hvordan er samspillet mellom havbunnen og resten av økosystemet? 7

Vitenskapelig rådgivning Havforskningsinstituttet viktig rådgiver for fiskeriforvaltningen Mareano er en del av grunnlaget for rådgivningen ved å bidra til en økt økosystemforståelse Sjøgrisen, Elpidia, er en vanlig sjøpølse nederst i kontinentalskråningen. Den er ikke særlig stor, bare noen få cm 8

Et av målene for Mareano i 2005 ( ) en klarere avgrensning av havbunnsområder med ulik betydning i fornyelse og vekst av bl.a. fiskebestander. Dette innebærer at framtidens fiskeriforvaltning vil kunne omfatte en tydeligere arealdimensjon, der man blir i stand til å gjennomføre mer målrettet beskyttelse av gyte- og oppvekstområder, samt å differensiere fangstområder tilpasset arter, ulike redskapstyper og fangstperioder. 9

Bunnsubstrat viktig Bunnsubstratet forteller hva slags type organismer som kan leve der Tobisfelt Noen fiskeslag er helt avhengig av en spesiell type bunn, for eksempel tobis som graver seg ned silda som legger eggene sine på bunn Denne kunnskapen er viktig i avveining mellom ulike interesser 10

Hvordan påvirker fisket miljøet? Mareano dokumenterer: - Hvordan bruk av bunnredskaper har påvirket bunnen - Hvordan dyrelivet på bunnen har reagert på dette Forvaltningen vurderer behovet for tiltak 11

Skånsomt fiske Mareano-data kan angi konkret hvor det finnes koraller og svamp. Gjør det lettere å fiske uten å skade: naturmangfoldet fiskeredskap 12

Blir Mareanokartene brukt av fiskere? - Mareano jobber med å få avtaler og format så kan de lastes rett til fiskebåten når den er på sjøen 13

Forurensning og sjømattrygghet Er sedimentet forurenset? o Miljøgifter kan akkumuleres i næringskjeden og dermed også i fisken Data fra Mareano kan brukes for å lokalisere hvor man bør gjøre en nærmere vurdering av sjømattrygghet Eksempel: Blåkveite i et bestemt område har fått påvist høye kvikksølv- og dioksinnivåer. Vi kjenner ikke årsaken lokale årsaker? 14

Takk for oppmerksomheten! 15