Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16
Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2700 medlemmer 16 lokallag 250 talspersoner o etablert i 1960 o arbeider for barns psykiske helse og trygge oppvekstvilkår o målgrupper er barn og unge, foreldre/foresatt og fagpersonell
Visjon o Alle barn skal tas på alvor. De skal ha en trygg oppvekst med mulighet for å utvikle en god psykisk helse.
Vi jobber med: o psykososialt miljø i skolen o kompetanseheving fagpersonell o når barn er pårørende o barns medvirkning o foreldrestøtte
Organisasjonen har bidratt til bl.a.: o barn får ha med seg foreldrene sine ved innleggelse på sykehus (1976) o lovbestemt forbud mot å slå barn (1987) o skolert flere tusen fagpersoner over hele Norge i behovene til barn og unge med psykisk syke foreldre 1999 à o 250 aktive talspersoner i hele landet o 50 000 barn får hvert år delta i Zippys venner skoleprogram for 1.-4.klasse hvor å miste noen er ett av hovedtema
Fakta om barn og unge i Norge o Tall fra Folkehelseinstituttet (2013) viser at 135 000 barn får sin hverdag dominert av at minst én av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol. o Årlig statistikk viser at det er nedgang i kommunenes innsats for barn og unges psykiske helse (økonomi og stillinger) o 4000 barn og ungdom pr år mister sine foreldre eller søsken i selvmord, ulykker eller sykdom o Ca 4000 barn og ungdommer pr år opplever at foreldre får en alvorlig kreftsykdom
Sorg hos barn og unge Faktorer som berører sorgen: o Hvilken relasjon familiemessig og følelsesmessig o Hvordan skjedde dødsfallet o Erfaringer fra tidligere tap o Personlig evne til å mestre stress, utsikter videre i livet, oppfatning av seg selv, verdier etc o Nettverk o Andre ting som skjer samtidig skole, helse etc
Fire prinsipper o Sorg er en naturlig reaksjon ved tap av noen man er glad i o Enhver har en naturlig kapasitet til å hele seg selv o Hvor lenge sorgen er der er individuelt og unik for hver enkelt o Omsorg og aksept hjelper i helingsprosessen
Vanlige reaksjoner hos barn (Dyregrov/Bugge) o Oppmerksomhetskrevende atferd o Klenging og økt behov for en trygg voksen o Uro og økt engstelse o Søvnforstyrrelser o Sinne o Regresjon o Gråt og tristhet o Snillhet eller prøver å muntre opp andre i familien
Reaksjoner (forts.) o Økt konfliktnivå o Kroppslige plager o Vil ikke snakke om tapet Kognitiv utvikling og forståelse vil påvirke barnets forståelse Barns utvikling påvirker også, slik at sorgen ofte vil komme opp igjen videre i oppveksten Voksne er ofte modeller for barns sorgatferd
Vanlige reaksjoner hos ungdom (Kuntz/Bugge) Tre hovedstrategier: o De skyver sorgen bort o De er åpne om sitt tap o De endrer atferd over en periode
Reaksjoner (forts) o Lite reaksjoner tidlig i sorgen o Vanskelig samhandling med foreldrene o Selvbebreidelser o Gråter i det skjulte o Økt eller senket aktivitetsnivå o Økt konfliktnivå o Konsentrasjons og hukommelsesvansker inkl skoleproblemer o Isolasjon og ensomhet o Økt fokus på mellommenneskelige relasjoner
Foreldrerollen og familiesamspillet i sorg o Klarer forelderen å møte barnets behov for informasjon, kontinuitet og forutsigbarhet og skape mening og trygghet o Benytter forelderen aktive mestringsstiler både når det gjelder atferd og følelser/kognitivt o Familiens regler roller og grenser ifht sorgreaksjoner, mestring og fungering i dagliglivet o Foreldres sorgreaksjoner og kommunikasjon o Familiens belastninger gjennom sykdom og dødsfall
Mestring hos barn og ungdom i sorg o Libo mestringsmodell: Minst en fortrolig Forutsigbarhet Ha et nettverk med fellesskap i verdier og sosial støtte
Mestring (forts.) Kompetanse: o Å kunne noe o Å være til nytte o Å få og ta ansvar o Å utfolde nestekjærlighet o Å møte og mestre motgang
Kunnskapsbehov o Barn trenger kunnskap om den situasjonen de er i å vite hva som er vanlig og hva som vil skje fremover å vite noe om hva de kan vente av egne og andres reaksjoner å vite hva som skjer med den døde å vite mer enn sine jevnaldrende og hva de kan svare når noen spør
Hva kan rettferdiggjøre å ikke å snakke med barn? Oppfattelsen av hvordan man beskytter barn o Barna har ikke sett eller merket noe o Barn kan ta skade av å vite for mye o Man skal ikke påføre sine barn sine egne problemer
Hva kan rettferdiggjøre å snakke med barn? Å beskytte barn: o Det finnes flere barn som får problemer og vanskeligheter som følge av at de ikke har blitt snakket med enn omvendt o Mange barns største bekymring er at de skal glemme den døde personen o Å snakke med barn om spørsmål det ikke finnes ja og nei svar på er å snakke med barn om den usikkerheten vi alle kan føle på som pårørende.
Hva kan rettferdiggjøre å snakke med barn? Forts. o Man må alltid snakke sant, men det betyr ikke at man skal si alt som er sant Tilpasse til det barnet har sett og opplevd Hva er det viktigst for barnet å få svar på At det ikke er barnets skyld At livet går videre At barnet alltid kan komme og stille spørsmål
Helsepersonells plikter 10 a. 1 Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn.
Plikter Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet: o samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. o innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale o innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig
Plikter forts. o bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger.
Å involvere foreldrene o Det som kjennetegner sørgende eller syke mennesker er at de ofte kan ha nok med seg selv o Kan være vanskelig å se barnas behov o Vår oppgave blir å hjelpe foreldrene til å ta barnas perspektiv og forstå deres behov
Tiltak på ulike nivå Familieterapi Familiesamtaler/ BPS Sorggrupper Zippys venner Foreldreveil Nettverk
Tiltak (forts) o Familiesamtale så raskt som mulig etter dødsfallet o Sorggrupper for b/u 2 4 mnd etter og 7 mnd varighet med strukturert program o Foreldremøter og gruppe som for barn og unge o Ettersamtale med foreldre og barn og unge ca. 2 4 uker etter avsluttet sorggruppe o Hvem gjør hva???????
Barneperspektiv - sorgstøtte o Kartlegge barnas situasjon sammen med foreldrene Sterke og svake/sårbare sider hos barnet o Hjelpe foreldrene til å ta barnas perspektiv Hvordan påvirker situasjonen/det som har skjedd barna dine o Støtte foreldrene i å hjelpe barna å forstå hva som skjer i familien o Støtte foreldrene i å lindre barnas byrder Hva er det viktig at vi snakker med barna om
Familiesamtale - Barneperspektivsamtale o Tre samtaler o Første samtalen: forelderen/foreldrene alene. Denne samtalen er en innledende samtale. o Andre samtale: Avhengig av ønskene og behovene til alle partene (foreldre, barn og den som gjennomfører intervensjonen) finner denne samtalen sted med et barn alene, med søsken sammen eller med barn og foreldre sammen o Tredje samtale: Evt. tilbakemelding til forelderen/veien videre
Hva er situasjonen o Barn forventer mer støtte enn de får o Tapet går ofte ut over skoleprestasjoner o De opplever usikre voksne o De opplever at voksne ikke snakker med barna eller viser de sin medfølelse o Voksne er engstelige for å gjøre noe feil og gjør derfor ofte ingen ting o Voksne vet ikke hvordan de skal involvere barna
Hovedbudskap: o Å styrke barnas evne til å mestre situasjonen ved å gi dem informasjon om situasjonen o Å styrke foreldrenes kompetanse ved å gjøre dem bevisst på det å informere o Å henvise videre ved bekymring o Å gi råd om ytterligere hjelp og støtte. Å styrke mestringsvilkårene gir motstandskraft og egenverd i livet