Delrapport 2. Velferdsteknologi Innledning Overordnet målsetting for arbeidet er at første fase av velferdsteknologi skal være utviklet, levert og tatt i bruk ved innflytting av tjenestene i nytt helsehus høsten 2017. Velferdsteknologi skal være anskaffet for aktuelle områder, det skal være gjennomført opplæring for ansatte og brukere, og den valgte teknologien skal være i drift/ implementert. Rauma har i samarbeid med Aukra kommune, som også planlegger nytt helsehus, hatt prosjektbistand fra Sintef IKT, avdeling for helse- og omsorgsteknologi i en forstudie for å utarbeide grunnlag for innføring av velferdsteknologi i tjenestene. Prosjektet er forankret mot rådmannsgruppa i ROR. Det har vært gjennomført behovskartlegging i begge kommuner, og avholdt felles workshop der også ROR-IKT har deltatt. Arbeidsgruppa i Rauma har vært sammensatt av enhetsleder fra hjemmebaserte tjenester, gruppeleder/avdelingsleder fra institusjon, ergoterapeut og fagsjef helse og omsorg. Fagsjef har hatt tett kontakt med Sintef og Aukra kommune, i hovedsak gjennom telefonmøter. Arbeidsgruppa har deltatt i felles workshop m/sintef og Aukra, i møte med Nasjonalt og regionalt Program for Leverandørutvikling om anskaffelse av velferdsteknologi, og Midt- Norsk erfaringskonferanse om velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon. I tillegg har flere ansatte fra enhetene deltatt både i workshopen, i behovskartlegging gjennom aktivitetsregistrering, og det er avholdt egen workshop om gevinstrealisering for velferdsteknologiske løsninger i enhet for hjemmebaserte tjenester. Arbeidsgruppa har i tillegg hatt to ordinære gruppemøter. Resultatet som skal leveres i forprosjektfasen I forprosjektfasen skal det utarbeides en plan for innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten i Rauma kommune. Prosjektbistanden fra Sintef gjennom forstudien har hatt som målsetting å gi kommunen et grunnlag i arbeidet med å møte framtidig utfordringsbilde i tjenestene gjennom å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Resultatene fra forstudien framgår av vedlegg 1. Sintef har i tillegg levert underlag til kravspesifikasjonen hva gjelder rammeverk for å kunne ta i bruk velferdsteknologi i Helsehuset (vedlegg 3). Rapporten fra forstudiet vurderes av arbeidsgruppa å være et godt redskap i den videre planlegging. Arbeidet i forprosjektet skal resultere i: Anbefalinger og rammebetingelser for innføring av velferdsteknologi: Fremtidens eldre vil trolig i større grad enn i dag kreve sin rett til et fullverdig og aktivt liv på linje med alle andre. De vil derfor trolig også selv i større grad velge bolig og boform. Å tilrettelegge for å bo i egen bolig betyr ikke nødvendigvis at det er et mål at man skal bli boende i den boligen man alltid har bodd. Ulikheter i både hjelpebehov og boligpreferanser vil kreve ulike typer løsninger og videre fleksibilitet i at løsningene kan tilpasses den enkelte. Videre må det finnes tilrettelagte botilbud (omsorgsboliger) for de som trenger dette. Utbygging av hjemmetjenester har i løpet av de siste tiår økt betraktelig, noe som bidrar til at man kan bli boende i egen bolig selv om man i perioder trenger hjelp eller støtte i hverdagen. Pårørende vil være en viktig ressurs i denne typen botilbud, teknologiske løsninger vil kunne gjøre det enklere for pårørende å komme på besøk, komme på virtuelt besøk (videosamtale), kommunisere og samarbeide med f.eks. hjemmetjenesten. Det anbefales derfor at 1
kommunen utvikler helse- og omsorgstjenestene i denne retningen, og bruker de planlagte investeringene i helsehus til å realisere deler av en slik strategi. Det er et åpenbart mål å gjøre hverdagen enklere for de som skal yte omsorg. Ansatte skal så langt det er mulig brukes til gjøremål der nettopp kontakten mellom mennesker er av betydning. Hva dette betyr kan imidlertid variere. Innenfor effektiv drift av tjenestetilbudet ligger tiltak knyttet til både systemer som forenkler kommunikasjon mellom ansatte og gir oppgave- og beslutningsstøtte, men også praktiske hjelpemidler som utstyr som kan forenkle assistanse i forbindelse med hjelp til forflytning, toalettbesøk, legging osv. Kommunene anbefales derfor å jobbe med tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering for å utvikle de ulike tjenestene på området. Når teknologi tas i bruk både av bruker, pårørende og ansatte, må også tjenestene utvikles slik at de utnytter de ulike verktøyene og muliggjør gevinster både på individuelt nivå og for kommunen og samfunnet. Definisjoner og avgrensing av aktuelle områder for bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene: Velferdsteknologi anses som et sentralt virkemiddel for å møte fremtidas demografiske utfordring med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå omsorgsektoren. Hovedfokuset for den nasjonale satsingen på velferdsteknologi er at teknologien skal hjelpe den enkelte til å mestre sin egen hverdag lenger, og dermed utsette behovet for hjelp fra det offentlige. Ved hjelp av teknologi skal den enkelte bruker og deres pårørende oppleve trygghet i hverdagen. Videre skal velferdsteknologien bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene, blant annet ved å: - muliggjøre nye, mer effektive måter å organisere tjenestene, - gi nye verktøy for å utføre tjenestene, - forbedre samhandling mellom tjenesteyterne, - lede til bortfall (helt eller delvis) av behov for tjenester som kan dekkes av teknologien. Ved å kunne bruke teknologien på riktig måte vil en kunne hjelpe flere brukere med samme omfang av ressurser som i dag, samtidig som brukerne skal oppleve god kvalitet i tjenestene og omsorgsarbeiderne skal kunne yte omsorg der de virkelig trengs og ikke kan erstattes. For å få dette til må teknologien brukes på rett måte. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida være arbeidsintensive og avhengige av det konkrete møtet mellom mennesker. Velferdsteknologien kan imidlertid understøtte en ny utvikling og være ett av flere tiltak for å endre disse tjenestenes innretning, med større vekt på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Ved bruk av velferdsteknologi i tjenesten, er gjerne et viktig mål at tjenesten skal bli mer effektiv. Dette oppnås imidlertid sjelden kun ved innføring av velferdsteknologi alene. Teknologien muliggjør nye måter å jobbe på, og med mindre tjenesten samtidig endres for å ta ut den potensielle gevinsten, vil teknologien kunne oppleves mer hemmende enn nyttig. Innføring av ny teknologi og omforming av tjenestene bør derfor skje i parallell. Teknologien skal velges for å dekke behov i tjenesten, men tjenesten må tilpasses for å kunne ta ut potensialet som ligger i teknologien. Velferdsteknologi deles i fire hovedgrupper: - Trygghetsskapende teknologier som kan skape trygghet og føre til at den enkelte kan bo lenger hjemme og legge til rette for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. - Mestringsteknologier som bidrar til at den enkelte kan mestre sin egen helse, spesielt i forbindelse med kroniske sykdommer og lidelser, rehabilitering og opptrening, og vedlikehold av mobilitet. - Helseteknologier som kan gi avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. 2
- Velværeteknologier som gir økt bevissthet på egen helse og som bistår i praktiske gjøremål i det daglige uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruk av teknologien. Kategoriene Trygghetsskapende teknologier, mestringsteknologier og helseteknologier er vurdert som de mest aktuelle knyttet til tjenesteutviklingen i Rauma kommune. Notatet «Status og utviklingstrekk for bruk av velferdsteknologi i kommunale helse- og omsorgstjenester» (Vedlegg 2) gir en nærmere beskrivelse. Notatet beskriver også rammevilkår og dagens regelverk knyttet til bruk av velferdsteknologi. Fram til innflytting i nytt helsehus bør kommunen ha prøvd ut, anskaffet og tatt i bruk teknologi som trygger brukere og pårørende, øker samhandling og gir god ressursutnyttelse i tjenestene og effektiviserer informasjonsflyt. Status og utfordringer for bruk av velferdsteknologi i tjenestene i Rauma: En viktig forutsetning for at velferdsteknologiske løsninger kan gi ønsket effekt er at alle relevante aktører har tilgang til å dele informasjon raskt og kommunisere gjennom ulike grensesnitt. Det innebærer at teknologien bør muliggjøre at bruker selv, pårørende, kommunehelsetjenesten, fastleger, spesialisthelsetjenesten, frivillige aktører og private tjenesteleverandører kan utveksle informasjon og kommunisere med hverandre digitalt gjennom standardiserte, åpne grensesnitt. Helsedirektoratet har satt i gang flere arbeidsgrupper som skal bidra med løsninger som muliggjør dette frem mot 2020 Helsedirektoratet har igjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram lagt føringer på innhold og utvikling innen feltet. Programmet har omfattet endringer i lovgivning, standardiseringsarbeid, kompetanseheving, kunnskapsutvikling/forskning og stimulerende til innovasjon på flere områder. For perioden 2013 til 2020 er kommuner, leverandører og forskningspartnere involvert i utprøving og pilotering av teknologi. Samtidig pågår det et sentralt standardiseringsarbeid. Helsedirektoratet samarbeider med KS på området gjennom Samveis. 31 kommuner har status som utviklingskommuner for utprøving av ulik teknologi, og skal være ressurs for andre kommuner som skal ta i bruk teknologi. Parallelt og i samarbeid med det nasjonale programmet er det gjennomført, og pågår en rekke forskningsprosjekter som omfatter utprøving av ulik teknologi. Siden 2014 har Helsedirektoratet gjennom delprosjektet SAVE arbeidet med nasjonale standarder og infrastruktur som skal bidra til kostnadseffektiv implementering av teknologien i helse- og omsorgstjenestene. Det er gitt anbefalinger til kommunene hva gjelder overgang til digitale trygghetsalarmer, og startet arbeid med referansearkitektur for velferdsteknologi med fokus på krav til alarmmottak. Det arbeides også med en referansekatalog som skal hjelpe kommuner og leverandører til å få oversikt over hvilke krav som stilles fra offentlige myndigheter ved innføring av teknologi. Rauma kommune har svært begrenset erfaring med bruk av velferdsteknologi i tjenestene. Trygghetsalarmer er basert på analog løsning, og det forventes kort levetid på systemet. Kommunen har gjennom forprosjektet fått et godt kunnskapsgrunnlag for å arbeide videre med funksjonsbeskrivelser som skal danne grunnlag for prioriteringer og etter hvert anskaffelse av ulik type teknologi. Prioritering av tjeneste- og fagområder for implementering av velferdsteknologi: Arbeidsgruppa slutter seg til de anbefalinger som kommer fra Helsedirektoratet om at det startes opp planlegging med digitalisering av trygghetsalarmer. I tillegg må det igangsettes arbeid med å planlegge varslingssystem for teknologistøtte i sjukeheimsdelen av helsehuset, herunder behovsvurdering, anskaffelsesprosess og organisering og opplæring. 3
Samtidig bør noen trygghetsskapende løsninger som f.eks. fallalarm, GPS, elektronisk medisindosett prøves ut i begrenset omfang for at tjenester og brukere skal bli kjent med teknologien. Slik utprøving bør baseres på resultatene fra workshops gjennomført i forprosjektet, der det er tatt utgangspunkt i opplevde behov og forventede gevinster i form av kvalitet og/eller økonomi. Det bør "øves" på bruk av teknologi både i hjemmebaserte tjenester og i institusjon. Strategi- og handlingsplan for gjennomføringsfasen (fram til 01.09.17), som omfatter anskaffelser, kompetansebygging, implementering og drift: Arbeidsgruppa konkluderer med at implementering av teknologi i tjenestene de nærmeste åra, og fram mot innflytting i nytt helsehus er et omfattende arbeid som bør organiseres som et eget prosjekt. Gruppa velger å foreslå punkter som vi mener bør inngå i den videre prosessen, men overlater til hovedprosjektfasen å fastsette den konkrete handlingsplanen. Følgende bør inngå: * Etablering av kunnskapsgrunnlag i tjenestene og involvere brukere og deres omsorgspersoner * Behovsvurdering som grunnlag for funksjonsbeskrivelser ved valg av "sjukesignalanlegg" i Helsehuset * Forberedelse av anskaffelsesprosess og gjennomføring av denne * Kompetansebygging/ opplæring i valgt teknologi * Avlkare videre samhandling med Aukra kommune For trygghetsløsninger for hjemmeboende bør det gjennomføres lignende prosesser: * Behovsvurderinger knyttet til hjemmetjenesten og prioriterte velferdsteknologiske løsninger * Forberede digitalisering av Trygghetsalarmer * Inngå samhandling med ROR på aktuelle områder I samspillsfasen må det prioriteres å få avklart hvilke tiltak som er knyttet til forutsetninger i de bygningsmessige forholdene. Arbeidsgruppa støtter anbefalinger fra SINTEF om at anskaffelse av teknologien til Helsehuset skjer gjennom egen anskaffelsesprosess. Evt. lokalisering av alarmmottak i bygget bør drøftes i samspillsfasen. Oppsummering med arbeidsgruppas anbefalinger: Det å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger vil være helt vesentlig for å møte utfordringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten framover, så også i Rauma kommune. De to neste årene vil være avgjørende i forhold til hvordan en lykkes med å ta i bruk teknologien som et hjelpemiddel for brukere, pårørende og tjenestene med utgangspunkt i Nytt Helsehus. Det videre arbeidet med innføring av ny teknologi må ta utgangspunkt i forstudien, og organiseres på en hensiktsmessig måte med tilknytning både til basisorganisasjonen og byggeprosjektet for Helsehuset. Arbeidsgruppa anbefaler at det avsettes personell-, 4
kompetanse- og økonomiressurser for å utvikle gode behovsvurderinger og funksjonsbeskrivelser som grunnlag for anskaffelser, og der ansatte og brukere er godt representert i arbeidet. Det anbefales at forstudien tas videre i et hovedprosjekt fram til innflytting i Helsehuset. For øvrig må de tilgjengelige redskaper for behovsvurdering, anskaffelsessprosesser og erfaringer fra det nasjonale velferdsteknologiprogrammet om utprøving av ulik type teknologi inngå i grunnlaget. De statlige anbefalinger om å digitalisere trygghetsalarmer må startes, og kommunen må følge med på Helsedirektoratets arbeid med standardisering og referansearkitektur i forhold til alarmmottak. Dette arbeidet bør samordnes i ROR-IKT. Vedlegg: 1. Prosjektrapport fra SINTEF 2. Status og utviklingstrekk for bruk av velferdsteknologi 3. Forventninger og rammebetingelser velferdsteknologi i nytt helsehus 5