Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015
Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig bidrag til å oppnå matsikkerhet i verden Økologiske metoder som bidrag til å redusere klimagassutslipp og gjøre landbruket mer klimarobust Økologiske modeller som spydspiss for utviklingen av agro-økologiske metoder Noen ord om andre kunnskapsbehov Forutsetning: En ny forskningskultur
Økologisk landbruk som et bærekraftig bidrag til å oppnå matsikkerhet i verden
Den store utfordringen: Hvordan fø en voksende verdensbefolkning? Argumenter i media: «Det må produseres mest mulig mat per arealenhet for å fø en voksende verdensbefolkning.» «Økologisk produksjon er ikke bærekraftig fordi den gir 50% lavere avlinger, og krever store nye landarealer.»
Premissene Matsikkerhet handler om fordeling Produktivitet er ikke alt: Alle ledd fra jord til bord må med, eks. matsvinn og kjøttkonsum Avlingsforskjeller varierer: Omfattende metastudie viser gjennomsnitts-forskjell på 19,2 % kun 8 % ved gode vekstskifter (Kremen et al 2014) Økologiske metoder gir i følge FN best utbytte der de fattigste bor, på landsbygda i utviklingsland (FNs spesialrapportør for retten til mat, 2010)
Landbruket ved en skillevei (2008) Matjorda pines ut, vannreservene blir mindre, biene forsvinner, og det biologiske mangfoldet reduseres. Det intensive kjemibaserte landbruket er en betydelig kilde til klimagasser og avhengig av ikkefornybare ressurser, som fosfor og fossil energi. «Et ensidig avlingsfokus undergraver jordbrukskapitalen og gir en stadig mer utpint og delt planet.» «Business as usual is not an option.» Bob Watson, IAASTD, 2008
Matjorda forsvinner «Jordas mange roller blir ikke lagt merke til. Jorda har ingen stemme. Få mennesker snakker på dens vegne. Jorda er vår stumme allierte i matproduksjonen.» «En tredel av verdens matjord er moderat til alvorlig skadet.» José Graziano da Silva, FAOs generaldirektør
Produktivitetsveksten stagnerer «Produktivitetsveksten i konvensjonelt jordbruk stagnerer og er i ferd med å falle.» Grassini et al 2014 Forskergruppen til Grassini slo fast at produktivitetsveksten i det konvensjonelle jordbruket stagnerer i sentrale korndyrkingsområder i verden og at avlingene er i ferd med å falle enkelte steder.
Paradigmeskifte «Verden trenger et paradigmeskifte i landbruket: Fra grønn revolusjon til økologisk intensivering.» UNCTAD, 2013
En forskningsagenda for matsikkerhet: Begrunnelse: Intensiv drift gir store avlinger nå, men ødelegger på sikt jorda og økosystem-tjenester for framtidige generasjoner. Økologiske metoder gir mindre avlinger i snitt i dag, men ødelegger ikke jorda for framtidige generasjoner, forutsatt god agronomisk praksis. En bærekraftig tilnærming til matsikkerhet er derfor å ta utgangspunkt i økologiske metoder, og videreutvikle disse med all kunnskap vi har i retning økologisk intensivering
En forskningsagenda for matsikkerhet: Eksempler på forskningstemaer: Utvikling av plantesorter og dyreraser som er bedre egnet for økologisk produksjon og gir høyere avlinger/avdrått Identifisere driftsmetoder som gir høyere avlinger/avdrått uten å gå på bekostning av naturressursgrunnlaget og de økologiske grunnprinsippene og analysere forutsetningene for å oppnå lignende resultater andre steder
Li-BIRD
Økologisk metoder som bidrag til å redusere klimagass-utslipp og gjøre landbruket mer klima-robust
Utfordringen: Hvordan redusere klimagassutslippene i landbruket? Forskning viser stort sett at økologisk landbruk kommer like bra eller litt bedre ut i klimaregnskapet Gjødselbehovet i økologisk landbruk forutsetter husdyr og drøvtyggerne avgir særlig mye metan. Foto: Tanja Storløkken
Premissene Ikke forsvarlig med høyt kraftforbasert kjøttkonsum Livsløpsanalyser (LCA) avhenger av hvilke forutsetninger som legges til grunn I Norge er det statistiske grunnlaget for presise livsløpsanalyser begrenset Plantenes og jordas evne til å binde og lagre karbon får foreløpig lite oppmerksomhet Beitedyras rolle her er lite utforsket Forholdet til andre miljøfaktorer blendes stort sett ut
Jorda er sentral for karbonsyklusen «Jorda er hjemmet til minst en fjerdedel av det biologiske mangfoldet. Disse organismene er sentrale for karbonsyklusen. De hjelper oss å bekjempe og tilpasse oss klimaendringene.» José Graziano da Silva, FAOs generaldirektør
FNs klimapanel roper varsku «Intensiv drift gjør jordbruket og matproduksjonen sårbar for klimaendringer.» IPCC, 2014 FNs klimapanel kunngjorde i 2014 at intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbart i forhold til klimaendringene. Den er ikke robust til å møte framtidens klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær.
En forskningsagenda for klimasmart økologisk landbruk: Begrunnelse: Økologisk driftsmodeller og matsystemer har potensialer for å redusere klimagassutslipp Økologiske driftsmetoder er mer klima-robuste og kan gi viktig kunnskap til landbruket for øvrig Potensielle modeller bør identifiseres og analyseres mht til klimaeffekter i lys av andre miljøfaktorer Det bør forskes mer målrettet på klimarobuste økologiske driftsmetoder og sortsutvikling
En forskningsagenda for klimasmart økologisk landbruk: Eksempler på forskningstemaer: Målrettet beitebruk Kretsløpsjordbruk Andre økologiske metoder for å styrke jord og planters evne til karbonlagring Allan Savory og Anders Kopstad. Foto: Oikos Målrettet økologisk sortsutvikling for klimatilpasning Tenke kontekst ikke glem biomangfoldet
Foto: Jan T. Espedal
Økologiske modeler som spydspiss for utviklingen av agroøkologiske metoder
Utfordringer i forhold til agroøkologi Agroøkologiske metoder har store potensialer De omfatter mange ulike tilnærminger og er ikke beskyttet som konsept Begrepet er hyppig brukt men ikke lett å definere På enkelte områder er agroøkologi lenger Viktig å definere seg aktivt i forhold til agroøkologi
En forskningsagenda for agroøkologi Begrunnelse: Økologisk produksjon reguleres av stort regelverk Den agroøkologiske bevegelsen gir nye impulser men utfordrer også utviklingen av øko-landbruket Eksempler på tema: Analysere agroøkologiske metoder i forhold til sertifisert økologiske metoder og identifisere forskjeller og likheter Identifisere agroøkologiske metoder som regnes som mer i tråd med økologiske grunnprinsipper enn etablerte metoder for sertifisert øko-produksjon Analysere mulighetene for å inkludere disse i sertifisert økologisk produksjon
Noen ord om andre forskningsbehov
Her trenger vi mer kunnskap: Helse Dyrevelferd Produktutvikling Markedsføring Virkemidler Maktforhold
Ønsker for en ny forskningskultur
Opplevelse av motstand mot økologisk landbruk og forskning Mulige årsaker: Brytninger mellom gamle og nye paradigmer Makt/definisjonsmakt Presisjonsnivå i faglige diskusjoner
Ønske for en ny forskningskultur: Nysgjerrighet for nye innfallsvinkler Åpenhet for andres forskningsresultater Presisjon Ydmykhet for forskningens muligheter Mot til å våge nye veier M. S. Swaminathan
Foto: Eli Åsen Takk for oppmerksomheten!