Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor en avgrenset utlysning for dette temaet med søknadsfrist i november 2006, og søknadsbehandling i 2007. Det var 20 søknader til behandling, fem søknader ble innstilt til bevilgning. Årets hovedutlysning som dekket hele programmets bredde, fikk 40 søknader til vurdering, hvorav åtte prosjekter ble innstilt til bevilgning For ytterligere å styrke fokuset på fysisk aktivitet arrangerte programmet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Norges idrettshøyskole, en formidlingskonferanse hvor man både presenterte prosjekter finansiert av programmet og andre relevante prosjekter. Innenfor temaet psykisk helse har programstyret gått inn i samarbeid med to andre forskningsprogram, Psykisk helse og Helse- og omsorgstjenester, og har planlagt en forskningskonferanse knyttet til forskningsmetoder på feltet. Programmet tilsatte etter utlysning fra medio mars 2007 to forskningsledere i 20% stilling, Forskningslederne skal bistå programstyret i gjennomføringen av den faglige aktiviteten i programmet. Programmets mål Overordnet perspektiv på programmet er sosial- og helsepolitiske prioriterte områder som fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse og sosial ulikhet. Programmets overordnede mål (se under) søkes oppnådd gjennom å fremme forskning av høy kvalitet og med fokus på individuelle, sosiale, kulturelle og samfunnsmessige årsaker til helse og hvordan det på basis av disse kan utvikles effektive virkemidler. Hovedmål Det overordnede målet for programmet er å øke kunnskapsgrunnlaget for utvikling og implementering av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Delmål Delmål for programmet er inndelt i to hovedbolker 1. Vilkår- og virkemiddelforskning Forskning på årsaker og effektive virkemidler innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid foregår på ulike nivå og arenaer. Det er særlig behov for økt forskning på sosiale, kulturelle, strukturelle og samfunnsmessige forhold i relasjon til programmets prioriterte områder. I løpet av programperioden er målet å: Bidra til å bygge opp minst ett sterkt forskningsmiljø innen virkemiddelforskning Etablere et tverrfaglig nettverk av forskere innen virkemiddelforskning
Styrke formidlingen av forskning omkring virkemidler i folkehelsearbeidet gjennom årlige konferanser 2. Sosial- og helsepolitiske prioriterte temaområder I relasjon til de store folkesykdommene er både fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse og sosial ulikhet høyt prioriterte områder. Innenfor alle disse områdene r det stort behov for forskning for å identifisere årsaker til initiering og opprettholdelse av sunne vaner, samt for studier av virkemidler. For å redusere sosial ulikhet i helse knyttet til kjønn, sosioøkonomisk status og etnisitet, er det et behov for å forstå mekanismene bak og å identifisere effektive tiltak. I løpet av programperioden er målet å: fremme forskning om regelmessig fysisk aktivitet fremme forskning om sunne kostvaner fremme forskning med betydning for primærforebygging, samt tiltaksforskning innen psykisk helse fremme god og langsiktig forskning omkring sosial ulikhet og helse etablere et tverrfaglig nettverk av forskere innen helse- og sosial ulikhetsforskning Disponibelt budsjett i 2007: 29, 2 mill kroner Forbruk i 2007: 23,9 mill kroner Programmets finansieringskilder i 2007: HOD, KD Antall og type prosjekter i 2007: 10 doktorgradsprosjekter ( stort antall doktorgradsprosjekter pga utsatt avslutning av flere doktorgradsprosjekter innvilget i Helse og samfunn) 23 forskerprosjekter, 4 postdoktorprosjekter Pengespill, tema på tvers av programmene Folkehelse og Psykisk helse: Disponibelt budsjett for temaet i 2007: 2,7 mill kroner Forbruk i 2007: 2,7 mill kroner Programmets finansieringskilder: KKD Antall typer og prosjekter i 2007: 3 forskerprosjekter Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer 2007 er programmets andre år, så langt i programmet har det vært fem utlysninger, to for hele bredden av programmet og en avgrenset utlysning for fysisk aktivitet, dessuten to utlysninger i samarbeid med Psykisk helse innenfor temaet pengespill. Søknadstilfanget har vært godt for de tre største utlysningene (hele programmet og fysisk aktivitet) og det har innenfor budsjettrammene ikke vært mulig å finansiere alle de søknadene som både var relevante for programmets temaer og var støtteverdige. En gjennomgang av porteføljen viser at man har en god fordeling av prosjekter på de fire hovedtemaene, flere av prosjektene er imidlertid innenfor mer enn et tema, dette gjør at det ikke er lett å tallfeste hvor mange prosjekter det er på hvert tema. Det er også prosjekter innenfor andre temaer som programmet kan finansiere, så som alternativ behandling og pengespill. 2
Det at man har et program gjør at man kan fokusere spesielt på noen temaer som ellers ville fått liten oppmerksomhet. Gjennom programsatsing identifiserer man hvor det er hull i kunnskapen forskningsfeltet og kan dermed stimulere til forskning og oppmerksomhet gjennom for eksempel konferanser og seminarer. Programmets avgrensede utlysning på fysisk aktivitet førte til flere søknader og mer fokus på fysisk aktivitet. Gjennom konferanser både formidlings- og forskerkonferanser får programmet en påvirkning på feltet, konferanser gir samtidig anledning til nettverksbygging og synliggjøring av hvordan feltet ser ut i Norge. Kvinners helse er et tema som går på tvers av alle programmene innenfor medisin- og helsefeltet. Dette programmet har ti prosjekter hvor kvinners helse er særlig i fokus, prosjektene har temaer som spenner fra kvinners møte med mammografiscreening, diabetes hos innvandrerkvinner til abort og tenåringsfødsler. Det planlegges nå en konferanse med tema kvinners helse hvor et av programstyrets medlemmer deltar i planleggingen og hvor det vil være naturlig å trekke fram noen av programmets kvinnehelseprosjekter. Programmet har i løpet av 2007 etablert et samarbeid med Finlands Akademi og deres program SALVE som har flere temaer som er overlappende med Folkehelseprogrammets temaer. Som følge av samarbeidet vil det i 2008 bli lyst ut fellesprosjekter mellom finske og norske forskere innenfor temaer som dekkes av begge programmer. Programstyret ser et slikt samarbeid som en strategisk innsats mot EU s 7. rammeprogram. Programmet finansierer en stipendiat som har hele perioden i utlandet, og finansierte i 2007 flere utenlandsstipend for stipendiater og forskere som har midler fra programmet. Miljøer som arbeider med temaene relevante for programmet er spredt over hele Norge og prosjektporteføljen gjenspeiler dette, det er prosjekter ved de fire store universitetene, både ved medisinske og psykologiske fakulteter og institutter, ved en av høyskolene og i instituttsektoren. Nøkkeltall, 2007 Antall prosjekter: Totalt 42 prosjekter, herav 9 nye i 2007, Doktorgradsstipendiater: Totalt antall 27, herav 6 menn og 17 kvinner, dessuten fire uten rapportert navn foreløpig. Postdoktorstipendiater: Totalt antall 4, herav 3 menn og 1 kvinne Kommentarer til tallene: Fagfeltet er tradisjonelt et felt som har mange kvinnelige forskere. Dette illustreres også gjennom programmets portefølje, for eksempel er 17 av 27 doktorgradsstipendiater kvinner, mens det er bare seks menn og fire foreløpig ikke rapportert inn med navn. Litt under halvparten av prosjektene har kvinnelig prosjektleder. Resultatindikatorer, 2007 Avlagte doktorgrader: Totalt antall 1 Vitenskapelige artikler med referee: 43 Vitenskapelige artikler uten referee: 0 Annen publisering/kommunikasjon: - Oppslag i massemedia: 137 3
- Allmenn- og brukerrettede formidlingstiltak: 57 - Bøker/monografier: 6 - Andre rapporter og foredrag: 47 Kommentarer til tallene: Formidling av forskning er viktig. Folkehelsefeltet er et fagfelt det er lett å formidle fra og det er prosjekter og resultater som er interessante for mange, dermed også for dags- og ukepresse 137 oppslag i massemedia illustrerer dette. Det er samtidig mange allmenn- og brukerrettede formidlingstiltak. Viktigste aktiviteter i 2007 Forskningsfaglige: Programstyret har så langt prioritert å satse på enkeltprosjekter i miljøer som programstyret ønsker å bidra til at utvikle videre, framfor å gi støtte til å bygge opp spesielle miljøer. Hva var nytt og hva ble avsluttet i 2007 Programmet overtok prosjekter fra Helse og samfunn forløperen til dette programmet herunder prosjekter som var omtalt som miljøstøtter, tre i alt. Miljøstøtten gitt til sosial ulikhetsfeltet ble omtalt i fjor. Nå er også miljøstøtten til Norges idrettshøyskole (NIH) avsluttet og NIH rapporter om at miljøstøtten har bidratt til den økte aktiviteten i seksjonen, støtten har bidratt til å sikre langsiktighet, styrke forskningsmiljøet og utvikle fagmiljøet. Utlysninger, respons, tildelinger Programmet har gjennomført tre søknadsbehandlinger i løpet av 2007, to av dem var på bakgrunn av utlysninger foretatt i 2006. - Programmet har hatt svært få prosjekter og søknader knyttet til hovedtemaet fysisk aktivitet og hadde derfor en avgrenset utlysning knyttet til dette temaet med søknadsfrist i november 2006, men søknadene ble først behandlet i 2007. Det var 20 søknader til behandling, fem søknader ble innstilt til bevilgning og tre av forskerprosjektene omfatter doktorgradsstipendiater og ivaretar på denne måten rekrutteringsaspektet i overensstemmelse med krav i utlysningen. For øvrig ivaretas kvinners helse, kjønnsperspektivet, tverrfaglighet og internasjonalisering i de innstilte prosjektene i tråd med utlysningen. - Den andre utlysningen dekket hele bredden i programmet og det var 40 søknader til behandling. Åtte prosjekter ble innstilt, herunder var det to utenlandsstipend, en arrangementsstøtte og fem forskerprosjekter. Prosjektene dekket alle de fire hovedtemaene i programmet, samt kvinners helse og starter først opp i 2008. - Den tredje utlysningen var knyttet til forskning på pengespill hvor man hadde en avgrenset utlysing i samarbeid med Psykisk helse da temaet er felles for de to programmene. Det var seks søknader til vurdering, to av disse ble innstilt. Totalt er det nå tre løpende prosjekter knyttet til forskning på pengespill. Prosjektene dekker en stor del av feltet, da de omfatter mekanismer, behandling og bruksmønster Internasjonalt samarbeid Temaet folkehelse er nå en del av EU s 7 rammeprogram i Helseprogrammet, informasjon om dette er lagt ut på programmets nettsider med oppfordring om å følge med på hva som skjer innenfor rammeprogrammet og bruke mulighetene der. Programstyret har inngått et samarbeid med SALVE et tilsvarende program knyttet til Finlands Akademi og har planlagt utlysning for prosjekter med prosjektplan som er felles for de to lands forskere. Dette ser programstyret blant annet som en strategisk innsats mot EU s 7. rammeprogram. 4
Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet arrangerte i november, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Norges idrettshøyskole, en formidlingskonferanse innenfor temaet fysisk aktivitet. Representanter fra både kommuner, fylkeskommuner, Helse og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet deltok på konferansen i tillegg til frivillige organisasjoner, helsesentre m.fl. Foredragene på konferansen var delvis fra prosjekter finansiert av programmet, delvis fra prosjekter ved idrettshøyskolen, i tillegg eksempler fra våre naboland Danmark og Sverige. For å stimulere til økt formidling innenfor pågående prosjekter, oppfordret programstyret prosjektlederne til å søke om støtte til formidlingsaktiviteter knyttet til Forskningsdagene 2007. Et prosjekt søkte om støtte og søknaden ble innvilget, prosjektet beskrev ungdoms skolematvaner, det ble utarbeidet en egen rapport som fikk flere presseoppslag i forbindelse med Forskningsdagene. For øvrig har programmet orientert om andre relevante utlysninger og programsatsinger på programmets nettsider, som for eksempel nytt forskningsprogram for sykefraværsforskning. Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært avholdt tre programstyremøter i løpet av 2007. Forskningslederne har vært trukket inn i arbeidet med den gjennomførte konferansen i 2007 og i planleggingen av konferanse som skal finne sted i 2008. Forskningslederne har laget en oversikt over publikasjoner fra personer som har vært tildelt utdanningsstipend fra programmet Helse og samfunn. Høydepunkter og funn Ny viten om abort: Høy sårbarhet, ond taushet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Rundt en av tre norske kvinner får utført en provosert abort i løpet av sin reproduktive periode. Dette er atskillig flere enn folk flest tror. Enkelte unge kvinner har mye høyere risiko og sårbarhet for abort enn andre. Særlig utsatt er jenter med mye atferdsproblemer. De har en 5- doblet risiko. I kjølvannet av en abort strever mange. Kontrollert for andre risikofaktorer ser vi kraftig økt bruk av alle rusmidler (nikotinavhengighet, alkoholproblemer, bruk av cannabis, samt bruk av andre illegale rusmidler som amfetamin og kokain). Mange opplever perioden etter aborterfaringen som vond og ensom. Det kan være grunnen til at de som har partneren sammen med seg i tida etter aborten har et bedre utfall Postkoital prevensjon (angrepiller) ble innført i handelen reseptfritt i år 2000. Salget har økt dramatisk, fra under 5000 solgte piller i 1997, til mer enn 150 000 i 2007. Men de som bruker dem, uten å bli gravide, har andre kjennetegn (færre belastninger) enn de som tar abort. Abortratene påvirkes heller ikke av introduksjonen av nødprevensjon. Det samme mønsteret ser vi i andre land. 5