Einar Øverenget Helstøpt
Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge gode fellesskap, og i denne boken sammenfatter han sine erfaringer. Øverenget har tidligere gitt ut en rekke bøker, blant annet Å bli sin egen venn (2005), Lykkens filosofi (2006), Hva er lykke? (paperback, 2008), Livets øyeblikk (2007) og Hemmeligheter (2009).
Om boken: Etikk handler om de valgene vi tar og hva vi gjør eller ikke gjør, hver dag, hele tiden. I denne boken får du presentert noen av etikkens begreper, fallgruver og perspektiver som kan være klargjørende når vi skal ta beslutninger. Du får også konkrete og anvendbare etikkverktøy som kan brukes i møte med problemer og dilemmaer det være seg på jobben eller ellers.
Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Framnes Tekst & Bilde, 2013 ISBN 978-82-03-25667-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
FORORD Denne boken er et resultat av tanker jeg har gjort meg gjennom snart femten års arbeid med etikk i praksis. I det private. I det offentlige. I organisasjoner og i frivillig sektor. Med ledere og medarbeidere. Innenfor landets grenser og utenfor. Jeg er overbevist om at systematisk etisk refleksjon er en forutsetning for å bygge gode fellesskap som evner å legge til rette for utvikling, men det skjer ikke av seg selv. For å få til det er det viktig at Mennesker ser seg selv og andre som ansvarlige for sine handlinger. Mennesker utfordrer egne og andres beveggrunner: Hvorfor ønsker jeg å gjøre nettopp dette? Hvorfor ønsker du det? Mennesker styrer unna begrunnelser som fritar den enkelte for ansvar. Det er alltid individer som handler. Mennesker er villige til å begrunne sine handlinger med utgangspunkt i noen grunnleggende etiske prinsipper. Bokens fire kapitler tar for seg hver av disse fire
faktorene i tur og orden. Mitt håp og min motivasjon er at denne boken kan hjelpe mennesker til å arbeide systematisk med etisk refleksjon. Lykke til med arbeidet!
HELSTØPT «Skal du lære dem å bli snille nå?» Jeg fikk replikken slengt over bordet fra en journalist, som hadde fått greie på at jeg skulle holde et etikkurs for en virksomhet. Snille? Jeg måtte tenke meg om. «Nei,» svarte jeg. «Ikke?» sa han. Nei, etikk er ikke en øvelse i snillhet. Etikk dreier seg om å reflektere seg frem til gode handlinger, men selv om en handling er begrunnet på en skikkelig måte, utløser det ingen garanti for at det vi gjør alltid vil bli applaudert av våre omgivelser. Sant nok: Noen ganger, og kanskje også ofte, kan en etisk sett velbegrunnet handling oppfattes som snill, men andre ganger kan den også ha negative konsekvenser for mennesker. Ja, noen vil til og med hevde at utfallet i gitte situasjoner er alt annet enn snilt. «Men etikk må vel uansett dreie seg om å ta hensyn til andre mennesker og deres følelser?» innvendte journalisten. «Ja, men hva innebærer det?» svarte jeg. «Mennesker som får avslag på søknad om opphold i Norge, og som blir sendt ut av landet mot sin vilje, vil ikke oppleve det som hensynsfullt. De vil kanskje til og med oppleve det som hensynsløst. Men er det derfor også galt av oss å gjøre det? Ikke nødvendigvis. Å ta hensyn til andre mennesker innebærer ikke at man alltid gjør som de
ønsker.» Jeg har ofte diskutert dette med ledere i arbeidslivet. De ønsker å ta hensyn til sine medarbeidere, men de forsøker også å være rettferdige og noen ganger kan dette være motsetningsfylt. De kan møte et ønske fra enkelte medarbeidere om å slippe unna arbeidsoppgaver som er kjedelige, krevende eller belastende, men om de etterkommer et slikt ønske, vil det gå ut over dem som kanskje ikke er så tydelige overfor sin leder. Og om alle er det, vil det gå ut over det arbeidet som skal gjøres. Selv om en leder bør etterstrebe å ta hensyn til sine medarbeidere, vil hun også måtte ta beslutninger som er på tvers av det medarbeiderne ønsker. Dette er en problemstilling som ikke bare ledere opplever. En kvinne som jobbet som sekretær ved et legekontor, fortalte meg følgende historie: En dag møtte hun sin venninne og ble presentert for hennes nye kjæreste. Dette var en mann sekretæren kjente igjen. Han var pasient hos en av legene på legekontoret, og hun visste at han var HIV-positiv. Hun hadde taushetsplikt, men opplevde allikevel å stå i et dilemma. Visste venninnen om dette? Burde hun forsøke å finne ut av det? Om venninnen ikke visste om det, burde hun fortelle henne at kjæresten var HIV-positiv? Hva er mest hensynsfullt? Om ikke venninnen visste om det, ville hun ha ønsket å få vite det? Sekretæren stilte seg spørsmålet: Hva ville jeg ha ønsket i hennes sted? Men hun stilte seg også spørsmålet: Hvilken rett hadde hun til å blande seg opp i deres forhold? Hva med den HIVpositive mannen, burde ikke han selv få bestemme hvor mye han ville fortelle om seg selv? Var det ikke
hensynsløst å frata ham den myndigheten? Hun kom frem til at hun ikke ville involvere seg, og bestemte seg derfor for ikke å si noe til sin venninne. Var det riktig av henne, eller var det klanderverdig ikke å fortelle dette? Etter en stund hadde mannen selv fortalt det til kvinnen, og han hadde også sagt at han antok at hun allerede hadde fått greie på det siden hennes venninne var sekretær ved det legekontoret han brukte. Kvinnen ble rasende på sin sekretærvenninne: «Hvordan kunne du være så hensynsløs mot meg? Du måtte vel forstå at det var livsviktig for meg å få greie på dette.» Uansett hva sekretæren hadde gjort i denne situasjonen, ville en av partene kunnet anklage henne for ikke å ta hensyn, og kanskje også med en viss rett. Men hun måtte allikevel ta et valg. Det vil ofte innebære å veie hensyn opp mot hverandre, og det vil nettopp kunne føre til at man ikke gjør som alle parter ønsker. Det å ta hensyn vil ikke nødvendigvis oppleves som hensynsfullt av dem som berøres. Journalisten så på meg. Så sa han: «Om ikke etikk dreier seg om å være snill eller hensynsfull, så må det vel i hvert fall innebære at et menneske står for noe, at det har noen prinsipper som ligger til grunn for det han eller hun gjør. Skal du hjelpe disse menneskene til å bli helstøpte mennesker?» Jeg måtte tenke meg litt om. Helstøpt? Sant nok, ordet helstøpt brukes ofte i sammenhenger der vi ønsker å si noe positivt om en persons karakter eller moral. Det bærer bud om en person som er til å stole på, som ikke holder menneskene rundt seg for narr eller utgir seg for noe annet enn det han eller hun er. Jeg tror de fleste foretrekker å omgi seg med slike mennesker fremfor dem