Hélène Grémillon Mysteriet Lisandra P. Oversatt av Agnete Øye

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hélène Grémillon Mysteriet Lisandra P. Oversatt av Agnete Øye"

Knut Amundsen
7 år siden
Visninger:

2 Hélène Grémillon Mysteriet Lisandra P. Oversatt av Agnete Øye

Om forfatteren: Hélène Grèmillon (1977) har studert litteratur og historie. Hun har tidligere arbeidet som programassistent for TV og som journalist i Le Figaro.

3 Om forfatteren: Hélène Grèmillon (1977) har studert litteratur og historie. Hun har tidligere arbeidet som programassistent for TV og som journalist i Le Figaro. Grémillon gjorde stor suksess med Den fortrolige, som ble nominert til den prestisjefylte Prix de Goncourt for beste debutroman. Den solgte eksemplarer i Frankrike og er blitt oversatt til 24 språk. Claude Gassian / Flammarion

4 Om boken: Buenos Aires Lisandra blir funnet død utenfor leiligheten sin. Mannen, psykoanalytikeren Vittorio blir mistenkt og arrestert. Han hevder hardnakket sin uskyld. Eva, som går i analyse hos ham, er overbevist om at han er uskyldig. Hun bestemmer seg for å finne sannheten og er sikker på at en av Vittorios pasienter er morderen. Men hvem, og hvorfor? Dette er en intenst spennende roman som holder leseren fast fra første side. Den handler om de mørke årene i Argentinas nære fortid, om kjærlighet og tilgivelse, og om en kvinne som tvinges til å innse at hun ikke lenger er ung.

5 Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til Oversetteren er medlem av Norsk Oversetterforening Sitatet fra Samuel Becketts Første Kjærlighet er hentet fra Morten Claussens oversettelse, Bokvennen forlag, Originalens tittel: La garçonnière Copyright Flammarion, Paris, 2013 Norsk utgave 2016 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2016 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

6 Til Julien, til Léonard

7 «Hvilken rolle spiller det om et skrik er svakt eller sterkt? Det som spiller noen rolle, er at det gir seg. I årevis har jeg trodd at de ville gi seg. Nå tror jeg det ikke lenger. Jeg skulle kanskje hatt andre kjærlighetsforhold. Men kjærligheten, den rår man ikke med.» Samuel Beckett: Første kjærlighet

8 Denne romanen er basert på en sann historie. Begivenhetene foregår i Buenos Aires i Argentina. Vi befinner oss i august 1987, det er vinter. Årstidene er ikke de samme alle steder. Men det er menneskene.

9 Lisandra hadde kommet inn i rommet med røde øyne opphovnet av gråt, hun vaklet av fortvilelse, og det eneste hun sa, var: «Han elsker meg ikke lenger», hun gjentok det om og om igjen, som om hjernen hadde kortsluttet, som om munnen ikke kunne uttale annet enn «han elsker meg ikke lenger»; «Lisandra, jeg elsker deg ikke lenger,» hadde hun plutselig sagt, som om hans ord kom ut av hennes munn, og siden jeg slik fikk vite fornavnet hennes, benyttet jeg meg av anledningen til å avbryte enetalen. «Lisandra. Hvem er det som ikke elsker deg lenger?» Det var det første jeg sa til henne, for «ikke gråt» eller «fortell meg hva som er i veien» var ikke oppfordringer hun ville ha hørt, hun tidde brått, som om hun først da ble oppmerksom på meg, men hun rørte seg ikke, hun ble sittende med ryggen krumbøyd av sorg og hengende hode, med hendene klemt ned og låst fast mellom de korslagte bena, men siden det jeg sa, hadde hatt en virkning, dristet jeg meg til å gjenta det, litt mildere, mens jeg så henne inn i øynene, øyne som nå møtte mine. «Hvem er det som ikke elsker deg lenger?» Jeg var redd for at ordene skulle ha motsatt virkning av det jeg ønsket, og at hun kom til å begynne å strigråte igjen, men nei, Lisandra ristet på hodet og mumlet: «Ignacio, Ignacio elsker meg ikke lenger», hun hadde sluttet å gråte, hun unnskyldte seg ikke, alle pleier å unnskylde seg etter at de har grått, en liten rest av stolthet trass i sorgen, men hun eide ingen stolthet eller hadde kanskje mistet den, hun var blitt litt roligere i den blå genseren, hun snakket om ham, denne mannen som ikke elsket henne lenger ja, slik var det jeg møtte

10 Lisandra, det er sju år siden nå. Lisandra var vakker, merkverdig vakker, og det skyldtes verken øyefargen, hårfargen eller huden, hun var barnlig vakker, ikke i kroppen som var så feminin, men i blikket, i gestene, i den sorgtyngede furtenheten, jeg visste med en gang at barnet i denne kvinnen ikke var dødt, jeg var lamslått over hennes måte å elske på, ut over hennes kjærlighet til denne mannen, hun var en elskende kvinne, hun elsket kjærligheten, jeg hørte på henne, mannen hun elsket, virket helt vidunderlig. «Ikke snakk om ham, Lisandra, snakk om deg selv.» Jeg visste at denne setningen kunne støte henne, jeg hadde nølt, men jeg greide ikke å beherske meg, dum som jeg var, sjalu allerede, jeg orket ikke lenger å høre henne snakke om den mannen, hun svarte at hun ikke hadde noe å si om seg selv, og før jeg rakk å finne en formildende formulering, for å bøte på den skaden jeg nettopp hadde forårsaket, reiste hun seg og spurte hvor toalettet var, og kom ikke tilbake verken den dagen eller de neste. Jeg tar en halvtimes pause hver kveld, en halvtime for meg selv for å komme ut av tunnelen av utilfredshet, frustrasjon eller fortvilelse som dagens betroelser har ført meg inn i, unnskyld fordi jeg sier det, jeg burde ikke gjøre det, men siden vi nå engang er her, er det rimelig at du får se bak kulissene, jeg skjenker meg et glass konjakk og venter på den lette beruselsen som paradoksalt nok trekker meg tilbake til virkeligheten, min egen virkelighet, det er noe jeg har gjort bestandig, men akkurat den dagen varte halvtimen hele kvelden, jeg kunne ikke slutte å tenke på henne, på Lisandra, på øynene hennes som var skrekkslagne over bruddet, jeg har ofte sett mennesker oppløst av kjærlighetssorg, men

Like dokumenter

Mysteriet Lisandra P.

Hélène Grémillon Mysteriet Lisandra P. Oversatt av Agnete Øye Hélène Grémillon Den fortrolige, 2013 Sitatet fra Samuel Becketts Første Kjærlighet er hentet fra Morten Claussens oversettelse, Bokvennen