Sissel Gran. Det er slutt. Historier om løsrivelse

Transkript

1

2 Sissel Gran Det er slutt Historier om løsrivelse

3

4 Om boken: Samlivsbrudd har ofte lange forhistorier. Det er vanskelig å gå fra den man ikke lenger elsker. Ingen gjør det med lett hjerte. Han eller hun vet at dette vil ramme både dem selv og partneren og eventu-elle barn hardt. «Folk gir opp for lett i dag,» sier mange. Noen gjør det, men denne boken handler om lange farvel der utbrytere har verket innvendig i årevis, og der beslutningen om å gå har vokst seg frem over lang tid. Her forteller utbryterne med sine egne ord hvorfor de gikk, og sammen med dem viser Sissel Gran de virkelige grunnene til van-lige samlivsbrudd. Par går ikke fra hverandre på grunn av krangler eller ulikheter i personlighet, de går fordi de føler seg ensomme, avvist, utraderte og forlatte i parforholdet. De går for å redde sitt døende selv. Boken retter ingen pekefingre, verken til de forlatte eller de som går, men den kan leses som en leksjon i hvordan man ikke behand-ler kjærligheten. Samlivsbrudd har ofte lange forhistorier. Oppbrud-dets kvern maler langsomt, og det er vanskelig å gå fra den man ikke lenger elsker, men som man kanskje fortsatt føler omsorg for. Et par kan ha slitt seg ut på hverandre over år, men når den ene går, kan den for-latte allikevel oppleve bruddet som et traume. Det er den forlattes smerte vi leser om, snakker om og som terapeuter

5 arbeider med på sitt kontor: Sorgen, svik-et, raseriet og skammen over å ha blitt vraket. Men hva med dem som velger å gå? Deres sorg- og oppgiv-elsesprosess forsvinner ofte bak den forlattes smerte, derfor vet vi mindre om deres tapsopplevelse. Gjen-nom å gi utbrytere rom til å ytre seg om sine erfar-inger, ønsker forfatteren å utvide leserens forståelse av samlivsbruddet og samtidig gi alle som elsker eller har elsket en leksjon i hvordan man ikke behandler kjærligheten. I Det er slutt forteller utbrytere om hvorfor de gikk, og sammen med dem forteller forfatteren om grunnene til mange helt vanlige samlivsbrudd. Slik beskriver en av bokens informanter nullpunktet i sin langsomme oppbruddsprosess: Tilværelsen var kunstig åndedrett. Jeg følte jeg bare holdt ut, at jeg ventet på å slippe ut av respiratoren og få puste selv. Det var et eneste stort skrik i meg etter å finne et liv som var mitt, som var meg. Jeg tenkte i årevis: «Hvordan skal jeg si det? Hva skal jeg begrunne det med?» Bak overflatesymptomer som dårlig kommunikasjon og kolliderende prioriteringer, finner vi de underliggende forklaringene som er lite tilgjengelige for begge parter: Samlivsbrudd skyldes tilknytningslengsel som ikke blir møtt og manglende anerkjennelse av den man dypest sett føler at man er. Mennesker går for å redde sitt døende selv..

6

7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

8 Til Ola, for alltid

9 I 2008 fikk jeg en e-post fra en leser. Hun var skilt og hadde selv tatt initiativ til å gå. Selv om beslutningen om å avslutte ekteskapet hadde vært hennes egen, var mye i livet vanskelig. Hun skrev: Spørsmålene hun stiller berører et felt jeg lenge har vært opptatt av: Historien om samlivsbruddet, fortalt med

10 stemmen til den som går. Temaet har fått overraskende lite oppmerksomhet både i faglitteraturen og i populærpsykologisk litteratur. Vi har et stort tilfang av fagkunnskap om krisereaksjoner etter samlivsbrudd, og populærkulturen renner over av beretninger om de forlattes knuste og blødende hjerter. Men hva som egentlig rører seg i den jeg heretter vil kalle vet vi atskillig mindre om. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om hva som leder opp til hans eller hennes beslutning om å gå. Konsekvensen av denne skjevdelingen er at vi har tykke beskrivelser av hvordan det er å bli forlatt men tynne beskrivelser av hvordan det er å forlate. Vi er ikke tjent med det. Både de som blir forlatt, de som går, familier, venner og terapeuter trenger å utvide bildet av samlivsbruddet. Ikke minst trenger små og store skilsmissebarn en helere og mer forståelig historie om hvorfor mamma eller pappa ga opp. De trenger å vite at bruddet ikke var deres feil og at den forelderen som fikk ansvaret for familiens oppløsning ikke var en demon, men at årsaken til foreldrenes samlivshavari bunnet i at de voksne gjorde hverandre ulykkelige. Jeg hører ofte mennesker si at det er så lett for den som går, og noen ganger er det sant. Det finnes folk som bryter opp uten skrupler og ikke ser seg tilbake. Denne boken handler ikke om dem. Den handler om vanlige mennesker som forlater, og hos dem er også hjertet knust, men smerten deres ikke er akutt, slik den ofte er hos en som blir forlatt. Mange som går har tatt beslutningen sin etter en lang sorg- og oppgivelsesprosess. Det har verket i dem