Veiledning til Emne 6 Arbeidsliv

Veiledning til Emne 6 Arbeidsliv forskjellige yrker arbeidsmarkedet i Norge veier til arbeid jobbsøking lønn og skatt fagforeninger lover og regler kommunikasjon på arbeidsplassen å starte egen bedrift Emnet åpner med et maleri av Wilhelm Peters (1851 1935): Hjula veveri. Bildet ble malt i 1888 og eies i dag av Nasjonalmuseet i Oslo. Forskjellige yrker Hensikten med dette temaet er å åpne opp for å snakke om jobberfaring fra hjemlandet, fra Norge eller andre land. Videre vil det være naturlig å komme inn på yrkesønsker for livet i Norge. Det stilles ulike krav til utdanning og kvalifikasjoner til ulike jobber. Læreren bør til en viss grad være oppdatert på kvalifikasjonskrav til ulike jobber. 1 3 Diskuter. Evt: Hvilke yrker ser vi på bildene? Hva vet deltakerne om disse yrkene? Hvilke kvalifikasjoner kreves i disse yrkene og i de yrkene deltakerne ser for seg? Arbeidsmarkedet i Norge, Veier til arbeid Temaet fokuserer på hvordan arbeidsmarkedet i Norge har endret seg fra midten av 1800- tallet og fram til vår tid. Andelen av arbeidstakere som jobber i primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske), har sunket drastisk, mens andelen av arbeidstakere i handel og serviceyrker har steget tilsvarende. Andelen arbeidstakere som jobber i industri og produksjon, synker. Arbeidskraft er dyr i Norge, og det blir ofte langt billigere å importere varer enn å produsere dem her. Mange tradisjonelle håndverksyrker er også på vei ut av det norske arbeidsmarkedet. Det kan for eksempel være like billig å kjøpe et par nye sko som å reparere de gamle! Mange av kursdeltakerne har kanskje jobberfaring fra produksjon eller håndverk og ønsker seg tilsvarende jobb i Norge. Da kan det være nyttig å kjenne litt til situasjonen på arbeidsmarkedet her. Nesten halvparten av alle yrkesaktive kvinner i Norge jobber deltid, mens bare 13 % av de yrkesaktive mennene jobber deltid. De som ikke er i arbeid, er for eksempel studenter, husmødre, trygdede og arbeidssøkere. Å være arbeidssøker betyr at man ikke har arbeid som gir lønn, men at man leter etter jobb og er klar til å begynne å jobbe med en gang. 5 % av alle voksne er arbeidssøkere (september 2016). 7 % av innvandrerbefolkingen er arbeidssøkere (2016). Se ssb.no for oppdaterte tall. Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 1

Hensikten med dette temaet Veier til arbeid er å fokusere på at mange ulike veier fører til ansettelse og arbeid. De aller fleste ønsker kanskje en fast heltidsjobb, men for de fleste går veien dit via vikariater, engasjementer og andre kortere ansettelsesforhold. Dette gjelder også norske arbeidssøkere. Mange opplever at det er vanskelig å få den første jobben i Norge. Men med erfaring, attester og referanser fra en jobb her vil det være lettere å få jobb nummer to, tre, osv. Derfor må deltakerne oppmuntres til å si ja takk til alle jobbtilbud, også småjobber og kortere vikariater. Man kan heller ikke regne med å få tilbud om «drømmejobben» med det samme. For mange innvandrere har det å registrere seg i et vikarbyrå vært et skritt på veien mot fast jobb. Man bør beherske norsk noenlunde greit før man registrerer seg. Mange innvandrere får tilbud om språkpraksis eller arbeidspraksis i forbindelse med norskopplæringen. Læreren bør peke på at en ulønnet praksisplass er en slags første jobb i Norge, og at attester og referanser deltakeren får med seg fra praksisplassen, kan være med på å gjøre veien til ordinært arbeid kortere. 4 8: Diskuter. 9 11 Læreren bør ha funnet fram til riktig adresse og telefonnummer på forhånd. Noen vikarbyråer kan også spesialisere seg innenfor ulike bransjer. Sjekk dette. Læreren bør ha kjennskap til det lokale arbeidsmarkedet. 12 Kun et fåtall av de yrkesaktive i Norge finner jobb i umiddelbar nærhet av der de bor. Mange jobber i en annen kommune enn den de bor i. Her kan man snakke om pendling, bruk av kollektive transportmidler og bruk av privatbil. 13 Læreren bør forberede dette. Diskuter. 14 16 Diskuter 17 Stikkord: bli kjent med naboer, delta på foreldremøter på skole og i barnehage, følge opp egne barn på ulike fritidsaktiviteter, bli med i ulike foreninger og organisasjoner, ta imot tilbud om småjobber Læreren kan eventuelt fortelle om ulike foreninger og organisasjoner i lokalmiljøet. Jobbsøking Under dette temaet tar vi kort opp CV og søknad. Det er liten tid til å jobbe aktivt med skriving av CV og jobbsøknad på et kurs som dette, men deltakerne bør få en forståelse av betydningen av disse dokumentene. Det at slike papirer skal være ryddige, oversiktlige og skrevet på et korrekt norsk, må understrekes. En skriftlig jobbsøknad med CV er ment å vekke arbeidsgiverens interesse for å snakke nærmere med søkeren. Og arbeidsgiveren kan ofte velge mellom mange søkere! Temaet legger også opp til å snakke om opptreden overfor arbeidsgiver, både i eventuelle telefonsamtaler og i en intervjusituasjon. Det finnes mange uskrevne regler i ethvert samfunn. Før et møte med en eventuell arbeidsgiver bør man vite litt om dette. Hva er det for eksempel ikke riktig å spørre om i en første telefonsamtale? Hva signaliserer vi med klesstil og kroppsspråk? Det er viktig å peke på at vi bare har én sjanse til å skape et godt førsteinntrykk! Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 2

18 Stikkord: språkpraksis, arbeidspraksis, småjobber, vikariater 19 Stikkord: utdanning, kvalifikasjoner, erfaring, interesse for jobben, norskkunnskaper, personlig egnethet, referanser 20 Diskuter. 21 Her kan man kanskje ta utgangspunkt i de jobbene kursdeltakerne ønsker å ha i Norge. 22 Diskuter. 23 Skriftlig søknad er mye brukt i Norge, også når nettverket er med på å formidle jobben. Rundt 70 % av de ledige jobbene i Norge formidles gjennom nettverk. 24 Det er ofte mange søkere til ledige stillinger. Bare et fåtall slipper gjennom nåløyet og blir invitert til jobbintervju. Her kan man snakke om hva som skal til for å bli plukket ut. Stikkord: kvalifikasjoner, utdanning, egenskaper, utforming av søknad og CV, referansepersoner, nettverk 25 Diskuter. 26 Noen arbeidssøkere fokuserer på uheldige temaer i møte med en arbeidsgiver. Det er viktig å formidle at problemer med barnepass, kollektive transportmidler og liknende ikke er arbeidsgiverens problem, og at arbeidsgiveren lett kan få et negativt inntrykk av søkeren når slike problemområder luftes på det første møtet. Det er heller ikke spesielt heldig å fokusere for mye på spørsmål om lønn og ferie. 27 Hva uttrykker kroppsholdningen til Aygül på de forskjellige bildene? Virker hun interessert, uinteressert, selvsikker, nervøs? 28 Her kan man diskutere bruk av etnisk bekledning og bruk av hodeplagg dersom det er naturlig. Det er for eksempel mulig at mange nordmenn vil tenke at Aygül på bilde 2 er en undertrykt kvinne, mens en muslim vil se på henne som en ærbar kvinne. Aygül på bilde 4 vil kanskje virke utfordrende på noen, mens hun er vanlig sommerkledt for andre. Lønn De fleste nordmenn opplever lønnen sin som en privatsak. Det er ikke så vanlig å snakke om hvor mye en tjener. Likevel er det ikke vanskelig å finne ut av hvordan ulike jobber er lønnet. Yrker i stat og kommune følger vanligvis faste lønnsrammer, og ansiennitet og stillingsbetegnelse avgjør lønnsnivået. Også private arbeidsgivere må forholde seg til tariffavtaler. Annethvert år, om våren, er det lønnsforhandlinger i Norge. Da diskuterer representanter for fagforeningene og representanter for arbeidsgiverne lønn og andre rettigheter som skal gjelde den kommende toårsperioden. Også arbeidstakere som ikke er organisert i en fagforening, nyter godt av resultatene av disse lønnsforhandlingene. Tarifflønnen gjelder for alle ansatte. I Norge snakker de fleste om brutto årslønn når de snakker om lønn. Dersom arbeidstakere er ansatt i kortere vikariater og sporadisk arbeid på timebasis, snakker de om brutto timelønn. Alle oppgaver: Diskuter. Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 3

Skatt Under dette temaet er det viktig å snakke om hvorfor vi betaler skatt. Trekk gjerne paralleller til emne 7 Demokrati og velferdssamfunn. I Norge har vi progressiv beskatning. Det betyr at man betaler en større prosentandel av inntekten sin i skatt når lønnen øker. Skoleungdom og andre som ikke tjener mer enn 50 000 kroner i året (dette beløpet gjelder i 2016), betaler ikke skatt. De søker om et frikort på likningskontoret. Arbeidstakere som tjener mer, søker enten om tabellkort eller prosentkort. Likningskontoret hjelper oss med å finne riktig type skattekort. Det er den enkeltes ansvar å gi rett informasjon om forventet inntekt til likningskontoret, slik at skattetrekket blir så riktig som mulig. Arbeidsgiveren plikter å trekke skatt fra arbeidstakeren. Skattepengene skal settes inn på en egen konto og overføres til likningsmyndighetene. Arbeidsgivere har ikke lov til å bruke av disse pengene. På lønnsslippen som arbeidstakerne får sammen med lønnsutbetalingen, skal det stå hvor mye skatt som er trukket. Lønnsslippen er også arbeidstakerens dokumentasjon for betalt skatt. Det er den enkeltes ansvar å levere selvangivelsen i rett tid. Selvangivelsen kommer i posten til alle. For mange arbeidstakere er den ferdig utfylt og mangler bare en underskrift. Det er likevel viktig å gå gjennom selvangivelsen og sjekke at opplysningene er riktige. Hvis ikke, må den rettes opp før den signeres og returneres til likningsmyndighetene. Selvangivelsen kan leveres personlig, per post eller elektronisk. Mange banker og andre institusjoner kan hjelpe til med å fylle ut selvangivelsen. 35 Diskuter. 36 Læreren bør forberede dette. Diskuter. 37 Diskuter. Fagforeninger Over 50 % av arbeidstakerne i Norge er organisert i en fagforening. Færre innvandrere enn etnisk norske er organisert i fagforeninger. 38 39 Diskuter. Lover og regler i arbeidslivet Det er viktig at arbeidstakerne kjenner til de viktigste lovene og reglene som regulerer arbeidslivet. Dersom det passer i gruppa, kan det være aktuelt å jobbe med arbeidsmiljøloven og ferieloven. 40 John blir utnyttet fordi han ikke kjenner til rettighetene sine. Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 4

41 Diskuter. 42 Stikkord: beskyttelse av arbeidstakerne, samme regler for alle 43 Stortinget vedtar lover i Norge. 44 Det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere kjenner til lovverket slik at lovene blir fulgt. 45 Diskuter. Kommunikasjon på arbeidsplassen Mange innvandrere synes det er vanskelig å forholde seg til norske sjefer. De er kanskje vant til at sjefer har en mer autoritær stil enn det som er vanlig i Norge. De er kanskje også vant til at en ordre blir gitt på en direkte måte. I Norge kan det ofte være vanskelig ved første øyekast å se hvem som er sjefen på arbeidsplassen. Tonen er ofte uformell. Man kan kanskje la seg lure til å tro at sjefen på norske arbeidsplasser ikke har noen autoritet. Dette er feil. Selv om arbeidstakere kan være uenige med sjefen og uenigheter diskuteres, er det sjefen som har det siste og avgjørende ordet, også i Norge. Det kan virke uvant for mange at nordmenn flest har vanskeligheter med å gi direkte ordre. Derfor pakkes ordrer ofte inn slik at de høres ut som et spørsmål som man kan velge å si «ja» eller «nei» til. Men sjefens spørsmål «Kan du være snill og tørke av disse bordene?» betyr kort og godt: «Tørk av disse bordene!» 46 Diskuter. 47 Stikkord: kroppsholdning, klesstil, måte å snakke på 48 Stikkord: direkte, indirekte, formulert som spørsmål 49 Diskuter. 50 Kanskje noen deltakere har erfaring med norske sjefer? 51 52 Diskuter. Å starte egen bedrift Den som vil starte egen bedrift, må forholde seg til en rekke lover og regler. Man kan sjekke på bedin.no og få gode tips. Man kan også lese om hvilke krav, regler og støtteordninger som gjelder. Det er gratis å bruke dette nettstedet. Det finnes statlige ordninger for personer som ønsker å starte egen bedrift. I mange tilfeller er det mulig å få økonomisk støtte i en oppstartsperiode. Man må sjekke i sin egen kommune hvilke ordninger som finnes der. Alle oppgaver: Diskuter. Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 5