Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet http://www.nmbu.no/handelshogskolen/ 1:34 Nasjonal stabiliseringspolitikk Fra tidligere de internasjonale erfaringene: det er vanskelig å korrigere når ting har "gått for langt" "føre var" ECN 120: Norge: penge- og finanspolitikk (spes. forelesning 6 & 7) nøkkeltall for Norge: ikke alt er som man trur (når man tar en nærmere kikk på data) Disposisjon stabiliseringspolitikk - kjapp respons og rett "dose" finanspolitikk og forbruk - IS-LM samsvar virkemidler lang og kort sikt 2:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 1-2
... nasjonal stabiliseringspolitikk (2) McDowell m.fl. (22-24), Frank & Bernanke (11-12) Tilleggslitteratur (lenker kursweb) Hovedbudskap kjapp og kraftig nok respons viktig (jfr. EUs krisepakker og Norges Banks rentespill) raskere justering i pengepol. enn finanspol. pengepol. viktig i en verden i rask endring en del av kritikken mot finanspolitikken ikke gyldig på lang sikt nytte-kost perspektiv på stabiliseringspolitikken 3:34 Kjapp og kraftig nok respons (1) EUs krisepakker for lite, for seint... og sanns.vis "feil medisin": S off = T - g > 0 når manglende etterspørsel i arb.markedet manglende forankring i befolkninga Norges Banks rentespill 4 case, der man på hvert enkelt case må forstå hva som er det grunnleggende problemet (for å kunne dosere rett - fort gjort å ta i for lite, men tar man i for mye går det også galt) http://settrenta.no/ (lykke til!) målsetting: stabilisere prisveksten på 2,5% 4:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 3-4
... kjapp og kraftig nok respons (2) Rentespillet (case 1: Overforbruk :: "luksusfella") kjennetegn: langsom utvikling mot overforbruk, tiltakende inflasjon tiltak: auke styringsrenta (i noen perioder) og dermed dempe forbruket før gradvis justering tilbake til 4 % renta skal meir opp enn det man trur i første omgang (men ikke for mye opp for da auker arbeidsløysa for mye) kostnad (v/ alle renteauker): auka arbeidsløyse på kort sikt... kjapp og kraftig nok respons (3) Rentespillet (case 2: Billig import) kjennetegn: importerte produkt gir lågere inflasjon enn 2.5 % tiltak: senke styringsrenta (i noen perioder) og auke forbruket (og innenlandsk produksjon), før gradvis justering tilbake til 4 % renta skal meir ned enn det man trur i første omgang (men ikke for mye opp for blir innenlands press i økonomien for stort) kostnad (v/ alle rentenedgang): auka press i økon. på kort sikt "slå foreleseren": 94 poeng 5:34 "slå foreleseren": 91 poeng 6:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 5-6
... kjapp og kraftig nok respons (4) Rentespillet (case 3: utenlandsk kronekjøp) kjennetegn: krona styrker seg, eksportindustrien sliter enda meir, import blir billigere tiltak: sette renta kraftig ned (men for en kortere periode enn i de to foregående case'ene) for å sende melding til spekulative oppkjøpere om at Norges Bank ikke vil "sitte og se" på utviklinga kostnad (på kort sikt): auka press på økonomien innenlands "slå foreleseren": 86 poeng... kjapp og kraftig nok respons (5) Rentespillet (case 4: "boligbobla sprekker") kjennetegn: dramatisk fall i boligprisene, verdien av privat sparing sterkt redusert, norsk økonomi på "kanten av stupet" tiltak: sette renta kraftig ned (for raskest mulig å redusere fallet i verdien av privat sparing), meir langvarig låge renter enn i case 3 (strukturelt problem) kostnad (på kort sikt): auka press på økonomien innenlands "slå foreleseren": 85 poeng 7:34 8:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 7-8
... kjapp og kraftig nok respons (5) Finanspolitikken: en del av statsbudsjettet (der skatter, T, og off. forbruk, g, meldes på forhand) finanspolitikken blir "litt treg" (i noen høve) Pengepolitikken: kan justeres umiddelbart (også utenom de periodiske rentemøtene i Norges Bank) for å gjenopprette ønska likevekt i innenlandsk økonomi Penge- og finanspolitikk: et samspill Finanspolitikk og priv. forbruk (1) Sammenhengen mellom g og forbruk 1:1 Hva med disponibel inntekt (M - T )? marginal konsumtilbøyelighet (marginal propensity to consume mpc) = forbruksauke som f(disp.innt.) Privat forbruk c c = + (M -T) Likninga: c = + (M-T ) empirisk basert (historiske data - vanligvis ca 0.8, dvs. ei krone meir M gir 0.8 kroner i forbruksvekst c - eksistensminium 9:34 Disp. innekt M - T 10:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 9-10
... finanspolitikk og priv. forbruk (2) Likninga c = + (M - T ) : lineær forbruksfunksjon på agregert nivå på individnivå :: andre funksjonelle former, f.eks. log-lineær: c = + ln (M - T ) :: avtakende marginal konsumtilbøyelighet For økonomien samla - lineær funksjon OK makroøkonomi = små endringer (og da holder en lineær approksimasjon) for snitt-forbrukeren i log-lineær: e = 0.8... finanspolitikk og priv. forbruk (3) Kopling disponibel inntekt, M - T, og BNP (y ) planlagt samla forbruk i økonomien, PAE plan = observert aktivitet (BNP) PAE = y PAE = c + i + g husk: c = + (M - T ) Privat forbruk vesentlig del av samla forbruk tillater å sette y = M - T i makro c = + y 11:34 12:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 11-12
... finanspolitikk og priv. forbruk (4) Transformasjonen y = M - T bruker marginal konsumtilbøyelighet (marginal propensity to consume mpc) på makro, dvs. forbruksauke som f(bnp) Planlagt PAE PAE = + y... finanspolitikk og priv. forbruk (5) Når er planlagt samla (PAE) forbruk lik BNP? PAE = + y triviell case: = 0 og = 1 men med to parametre ( og ) finnes det også ei anna løysing (og det er den vi jakter på) Numerisk eksempel = 960 og = 0.8 når er y og PAE = + y = 960 + 0.8 y like? BNP y 13:34 14:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 13-14
... finanspolitikk og priv. forbruk (6) Numerisk eksempel = 960 og = 0.8 når er y og PAE = + y = 960 + 0.8 y like? BNP (y) PAE y - PAE y = PAE? 4 000 4 160-160 Nei 4 200 4 320-120 Nei 4 400 4 480-80 Nei 4 600 4 640-40 Nei 4 800 4 800 0 Ja 5 000 4 960 40 Nei 5 200 5 120 80 Nei 15:34... finanspolitikk og priv. forbruk (7) Grafisk presentasjon når er PAE lik y? Planlagt PAE 45 o PAE = + y PAE = y y = PAE BNP y Relevans: - kan bruke PAE til å målstyre BNP ved å justere -... men krever at estimatene av og er pålitelige 16:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 15-16
... finanspolitikk og priv. forbruk (8) Illustrasjon: PAE = 960 + 0.8 y (samme eks.) Planlagt PAE 960 950 PAE = 960 +.8 y BNP y produksjonsgap PAE = y Praktisk bruk: -... anta at obs. = 950 (som bl.a. inkl. g) - og vi veit = 960 for at BNP skal være lik PAE - juster f.eks. g slik at likevekt gjenopprettes 17:34 IS-LM rammeverket (1) IS: Kopler kapitalrente (prisen på kapital i kapitalmarkedet) med produksjon (BNP) i varemarkedet LM: Kopler pengerente (prisen på penger i pengemarkedet med produksjon (BNP) i varemarkedet Kapital- og pengerente (r ) LM IS BNP ( y ) IS-kurva: renter og BNP m/ likevekt i varemarkedet IS skifter ut (inn) når samla forbruk ( ) LM-kurva: renter og BNP m/ likevekt i pengemark. LM skifter ut (inn) når pengmengda ( ) 18:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 17-18
Planlagt PAE... IS-LM rammeverket (2) Kapitalrente (r ) y 1 y = PAE y 2 PAE 2 PAE 1 BNP ( y ) r 1 r 2 IS BNP ( y ) IS-kurva: identifiseres via rentenedsettelse renta ned (r 1 til r 2 i kapitalmarkedet) planlagt samla forbruk (PAE) (PAE 1 til PAE 2 ) illustrerer hvordan nedgang (oppgang) i styringsrenta BNP ( ) Men hva viss rentenedgang ikke fører til forventa auke i PAE? 19:34 Planlagt PAE... IS-LM rammeverket (3) Kapitalrente (r ) y 1 y = PAE y 2 g PAE 2 PAE 1 BNP ( y ) r f IS 2 IS 1 BNP ( y ) IS-kurva: bruk = klassisk finanspolitikk (g ) Planlagt samla forbruk (PAE) (PAE 1 til PAE 2 g en del av PAE) samtidig som renta holdes fast ( r f ) skift i IS-kurva fra IS 1 til IS 2 (for at likevekta i kapitalmarkedet skal opprettholdes samtidig som samla forbruk med g ) 20:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 19-20
... IS-LM rammeverket (4) LM-kurva (identifisering): ved gitt pengemengde (M F ) - auka BNP (y 1 y 2 ) etterspørsel etter penger (likvider) Pengemarkedet Likviditet og BNP... IS-LM rammeverket (5) LM-kurva - bruk: auke pengemengde (M A M B ) skift ut i LM-kurva (LM A LM B ) for likevekt i pengemarkedet r (r A r B ) Pengemarkedet Likviditet og rente pengemarkedsrente ( r ) pengemarkedsrente ( r ) M F y 1 y 2 LM M A M B y LM A LM B pengemarkedsrente ( r ) pengemarkedsrente ( r ) y 2 r 2 r 1 r A r B y 1 y pengemendge ( M ) BNP ( y ) 21:34 pengemendge ( M ) BNP ( y ) 22:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 21-22
... IS-LM rammeverket (6) rente (r ) Samla effekter i IS-LM finanspolitikk (g ) skift ut i IS-kurva pengepolitikk (M ) skift ut i LM-kurva r 2 r 1 Finanspolitikk Pengepolitikk LM IS 2 rente (r ) r A r B LM A IS LM B Stabiliseringspolitikk (1) Hva slags type sjokk? Positivt tilbudssidesjokk i varemarkedene: tilbudskurva flytter ut, høgere produksjon og lågere priser høgere velferd (og nettopp det vi ønsker), ingen korreksjon nødvendig (eller ønskelig) eks.1: teknologisk framgang eks. 2: uventa store avlinger i landbruket, fallende priser y 1 IS 1 y 2 BNP (y) y B BNP (y) 23:34 y A 24:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 23-24
... stabiliseringspolitikk (2) Negativt tilbudssidesjokk i varemarkedene: tilbudskurva flytter inn, lågere produksjon og høgere priser lågere velferd, men er korreksjon mulig? eks.: globalt uår i landbruket - korreksjon vanskelig: avlingene er det de ble, dårlig grunnlag for stabiliseringspolitikk (men viktig med fordeling)... viss risikoen vurderes som overhengende (klimaendinger?), "føre-var" politikk (som tilhører langsiktig politikk for å skape bedre struktur) Tilbudssidesjokk prisendringer: lite grunnlag for stabiliseringspolitikk 25:34... stabiliseringspolitikk (3) Positivt etterspørselsjokk i varemarkedene: etterspørselskurva flytter ut, prisauke (inflasjon) lågere velferd, sjølkorreksjon i markedet (hvor rask er tilbudssideresponsen?), valg av evt. virkemiddel for korreksjon er situasjonsavhengig eks. 1: høge matpriser som følge av biobrenselkrav: fordeling alvorligste problem på kort sikt (a) unngå de verste konsekvensene av at de fattigste ikke får dekka grunnleggende behov (b) langsiktige tiltak viss sjølkorreksjon er treg (her: "skrot"/mjuk opp biobrenselkravet) eks. 2: Hollandsk sjuke: forebygg ved å dra inn kjøpekraft (offentlig budsjettoverskudd ) 26:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 25-26
... stabiliseringspolitikk (4) Negativt etterspørselsjokk i varemarkedene: etterspørselskurva flytter inn, fallende priser, vekst i lager og aukende arbeidsløyse lågere velferd, fordelingsproblem kombinasjon av tiltak (finans- og pengepolitikk) for å gjenopprette etterspørselen og "full sysselsetting" Klassiske og eineste eks. i varemarkedene der forventa velferdsgevinst ved stabilisering > 0 særtrekk v/ "krisa" avgjør valg av penge- og finanspolitiske virkemiddel (forstå krisa) 27:34... stabiliseringspolitikk (5) Krisa i Sør-Europa variasjon i grunnleggende forklaringer avh. av land felles konsekvens: negativt etterspørselssjokk nytte-kost finanspolitikk > 0 (der g peker seg ut) Norge - usikkerhet "heit" økonomi (som har blitt "kaldere") finanspolitikken: S off = T - g >? (budsjettoverskudd eller -underskudd?) ekspansiv pengepolitikk mindre vanskelig enn ekspansiv finanspolitikk (pengepolitikken kan rejusteres raskere - sjøl om det ikke er ønskelig med pengepolitikk som "hopper opp og ned") 28:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 27-28
Kort og lang sikt (1) Løsninger for kort sikt bør ikke undergrave de langsikte perspektiva: posisjonere oss for "eldrebølge" redusere antall personer på tiltak "vekst etter oljen" Målsetting for økonomien (kort og lang sikt) høg verdiskapning og sysselsetting "robust" mot internasjonale lågkonjunkturer bærekraftig utvikling (økonomi, miljø...) Konflikter med kortsiktig "nedkjøling"? 29:34... kort og lang sikt (2) Norske utfordringer - lang sikt ønsker vekst i reallønn og privat forbruk sterk produktivitetsvekst (= kompetansevekst) eller vedvarende gunstig bytteforhold med utlandet bevilger vi oss for høg standard i off. sektor? utfordringer på kostnadssida (sjøl om det så langt ser OK ut, jfr. forel. 10) eldrebølgen Norske utfordringer - kort sikt - usikkerhet høg samla, men fallende etterspørsel fortsatt noe press i økonomien, men negative utslag i enkeltsektorer 30:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 29-30
... kort og lang sikt (3) Pensjonsfond utland størrelse: april 2015: ca 7 000 mrd kr noe av veksten svakere krone (i internasj. valuta er veksten i fondet mindre) De norske politikkutfordringene sparing (jfr. forel. 7) i "Nordsjøbanken": netto prisvekst i "finansbanken": kursgevinst + utbytte klima: bidraget fra norsk olje & gass? hvilken investeringstakt i olje- og gassektoren? (investeringer skaper også press :: kort/lang sikt) 31:34 Oppsummering (1) Koplinger finanspolitikk: PAE (og produksjonsgapet) og IS pengepolitikk: pengemengda og LM negative etterspørselssjokk = rom for finans- og pengepolitikk Finanspolitikk når IS meir "rentefølsom" enn LM LM-kurva: lite følsom for renteendringer (f.eks. fra auke i pengemengda) likviditetsfella Pengepolitikk når IS er lite rentefølsom fall i renta små skift i IS (f.eks. ved høg usikkerhet i økonomien) 32:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 31-32
... oppsummering (2) Usikker utvikling i norsk økonomi olje&gass + kronekurs sysselsetting? Pengepolitikken - hårfin balansegang mellom å holde aktiviteten oppe og unngå prispress problem låg rente: boligpriser, forbruksvekst problem høg rente: krona styrker seg, vanskelig for eksportindustrien Finanspolitikken - innstramming: S off = T - g > 0 kjøler økonomien på kort sikt (redusert press) kan bidra til sparing på lang sikt (= lågere renter) 33:34 Konseptspørsmål Finanspolitikk når IS mindre "rentefølsom" enn LM LM-kurva: følsom for renteendringer (f.eks. fra auke i pengemengda) likviditetsfella Pengepolitikk når IS er meir "rentefølsom" enn LM fall i renta små skift i IS (f.eks. ved høg usikkerhet i økonomien) Tegn disse to situasjonene i et IS-LM rammeverk og se for deg sjøl hva som skjer tips: hva betyr rentefølsom? 34:34 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 11 33-34