Tiltakspakke. Trygg gastrokirurgi

Like dokumenter
Tiltakspakke. Juni Trygge fødsler

Tiltakspakke. Juni Trygge fødsler

Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Journalanalyser for å avdekke pasientskader

Kvalitetsforbedring. skal brukes til kvalitetsforbedring kan også brukes til forskning Hva jeg forstår med

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

SAK NR IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

Styresak. Karin Jensvold Styresak 71/15 Kvalitet og pasientsikkerhet - PasOpp - Arbeidet med pasientsikkerhetsprogrammet i Helse Stavanger HF

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Komplikasjonsregisteret ved Gastrokirurgisk seksjon. 10 års erfaring. Geir Haarberg, Vidar Berg

Styresak. Sølve Braut Styresak 56/14 O Pasientsikkerhet orientering om hvordan foretaket arbeider for å redusere antallet pasientskader.

Hva viser dataene hvordan kan de brukes? Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad

Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter

Styresak Resultater fra kartleggingen av pasientskader ved Global Trigger Tool med klinikkvise resultater

Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet

Sted: Kunnskapssenteret, Pilestredet Park 7, Oslo. Henvendelse resepsjonen i 2.etg.

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Kvalitetsarbeid i helsesektoren kvalitetsindikatorer og andre målinger

Ernæring og pasientsikkerhet Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Saksframlegg til styret

Studiehåndbok

Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet

FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL. Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder

Styresak Pasientskader i Nordlandssykehuset 2017 resultater fra Global Trigger Tool (GTT) analysen

Saksframlegg til styret

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag

Styresak Status ProAct og PedSafe

Styresak Statusrapport - spredning av pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder i Nordlandssykehuset HF

Samhandling for betre pasienttryggleik

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Pasientsikkerheit. Kva har Tønsberg kommune gjort og kva kan andre kommunar lære? Pilotprosjekt

Styresak Nordlandssykehusets dashbord for kvalitet og pasientsikkerhet - juni 2013

Styresak NOIS årsrapport nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Trygghet Respekt Kvalitet. v/arnt Egil Hasfjord

Styresak Pasienthendelser, tilsyn og NPE-saker NLSH HF

Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Årsmelding Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget i Helse Nord- Trøndelag Hilde Fossland

NPE-data som verktøy i kvalitetsarbeidet. Bjørn O. Bergholtz, medisinsk fagsjef, NPE

Pasientsikkerhetsprogrammet. Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger

Kvalitet og pasientsikkerhet

Styresak Nordlandssykehusets dashbord for kvalitet og pasientsikkerhet november 2012

Styresak Resultater fra Global Trigger Tool-analysen (GTT) 1. halvår 2013

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Trygg kirurgi med særlig oppmerksomhet på infeksjoner

Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 97/2011 Fagdirektør Halfrid Waage Beslutningssak

Tiltakspakke for Behandling av hjerneslag

Saksframlegg. Forslag til vedtak:

FORSVARLIGHET; Om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. NSF Lederkonferanse Kongsberg Øyvind Nordbø, NSF Fag- og helsepolitisk avdeling

Introduksjon til forbedringsmetodikk

Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet

Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland

Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR)

Læringsnettverk Prosjekt fall og fallforebygging

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Styresak Stopp sepsis i akuttmottakene

Noen erfaringer fra Ombudet. - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Pasientsikker kommune. v/ Harald Næss stabsleder helse og omsorg Tønsberg kommune

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

Ambulansejournalen livsviktig!

«Snakk om forbedring!»

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Pasient- og brukersikker kommune. Lekneshagen Bofellesskap

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Sted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

NORSK MS REGISTER OG BIOBANK EKSEMPLER PÅ BRUK AV DATA TIL KVALITETSFORBEDRINGSARBEID TORI SMEDAL

Resultater fra det norske pasientsikkerhetsprogrammet. Anne-Grete Skjellanger sekretariatsleder

Insidens og prevalens av postoperative infeksjoner. hva bør vi måle? Olav A. Foss

Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Tiltakspakke for Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger

Piloterfaringer. Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus

Samling 2 Ledelse i pasient- og brukersikkerhet

Transkript:

Tiltakspakke Trygg gastrokirurgi Oktober 2016

Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål:... 3 3 Tiltak:... 3 4 Prosjektets målinger:... 4 5 Fremgangsmåte... 5 6 Vedlegg:... 6 2

1 Bakgrunn Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er klageinstans for pasienter som har fått komplikasjoner utover det forventede, eller behandling dårligere enn man burde, og utbetaler årlig store summer i erstatning1. Gastroenterologisk kirurgi utgjorde 7 % av alle vedtaksområdene i spesialisthelsetjenesten som ble behandlet i NPE i perioden 2009 til 2013. Til sammen ble det innen dette område gjort vedtak i 989 saker hvor av 368 (37 %) fikk medhold. En systematisk analyse av de senere års skadesaker innenfor gastrokirurgi viser at anastomoselekkasje var en av de hyppigste komplikasjonene etter colorektalkirurgien. Dette er en svært alvorlig komplikasjon som kan medføre store lidelser for pasienten og i verste fall være fatal. I tillegg kan rask intervensjon påvirke utfallet for pasientene. Helse Stavanger har vært regional pådriverorganisasjons for tiltaket trygg gastrokirurgi, og har pilotert tiltaket som anbefales i denne tiltakspakken. 2 Mål: Målet med prosjektet er å forebygge unngåelige pasientskader innen gastro-enterologisk kirurgi. 3 Tiltak: Innenfor dette innsatsområdet i Program for pasienttryggleik er det valgt ut tiltak som kan gjennomføres i det enkelte foretak i Helse Vest RHF. Tiltakene er utarbeidet på bakgrunn av en gjennomgang av saker behandlet i NPE i 2009-2013. Alle saker fra 2010 til og med 2014 er gjennomgått. Sakene ble kategorisert innenfor ulike kategorier, kjønn, alder, organsystem, type komplikasjon, skadested, skadet organ etc. Dette er presentert både i prosjektgruppa for Trygg gastrokirurgi, samt som foredrag ved kirurgisk høstmøte. 1 Jorstad RG, Thomsen MW, Foyn T, Hagen B, Oian P, Eraker R. [The Norwegian Patient Injury Compensation--a source of learning]. Tidsskr Nor Laegeforen 2007;127(6): 760-762. 3

Systematisk bruk av scoringsverktøyene MEWS og DULK vil kunne identifisere anastomoselekkasje på et tidligere tidspunkt i den postoperative fase og dermed muliggjøre raskere intervensjoner når nødvendig. Tiltakspakken for å redusere pasientskader innen gastro-enterologisk kirurgi er systematisk bruk av scoringsverktøyene MEWS og DULK. Skåringen gjøres av sykepleier på sengeposten 2 x /døgn, ca kl. 0800, og ca kl. 15. Dette samstemmer også med foretakets MIT målinger (Mobilt Intensivt Team). Basert på målingene genereres to scorer. Ved MEWS 3, gjennomføres målingene hver 3.time. Ved DULK 3 og/eller MEWS 4 kontakt ansvarlig overlege som må tilse pasienten og ta stilling til behov for reoperasjon eller andre tiltak. 4 Prosjektets målinger: Under beskrives tre målinger som er definert for prosjektet for trygg gastrokirurgi. Målingene er viktige for å kunne følge opp arbeidet med tiltakene. 1. Bruk av skåringsverktøyet Mews og Dulk Beskrivelse: Styringsvariabel for å bidra til at det etableres en systematisk scoring av pasienter som opereres med anastomose innen colorektalkirurgien som ledd i et effektivt tiltak for identifisering av anastomoselekkasje. Teller: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien, som er blitt scoret iht MEWS og DULK score i den postoperative perioden. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien Type indikator: Prosess 2. Antall intensivdøgn etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose Beskrivelse: Styringsvariabel for å bidra til at det etableres en systematisk oppfølging av pasienter som opereres med anastomose innen colorektalkirurgien som ledd i å identifisere forbedringsområder. Teller: Antall intensivdøgn etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien Type indikator: Resultat 4

3. Antall røntgenintervensjoner etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose Beskrivelse: Styringsvariabel for å bidra til at det etableres en systematisk oppfølging av pasienter som opereres med anastomose innen colorektalkirurgien som ledd i å identifisere forbedringsområder. Teller: Antall røntgen intervensjoner etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien Type indikator: Resultat 4. Antall reoperasjoner totalt og antall reoperasjoner for lekkasje etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Beskrivelse: Denne indikatoren uttrykker antall pasienter som ble reoperert totalt og hvor mange av disse reoperasjonene som var for lekkasje, etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Teller: 1. Antall reoperasjoner totalt etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. 2. Antall reoperasjoner for lekkasje etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien. Type indikator: Resultat 5. 30 dagers overlevelse etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Beskrivelse: Indikatoren uttrykker andelen pasienter med 30 dagers overlevelse etter colorektalkirurgiske inngrep med anastomose. Teller: Dødsfall innen 30 dager hos alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien. Nevner: Alle pasienter operert med anastomose innen colorektalkirurgien. 5 Fremgangsmåte For å lykkes med innføringen av disse tiltakene er det anbefalt at man benytter seg av forbedringsmodellen (Model for Improvement), som er utviklet av Institute for Healthcare Improvement (IHI) og brukt i Norge i flere år i forbindelse med det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Det er anbefalt at enhetene kontakter sine lokale pasientikkerhetskoordinatorer/ledere for veiledning og hjelp i dette arbeidet. Hvordan registrere etterlevelse av tiltakene? For å kunne hente ut strukturerte data vil det bli etablert automatisk datafangst fra Dips og operasjonsplanleggingssystem, og resultatene vil bli vist i Helse Vest sin styringsportal. Her 5

kan enhetene følge sine egne resultat over tid og dataene er vel egnet til forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling. 6 Vedlegg: Modifisert DULK score: DULK score 0 1 Resp.rate (pr.min) 19 20 Klinisk forverring Nei Ja Magesmerter (ikke sårsmerte) Nei Ja CRP 179 180 6