ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017

Like dokumenter
ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Årsplan i norsk 1.klasse,

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Læreplan i norsk - kompetansemål

Årsplan NORSK 1. trinn

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Emne Delemne/læringsmål Vurderingskriterier Høg måloppnåing - Kunne gjennkjenna, lydera og skriva - Lytte

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Jeg kan skrive ord og/ eller setninger. riktig i bokstavhuset. Jeg kan finne ord som rimer i en tekst.

Årsplan i norsk, 2. trinn

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN ØYSLEBØ SKOLE

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole

Jeg kan si lyden og navnet til

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201

Årsplan Norsk

Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

Årsplan i Norsk

Årsplan «Norsk»

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Læreplan i norsk Sira skole

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn

Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Jeg kan fortelle hva og hvem teksten

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

Årsplan i Norsk 2. trinn 2016/17 Vardåsen. Side 1 av 8Vardåsen skole. Vurdering og kartlegging, måloppnåelse. Uk e

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

Fagplan i norsk 1. trinn

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Lokal læreplan i norsk Trinn 2 Periodeplan 1

NORSK ÅRSPLAN 1.TRINN

- Zippys venner (ca. 1.hver uke)

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Norskfaget ved Sinnes skule - «Ein raud trå» - mål, metode og vurdering for læring

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan Norsk Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan i Norsk 1. trinn

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Årsplan i Norsk 4.trinn

Kyrkjekrinsen skole. Plan for perioden: skoleåret 12/13

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien.

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

HALVÅRSPLAN VÅREN 2012, ISFJORDEN SKOLE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året

Årsplan i Norsk 4.trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER jeg kan/jeg vet Bli kjent. Jeg kan beskrive noen Repetisjon av

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan Norsk

Årsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Årsplan 1.trinn 2017/2018

ÅRSPLAN for skoleåret i: NORSK 1.trinn

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål

Årsplan i norsk 4.klasse 2019/2020

ÅRSPLAN for skoleåret : NORSK 1.trinn

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

Læreplan i norsk - kompetansemål

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen Trinn Trinn 1-7

Transkript:

ÅSPLN I NOSK FO 1. TINN, 2016/2017 untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Skrive etter mønster av skriving. ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene silorem kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord vite hva vi gjør før, under og etter lesing kunne ta i bruk bokstavene skriftlig gjennom skriveoppdrag, veiledet skriving; kunne lytte ut lyder i ord Kartlegging av alle elevene (Lesesenteret) lesekonferanser, vi

untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging O K T O trekke lyder sammen til ord ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene anfu kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord for hånd og på data Tove Krogh, kontrollert tegning (språkforståelse, tallbegreper, finmotorikk, selvstendighet, selvtillit) Skrive etter mønster av skriving. okstavdiktat lesekonferanser, vi

untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging N O V D S lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening trekke lyder sammen til ord skrive enkle beskrivende og fortellende tekster ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene tkvbåd (pause, repetisjon) ghøpyjæ kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord kunne lese og forstå enkle tekster kunne gjenkjenne enkelte ordbilder kunne lage tankekart/fi FOkart vite hva et ord og en setning er okstavdiktat lesekonferanser,vi

untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging J N U F U lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening skrive etter mønster av skriving samtale om opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk kunne gjenkjenne ord med diftonger knytte lyd til språklydene sj, skj, kj, hv og ng og gjenkjenne disse språklydene i ord avkode på bokstavsekvens og morfemnivå vite hvordan illustrasjoner er knyttet til tekst, med utgangspunkt i gitte sammensatte tekster. vite hva det er å kunne lese med flyt kunne lese ulike type tekster med flyt og forståelse kunne gjenkjenne enkelte ordbilder kunne lage tankekart/fi FOkart kunne skrive setninger med stor bokstav og punktum vite hva et ord og en setning er ingeriksmateriale (spesielt viktig i forhold til oppfølging av de som trenger det): ingeriksmateriale, delprøve 12346 81012: im, korte og lange ord, stavelsesdeling, ord som begynner med samme lyd, sammentrekking av lyder, minnefunksjon, sammentrekking av meningsbærende enheter, forståelse av sammensatte ord lesekonferanser,vi

untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging S P I L lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon trekke lyder sammen til ord bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster skrive enkle beskrivende og fortellende tekster skrive etter mønster av skriving samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt kunne gjenkjenne ord med diftonger knytte lyd til språklydene sj, skj, kj, hv og ng og gjenkjenne disse språklydene i ord vite hva det er å kunne lese med flyt avkode på bokstavsekvens og morfemnivå kunne lese ulike type tekster med flyt og forståelse kunne gjenkjenne enkelte ordbilder kunne lage tankekart/fi FOkart kunne skrive setninger med stor bokstav og punktum kunne skrive enkle beskrivende og fortellende tekster for hånd og på data vite hva et ord og en setning er orddiktat Uke 1114 (13.mars 7.april) Nasjonale kartleggingsprøver i lesing

untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging I J U N I bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster skrive setninger med store og små og punktum i egen håndskrift og på tastatur kunne gjenkjenne ord med diftonger knytte lyd til språklydene sj, skj, kj, hv og ng og gjenkjenne disse språklydene i ord vite hva det er å kunne lese med flyt avkode på bokstavsekvens og morfemnivå kunne lese ulike type tekster med flyt og forståelse kunne gjenkjenne enkelte ordbilder kunne lage tankekart/fi FOkart kunne skrive setninger med stor bokstav og punktum kunne skrive enkle beskrivende og fortellende tekster for hånd og på data vite hva et ord og en setning er lesekonferanser,vi Setningsdiktat

H L Å T rbeidsformer ask bokstavprogresjon, perioder med repetering Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. ruk av fortellerstol i samling, der elevene trenger på muntlige ferdigheter, med støtte av voksen. Læresamtaler, der elevene arbeider i læringspar. Prinsipp om å alltid ta i bruk flere sanser ved innlæring av. Tilpasset leseopplæring, der lærer leser med hvert enkelt barn hver uke. Daglig høytlesing, og bruk av rim, regler og sang. edlesing/korlesing av korte, svært enkle felles tekster. Ukentlig stasjonsarbeid, der veiledet lesing og arbeid med språklig bevissthet inngår som lærerstyrte stasjoner. Ukentlige felles samlinger rundt tekst, der vi jobber «inn i tekst og bilde». Organisering i mindre grupper, med ekstra fokus på språklig bevissthet, for de barna som trenger ekstra oppfølging. ruk av «FOLG» Vurderingsformer Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. På 1. trinn er området koding svært sentralt. untlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. untlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Skriftlig og muntlig tilbakemelding på skriftlig arbeid ut i fra læringsmål med gitte kriterier. Gjennomføre jevnlige lesekonferanser ruk av språkkommode, som omhandler rim, sammensatte ord, lytting av lyder og kommunikasjon Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. Sentrale sider er SLY og Gyldendal Cbok. Gjennomføre jevnlige lesekonferanser