Fagskoleutdanning i helse og sosialfag - Psykisk helsearbeid - Eldreomsorg - Rehabilitering Informasjon om utdanningstilbudene Juni 2009 1
1.0 Innholdsfortegnelse... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.0 Generell informasjon om utdanningen...3 2.1 Velg mellom tre fagområder...3 2.2 Modulinndelingen...3 2.3 Mål for utdanningen...3 2.4 Studietid og praksis...3 2.5 Fagskoleordningen og finansiering...4 2.6 Opptakskrav...4 2.7 Søknad om opptak...4 2.8 Gjennomføring...4 2.9 Eksamen...5 2.10 Vitnemål...5 2.11 Studieavgift...5 2.12 Finansiering...5 2.13 Læremateriell...5 3.0 Innholdet i de enkelte fagområdene...6 3.1 Fagskoleutdanning i eldreomsorg...6 3.1.1 Mål for utdanningen...6 3.1.2 Om modul 1...6 3.1.3 Om modulene 2, 3 og 4...6 3.2 Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid...7 3.2.1 Mål for utdanningen...7 3.2.2 Om modul 1...7 3.2.3 Om modulene 2, 3 og 4...7 3.3 Fagskoleutdanning i rehabilitering...8 3.3.1 Mål for utdanningen...8 3.3.2 Om modul 1...8 3.3.3 Om modulene 2, 3 og 4...8 4.0 Informasjon om krav til gjennomføring og godkjenning av praksis...9 4.1 Innledning...9 4.2 Praksisskjemaer...9 4.2.1 Skjema for søknad og godkjenning av praksis...9 4.2.2 Evalueringsskjema for gjennomført praksis...9 4.2.3 Informasjonsskjema med krav til gjennomføring og godkjenning av praksis...9 4.3 Fakta om praksisperioden... 10 4.4 Praksisregler for videreutdanning i eldreomsorg og psykisk helsearbeid... 10 4.4.1 Avvik fra 10-ukersregelen...10 4.4.2 Når kan praksisperioden begynne?...10 4.5 Praksisregler for videreutdanning i rehabilitering... 11 4.5.1 Tre praksissteder...11 4.5.2 Første praksisperiode...11 4.5.3 Andre praksisperiode...11 4.5.4 Tredje praksisperiode...11 4.5.5 Alternativ organisering av praksis...11 4.6 Hvilke praksisfelt kan være aktuelle?... 13 4.7 Hva kreves for at et praksissted skal bli godkjent?... 13 4.8 Veiledning i praksisperioden... 14 4.9 Krav til formell fagkompetanse for praksissted og praksisveileder... 14 4.10 Praksis på egen arbeidsplass... 14 4.11 Praksisrapport... 15 2
2.0 Generell informasjon om utdanningen NKS har siden1994 hatt tilbud om videreutdanninger for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Tilbudene ble i perioden 2002 2004 revidert i tråd med læreplaner utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet i påvente av lov om fagskoleutdanning. Denne loven trådte i kraft i juni 2003. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har i oppdrag å godkjenne all høyere utdanning, fra januar 2004 også fagskoler og fagskoleutdanninger. I vedtak i NOKUT 23.6.06 ble NKS sine videreutdanninger i eldreomsorg, psykisk helsearbeid og rehabilitering godkjent som fagskoleutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. 2.1 Velg mellom tre fagområder Fagskoleutdanningene i helse og sosialfag er et tilbud til deg som allerede har grunnutdanning som hjelpepleier, omsorgsarbeider, aktivitør eller tilsvarende. Du kan velge mellom tre forskjellige fagområder: psykisk helsearbeid, eldreomsorg eller rehabilitering. Alle utdanningene følger Sosial- og helsedirektoratets fagplaner fra 2002 og 2004. 2.2 Modulinndelingen Studiet er delt inn i fem moduler: Modul 1: Felles for alle de tre fagområdene Modul 2, 3 og 4: Fagspesifikke emner Modul 5: Avsluttende modul med praksisrettet fordypningsoppgave 2.3 Mål for utdanningen Fagskoleutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Utdanningene er tverrfaglige og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig bakgrunn innen helseog sosialfagene i videregående opplæring. Videreutdanningene er yrkesrettet og praksisrelatert. Yrkesutøvelsen foregår i et samspill av praktiske erfaringer og relevant teori. 2.4 Studietid og praksis Fagskoleutdanningene har normert studietid på ett skoleår 38 uker. Hvis du studerer på deltid, bør du regne med å bruke tre til fire semestre på å fullføre utdanningen. Praksis på i alt ti uker er en obligatorisk del av studietiden og skal fortrinnsvis gjennomføres mot slutten av studiet. Tidligere yrkeserfaring erstatter ikke disse praksisstudiene. Det stilles bestemte krav til gjennomføring og godkjenning av praksis. Studentene velger selv 3
praksissted, og er ansvarlige for å avtale praksis med praksisbedriften. I kap 4 finner du informasjon om kravene til gjennomføring og godkjenning av praksis. 2.5 Fagskoleordningen og finansiering Våre videreutdanninger i helse- og sosialfag omfattes nå av den nye fagskoleordningen. Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående utdanning eller tilsvarende realkompetanse. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvaret for godkjenning av fagskoleutdanning. Godkjent fagskoleutdanning gir rett til lånekassestøtte. Fra høsten 2009 er fagskolestudiene fullfinansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. Det betyr at studiet er gratis for deg som melder deg på høsten 2009 ( men pensumlitteraturen må du betale selv ). 2.6 Opptakskrav For opptak til Fagskoleutdanningene kreves det fullført og bestått videregående opplæring i helse- og sosialfag. I tillegg kreves minimum ett årsverk relevant yrkespraksis. I særskilte tilfeller kan det gjøres opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all formell og ikke formell kompetanse en person har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid (lønnet eller ikke lønnet) og fritid. For å bli vurdert etter realkompetanse, bør du som hovedregel ha fylt 23 år, ha minst 3 års yrkeserfaring og fylle grunnskolens kompetansekrav. Hvis du har spørsmål om opptak, er du velkommen til å ringe NKS Studiesenter på telefon 22 59 61 00 eller sende e-post til studiesenter@nks.no. 2.7 Søknad om opptak Søknad om opptak på våre nettsider www.nks.no, eller til lokal arrangør av samlinger. Husk også å sende dokumentasjon for utdanning og praksis. Skjemaet med dokumentasjon sendes til NKS Nettstudier, p.b. 1155 Sentrum, 0107 Oslo, eller per fax 22596060. 2.8 Gjennomføring Fjernundervisning er kjernen i alle NKS tilbud. Denne fleksible studieformen gjør at du kan kombinere jobb eller omsorgsoppgaver med å skaffe deg videreutdanning. Du får undervisning gjennom lærestoff på nettet spesielt tilrettelagt for selvstudier. Du får råd om hvordan og i hvilken rekkefølge du bør lese, og du arbeider med forskjellige typer oppgaver. I tillegg får du tildelt en lærer/veileder som du skal sende de obligatoriske innsendingsoppgavene til, og som du kan stille faglige spørsmål. Lærestoffet er delt inn i studieenheter/moduler, slik at du hele tiden har et mål å se frem til som ikke er for langt unna. Hver enhet inneholder studieveiledning (studieplan), leseplan og refleksjonsoppgaver. Hver enhet avslutts med en innsendingsoppgave. Veilederen din vil være tilgjengelig for å gi faglig råd og veiledning gjennom hele studiet. 4
I tillegg til fjernundervisning tilbys klasseundervisning/samlinger flere steder i landet. Dette er det da ment som en ekstra støtte til deg som ønsker det. Men klasseundervisningen erstatter ikke de obligatoriske oppgavene som ligger i nettstudiet. 2.9 Eksamen Eksamen tilbys to ganger i året, i januar og i mai/juni. Eksamenstiden er 5 timer. Du melder deg opp til eksamen via våre nettsider www.nks.no. Oppmeldingsfristene er 1. november for eksamen i januar og 1.april for eksamen i mai/juni. Du kan avlegge eksamen når du har fått godkjent praksis, alle innsendingsoppgavene og fordypningsoppgaven. Eksamen avholdes flere steder i landet. Oversikt over våre faste eksamensarrangører finner du i eksamensinformasjon som du får tilsendt automatisk i god tid før oppmeldingsfristene. Du er også velkommen til å kontakte NKS studiesenter for nærmere opplysninger. Ring 22 59 61 00 eller send e-post til student@nks.no. 2.10 Vitnemål Når du har bestått eksamen, mottar du et fagskolevitnemål fra NKS. Vitnemålet inneholder både eksamenskarakteren og modulkarakterer, dvs. standpunktkarakter per modul basert på vurderingen av innsendingsoppgavene. 2.11 Studieavgift For studenter med oppstart høsten 2009 er det altså ingen studieavgift eller eksamensavgift. 2.12 Finansiering Studiet er fullfinansiert over budsjettet til Helse- omsorgsdepartementet. 2.13 Læremateriell Pensumlistene for alle tre fagområder finner du på våre nettssider www.nks.no. Her finner du også bestillingsliste hvor du selv kan bestille pensumbøkene fra vår samarbeidspartner Bokkilden. I tillegg til de ordinære pensumbøkene består pensum av en del fagartikler, hefter, lovtekster et s. Disse vil du få oversikt over nå du er kommet inn på nettkurset, samt en oppskrift på hvordan du kan bestille/laste ned disse fra Internett. Utgifter til pensumlitteratur (med forbehold om endringer): Psykisk helsearbeid ca. kr 3600 Eldreomsorg ca. kr 3800 Rehabilitering ca. kr 2200 5
3.0 Innholdet i de enkelte fagområdene 3.1 Fagskoleutdanning i eldreomsorg 3.1.1 Mål for utdanningen Du skal ha grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være eldre, hvordan eldre oppfatter alderdom, hvilke akutte sykdommer og skader eldre kan få, og hvilke progredierende og kroniske sykdommer som er vanlige i alderdommen. Du skal ha utviklet en bred forståelse for hvordan aldersdemens, psykiske lidelser og sorgreaksjoner arter seg hos eldre mennesker. Du skal ha kompetanse til å kartlegge lidelsene samt planlegge, organisere og iverksette tiltak. 3.1.2 Om modul 1 Den felles innholdsdelen tar for seg grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning og samfunnsfaglige emner som helse- og sosialpolitikk, sosiologi og psykologi. 3.1.3 Om modulene 2, 3 og 4 Innholdet i de tre fagspesifikke modulene: Aldring og sykdommer o Aldring og eldres livsvilkår o Somatiske sykdommer og høy alder o Aldersdemens og psykiske lidelser hos eldre Forebygging, rehabilitering og omsorg o Forebyggende arbeid i forhold til eldre o Rehabilitering og vedlikeholdende arbeid o Omsorg og verdighet Organisering og yrkesutøvelse o Organisering av helse- og sosialtjenesten o Yrkesutøvelse og arbeidsmåter Det er 12 obligatoriske oppgaver til innsending. En av disse er en fordypningsoppgave over et selvvalgt tema. Videreutdanningen avsluttes med en femtimers skoleeksamen. 6
3.2 Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 3.2.1 Mål for utdanningen Du vil gjennom utdanningen tilegne deg breddekompetanse innen psykisk helsearbeid; om ulike psykiske problemer og lidelser, om forebygging, behandling og rehabilitering, samt de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer og metoder. Du skal ha kunnskap om brukermedvirkning som ideologi og fått styrket din kompetanse i hvordan møte den enkelte bruker hvor individuell tilnærming, selvbestemmelse og relasjonskompetanse er nøkkelord. 3.2.2 Om modul 1 Den felles innholdsdelen tar for seg grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning og samfunnsfaglige emner som helse- og sosialpolitikk, sosiologi og psykologi. 3.2.3 Om modulene 2, 3 og 4 Innholdet i de tre fagspesifikke modulene: Grunnlagstenking og lovverk i psykisk helsearbeid o Grunnlagstenking o Lovverket Teorier og arbeidsmåter i psykisk helsearbeid o Psykiske lidelser og relaterte tilstander o Utbredelse, klassifikasjon og symptomatologi o Arbeidsprosessen i psykisk helsearbeid o Behandlings- og omsorgsmodeller Kommunikasjon og relasjonskompetanse innen psykisk helsearbeid o Kommunikasjon og samarbeid o Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Det er 12 obligatoriske oppgaver til innsending. En av disse er en fordypningsoppgave over et selvvalgt tema. Videreutdanningen avsluttes med en femtimers skoleeksamen. 7
3.3 Fagskoleutdanning i rehabilitering 3.3.1 Mål for utdanningen Du skal tilegne deg breddekompetanse innen rehabilitering på individnivå så vel som systemnivå. Du skal øke din kunnskap om å bidra til større brukerinnflytelse i rehabiliteringsprosessen og hvordan legge til rette for brukermedvirkning på systemnivå. Du skal få økt kunnskap om aktuelt lovverk og forvaltningsnivåene og økt samhandlingskompetanse. Du skal videreutvikle din etiske grunnholdning til arbeid med mennesker i en rehabiliteringsprosess og bli bevisst egne grenser faglig og personlig. Du skal få økt trygghet i å organisere tiltak og i å være personlig koordinator i individuelle planprosesser. 3.3.2 Om modul 1 Den felles innholdsdelen tar for seg grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning og samfunnsfaglige emner som helse- og sosialpolitikk, sosiologi og psykologi. 3.3.3 Om modulene 2, 3 og 4 Innholdet i de tre fagspesifikke modulene: Målgruppen for rehabilitering o Funksjonshemming og funksjonsnedsettelse o Deltakelse og likestilling Rehabilitering som virksomhet o Hva er habilitering og rehabilitering? o Lovverk o Aktører og tiltak o Organisering Rehabiliteringsprosess og individuell plan o Individuell prosess o Brukerrollen og tjenesteyterrollen o Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt enkeltpersoner o Individuell plan Det er 12 obligatoriske oppgaver til innsending. En av disse er en fordypningsoppgave over et selvvalgt tema. Videreutdanningen avsluttes med en femtimers skoleeksamen. 8
4.0 Informasjon om krav til gjennomføring og godkjenning av praksis 4.1 Innledning Før du planlegger nærmere hvordan, hvor og når du vil gjennomføre praksis, ber vi deg lese nøye alt som er skrevet om praksis i fagplanen og på kurset nettsider. Ved å legge nøye merke til hvilke krav og forventninger som settes til praksis, vil du kunne unngå unødvendige problemer eller forsinkelser. Ved siden av å gi nyttige opplysninger,vil informasjonen også være en god hjelp for deg når du skal svare på spørsmål fra praksisstedet. 4.2 Praksisskjemaer Det finnes tre skjemaer du må kjenne til ( disse kan du laste ned fra nettkurset): skjema for søknad om godkjenning av dine ønsker for praksis evalueringsskjema for gjennomført praksis informasjonsskjema til praksistedet med krav til gjennomføring og godkjenning av praksis 4.2.1 Skjema for søknad og godkjenning av praksis På søknadsskjemaet for godkjenning av praksissted skal du skrive dine personlige mål for praksisstudiene. Du må søke om godkjenning av praksis senest seks uker før praksisstart. 4.2.2 Evalueringsskjema for gjennomført praksis Mot slutten av praksisperioden skal du sammen med fagansvarlig person/praksisveileder på praksisstedet fylle ut et evalueringsskjema. Det er viktig at alle punktene er nøyaktig besvart. 4.2.3 Informasjonsskjema med krav til gjennomføring og godkjenning av praksis Dette skjemaet skal leveres der du søker om praksisplass. Skjemaet inneholder komprimerte opplysninger som gjør det lettere å få en rask oversikt over innholdet i utdanningen og hvilke krav som stilles til praksistiden. Vi anbefaler at du også gir en kopi av dette skjemaet til praksisveilederen din og til hans/hennes nærmeste overordnede 9
4.3 Fakta om praksisperioden Ti uker obligatorisk praksis, hver uke på 35 timer inkludert pause Til sammen 350 timer praksis Forarbeid og etterarbeid i forbindelse med praksisstudier godkjennes ikke som praksis. Kravet om ti uker (350 timer) praksis er obligatorisk selv om du har lang yrkeserfaring. Tidligere yrkeserfaring gir ikke fritak fra den totale praksisperioden. Perioden bør legges til slutten av utdanningen. 4.4 Praksisregler for videreutdanning i eldreomsorg og psykisk helsearbeid Hovedregelen er at du skal gjennomføre de ti ukene samlet og på ett sted. Det gir bedre kontinuitet og sammenheng enn atskilte praksisperioder eller ved å benytte flere praksissteder. En oppsplittet praksis vil heller ikke gi like god fordypning og faglig uttelling. Det er likevel muligheter for å søke om individuelle tilpasninger hvis du har spesielle ønsker. Du kan for eksempel få godt faglig utbytte av studiebesøk, ekskursjoner og lignende på andre praksissteder som er aktuelle for videreutdanningen. 4.4.1 Avvik fra 10-ukersregelen Ved alle former for avvik fra 10-ukersregelen må du ha minimum sju uker sammenhengende praksis. Du kan med andre ord velge inntil tre uker praksis fra ett eller flere andre steder. Det kan for eksempel legges inn dagsbesøk andre steder, hospitering i 1-3 uker ved en annen institusjon eller en kombinasjon av dagsbesøk og hospitering. Selv om du velger 10 uker sammenhengende praksis på ett og samme sted, er det ingenting i veien for at du planlegger kortere studiebesøk på for eksempel andre praksissteder, andre avdelinger, interesseorganisasjoner eller offentlige kontorer. I det hele er det mye å velge mellom for å få informasjon og impulser som kan være et nyttig supplement til kunnskaper og erfaringer du ellers får i løpet praksistiden. 4.4.2 Når kan praksisperioden begynne? Med tanke på best mulig utbytte og faglig bevisstgjøring skal praksisperioden legges til slutten av utdanningen. Gjennom teorimodulene tilegner du deg mye ny fagkunnskap som åpner for et mer aktivt engasjement og en mer velbegrunnet faglig refleksjon i praksisperioden. Hovedregelen er derfor at du har fullført teorimodul 4 før du begynner praksisstudiene. Du kan eventuelt gjennomføre praksis parallelt med at du arbeider med teorimodul 4. Selv om dette er hovedregelen, kan du ved hjelp av en velbegrunnet søknad starte i praksis etter at du har fullført teorimodul 3. 10
4.5 Praksisregler for videreutdanning i rehabilitering 4.5.1 Tre praksissteder For å forstå rehabiliteringsprosessen på en fullverdig måte er det viktig å ta hensyn til både helheten og enkeltdelene. Dette blir gjenspeilet i fagplanens krav til praksis. Her heter det at du bør tilegne deg kunnskap og erfaring fra forskjellige sider ved rehabiliteringsvirksomheten. Du bør derfor ha tre praksisperioder på ulike praksissteder. 4.5.2 Første praksisperiode Første praksisperiode er en observasjonspraksis på to uker. Her kan du ha praksis på ett sted eller flere steder med en samlet praksistid på to uker. Du kan for eksempel gjøre avtaler om hospitering, studiebesøk, ekskursjoner og lignende på andre praksissteder, andre avdelinger, interesseorganisasjoner eller offentlige kontorer som er aktuelle for videreutdanningen. Her har du muligheter til å få informasjon og impulser fra mange hold med tanke på å få best mulig oversikt over hva rehabilitering som virksomhet omfatter. 4.5.3 Andre praksisperiode Andre praksisperiode er på fem uker. Her skal du konsentrere deg om å lære mest mulig om rehabiliteringsprosessen, individuelle planer og individuelle prosesser. Praksisplassen du velger, må derfor gi deg muligheter til direkte samhandling med brukere og ulike fagpersoner som er involvert i rehabiliteringsprosessen. Denne praksisperioden kan du enten gjennomføre parallelt med teoridelen i modul 4, eller du kan gjennomføre den etter at du er ferdig med teoridelen i modul 4. Hvis det er mulig, bør du i løpet av disse fem praksisukene, være personlig koordinator i en individuell planprosess for en person. 4.5.4 Tredje praksisperiode Tredje praksisperiode er på tre uker. Denne praksisperioden er en del av modul 5. Modul 5 er en fordypningsmodul over et fritt valgt tema. I disse tre praksisukene skal du skal være aktivt deltakende i situasjoner med bruker, men samtidig kan du bruke situasjonene til å samle kunnskaper og informasjon til fordypningsoppgaven. For å få best mulig utbytte av denne praksisperioden, er det gunstig om du på forhånd har bestemt deg for hva du skal skrive om i fordypningsoppgaven din. Derfor anbefaler vi deg at du får problemstillingen (temaet/tittelen) på fordypningsoppgaven din godkjent før du starter på modul 5. 4.5.5 Alternativ organisering av praksis Vi anbefaler deg å velge en tredelt praksisperiode, slik fagplanen anmoder om. Du kan likevel gjennomføre alle 10 ukene på samme praksissted. Hvis du velger å ha alle ti ukene på ett sted, skal du i løpet av praksisperioden gjøre deg kjent med hva rehabilitering som virksomhet omfatter (se punktene under modul 3 i fagplanen) sette deg inn i rehabiliteringsprosessen, individuelle planer og rehabilitering som 11
individuell prosess. Du må også skaffe deg innsikt i betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid (se punktene under modul 4 i fagplanen) tilegne deg kunnskaper og praksiserfaringer fra aktiv samhandling med brukere og medarbeidere, og anvende det i fordypningsoppgaven. Hvilke kunnskaper og erfaringer du har tilegnet deg i forhold til disse tre punktene, skriver du om i praksisrapporten som du skal skrive og sende inn etter at du har fullført praksisen. 12
4.6 Hvilke praksisfelt kan være aktuelle? Når du skal velge deg praksissted, er det viktig at du tar utgangspunkt i målene og faginnholdet i din videreutdanning. Det er disse blant annet som blir lagt til grunn når søknaden om godkjenning av praksissted skal vurderes. I tabellen nedenfor finner du mange eksempler på aktuelle praksissteder. Det er viktig at du ser på dette bare som forslag til praksissteder du kan benytte. Selv om du velger et sted innenfor et av disse områdene, får du ikke automatisk godkjenning. For å få godkjent et praksissted, må alle krav til praksis være oppfylt (se alt som er skrevet om praksis i denne veiledningen). Søknadsskjemaet må også være nøyaktig og fullstendig utfylt. Når søknaden blir vurdert, blir det lagt vekt på at praksisstedet har klar faglig tilknytning til den brukergruppen og den yrkesfunksjon som videreutdanningen din er rettet mot. Eldreomsorg Psykiatrisk sykepleie Rehabilitering sykehjemsavdeling psykiatrisk sykehus Opptreningssenter skjermet avdeling psykiatrisk sykehjem Attføringssenter dagavdeling psykiatrisk avdeling Rehabiliteringsavdelinger rehabiliteringsavdeling psykiatrisk dagavdeling Slagenheter korttidsavdeling distriktspsykiatrisk senter Rusomsorg bokollektiv psykiatriske klinikker Psykiatriske institusjoner geriatriske avdelinger hjemmebaserte tjenester Rehabiliteringsplasser i sykehjem åpen omsorg åpen omsorg Fysikalske avdelinger kommunehelsetjenesten skjermet avdeling Rehabiliteringsteam aldershjem vernede boliger Institusjoner for funksjons trygdeboliger institusjon for alkoholikere hemmede aldersboliger institusjon for rusmisbrukere Vernede bedrifter eldresenter barne- og ungdomspsykiatri Vernede boliger Andre praksissteder kan også godkjennes hvis målene for studiet og kravene til godkjenning av praksissted er dekket. Når du har planlagt hvordan og hvor du ønsker å ha praksisperioden din, tar du kontakt med stedet. Informer leder om utdanningen du holder på med, og hvorfor du ønsker praksis akkurat der. Ta gjerne med den studieinformasjonen du nå leser i. Fagplanen kan også være lurt å ta med seg når du skal gjøre avtale om praksis. 4.7 Hva kreves for at et praksissted skal bli godkjent? Du må selv inngå avtaler med praksisstedet. Praksisstedet må være faglig relevant. Det innebærer at tjenestetilbudet er rettet mot bruker-/pasientgrupper som hører til fagfelt som er aktuelle for denne videreutdanningen. Dette må komme tydelig fram i søknadsskjemaet og 13
dokumenteres av fagansvarlig ved praksisstedet. Du må passe nøye på at søknadsskjemaet innehar alle opplysninger som er nødvendige for godkjenning. Søknader som ikke viser at praksisstedet er relevant for aktuelle videreutdanning, søknadsskjemaer som er ufullstendig utfylt og søknadsskjemaer som ikke er dokumentert av fagansvarlig (praksisveileder) ved praksisstedet, blir ikke godkjent. 4.8 Veiledning i praksisperioden Ett av kriteriene for godkjenning av praksissted er at du får nødvendig råd og veiledning i hele praksisperioden, og minimum 1 time individuell veiledning hver uke. Dette skal være bekreftet på søknadsskjemaet om godkjenning av praksisperiode. 4.9 Krav til formell fagkompetanse for praksissted og praksisveileder Praksisstedet må ha tilsatt personell med en fagkompetanse som er relevant for studentens videreutdanning. Praksisveileder skal ha en faglig utdanningsbakgrunn som tilsvarer eller er høyere enn den videreutdanningen studenten holder på med: eldreomsorg: somatisk/geriatrisk sykepleier, hjelpepleier med videreutdanning i eldreomsorg psykiatrisk sykepleie: psykiatrisk sykepleier, hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri, annet fagpersonell med utdanning innen psykisk helse rehabilitering: fortrinnsvis fagpersonell med kompetanse innen rehabilitering/habilitering, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter annet relevant fagpersonell vurderes særskilt for hver utdanning 4.10 Praksis på egen arbeidsplass Vi anbefaler ikke å velge praksis på egen arbeidsplass/avdeling, selv om videreutdanningen er direkte rettet mot brukergruppene av stedet. Ulempene med praksis på egen arbeidsplass er at det kan redusere faglige utbytte/utfordring, samt at det er lett kan bli å fortsette i den gamle tralten. Tross disse innvendinger kan ønsker om praksis på egen arbeidsplass likevel bli godkjent hvis alle generelle og fagspesifikke krav er tilfredsstillende dekket. Når søknaden blir vurdert, blir det lagt spesiell vekt på at praksis på egen arbeidsplass gir et godt nok faglig utbytte i forhold til kravene i fagplanen. Dersom du får godkjent å ha praksis på egen praksisplass, er det også en forutsetning at du blir tildelt ansvar som primærkontakt for en eller flere brukere i praksisperioden, alt avhengig av hvor krevende oppgaven er. Et alternativ til å benytte eget arbeidssted er at du kan avtale med arbeidsgiveren om å bytte avdeling eller institusjon med en medstudent eller kollega i praksisperioden. De fleste fylker og kommuner har flere institusjoner eller avdelinger som er aktuelle praksisplasser for den utdanningen du holder på med. Benytt 14
mulighetene til faglig påfyll og erfaringer som et kjent arbeidssted ikke gir deg. Hvis du tross alle innvendinger velger å bruke eget arbeidssted til praksisstudier, anbefaler vi deg at du tar noe av praksisstudiet et annet sted, eventuelt benytter deg av mulighetene for ekskursjoner og studiebesøk andre steder. Du kan ta kontakt med trygdekontor og sosialkontor for å få kunnskaper om trygdeordninger og støttetiltak for din målgruppe. Du kan kontakte interesseorganisasjoner for målgruppen for å høre hva de er opptatt av og arbeider for. Besøk på dagsenter, aktivitetssenter eller institusjoner som tilsvarer ditt eget arbeidssted, er andre muligheter. Velger du praksis hos egen arbeidsgiver, kan du gå i turnus og motta lønn hvis dette er i orden for arbeidsgiver. Forutsetningen er at praksisstedet samtidig tar hensyn til din studiesituasjon og legger forholdene til rette slik at du gis muligheter til å nå både skolens mål og dine egne mål for praksis. 4.11 Praksisrapport Når alle 10 praksisuker er fullført, skal du skrive en praksisrapport etter fastsatte kriterier. 15