oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1394
|
|
- Benedicte Sørensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1394
2 Videreutdanning/fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus Utgitt: Oktober 2006 Bestillingsnummer: IS-1394 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet Kontakt: Avd. for sosial- og helsepersonell Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, OSLO Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Sosial og helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@shdir.no Tlf.: (tirs-tors 12-14) Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1394 Illustrasjoner: Lars Fiske
3 INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt for videreutdanning/fagskoleutdanning i helse- og sosialfag... 4 Innledning... 4 Samfunnsutvikling og etterspørsel etter helse- og sosialtjenester... 5 Felles mål og retningslinjer... 5 Organisering og omfang...6 Praksis... 6 Opptakskrav... 7 Arbeidsformer... 7 Vurderingsformer... 7 Modul 1: Felles innholdsdel... 8 Mål... 8 Innhold Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet Samfunnsfaglige emner... 9 Videreutdanning/fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus Historikk Behov for kompetanse innen rusfeltet Organisering og arbeidsformer Modulinndeling Teori Praksis Vurdering Begrepsavklaring Mål for videreutdanning/fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus Sluttkompetanse Innhold i modulene Modul 2: Grunnlagstenkning og lovverk innen rusforebyggende arbeid og rusbehandling/miljøarbeid Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid Modul 4: Faglig fordypning Modul 5: Praksis/prosjektarbeid... 18
4 GENERELT FOR VIDEREUTDANNING/FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG Innledning Lov om fagskoleutdanning ble vedtatt i Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning (tilbyder), og som har søkt eller søker om godkjenning av fagskoleutdanningen. Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår (normert tid). En fagskoleutdanning skal være praktisk og yrkesrettet, mens en høgskoleutdanning er akademisk og forskningsbasert. Godkjenning av fagskoleutdanning foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Videreutdanning(fagskoleutdanning) i helseog sosialfag kan etter søknad til NOKUT omfattes av fagskoleloven. De første NO- KUT-godkjente fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag forelå høsten Det er det enkelte fagskolestudium som blir godkjent av NOKUT. Det gis ingen generell godkjenning av den enkelte fagskoletilbyder eller av den enkelte studieplan. Arbeid med å utvikle planer for videreutdanninger i helse- og sosialfag for personer med videregående opplæring har vært et sentralt tiltak både i Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell og i Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) ga i perioden , foreløpig godkjenning av til sammen 7 ulike planer for videreutdanning i helse- og sosialfag. SHdirs foreløpige godkjente planer bygger på utprøvinger ved ulike utdanningsinstitusjoner. De utprøvete planene er deretter evaluert av eksterne evalueringsgrupper som har laget planutkast som er sendt på høring. Planene er deretter godkjent av SHdir og trykket i vår serie. Alle disse planene har en varighet på et studieår (normert tid). Denne planen er også et resultat av dette arbeidet og SHdir anbefaler at den brukes som grunnlag ved søknad om NOKUT-godkjenning av fagskolestudier i faget. De første NOKUT-godkjente fagskoleutdanningene høsten 2005 bygger på SHdirs foreløpige godkjente planer. Det samme er tilfelle for mange av de som seinere har søkt NO- KUT om godkjenning. 4
5 Samfunnsutvikling og etterspørsel etter helse- og sosialtjenester Helse- og sosialarbeideres daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand. De siste årene har vært preget av helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Brukerne stiller også store krav til kvalitet på tjenestene og muligheter for egen medvirkning. Samfunnet endrer seg raskt, og blir stadig mer komplekst. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling av velferdstjenestene. Det er viktig at ansatte deltar i denne utviklingen. Både grunn- og videreutdanninger må reflektere samfunnsutviklingen. Dette fordrer at ansatte som deltar i et utdanningsløp får tid til bearbeiding og refleksjon. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og sosialtjenesten. Tilgang på kvalifisert personell er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen denne tjenesten. Felles mål og retningslinjer Hovedmålsettingen for videreutdanning i helse- og sosialfag: Videreutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og innen helse- og sosialsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning innen utdanningene. Videreutdanningene er derfor tverrfaglige, og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglige i denne sammenheng, menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og sosialfagene i videregående opplæring og ev. andre. Planene gir rammer og innhold i videreutdanningene. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre de enkelte videreutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet. De er således nasjonale styringsmidler for sosial- og helsemyndighetene. Videreutdanningene skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Yrkesutøvelsen foregår i et samspill av praktiske erfaringer og relevant teori. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse- og sosialfaglige området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. Videreutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. 5
6 Organisering og omfang Planene for videreutdanningene består av: en modul med felles innholdsdel to eller flere faglige moduler en fordypningsmodul Modulinndeling Felles innholdsdel: 9 uker De fagspesifikke moduler til sammen: uker (inkl praksis) Fordypningsmodulen: 3-8 uker (inkl praksis) Til sammen: 38 uker Modulene har således en samlet normert studietid på ett år. Den enkelte videreutdanning kan tilrettelegges som heltids- eller deltidsstudium. Modulene tas normalt i rekkefølge. Modulbevis utstedes for hver modul. Innholdet i de ulike modulene er nærmere beskrevet under den enkelte videreutdanning. Praksis Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå videreutdanningenes målsettinger. Praksis skal utgjøre minimum 25 % av samlet studietid (i sum minimum 10 uker). Studenten skal ha faglig veiledning i praksistiden og oppfølging av en fagperson med tilsvarende eller høyere utdanning. Felles innholdsdel (Modul 1) er en ren teorimodul. Praksis skal ellers være relatert til innholdet i den enkelte modul. Form, innhold og gjennomføring av praksis kan være forskjellig i de ulike videreutdanningene. Dette vil være nærmere beskrevet under den enkelte videreutdanning. Opptakskrav Generelt for opptak til videreutdanningene innen helse- og sosialfag kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse og sosialfag, aktivitørutdanning eller tilsvarende. I tillegg kreves minimum et år med relevant yrkespraksis etter videregående skole. Det kan i særskilte tilfelle gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til det enkelte studiested å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. 6
7 Arbeidsformer Videreutdanningene legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene. Det forutsettes at arbeidsformene skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Arbeidsformene bør også være med på å støtte studentenes egne initiativ. Arbeidsformene skal tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Vurderingsformer Vurderingsformene må ha sammenheng med videreutdanningenes mål, innhold og arbeidsformer, for eksempel mappevurdering. Etter hver praksisperiode skal praksis vurderes som godkjent/ikke godkjent. Det avlegges skriftlig eksamen med karakterer. Studenten skal bruke kunnskaper og ferdigheter fra videreutdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring. Det avlegges eksamen for hver modul. Det utstedes modulbevis for hver avsluttet/bestått modul. Eksamen kan være felles for de faglige modulene. Det utstedes kompetansebevis/vitnemål når alle modulene er bestått. For øvrig organiseres eksamen innenfor rammene av regler som fastsettes ved det enkelte studiested. 7
8 MODUL 1: FELLES INNHOLDSDEL Mål Felles innholdsdel i de ulike videreutdanningene skal bidra til at studentene utvikler nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene. Denne referanserammen skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. En sentral begrunnelse for en felles del er også ønsket om et bedre samarbeid mellom alle ansatte innen helse- og sosialsektoren. I tillegg er det et mål at studentene oppnår en breddekompetanse på tvers av faggrensene. Fag- og emneområder i Modul 1 danner basis og skal videreføres i den enkelte fagspesifikke modul. Innhold 1. Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet 1a. Innledende tema 1b. Etikk 1c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 2. Samfunnsfaglige emner 2a. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 2b. Sosiologi og psykologi Felles innholdsdel skal bidra til at de som har gjennomgått videreutdanningene: tar utgangspunkt i brukernes behov, planlegger og organiserer tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver ser sin egen yrkesrolle i et kritisk lys tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold bidrar til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud har kunnskap om andre yrkesgrupper 8
9 1. GRUNNELEMENTER I HELSE- OG SOSIALFAGARBEIDET 1 a. Innledende tema helse- og sosialfagenes historie og utvikling teoretiske perspektiver og teorier innen helse- og sosialfagene studieteknikk IKT 1 b. Etikk menneskerettighetene samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling yrkesetikk taushetspliktens etiske sider makt, tvang og kontroll etiske dilemmaer, etikk og moral 1 c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning tverrkulturell kommunikasjon kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner roller: bruker helse- og sosialarbeider pårørende oppøving av evne til samarbeid veiledningsteori og veiledning 2. SAMFUNNSFAGLIGE EMNER 2 a. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer konsekvenser for levekår og opplevde helse- og sosialproblemer lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå offentlig og privat ansvar og omsorg profesjonalisering i helse- og sosialsektoren finansiering av tjenestene og brukerbetaling kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling 2 b. Sosiologi og psykologi familien som sosial og kulturell institusjon helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold makt avmakt utviklingsteorier livsløpet emosjoner, behov og motivasjon holdninger forsvarsmekanismer og kriseteori gruppepsykologi og nettverksteori 9
10 VIDEREUTDANNING/FAGSKOLEUTDANNING I MILJØARBEID INNEN RUS Historikk Plan for videreutdanning i miljøarbeid innen rusfeltet for miljøarbeidere med fagutdanning på videregående skoles nivå, har vært utprøvd som et prøveprosjekt ved Solhaugen videregående skole i Narvik. Prosjektet er støttet av Sosial- og helsedirektoratet. Planen bygger på en læreplan med en bredere tilnærming til miljøarbeid som har vært tilbudt ved Solhaugen videregående skole siden Behovet for kompetanse innen rusfeltet Gjennom handlingsplan mot rusmiddelproblemer og de siste års reformarbeid på området samt forskrift om individuell plan, ønsker statlige myndigheter å skape helhetlige, koordinerte og individuelt tilpassede tjenestetilbud, der brukermedvirkning står i fokus. Det er behov for å styrke kompetansen hos yrkesutøvere på ulike områder og nivå innen rusfeltet. Kommunen har et basisansvar for tjenestetilbudet for mennesker med rusmiddelproblemer. Målet for brukergruppene er rusfrihet, økt mestring og selvstendighet i eget liv. Dette kan oppnås ved spesifikk behandling, egen bolig, sosialt fellesskap, meningsfylt livsinnhold, samt dekkende helse- og sosialtjenester som er tilgjengelig for råd, hjelp og bistand. Den enkeltes behov for hjelp skal avgjøre hvilke tilbud som skal gis. Disse må bygge på Faglig anerkjente prinsipper Dokumentert virkning Tilfredsstillende kvalitet Det er også et kommunalt ansvar å iverksette tiltak som kan forebygge rusmiddelmisbruk i befolkningen, og her er fokus spesielt rettet mot arbeid med barn og unge. Økt rekruttering av helse- og sosialpersonell og målrettede kompetansetiltak er viktige virkemidler for å nå målene om forebygging, behandling og rehabilitering innen russektoren. Arbeid med mennesker med rusmiddelproblemer forutsetter samhandling og koordinering mellom ulike faggrupper og mellom forvaltningsnivåene. De siste årene har det blitt satset på å bygge ut et bedre tjenestetilbud for personer med rusmiddelrelaterte problemer i kommunene. Det er behov for øke kompetansen for miljøarbeidere som skal arbeide direkte med disse brukerne i kommunale tiltak, men også tverrfaglig spesialisert behandling eller innen rusforebyggende arbeid. Det vises for øvrig til egen plan for videreutdanning i tverrfaglig miljøarbeid. Organisering og arbeidsformer Arbeids- og undervisningsformer i utdanningen skal bidra til å sikre en helhetlig kompetanse. Dette omfatter evne til å anvende fagkunnskap, sosiale ferdigheter og etiske holdninger for å løse utfordringer i arbeidssituasjonen. Utdanningen må være praksisnær og legges til rette slik at studentene opplever at teori og praksis blir integrert. Undervisningen skal stimulere til og motivere for yrkesfunksjonen gjennom kommunikasjon og refleksjon. Studentene må bidra med engasjement og egenaktivitet for å nå studiets mål. Veiledning benyttes ved oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosesser. Studentene skal tilegne seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre gjennom prosessorientert kollegaveiledning. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Utprøvingen av videreutdanningen innen rus har vært gjennomført som deltidsstudium over 2 år. Erfaringen har vist at studentene gjennom dette har hatt mulighet til å kombinere studier med arbeid. Dette bidrar til å knytte teori i sammenheng med praksis, og har hatt en positiv effekt. Organiseringen styrker den praksisnære profilen på utdanningen. Modulinndeling Innholdet i modulene er i det vesentligste formulert på et overordnet nivå. Det enkelte studiested kan foreta tilpasninger. Studiet organiseres i moduler der teori og 10
11 praksis kombineres. Forelesninger benyttes i teorimodulene. I tillegg består studiet av fordypningsoppgave, eksamensoppgave, praksisstudier og prosjektarbeid. Teori Teorien skal relateres til praksis, og være relevant for å nå målene i utdanningen. Teorien skal være oppdatert, og inneholde grunnleggende fagstoff og begreper. Det kan benyttes bøker, artikler, meldinger og utredninger. Teorien skal være tilpasset nivået /målgruppen. Praksis Et av målene for fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag er at utdanningen skal ha en praksisnær tilnærming. Det kan velges mellom to ulike former for praksis. 1. Praksisutplassering i institusjoner innen rusbehandling eller praksis i tilknytning til arbeidsplasser innenfor rusforebyggende arbeid (barnehager, skole, ungdomsklubber etc), er egnet for studenter som ikke har praksis fra rusrelatert arbeid og som ikke har sitt daglige arbeid innen russektoren. 2. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen russektoren. Studentene skal i praksisperioden gis anledning til å gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid i miljøarbeid på egen arbeidsplass. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutviking på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar. Praksisplassen/prosjektpraksisen skal godkjennes av skolen. Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students 11
12 personlige og faglige grenser i arbeidet med mennesker med rusmiddelmisbruk. Fordypningsoppgaven fra begge praksisformene skal ta utgangspunkt i et av områdene studenten har arbeidet med i praksisperioden. Vurdering Eksamensformen skal ha sammenheng med videreutdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Det er viktig at vurderingene har ulike former som skriftlige oppgaver, gruppeoppgaver, muntlige fremlegg og prosjektarbeid. Skriftlige oppgaver kombinert med muntlige fremlegg skal ivareta målene med utdanningen. Oppgaveskriving som er tilpasset denne målgruppen bidrar også til refleksjon og bearbeiding av egen praksis i relasjon til teori. Det gjennomføres eksamen etter hver modul. Begrepsavklaring Miljøarbeidere Miljøarbeidere er en felles betegnelse på flere yrkesgrupper som har sammenfallende arbeidsoppgaver/funksjoner innen ulike sektorer. Det er en tverrfaglig sammensatt faggruppe bestående av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører barne- og ungdomsarbeidere. Til tross for ulik yrkesbakgrunn og praksis vil det likevel være mange funksjoner/arbeidsoppgaver som er sammenfallende og som danner et felles faglig fundament. Miljøarbeidere står til daglig nært brukerne og skal ivareta sammensatte og krevende arbeidsoppgaver. Miljøarbeid Miljøarbeid er forståelsen, begrunnelsen og gjennomføring av systematisk planlagte handlinger basert på faglig og etisk kompetanse, sammen med eller på vegne av en bruker slik at bruker oppnår mest mulig selvstendighet i eget liv og styrket livskvalitet. 12
13 MÅL FOR VIDEREUTDANNING/FAGSKOLEUTDANNING I MILJØARBEID INNEN RUS Utdanningen har som mål: at studentene skal ha en tverrfaglig breddekompetanse innen miljøarbeid og en fagspesifikk fordypning innen rus/- rusforebyggende arbeid der tverrfaglighet, helhetstenkning og brukerperspektivet er spesielt vektlagte prinsipper å styrke kompetansen hos miljøarbeidere med fagutdanning på videregående skoles nivå. Dette innbefatter forebyggende arbeid, behandling, rehabilitering og omsorg at studentene skal ha grunnleggende fagkunnskap innen rus/rusforebyggende arbeid som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. De skal være i stand til å forstå sin egen praksis og anvende kunnskapsbaserte metoder og tiltak å stimulere til utvikling av faglig og personlig trygghet og økt kompetanse i møtet med de ulike aktørene i dette feltet, både rusmiddelavhengige, pårørende og samarbeidspartnere Sluttkompetanse Yrkesutøver som har gjennomført videreutdanning i miljøarbeid innen rus har følgende kompetanse: økt bevissthet om egen rolle, egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og kan derved i stand til å identifisere egne grenser både faglig og personlig handlingskompetanse som gjør at han/hun kan bidra i organisering og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak sammen med brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere og være et bindeledd mellom bruker og andre deler av hjelpeapparatet når hjelpebehov avdekkes, og ha kunnskap om hvor man kan hente inn nødvendig kompetanse økt trygghet på formidling av egen fagkompetanse gjennom skriftlige og muntlige presentasjoner Yrkesutøvere som har fullført videreutdanning i miljøarbeid innen rus skal: kunne utøve forebyggende miljøarbeid på alle arenaer der denne type arbeid utøves miljøarbeideren skal kunne arbeide i behandlings, omsorgs og rehabiliteringstiltak i kommunal/ privat sektor. Miljøarbeideren skal kunne arbeide i institusjoner i spesialisthelsetjenesten som utfører tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og innen psykisk helsevern økt kunnskap om aktuelt lovverk, sosialpolitiske føringer og den samfunnsmessige sammenhengen miljøarbeiderfaget utøves i kunnskap om miljøarbeid med rusmiddelmisbrukere der helhetlig tenkning, breddekompetanse og brukermedvirkning er spesielt vektlagt bred kunnskap om og innsikt i rusmidler og rusmiddelmisbruk i et samfunnsperspektiv, og hvordan dette kan forebygges og behandles økt forståelse for tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer grunnleggende kunnskap om virksomme forebyggende metoder og tiltak utviklet evne til etisk og holdningsmessig refleksjon i arbeidet med rusmiddelproblematikk 13
14 INNHOLD I MODULENE Modul 1: Felles innholdsdel 1. Grunnelementer i helse- og sosialfaget 2. Samfunnsfaglige emner 9 uker Modul 2: Grunnlagstenking og lovverk innen rusforebyggende arbeid og rusbehandling/miljøarbeid 1. Kommunikasjonsprosessen 2. Arbeid med barn og ungdom i et rusforebyggende perspektiv 3. Arbeid med mennesker med rusmiddelrelaterte problemer 4. Lovgivning 6 uker Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid 1. Ulike teoretiske forståelsesmodeller for miljøarbeid 2. Miljøarbeiderens ansvars-, funksjons- og kompetanseområde 3. Tverrfaglig samarbeid 4. Planlegging og organisering med utgangspunkt i brukerens behov og i samarbeid med brukeren 5. Praksis/kollegaveiledning 6 uker Modul 4: Faglig fordypning 7 uker Modul 5: Praksis/prosjektarbeid 10 uker 14
15 MODUL 2 GRUNNLAGSTENKNING OG LOVVERK INNEN RUSFOREBYGGENDE ARBEID OG RUSBEHANDLING/MILJØARBEID 1. Kommunikasjonsprosessen kunnskap om formidlingsmåter veiledning overfor brukere/pårørende/familie egne holdninger og formidlinger av disse miljøarbeider brukerrelasjon holdninger og etiske dilemmaer konflikter, møte med vold, trusler, tvang og makt 2. Arbeid med barn og ungdom i et rusforebyggende perspektiv barnevern/barn og ungdom begrepene; primær, sekunder og tertiærforebygging debutalder, livsløpsperspektivet utvikling av sosial kompetanse problematferd, mobbing, vold og kriminalitet betydning av trygge lærings- og oppvekstmiljø mestringsstrategier helhetstenkning 3. Arbeid med mennesker med rusmiddelrelaterte problemer utvikling av omsorgen for brukergruppene i et historisk perspektiv rusmidler i et samfunnsperspektiv rusmiddelmisbrukere, ulike brukergrupper rusmiddelproblematikk i et familieperspektiv rusmiddelproblematikk i et kjønnsperspektiv rus/psykiske lidelser rusmidlenes virkning og skadevirkninger avhengighet somatiske og psykiske følgetilstander av rusmiddelmisbruk rusmiddelmisbruk i et helseperspektiv, herunder ernæring sosialpolitiske føringer og rammevilkår i helse og sosialsektoren og i pedagogiske virksomheter 4. Lovgivning aktuelt lovverk med forskrifter og rundskriv lovbaserte rettigheter og plikter for de ulike brukergruppene og saksbehandling 15
16 MODUL 3 TEORIER OG ARBEIDSMÅTER I MILJØARBEID 1. Ulike teoretiske forståelsesmodeller for miljøarbeid atferdsteoretisk forståelse humanistisk/eksistensialistisk forståelse psykodynamisk forståelse medisinsk/biologisk forståelse kognitiv forståelse systemteoretisk forståelse 2. Miljøarbeiderens ansvars-, funksjons- og kompetanseområde innen barnevern/arbeid med barn og ungdom i et rusforebyggende perspektiv innen arbeid med mennesker med rusmiddelrelaterte problemer 3. Tverrfaglig samarbeid modeller og metoder for tverrfaglig samarbeid kommunikasjon og samarbeid, relasjonskompetanse veiledning, undervisning og rådgiving etiske sider ved kommunikasjon konflikthåndtering, konfliktforebygging økt forståelse mellom ulike faggrupper samarbeid mellom ulike sektorer i hjelpeapparatet og innen pedagogisk virksomhet 4. Planlegging og organisering med utgangspunkt i brukerens behov og i samarbeid med brukeren helhetstenkning, koordinering og individuell tilpasning av tiltak brukerperspektiv/brukermedvirkning brukerens miljø, kulturbakgrunn og livssituasjon arbeidsmetoder i miljøarbeid med utgangspunkt i brukerens behov herunder orientering om musikk terapi og andre kreative behandlingsformer individuell plan. Etiske vurderinger ved valg av tiltak samarbeid med pårørende og brukerorganisasjoner/frivillige organisasjoner nettverksbygging, sosial kompetanse, integrering i nærmiljøet, isolasjon/- ensomhet 5. Praksis/kollegaveiledning Gjennom praksis/kollegaveiledning utvikle evne til: refleksjon, forståelse og innsikt i egen yrkespraksis, rolle og funksjon faglig fordypning og personlig utvikling samarbeid ut fra en felles plattform innen miljøarbeid 16
17 MODUL 4 FAGLIG FORDYPNING Studentene skal tilegne seg kunnskap innenfor et selvvalgt fordypningstema innenfor disse hovedområdene; 1. Arbeid med barn og ungdom i et rusforebyggende perspektiv 2. Arbeid med mennesker med rusmiddelrelaterte problemer Studentene skal bli bevisst egne ferdigheter, kunnskaper og holdninger som miljøarbeider ved bruk av teori og praktisk erfaring. I tillegg til de øvrige fag- og emneområdene som denne utdanningen omfatter, er følgende emner også aktuelle for studentenes valg av fordypningsemne: 1. Rusforebyggende programmer og tiltak skolebaserte tiltaksmodeller samarbeidsmodeller oppfølging av risikoutsatte grupper oppsøkende arbeid blant barn og ungdom. Utekontaktarbeid rusfrie nettverk, kultur og fritidstiltak 2. Arbeid med mennesker med rusmiddelrelaterte problemer: Grunnlagsforståelse: rusproblematikk i et familieperspektiv rusproblematikk i et kjønnsperspektiv rus/psykisk helsearbeid tvang, makt og voldsproblematikk 3. Ulike behandlingstiltak og metoder tiltaksapparatet, helhetlige tiltakskjeder, samhandling miljøterapeutiske virkemidler motivasjon og motivasjonsarbeid endringsprosesser habilitering/rehabilitering legemiddelassistert rehabilitering (LAR) tverrfaglig spesialisert rusbehandling 17
18 MODUL 5 PRAKSIS/PROSJEKTARBEID Studentene skal gjennomføre praksis, enten som et prosjekt på egen arbeidsplass, eller som tradisjonell praksis tilknyttet annen arbeidsplass. Studentene skal gjennom praksis/prosjektarbeid: sette teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter som miljøarbeider se betydningen av tverrfaglig samarbeid synliggjøre egen kompetanse utvikle relasjonskompetanse i samhandling med brukere, pårørende og kollegaer Studentene som gjennomfører prosjekt på egen arbeidsplass skal i tillegg: tilegne seg kunnskap om praktisk prosjektarbeid som metode og kunne anvende dette i sitt arbeid omsette sin teoretiske kunnskap fra videreutdanningen gjennom et praktisk prosjektarbeid innenfor miljøarbeid planlegge, gjennomføre og evaluere et prosjekt i samsvar med målene og det faglige innholdet i utdanningen stå ansvarlig for planlegging og gjennomføring av prosjektet samt utarbeide prosjektrapport i samsvar med de oppsatte kriteriene Det skal skrives rapport fra praksis i begge praksisformene. 18
19
20 Sosial- og helsedirektoratet PB 8054 Dep, 0031 Oslo Universitetsgt. 2 Tel: Faks: Design: Creuna as Trykkeri: Print House AS Mnd/år: 10/2006
oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393
oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Utgitt:
DetaljerFagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring
oktober 2008 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1599 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet
DetaljerFagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker
1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere
DetaljerVidereutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten. for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring
desember 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1395 Videreutdanning/fagskoleutdanning
Detaljerjanuar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221
januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 Videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer IS-1221 ISBN 82-8081-062-5 Utgitt av
DetaljerVIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID
VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13 Tel:
DetaljerFagskoleutdanning i psykisk helsearbeid
Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1
DetaljerFagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir
Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006 Rekruttering for betre kvalitet Utarbeidd av Sosial- og helsedirektoratet
DetaljerVidereutdanning i ELDREOMSORG
november 2002 Videreutdanning i ELDREOMSORG for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13
Detaljerjanuar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220
januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer
Detaljerjuli 2004 Videreutdanning i rehabilitering
juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering Videreutdanning i rehabilitering for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Juli 2004 Bestillingsnummer IS-1187 ISBN 82-8081-046-3 Utgitt av Sosial-og
DetaljerSolhaugen vgs og fagskole
Solhaugen vgs og fagskole Kort tilbakeblikk Hvor er vi i dag? Fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus Desentralisert fagskoleutdanning i miljøarbeid innen
DetaljerFHH01 Psykisk helsearbeid.
FHH01 Psykisk helsearbeid. Fagskoleutdanning på nivå 5.1 i NKR. Denne planen utgikk som nasjonal plan den 8. oktober 2014. For å sikre at studenter som fullfører studiet etter dette tidspunkt skal få et
DetaljerFagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID. Bodø Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted
Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID Bodø 04.05.07 Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted Historikk NOKUT arbeidet Mål l og mening med videreutdanning i psykiske helsearbeid De enkelte modulene
DetaljerFagskoleutdanning i rehabilitering
Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering
DetaljerStudietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid
Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Målgruppen er blant annet hjelpepleiere, helsefagarbeidere
DetaljerFagskoleutdanning i Psykiskhelsearbeid og rusarbeid
Fagskolen i Troms avd. Tromsø Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Praksishefte for observasjonspraksis for Psykisk helsearbeid og rusarbeid Utgave: 2.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Gjelder fra: 12.01.2017
DetaljerFagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.
Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg
DetaljerMed Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag
Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
Detaljerjuli 2004 Videreutdanning i Barsel - og barnepleie
juli 2004 Videreutdanning i Barsel - og barnepleie Videreutdanning i barsel og barnepleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Juli 2004 Bestillingsnummer IS-1186 ISBN 82-8081-045-5
DetaljerFagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse. studiepoeng over 2 år. Gratis utdanning.
60 poeng over 2 år. Gratis utdanning. Fagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse FORDYPNINGER: Barsel- og barnepleie Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerFagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg
NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg Revidert utkast 25. mars 2010 25. mars 2010 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerSTUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING TVERRFAGLIG MILJØARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE
STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING TVERRFAGLIG MILJØARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag... 4 1.1 Etterspørsel
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien
DetaljerRammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B
Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av
DetaljerRetningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse
DetaljerNASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg
NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011 Innledning Denne nasjonale planen,
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerOBSERVASJONS- PRAKSIS
Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Praksihefte for observasjonspraksis for Helse, aldring og aktiv omsorg Utgave: 2.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Gjelder fra: 12.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse
STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Vidareutdanning i migrasjonsfagleg kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull
DetaljerFagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning
Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Godkjent i NOKUT Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Region 1:
DetaljerStudieplan 2016/2017
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går
DetaljerFagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12
Fagskuleutdanning i helse og sosialfag Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskulane i Hordaland 7 fagskular Tekniske og maritime fag, marine fag, grøne fag, helse og sosialfag Hordaland fagskulestyre m/7
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerSosialt arbeid, sosionom
NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2017) Studiepoeng: 15 Målgruppe Et gjennomgående tema i emnet er utøvelse av sosialfaglig arbeid sett i relasjon til intensjonen om
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerVidereutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning
Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse. 30 studiepoeng/credits. Harstad
STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull
DetaljerRAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID. 60 studiepoeng
RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID 60 studiepoeng Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD FORORD...3 Begrunnelse for
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få
DetaljerStudieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst
Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Arbeidsinkludering i sosialfaglig arbeid med ungdom (våren 2019) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på høyere nivå. Deltid Læringsutbytte En kandidat med
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerNasjonal standard FHH14. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid
Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Godkjent av NUFHO (Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning I helse og oppvekstfag) 8. oktober 2012 Innledning Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie
ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 3030 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2014) Opptakskrav For studenter som kun tar dette emnet er opptakskravet 3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser har et omfang på 60
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210953 deltid - Veiledning trinn 1 Utdannede helse- og sosialarbeidere har et vesentlig veiledningsansvar overfor klienter, studenter, pårørende og medarbeidere i helse- og sosialsektoren.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerBarnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium
Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i
DetaljerStudieplan. Kultur, fritid og aktiv omsorg. 15 studiepoeng
Studieplan Kultur, fritid og aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved USN, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, juni 2018 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Den kommunale helse-
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i spesialpedagogikk (SPINO) Introduction to Special Needs Education 30 studiepoeng, deltid/30 ECTS, part-time Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus
Detaljer1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...
Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk
DetaljerFørstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser
Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser FS kode RUSPSYKL Studiepoeng 15 Dato for etablering 16.01.2014 NOKUT akkreditert Ikke aktuelt Sist revidert 16.01.2014 Innledning Høgskolen i Hedmark har
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerStudieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng
Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert, med til sammen
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning i rådgivning 2 Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet tar utgangspunkt i mangfoldet av erfaringer som studentene har fra sin yrkespraksis. Rådgivning 2 leder til følgende
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og deres familier Forebygging dreier seg om å redusere risikofaktorer i barn og unges liv, samt å styrke familien og de unges
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerSamfunnsfag 1. Side 1 av 5 SAMFUNNSFAG 1. MORTEN MEDIÅ Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:
NO EN Samfunnsfag 1 Samfunnsfag 1 omfatter like deler historie, samfunnskunnskap og geografi. Emnet er derfor delt i de tre hovedområdene Historie, Samfunnskunnskap og Geografi med noe forskjellige faglige
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Sterilforsyning i helsetjenesten
Oslo kommune Utdanningsetaten Sterilforsyning i helsetjenesten Sterilforsyning i helse Bakgrunn og overordnet mål: Med forbehold om godkjenning av studietilbud vil Fagskolen Oslo Akershus tilby fagskoleutdanning
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerFagskolen i HMS. Ta fagskolestudier hos AOF Norge
Fagskolen i HMS Ta fagskolestudier hos AOF Norge 1 Velkommen Vi ønsker deg velkommen til AOF og vårt utdanningstilbud. I over 80 år har vi vært en aktiv aktør innen utdanningsmarkedet og har siden starten
DetaljerPLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016
VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i rus, avhengighet og psykisk
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerLæreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
Detaljer