Steg Nr 1 Medbestemmelse



Like dokumenter
Steg Nr 1 Medbestemmelse

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Berg kommune Oppvekst

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Innspill elevråd/ungdomsråd

Sjumilssteget Lyngen kommune

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

KOMMUNEANALYSEN 2012 for Kåfjord

Til Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/ Lena Hansson

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

SJUMILSSTEGET TILSTANDSRAPPORT FOR LENVIK KOMMUNE

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

Planprogram. Oppvekstplan

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Gáivuonalávka/ Kåfjordsekken. Hva bærer den stolte kåfjordungdommen med seg i sekken etter oppvekst i Kåfjord?

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Storfjord kommune

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Artikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana

«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012.

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Stafettloggen. Handlingsveileder

SLT HANDLINGSPLAN

- Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø

Planprogram Oppvekstplan

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier

FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT k.kodk, 0 Saksbeh

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato:

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

HVEM KAN HJELPE JESPER?

Godkjent av: Kenneth Arntzen, oppvekstsjef. Prosedyre nr: Godkjent Dato: Revisjonsnr:

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Sjumilsstegserfaringer

TILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Oppvekst i Åmli. - Informasjonshefte

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

TILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

SJUMILSSTEGET - 9 NI.6) GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark.

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Skole & skolehelsetjeneste Tlf

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Hovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen

Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Tonje Iren Sakariassen Sundet

Folkehelsearbeid og psykososial rådgivning i barnehage og skole Kristin Andreassen Eide Psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi

Sjumilsstegserfaringer

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

FAU KFU skole. Forpliktende og gjensidig samarbeid til elevenes beste

Transkript:

1

Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale ungdomsklubber - Regionalt ungdomsråd - Politisk oppnevnt Barnas representant i henhold til plan- og bygningsloven Hvordan sikrer kommunen at enkelt barn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelige frilufts- og rekreasjonsområde? - Ungdomsrådet er med på å prioritere/finne frem til områder/aktiviteter som de mener skal være med på å dekke barn og unges behov. - Høringsutkast som berører barnas interesser sendes direkte til elevråd, ungdomsrådet og klubbstyrene (gjeldende fra 20.10.09) Hvordan har kommunen sikret at barnas medbestemmelse er reell? - Ungdomsrådet - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale ungdomsklubber - Regionalt ungdomsråd - Politisk oppnevnt Barnas representant i henhold til plan- og bygningsloven - Elever er representert i skolenes samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg med 2 representanter (SU). Kommunen må bli flinkere til å ta med ungdommen i alt av planleggingsarbeid slik at deres meninger kommer frem før saker blir behandlet. Barnas representant bør bli mer synlig og ta direkte kontakt med skoler/elevråd og andre råd i saker hvor det planlegges arealer og endringer i henhold til plan- og bygningsloven. Per i dag tas kontakt med rektorer og andre myndighetspersoner som nok ikke er de rette til å svare på hvilke arealer som berører barn og unge. Steg nr 2- God omsorg 2

Hvilke tiltak rår kommunen over for å hjelpe foreldre, herunder også foreldre fra andre kulturer, slik at de kan gi barna sine god omsorg? - Kåfjord kommune har 5 barnehager, hvor en av de er samisk avdeling. - Kåfjord kommune gir tilbud om barnehageplass til alle asylsøkerbarn fra de kommer til mottaket. - Kommunen har en av landets rimeligste egenbetaling for barnehageplass - Kåfjord har Helsestasjon med to faste helsesøsterstillinger. Herunder: faste spedbarntreff osv. - Skolehelseteam består av skole, BUP, PPT og helsesøster (barnevern og barnehage på en av skolene) - Barnehagehelseteam består av styrere i barnehager, helsesøster, PPT og barnevern - Kåfjord har Pleie og omsorgstjeneste som jf Sosialtjenesteloven gir hjelp til funksjonshemmede barn og bistand til barnefamilier. - Barneverntjeneste bestående av 2 faste stillinger..- Interkommunal PPT tjeneste. - Helsestasjonen åpen for at foreldre tar kontakt for veiledning. - Helsestasjonen deltar på foreldremøter i barnehager og skoler etter ønske. - Ansvarsgrupper rundt barn med spesielle behov. Hvordan sikrer kommunen at de tjenester som er involvert i dette, samarbeider om å kunne avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for de familier som trenger hjelp for å sikre at barna får god omsorg? - Kommunen har flere faste samarbeidsarenaer /treffpunkter hvor man kan samarbeide om at barn/unge får god omsorg. For eksempel. - Tverrfaglig forum barnevern, Bup, helsestasjon- skoler, barnehager og foresatte kan melde inn saker de ønsker å drøf - Barnehagehelseteam består av styrere i barnehager, helsesøster, PPT og barnevern - Skolehelseteam på alle tre skolene som består av skole, BUP, PPT og helsesøster (barnevern og barnehage deltar på en av skolene)enkelttiltak i form av ansvarsgrupper for barn/familier. - Barnevern, helsesøster og PPT har tilbud om å delta på foreldremøter i barnehager og på skole - Tverrfaglig forum barnevern, Bup, helsestasjon- skoler, barnehager og foresatte kan melde inn saker de ønsker å drøfe - Barnehagehelseteam består av styrere i barnehager, helsesøster, PPT og barnevern - Skolehelseteam består av skole, BUP, PPT og helsesøster (barnevern og barnehage på en av skolene) 3

Hvordan kan kommunen fange opp barn som trenger hjelp og støtte og som ikke går i barnehage og som dermed faller utenfor det etablerte systemet? - For å fange opp de barna som ikke går i barnehage er det viktig at f.eks helsestasjon som har kontakt med alle barn har ressurser nok til å ha god tid for samtaler med foreldre og observasjoner av barn. - Helsestjenesten forøvrig og andre som har med de voksne å gjøre må ha rutiner for å snakke med foreldrene om barna, snakke med barna og ta opp eventuelle behov for hjelp fra andre instanser. Det må være klare rutiner på f.eks meldinger til barnevern. - Det er også viktig med opplysninger til befolkningen om hva slags hjelp som finnes og hvor man kan henvende seg for bistand. Her må vi bli flinkere å gi informasjon gjennom kommunens nettsider og å sende ut infobrosjyrer. Dette gjelder for øvrig på alt av tjenester som kommunen gir. - Har faste konsultasjoner for alle spe- og småbarn. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstkår for barna? - Alle frivillige organisasjoner oppfordres om å søke om midler til tiltak for barn og unge, satt inn som fast post i budsjettet merket kulturmidler - Idrettsrådet gjennom å prioritere aktivitetsmidler til barn og unge gjennom idrettslagene, samt ved å prioritere områder/anlegg som barn og unge har nytte av. - Musikkrådet gjennom å avsette midler til positive musikktiltak/innkjøp av utstyr for mer aktiv utøvelse av sang og musikk og drama aktiviteter gjennom kulturskolen. - Mange frivillige organisasjoner, av disse kan nevnes idrettslagene, husflidslagene, sang og musikklag, samt Røde Kors og andre lag som jobber med å tilrettelegge tiltak for barn og unge. Totalt lag som har fokus på målgruppen er ca 18. - Samisk foreldrenettverk Steg nr 3- Særskilt vern og støtte Hvordan sikrer kommunene at disse barna får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse-, sosial- og barnehage-/skole? - Ved å sikre ressurser i barnevernstjenesten bla nok personell til å ta seg av de lovpålagte oppgavene. Fra og med høsten -09 er bemanningen økt med 1.1 stilling til 2 faste stillinger. - Gi oppfølging til de barn kommunen har plassert utenfor hjemmet iflg barneverntjenesten med forskrifer. Hva gjøres for å sikre at barna kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? 4

- Ha klare og tydelige samværsavtaler som følges opp av barneverntjenesten. - - Barneverntjenesten må i samarbeid med fosterforeldre og biologisk familie legge til rette i den grad det er mulig for kontakt med tidligere nettverk. - Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksen alder får informasjon om videre hjelp og et reelt ettervernstilbud. Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksen alder får informasjon om videre hjelp og et reelt ettervernstilbud? Barneverntjenesten må i god tid før ungdommen fyller 18 år ta opp med vedkommende at han/hun har rett til oppfølging og tilstrebe gode samarbeidsavtaler om videre oppfølging. Vi gir tilbud om å fortsatt få bo i fosterhjemmet f.eks til avslutta videregående skole. Etterpå et tilbud om hjelp og støtte i forhold til behov ungdommen har. Dette i samarbeid med den enkelte og f.eks fosterhjemmet han/hun har vært tilknytt eller andre. I Kåfjord kommune følges dette bra opp Steg nr 4- Vern mot overgrep Hvilken beredskap eller rutiner har kommunen for å håndtere situasjoner der det avdekkes at barn er utsatt for overgrep? - Barneverntjenesten har rutiner for hvordan overgrepsaker spesielt seksuelle overgrep skal behandles. Sakene bør jobbes med i samarbeid med helsesøster og politi. - Kommunen har i Helse- og sosial beredskapsplan fra 2005 rutine for saker der overgrep mot gruppe barn skal håndteres. Denne planen må evalueres og oppdateres. - Ved mistanke om overgrep kontakter lærer rektor som tar kontakt med barnevern direkte. - Barnehagene bør og ha kjennskap til hvordan dette skal håndteres og hvor det er mulig å få bistand! - Helsestasjonen har fått en god del kompetanse gjennom RBUP, modelldistrikt Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? - Barnevernet har kompetanse gjennom kurs når det gjelder seksuelle overgrep, - pr i dag foretas videreutdanning av barnevernsansatt i forhold til vold - Ingen spesiell kompetanse på skolen utover det som er gjennom pedagogisk kompetanse. Hvilken kompetanse har kommunen for å forhindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting? Barneverntjensten har ikke kompetanse på området, men er kjent med at en kan få bistand /veiledning fra Barnas Hus i Tromsø. 5

- Det har hittil ikke vært et prioritert område for opplæring da vi ikke har flyktninger boende i kommunen, men vi har nå bosted for gruppe asylsøkere så kompetanse heving bør vurderes av kommunalt ansatte f.eks innen helsestasjon - Helsestasjonen har per i dag ingen rutiner for dette. - I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparat utenfor kommunen? -Både Helsestasjon og Barneverntjenesten er kjent med at Barnas hus i Tromsø (nyetablert mai 2009)kan gi råd og veiledning innen dette feltet. I tillegg kan helseforetakene i Troms v/bup, PPT og politiet bistå. Steg nr 5- Fullverdig liv Har kommunen opprettet et råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og sikret at rådet også arbeider med tilbudet for barna? Kåfjord kommune har opprettet kommunalt råd for funksjonshemmede. Rådet representerer alle med nedsatt funksjonsevne, og skal også ivareta tilbud for barn. Det må her bemerkes at de fleste mennesker har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne, og at universell utforming skal ivareta alles tilgjengelighet. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjonshemmede barn har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Kommunen har startet en oppgradering av kommunale bygg, slik at de skal være universelt utformet. Kommunalt råd for funksjonshemmede har anbefalt at man prioriterer fysisk tilgjengelighet, i første rekke automatiske døråpnere, terskelfri atkomst og skilting. Foreløpig er det etablert automatiske døråpnere på rådhuset, helsesenterets hovedinngang og inngang til legekontoret, samt til Olderdalen skoles barne- og mellomtrinn. Disse bygningene har også trinnfri atkomst. De neste byggene i løypa er helsestasjonen samt Manndalen og Trollvik skoler. Det er imidlertid et godt stykke vei å gå før kommunale bygg har en utforming som sikrer funksjonshemmede barn og voksne lik tilgang som fuksjonsfriske barn og voksne. Hvordan samarbeider kommunens ulike etater for å sikre et samordnet tilbud til funksjonshemmede barn? - Pr i dag er det opprettet samarbeid mellom etatsleder for helse og etatsleder for oppvekst, vi bør også inkludere leder for drif- og utvikling i samarbeidet. Utviklingsavdelingen som er med i planlegginga av tiltak bør også involveres. I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen? 6

(Dette må helsevesenet svare på, da de blir kontaktet i forbindelse med tilrettelegging). For øvrig benytter kommunen i planlegging husbanken og andre organer i den grad det er behov for det. Deltasenteret og andre ressurser benyttes også etter behov. Steg nr 6- God helse Forebygging: Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? - trafikksikkerhetsplan med busslommer og gang/sykkelsti - kommunen har lagt til rette og arbeidet for gode leke- og fritidsaktiviteter i alle bygder - junior- og ungdomsklubber Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine egne forutsetninger? - kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse hvor barn og unge er 1.prioriterte målgruppe. Planen er tverretatlig. Lavterskelaktiviteter prioriteres i tildeling av midler det vil si aktiviteter hvor alle kan delta - Folkehelse/FYSAK-satsing: tilrettelegging for lavterskelaktiviteter i skole eks. gjennom FYSAK-kort og FYSAK-gym. Samt utlån av utstyr fra frivilligsentralen til innbyggere, skole, barnehage med mer. Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremmer et godt kosthold og forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge? - Samtaler med hver enkelt elev i ungdomsskolen - Røykefri kontrakter med alle elever i ungdomsskolen. - Egne undervisninger i små skolen om kosthold - Samtaler og veiledning til foreldre ved konsultasjoner spe- og småbarn. - Søkt om midler til prosjekt rusforebygging sammen med ruskonsulent. - Samarbeid med ruskonsulent - gratis frukt og grønt i skole/barnehage og fritidsklubb - Kurs/utdanning for ansatte i barnehage/skole/fritidsklubb. Gjennom folkehelsearbeidet i fylket/kommunen. Deltar alle kommunens ungdomsskoleklasser i det tobakksforebyggende FRI-programmet? - Ved Olderdalen skole deltar alle (8. 9. og begge 10.) klassene i FRI- programmet (Vær røykfri) I hvilken grad sikres at kommunenes rusmiddelpolitikk også omfatter tiltak som retter seg mot barn? 7

- lag og foreninger kan søke om midler for rusforebyggende tiltak rettet mot barn og unge - Samarbeid med ruskonsulent. - Tema i konsultasjoner ved helsestasjonen. - Har kommunen helsestasjon- og skolehelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet, herunder helsestasjon for ungdom? Kommunen har helsestasjon og skolehelsetjeneste. Hvorvidt de har tilstrekkelig kapasitet er vanskelig å anslå. - Har ikke helsestasjon spesielt for ungdom. Har likevel en del henvendelser fra ungdom. - Hatt trefftid ved ungdomsklubber og telefontrefftid. - Har kommunens øvrige helsetjenester tilstrekkelig kapasitet til å gi barn og unge et godt tilbud? - Alt kan bli bedre. Bør sette mer inn i forebygging blant barn og unge. Hvordan sikrer kommunen et reelt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? - Ansvarsgrupper for de som har spesielle behov. - Individuelle planer - Hvordan sikrer kommunen at arbeidet med psykisk helse for barn og unge videreføres etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet? - En skole er nå i gang med Psykisk helse i skolen, et program for ungdomsskolen. Her er helsesøster også med. - Ønsker at de andre skolene også blir med her, og tar i bruk programmet Zippys venner og psykisk helse i skolen. Steg nr 7- God utdanning Hvilket system har kommunen for å vurdere og fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole? 8

- Kartleggingsmateriell - Møter mellom aktuelle instanser, tverrfaglige - retningslinjer for overføringer av barnehagebarn til skole - i disse dager har vi høring på kvalitetsvurderingsystem knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning, denne vil være ferdigstilt innen mars 2010 - spesialpedagogisk plan Har alle kommunens skoler handlingsplan mot mobbing? Ja Deltar kommunens skoler i opplæringsprogram tilknyttet psykisk helse? - kun dagskurs, dette er ikke systematisert Sikrer kommunen at alle foreldre som ønsker det, får barnehageplass for barna sine? - ja Hvilke planer har kommunen for å håndtere krisesituasjoner i barnehager og skoler? Kriseplan som er under bearbeiding slik at den blir felles for alle. Har kommunen en bevisst satsning for å sikre at elevene fullfører videregående opplæring? - samarbeid mellom, v.g skole og ungdomsskoler i forkant av bytte av skole - ved å gi et best mulig grunnlag i grunnskolen 9