Innhold. Forord Innledning... 15

Like dokumenter
Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Studieplan 2008/2009

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Livets utvikling. på en snor

Naturfag barnetrinn 1-2

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

Naturfag 1. Side 1 av 5 NATURFAG 1

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Skogen, små dyr med store oppgaver.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Biologi grunnkurs. Halvårsenhet - 30 studiepoeng

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Studieplan 2012/2013

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

for 1.-7., 1A og 1R Fornyet/Utsatt prøve (kull med start H-2010)

Studieplan 2009/2010

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Studieplan 2010/2011

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Årsplan naturfag 5.trinn

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Studieplan 2017/2018

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

VÅR FANTASTISKE NATUR

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

PERIODE 1: UKE ØKOLOGI

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Årsplan i 7. klasse

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Om økosystemer og økosystemtjenester

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Lokal læreplan i naturfag 8

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Naturfag 6. trinn

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Lokal læreplan «Naturfag»

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag

Transkript:

Forord... 13 Innledning... 15 Kapittel 1 Utforskende læring og utforskende undervisning... 17 Utforskende læring... 18 Utforskende undervisning, 5E-modellen... 20 Engasjere-fasen... 21 Utforske-fasen... 22 Forklare-fasen... 23 Utvide-fasen... 24 Tradisjonell versus utforskende undervisning... 25 Grader av utforskning... 26 Støttestrukturer ved utforskende læring/undervisning... 26 Utforskende samtale... 27 Forskerspiren... 29 Den hypotetisk-deduktive metode... 30 Naturvitenskapens egenart... 31 I naturvitenskapelige undersøkelser brukes ulike metoder... 31 Naturvitenskapelig kunnskap er basert på empirisk evidens... 31 Naturvitenskapelig kunnskap er åpen for revisjon i lys av ny evidens... 32 Naturvitenskapelige modeller, lover, mekanismer og teorier forklarer verden rundt oss... 32 Naturvitenskapelig kunnskap er en måte å vite på... 32 Naturvitenskapelig kunnskap forutsetter en orden og sammenheng i naturlige systemer... 32 Naturvitenskap er et menneskelig anliggende... 32 Naturvitenskap er knyttet til verden rundt oss... 32 Erfaring med og kunnskap om naturvitenskapelige metoder... 33 Forskningsfronten... 33 Didaktisk og metodisk del... 34 Å trene på de ulike prosessene i utforskningen... 34 Det merkelige røret introduksjon til naturvitenskapens egenart... 42 Hva skjuler seg i de hemmelige begrene introduksjon til naturvitenskapens egenart... 43 5

Hvordan gjøre en lukket utforskning mer åpen?... 44 Oppsummering... 47 Kapittel 2 Planeten vår... 49 Jordas alder og oppbygning... 50 Jordas plass i solsystemet... 50 Jordaksens helning er årsaken til at vi har årstider... 50 Månen og sola gir oss flo og fjære... 52 Jordas atmosfære... 53 Planter og dyr er helt avhengige av atmosfæren... 53 Klimaet på jorda... 54 Drivhuseffekten regulerer temperaturen på jorda... 54 Klimaet beskriver et gjennomsnitt... 55 Geologiske endringer gjennom jordas historie... 56 Kontinenter glir fra hverandre og presses sammen... 58 Jordskjelv, vulkaner og tsunamier former jorda... 58 Forvitring... 59 Mineraler... 59 Bergarter... 61 Magmatiske bergarter... 61 Sedimentære bergarter... 61 Metamorfe bergarter... 61 Jord... 61 Faste stoffer av mineralsk opphav... 62 Faste stoffer organiske stoffer... 63 Ulike jordtyper... 64 Hvordan kan livet på jorda ha oppstått?... 66 Ursuppa... 66 Hypotesen om at livet kom fra verdensrommet... 67 Utvikling/evolusjon... 67 Charles Darwin... 68 DNA-molekylet... 69 Evolusjonen foregår hele tiden... 72 Arter oppstår og forsvinner... 72 Fem masseutryddelser av arter... 72 Fossiler er vitner fra fortiden... 72 Pattedyr og fugler utvikler seg... 77 Menneskeslekten... 79 Hva må være til stede på jorda for at livet skal opprettholdes?... 79 Vann... 79 Luft... 83 Lys... 83 Været... 83 Luftfuktighet... 83 Temperatur og vind... 83 Skyer og nedbør... 84 Ulike skytyper... 84 Været påvirker planter, dyr og miljø... 85 Didaktisk og metodisk del... 86 Aktiviteter som illustrerer solsystem, flo og fjære og klima... 86 6

Aktiviteter som illustrerer geologiske prosesser... 86 Aktiviteter med jord... 87 Aktivitet som illustrerer naturlig utvalg... 90 Aktiviteter med dinosaurer... 91 Didaktikk og aktiviteter om vannets kretsløp... 92 Elevene kan lage sitt eget ph-papir... 94 Aktiviteter med vær... 96 Oppsummering... 98 Kapittel 3 Soppriket... 101 Sopp er et eget rike... 102 Soppens bygning... 102 Mycel... 102 Sporer... 102 Fruktlegemer... 103 Systematisk inndeling av sopp... 103 Sopper med ulike fruktlegemer... 104 Mikroskopiske sopper utgjør mesteparten av alle sopper på jorda... 107 Soppens levevis... 107 Parasittiske sopper... 107 Sopp kan leve som nedbryter på dødt materiale... 109 Sopp kan leve i mutualisme... 109 Sopp kan inneholde dødelige gifter... 111 Soppens rolle i økosystemet... 111 Sopp er mat for dyr... 111 Sopp som nyttevekst for mennesker... 111 Sopp i matlaging... 111 Sopp som medisin... 112 Sopp og tradisjon... 113 Didaktisk og metodisk del... 114 Hverdagsforestillinger om sopp... 114 Aktiviteter med sopp... 115 Oppsummering... 119 Kapittel 4 Planteriket... 121 Hva er en plante?... 122 Hva trenger planter for å leve?... 123 Fotosyntesen... 123 Bladene er solfangere... 123 Fotosyntesen er grunnlaget for dyrelivet... 124 Inndelingen av planteriket... 124 Alger... 124 Moser... 125 Karsporeplanter... 128 Frøplantene er de nyeste i evolusjonen... 132 En blomsterplantes oppbygning... 133 Røtter og andre underjordiske deler... 134 Stengel... 136 Blad... 136 7

Blomst... 138 Kjønnet formering hos frøplanter... 140 Pollinering... 140 Frøspredning... 144 Frøspiring... 148 Frøhvile... 149 Vegetativ formering hos planter... 149 Busker og trær... 150 Planter forsvarer seg... 151 Menneskenes bruk av planter før og nå... 153 Planter som mat... 153 Planter som materiale... 153 Planter som medisin... 154 Planter brukt som rekreasjon og til estetiske opplevelser... 154 Didaktisk og metodisk del... 156 Hva er en plante?... 156 Begrepet «næringsstoffer»... 157 Hvordan legge til rette for å forstå fotosyntese og celleånding... 159 Aktiviteter med moser... 161 Lær elevene å skille de ulike snellene fra hverandre... 164 Seljefløyte... 164 Elevenes forståelse for planters behov... 165 Vis at planter har ledningsvev... 166 Plantepigmenter... 168 Aktiviteter med frø og frukter... 168 Bruk vegetativ formering til å la én plante bli til mange... 170 Vis hvilken betydning sollys og vann har for planteveksten... 171 Hestehoven har blomsten ferdig om høsten... 171 Botaniske ledetråder... 172 Observer humler som pollinerer... 173 Farg ullgarn med planter... 174 Planter kan brukes til å lage urtete... 176 Oppsummering... 177 Kapittel 5 Dyreriket... 179 Utviklingen innen dyreriket... 180 Hva menes med primitive dyr?... 180 Inndelingen av dyreriket... 180 Systematikken i dyreriket gjenspeiler evolusjonen... 180 Noen av rekkene og klassene innen dyreriket... 181 Ulike måter å leve på... 183 Beiting... 183 Predasjon... 183 Symbiose... 184 Presentasjon av noen av gruppene i dyreriket... 185 Svamper... 186 Nesledyr... 187 Rundormer... 189 Flatormer... 189 8

Leddormer... 190 Leddyr... 194 Bløtdyr... 222 Pigghuder... 228 Virveldyr... 230 Didaktisk og metodisk del... 256 Hva er et dyr?... 256 Barn bør få ha kontakt med dyr... 256 Bruk av akvarier og terrarier... 257 Bli kjent med meitemarken... 257 Studere maur... 259 Aktiviteter med snegler... 260 Studere edderkopper... 262 Aktiviteter med insekter... 262 Ta vare på salamandrene... 262 Studier av fisk... 263 Studier av fugler... 263 Aktivitet med flaggermus... 271 Lage elgskitpapir... 272 Oppsummering... 273 Kapittel 6 Økosystemet... 275 Økologi er studiet av levende organismer og miljøet de lever i... 276 Nivåene i økologien... 276 Økosystemet... 277 I et økosystem er det både levende og ikke-levende faktorer... 278 De biotiske faktorene i økosystemet... 278 De abiotiske faktorene i økosystemet... 283 Konkurranse... 284 Modeller som beskriver energiflyten i økosystemet... 285 Kretsløp i naturen... 287 Vannets kretsløp... 287 Nitrogenets kretsløp... 288 Karbonets kretsløp... 290 Miljøets bæreevne... 292 Bestandssvingninger... 292 Endringer i økosystemene... 294 Suksesjon... 294 Kulturlandskap... 298 Didaktisk og metodisk del... 299 Begrepslæring... 299 Hvordan kan vi hjelpe elevene til å få forståelse for økologi og økosystemer?... 299 Å undervise om livsprosesser og levende organismer... 301 Hverdagsforestillinger om nedbrytning... 304 Aktiviteter som synliggjør nedbryternes rolle i økosystemene... 304 Hverdagsforestillinger om næringskjeder... 308 Lag en næringskjede... 308 Konkretiser endringer i et økosystem for elevene... 310 Oppsummering... 310 9

Kapittel 7 Tilpasninger til klima og naturtyper... 313 Klima og årstider kan være en utfordring for planter og dyr... 314 Varmestråling, varmeledning, varmestrømning og fordampning... 314 Varmestråling... 314 Fordampning... 315 Varmestrømning... 315 Varmeledning... 315 Dyrs tilpasning til vinteren... 316 Vintertilpasninger hos fugler... 316 Vintertilpasninger hos landlevende pattedyr... 321 Vintertilpasninger hos vannlevende pattedyr... 324 Vintertilpasninger hos amfibier og reptiler... 324 Vintertilpasninger hos fisk... 325 Vintertilpasninger hos insekter og andre evertebrater... 325 Planters tilpasninger til vinteren... 326 Tilpasninger på cellenivå... 326 Ulike deler av plantene overlever vinteren... 326 Ulike strategier for å tåle kulde og redusere vanntap... 327 Tilpasninger til et liv i fjæra... 328 Tilpasninger til et liv i ferskvann... 332 Temperatur... 333 Oksygeninnhold... 333 Salter... 334 Surhetsgrad... 336 Tilpasninger til et liv på og i myra... 336 Forsumping... 336 Gjengroing... 336 Nedbørsmyrer og jordvannsmyrer... 336 Tilpasninger hos planter... 337 Dyrelivet på myra... 338 Tilpasninger til ulike typer skog... 339 Barskog... 339 Løvskog... 340 Blandingsskog... 341 Tilpasninger til et liv på fjellet... 341 Fjellbjørkeskog... 341 Høgstaudefjellbjørkeskog... 342 Lavalpin, mellomalpin og høyalpin sone... 343 Eksempler på tilpasninger hos planter og dyr... 343 Didaktisk og metodisk del... 345 Har størrelse betydning for varmetap?... 345 Undersøke effekten av klumping... 345 Oppsummering... 346 Kapittel 8 Utforskning og bevaring av biologisk mangfold... 347 Hva menes med biologisk mangfold?... 348 Biologisk mangfold innen en art genetisk variasjon... 348 Biologisk mangfold mellom arter... 350 10

Biologisk mangfold av naturtyper... 350 Hvordan oppstår biologisk mangfold... 351 Evolusjon er endring over tid i populasjonens gensammensetning... 351 Miljøet bestemmer hvilke individer som skal overleve... 353 Artsdatabanken... 354 Argumenter for vern av naturmangfold... 356 Arter er avhengig av hverandre... 356 Mennesket står ikke over naturen... 357 Hensynet til framtidige generasjoner... 357 Helsemessige og økonomiske argumenter... 357 Estetiske argumenter... 358 Trusler mot det biologiske mangfoldet... 358 Innførsel av fremmede dyr og planter... 358 Ødeleggelse av leveområder... 361 Overbeskatning av planter og dyr... 362 Forurensning av luft og vann... 362 Klimaendringer... 364 Bioprospektering et udelt gode?... 364 Hva om genmodifiserte organismer slipper ut i naturen?... 365 Plast i havet... 365 Vi kan bidra til å ta vare på det biologiske mangfoldet... 367 Bevaring av lokale ville planter... 367 Bevaring av humlene og villbiene i Norge... 368 Dyrevennlige hager... 369 Didaktisk og metodisk del... 371 Synliggjør det biologiske mangfoldet for elevene... 371 Lær elevene å ta vare på mangfoldet... 376 Gjør en innsats i nærmiljøet... 377 Oppsummering... 378 Kapittel 9 Ut av klasserommet... 381 Flere læringsarenaer... 382 Begrepsavklaring... 382 Uteskole... 382 Feltarbeid og ekskursjon... 383 Naturen som læringsarena og som kunnskapskilde... 383 Naturområder som læringsrom... 384 Naturen gir stimulering av flere sanser... 386 Andre effekter av å bruke naturen som læringsarena... 388 Sammenheng mellom ute og inne... 390 Bruk nærmiljøet... 392 Vis hensyn i naturen... 393 Utstyr til feltarbeid og ekskursjoner... 395 Oppslagsbøker og bestemmelseslitteratur... 395 Beholdere til å ha dyr i... 397 Vannkikkert... 397 Hover... 397 Bankeskjerm eller et hvitt stoffstykke... 398 Sommerfuglfeller... 398 11

Feller for små dyr på bakken... 399 Håndluper... 400 Kamera... 401 Plastposer... 401 Ekskursjoner til fjære, skog og ferskvann... 401 Lek med skjell... 404 Vanlige planter og dyr i ferskvann... 412 Ekskursjoner i skog og eng... 415 Natursamlinger... 415 Plantesamling... 415 Lag en turplakat... 416 Fotosamlinger... 416 Naturhistoriske museer som læringsarena... 416 Oppsummering... 417 Kapittel 10 Utdanning for bærekraftig utvikling... 419 Hva er bærekraftig utvikling?... 420 Hva er utdanning for bærekraftig utvikling?... 422 Hvordan utdanne for bærekraftig utvikling?... 423 Tverrfaglig og helthetlig tilnærming... 423 Tilgang til faglig oppdatert kunnskap... 424 Bruk av autentiske læringsarenaer... 425 Styrking av fagovergripende kompetanser... 425 Hva med de gode opplevelsene ute i naturen?... 427 Områder å jobbe innenfor... 428 Allmenningens tragedie... 429 Klimaparadokset... 431 Det nytter! Havørna... 433 Fra lokal til global... 434 Didaktisk og metodisk del... 437 «Oppdrag: Bærekraftig nærmiljø»... 437 Synliggjøre «fremtidige generasjoner»... 440 Vise at framtiden ikke ennå er bestemt... 441 Epleaktivitet... 441 Økologisk håndavtrykk og økologisk fotavtrykk... 441 Reduser din personlige søppelmengde... 442 Lag egne produkter for å redusere søppelmengden... 443 Fra lokal til global, ved bruk av bærekraftsmålene... 444 Oppsummering... 445 Stikkord... 447 Artsregister... 459 12