PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 01/01-2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Roger Granheim Arkivsaknr.: 2013/1560-2 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Folkevalgte i Askøy kommune blir fra 01.01.2014 meldt inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte. 2. Minste stillingsgrense for innmelding settes til 50 %. SAMMENDRAG Fra 1. januar 2014 er det gjort endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte. Den gamle ordningen opphørte - og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Det ene valget er å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, med noen få mindre betydningsfulle særbestemmelser. Kommunestyret må selv fastsette minste stillingsgrense for innmelding, der 50 % stilling er den høyest tillatte grensen. Grensen må gjelde likt for alle folkevalgte. Det andre valget er at folkevalgte innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det er i skrivende stund ikke sikkert at denne ordningen blir mulig å kjøpe. Storebrand opplyser at de ikke leverer denne ordningen. KLP har opplyst at det kreves et visst volum før denne ordningen blir opprettet, og at det p.t. er for få kommuner som har meldt seg inn i denne ordningen Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: Formannskapet
Videre saksgang: Saken avgjøres av Kommunestyret Saksopplysninger: Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner var frem til 31.12.2013 tilsluttet pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med et krav full opptjeningstid på 16 år, mot 30 år i den ordinære ordningen. Fra 1. januar 2014 er det gjort endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte. Den gamle ordningen opphørte - og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Etter endringene er det to valg: Det ene valget er å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, med noen få mindre betydningsfulle særbestemmelser. Kommunestyret må selv fastsette minste stillingsgrense for innmelding, der 50 % stilling er den høyest tillatte grensen. Grensen må gjelde likt for alle folkevalgte. Alderspensjonen i denne ordningen vil bli en sluttlønnsbasert livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen, også levealdersjustert på samme måte. Uføreog etterlatte ytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Det andre valget er at folkevalgte innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det er i skrivende stund ikke sikkert at denne ordningen blir mulig å kjøpe. Storebrand opplyser at de ikke leverer denne ordningen. KLP har opplyst at det kreves et visst volum før denne ordningen blir opprettet, og at det p.t. er for få kommuner som har meldt seg inn i denne ordningen Alderspensjonen i denne ordningen er en netto, livsvarig årlig ytelse, basert på alleårsopptjening og levealdersjustert. Uføre- og etterlatte ytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Uavhengig av valg må det også tas standpunkt til nedre stillingsgrense for folkevalgte og om AFP skal i omfattes av ordningen. For ordens skyld sier kommunelovens 43 at kommunestyret kan opprette en egen pensjonsavtale for de folkevalgte. Det er altså en teoretisk mulighet å ikke ha en slik ordning. Denne saken er basert på at det skal være en ordning og at de to alternativene settes opp mot hverandre. Eksempler. Eksemplene under er utarbeidet av Vidar Pedersen og Lisa Borhaug Hansen i Aon Norway AS. Alle de beregnede eksemplene tilsier at den ordinære ordningen er bedre. Den særskilte ordningen kan i noen søkte tilfeller være bedre, men det er vanskelig å finne realistiske utgangspunkter for dette. Et mulig eksempel er likevel en tenkt person som allerede har maksimal opptjening i den offentlige ordningen. Da vil opptjening i den særskilte ordningen komme på toppen. Alternativt kan en tenke seg personer som sitter som folkevalgte i veldig lang
tid, typisk mer enn 35 år da kan også den særskilte ordningen i noen tilfeller fremstå som bedre. I moderne tid er rekorden for en ordfører 26 år det var Kay Jeiskelid (H) i Bykle som satt fra 1985-2011. Omtrent tilsvarende hadde også Odd Reinsfeldt (H) i Bærum. Tilbake i historien finnes eksempler på lengre ordførerkarrierer. I følge noen kilder har Niels Ødegård (NKP) en rekord fra 1922-1967 som ordfører i Gjøvik. Det gjøres oppmerksom på at det er tatt noen forutsetninger i beregningene. Blant annet gjelder at fradrag for folketrygdens ytelser er gjort etter dagens regelverk, herunder bransjestandard for offentlig tjenestepensjon av 16.august 2013, jfr. bransjestandard for privat tjenestepensjon av 14.6.2002 med seneste endring 23.1.2004. Levealdersjustering er gjort etter delings- og forholdstall publisert av NAV 20.juni 2013 og i samsvar med samme bransjestandard som over, bortsett fra for personer født før 1963, der delingstall er utledet fra forholdstall i folketrygden. Det er videre antatt at all tid som folkevalgt er etter 1.1.2014. Folkevalgte med kombinert opptjening tilrådes å søke individuell veiledning. Eksempel 1. En ordfører i 2 perioder (8 år). Godtgjørelsen er 10 G per år (=852 450) Født i 1960 og tar ut pensjon ved 67 år Den særskilte folkevalgtordning gir 49 834 per år Den ordinære ordningen gir 62 373 per år Folketrygd og eventuell tilleggspensjon fra private ordninger vil komme i tillegg. Eksempel 2. Forutsetninger som over, men 30 års opptjening i ordinær stilling det offentlige. Lønn i ordinær offentlig stilling er kr. 600.000. Avslutter karrieren som ordfører. Samlet pensjon med den særskilte folkevalgtordningen blir da 49 834 + ordinær offentlig ordning 120.005 = 169.839,- Samlet pensjon med den ordinære ordningen blir kr 269.218,- Grunnen til at pensjonen fra den ordinære ordningen blir så vidt høy, er at vedkommende får godkjent den høyere lønnen som ordfører i grunnlaget også for den ordinære tjenestetiden. Eksempel 3. 2 perioder som folkevalgt, godtgjørelse kr. 350.000 pr år (tilsvarende 41 % stilling) Den særskilte folkevalgtordning gir kr 10 939 per år Den ordinære offentlige ordningen gir kr 21 320 per år, såfremt innmeldingsgrensen er satt lavt nok.
Eksempel 4: 2 perioder som folkevalgt, godtgjørelse kr. 230.000 pr år (tilsvarende 27 % stilling.) Den særskilte folkevalgtordning gir kr 7 193 per år Den ordinære offentlige ordningen gir kr 11 442 per år, såfremt innmeldingsgrensen er satt lavt nok. AFP For AFP må det fattes særskilt vedtak. Det er anledning til å vedta AFP fra 62 år for den ordinære offentlige ordningen -men ikke anledning til AFP for den særskilte folkevalgtordningen. I sistnevnte er det imidlertid anledning til fleksibelt uttak som i folketrygden. Vurdering: Hvis folkevalgte legges inn i den samme ordningen som ansatte i kommunen, vil folkevalgte inngå i det samme fellesskapet som de ansatte i kommunen, og kommunens leverandør av pensjonsforsikring (Storebrand) leverer denne tjenesten. Hvis vi velger den særskilte ordningen for folkevalgte, vil ikke Storebrand levere denne tjenesten. Tjenesten må i så fall kjøpes utenom hos en annen leverandør. Det bør velges en ordning som vil vare over tid. Det er ikke aktuelt å skifte ordning ut fra hva som er lønnsomt for de som til enhver tid er aktuelle for å være med i ordningen. For kommunen vil det være mest økonomisk at de folkevalgte går inn i den samme ordningen som kommunens øvrige ansatte. I hovedsak skyldes det at denne ordningen vil ha lavere administrasjonskostnader enn en egen folkevalgtordning. For den folkevalgte viser eksemplene over at for tilfeller vi antar kan være typiske for folkevalgte som har det politiske engasjementet som en del av sin totale stilling, vil tjenestepensjonsordningen være mest lønnsom også for den folkevalgte. I noen marginale tilfeller kan det være motsatt men ut fra hensynet til den folkevalgte bør den ordinære tjenestepensjonsordningen velges. Det anbefales at det settes en nedre grense for å meldes inn i pensjonsordningen som folkevalgt. Det naturlige er å sette en % andel av samlet utbetalt godtgjørelse til den folkevalgte som har høyest utbetaling i kommunen. I Askøy vil dette p.t. være ordførerens godtgjørelse. Begrunnelsen for å melde folkevalgte inn i pensjonsordning er å unngå at pensjonsopptjeningen blir redusert som følge av folkevalgt arbeid. Det bør derfor vurderes å sette en nedre grense for innmelding i pensjonsordningen av godtgjørelsen til den folkevalgte som har høyest utbetaling i kommunen. Folkevalgte kan også få rett til AFP dersom en velger den alminnelige ordningen. Rådmannen vil eventuelt komme tilbake med egen sak om dette. Kostnader Den ordinære ordningen vil koste det samme for folkevalgte som for ansatte i kommunen.
Det er for tidlig å si noe sikkert om kostnader i den særskilte ordningen for folkevalgte. Den er ennå ikke etablert og det er ikke sikkert at den blir det. På grunn av en antagelse av relativt høy lønn og over gjennomsnittlig alder er det likevel grunn til å tro at den vil bli litt dyrere enn den ordinære ordningen. Kleppestø, 24. mai 2014 Odd Magne Utkilen Rådmann Roger Granheim Leder tjenesteutvikling og informasjon