NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten
Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk Elisabeth Bott: Family and social network (1957) Speck og Attenave. Utviklet på 60-tallet i USA nettverksterapi som i 70-årene ble videreført i Norge av Per Vaglum og Harriet Holter Andre viktige personer i Norge Live Fyrand Per Morten Schiefloe Inge Bø Vigrestad og Hellandshølen
Målsetting for nettverksarbeid Å bevare og å styrke brukernes relasjoner i sitt nettverk Vi er hverandres identitetsutviklere og identitetsbekreftere (sitat: Live Fyrand)
Bakgrunn for Åpen dialog Åpen dialog ble utviklet som en arbeidsform og tilnærmingsmåte i det psykiatrisk arbeidsfeltet i Vestlappland, Finland, i begynnelsen av 1990-årene. Bak arbeidet sto klinisk psykolog, familieterapeut og professor Jaakko Seikkula ved Universitetet i Jyväskylä, og hans tverrfaglige team. De erfarte at man ofte kunne unngå innleggelser i sykehus når fagpersoner dro hjem til en person i psykisk krise og tilbød samtaler med han og hans nærmeste i løpet av det første døgnet. Noen pasienter fikk dermed raskere kontroll over sine kaotiske tanker og unngikk et lengre sykehusopphold slik at han kunne komme raskere tilbake til sitt vanlige liv. (Seikkula & Arnkil, 2007)
Åpen dialog i relasjonell praksis respekt for annerledeshet Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte å være på i relasjon og samtale med mennesker Et grunnsyn, som formidler til den andre at han/hun er unik som menneske, at han/hun er anerkjent og verdsatt, og at han/hun har noe å si som er verdifullt å høre på En måte å organisere arbeidet på sammen med de som er berørte
Om dialogisk praksis og brukermedvirkning Åpen dialog gir brukeren en mulighet til å få mer innflytelse og medbestemmelse over eget liv. Man fokuserer på den friske side av mennesket, selv om personen har store problemer, er i krise eller rammet av psykisk sykdom
Når de nærmeste blir berørt.. Vi har en ide om at når en person er syk eller sliter på en eller annen måte, er det andre som berøres Vi har en ide om at den/de som berøres er viktige å ha med inn i samtalen/i behandlingen fra første stund De berørte kjenner saken/situasjonen fra sitt ståsted Mulighet for felles forståelse og dannelse av et nytt språk er tilstede Viktig arena for samhandling
Om å inkludere de som er berørte Å arbeide med åpen dialog i nettverksmøter tar utgangspunkt i en måte å tenke på, forstå og handle på, hvor respekten for relasjonen er sentral I Åpen dialog, gjennom relasjons- og nettverksarbeid, inviterer brukeren/pasienten sitt sosiale nettverk og representanter fra de offentlig tjenestene til samtaler Samtalene i nettverket hjelper med å skape et felles språk og forståelse av opplevelse og konflikter, som brukeren kan ha vansker med å forstå og formulere i perioder der psykotiske symptomer dominerer
Hva fører det til å arbeide med Åpen dialog? Samtidig ansvar Samarbeidsutviklende Reduserer fordommer om psykiske lidelser Kompetansen deles med alle i nettverket Den lokale kunnskapen deles og blir hørt av alle Psykologisk kontinuitet
1. grunnverdi Vi legger opp til at de viktige berørte personer i det sosiale nettverket inviteres til å delta fra første møte Definisjon av problemet gjøres når alle er tilstede Hva som skal skje fremover avtales i alles påhør Det er på forhånd ikke bestemt hva det skal snakkes om/ingen saksliste
2. grunnverdi Det primære mål for møtet er ikke, intervensjon for forandring av brukeren eller nettverket Målet er å skape en felles forståelse av hva som er vanskelig og å bygge opp nytt, felles språk for erfaringer, som ennå ikke har ord
3. grunnverdi Struktur for møtet skapes der og da i møtet. Viktig å sette konteksten Viktig at alle stemmer blir hørt Skape mulighet for reflekterende samtale Skifte mellom lytte- og snakkeposisjon Avrunde møtet med konkrete avtaler
4. grunnverdi Samtalen følger nettverkets språk og forsøker ikke å finne skulte meninger bak det som sies Dvs. lytt til det personen sier og ikke til det vi tror de mener Usikkerheten tolereres og man forsøker å unngå raske konklusjoner og beslutninger Aldri snakke om mennesker som ikke er til stede
Nettverksmøter I nettverksmøter er det tre likestilte kompetansesystemer Brukeren Det sosiale nettverket Det profesjonelle nettverket Disse tre systemer utfyller hverandre og kan ikke erstatte hverandre i løsningen av et problem. Nettverket ønsker som regel å bli involvert, men de trenger ofte hjelp til å komme i gang.
Forts. nettverksmøter Noen virkninger nettverksmøter kan ha: Kan forebygge utviklingen av et problem Løse praktiske/følelsesmessige utfordringer/problemer Bedre mestring av en vanskelig livssituasjon Resosialisering av nettverket Bryte isolasjon Bryte tause, negative sanksjoner Dette for å bevare og å styrke brukerens relasjoner i sitt nettverk
Fellesfaktorer som bidrar til endring Til slutt kan vi ta med flere faktorer som er viktige i endringsarbeidet: Metode /teknikk 15 % Håp og forventning 15 % Relasjoner 30 % Klientrelaterte faktorer 40 %
Erfaringersutveksling/avslutning Erfaringer med nettverksmøter/åpen dialog? Hvordan kan denne metoden implementeres på deres arbeidssted?
Takk for meg berit.helene.martinsen@sandnes.kommune.no 91113725 Mvh Berit Martinsen