Kosthold hos eldre personer med diabetes. Juliana Gjessing Klinisk ernæringsfysiolog 22. mai 2012 Kongsberg

Like dokumenter
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Kostrådene i praksis

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Huntington Det lille ekstra

Kosthold ved overvekt

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

MAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset

Kosthold ved diabetes

Næringsstoffer i mat

Kostholdets betydning

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Spis for livet Om karbohydrater

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Mat før og etter trening

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Dagsmeny for kvinner kcal

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Kosthold ved diabetes

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Kosthold for idrettsutøvere

Vanlig mat som holder deg frisk

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe

Energibehov barn og unge

Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag

Sandefjord svømmeklubb

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Anbefalinger Stor&Sterk

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Mat og rehabilitering

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Sunn og økologisk idrettsmat

Sardinsnacks 4 porsjoner

Kosthold for bueskyttere

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

for bedre helse FAKTAARK

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

MINSTEN. Smoothie for 10. Gode matvaner starter tidlig

Når matlysten er liten og behovet stort

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Kosthold for idrettsutøvere

Velge gode kilder til karbohydrater

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Nasjonale retningslinjer/råd

GI/GB-liste. Mengde matvare i g som inneh. 50 g karbohydrat

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Spis for livet - spis for hjertet

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Gruppesamling 2. Hovedfokus: Kosthold

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003


Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum,

Tips ved liten appetitt råd til pasienten

Kosthold Barnas hus barnehage

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Norsk HVA ER ET SUNT KOSTHOLD?

Transkript:

Kosthold hos eldre personer med diabetes Juliana Gjessing Klinisk ernæringsfysiolog 22. mai 2012 Kongsberg

Tema Basis kostanbefalinger Spesielle utfordringer/tiltak hos eldre personer med diabetes 2

Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 3

4

Kosthåndboken veileder ernæringsarbeid i Helse og omsorgstjenesten fra Helsedirektoriet (under arbeid) 5

Måltider Regelmessige og hyppige måltider Omtrent samme klokkeslett daglig hvis mulig eller individuell tilpasning Karbohydratholdig mat bør deles ut over dagen Måltidsrytme og måltidsfordeling 4-5 måltider med 3-4 timers mellomrom Måltidssammensetning 6

Måltidssammensetning Tallerkenmodellen 7

Måltidssammensetning Tallerkenmodell ved overvekt 8

Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 9

Monosakkarider: Glukose (druesukker) Fruktose (fruktsukker) Galaktose Karbohydrater Disakkarider: Sukrose (sukker): glukose + fruktose Laktose (melkesukker): glukose + galaktose Maltose (maltsukker): glukose + glukose Polysakkarider: Stivelse Fiber 10

Karbohydratholdig mat Fiber Grønnsaker, frukt, bær, grøvt brød, knekkebrød, kornprodukter, bønner, linser, erter Stivelse Poteter, korn, sammalt mel, ris, brun- og villris, basmati ris, fullkorn pasta Enkle sukkerarter Melis, sukkerbiter, drops/godterier, søte kaker, brus, saft, juice, syltetøy, honning 11

Trenger mer insulin Trenger måltidsinsulin Trenger mindre insulin Trenger ikke måltidsinsulin En God Start

raskt langsomt Blodsukkereffekt av frukt dadler ananas, melon rosiner banan, kiwi druer, fersken appelsin eple, pære grapefrukt, kirsebær 13

Yoghurt ( 1 dl) Tine Naturell Yoplait, 0,1% Tine Ja Frukt 20% mindre sukker Biola yoghurt, bringebær Tine YT Go Morgen karbohydrater 5,5 g 8,6 g 9,0 g 12,0 g 12,0 g 15,0 g 21,6 g

Søtt pålegg med lite sukker 15

Ikke-søtt pålegg Kjøttpålegg Leverpostei Hvitost Kaviar Makrell i tomat Sursild Laks Egg Majones og majonessalater Peanøttsmør Reker Frukt Grønnsaker 16

Drikke, 1 glass (1,5 dl) Vann Te/kaffe Lettmelk/skummet Biola, Naturell Biola, smak Sjokolademelk Appelsinjuice Eplenektar Saft Brus 0 g karbohydrater 0 g 4,8 g 6,6 g 10,4 g 15,3 g 15,0 g 15,3 g 15,6 g 15,0 g

Kan vi spise søtvarer /kaker? Sukker- og fettholdig mat Begrenset mengde og ikke ofte Hva kan man gjøre? flytende søtstoff havregryn sammalt mel skummet kulturmelk myk margarin alternativer 18

To frokost-alternativer Hvor ulik mengde insulin? Jo mer karbohydrater du spiser i et måltid, desto mer måltidsinsulin er nødvendig 100 g KH 10 g KH 19

Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 20

Fiber gir God fordøyelse Metthet som varer Lavere blodsukkerstigning Lavere kolesterol

Se etter grovhetsmerket på brød Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn Ekstra grovt: 75-100% sammalt mel og hele korn * Over 8 g fiber /100 gram 22

Nøkkelhullsordningen Felles nordisk merking Mindre fett, salt, sukker Mer fiber Ikke søtstoffer 25 matvaregrupper 23

Følgende mat gir 30 g fiber 6 skiver grovbrød 12 g 1 porsjon poteter 2,5 g 1 gulrot 1,9 g 1 porsjon grønnsaksblanding 6,9 g 1 banan 2,4 g 1 eple 3,7 g 1 tomat 0,8 g SUM: 30 g 24

Vita hjertego brød 25

5-korn brød 26

Potet, ris og pasta Potet Ris Pasta/spagetti Naturris Fullkornspasta Byggris Hveteris 1,6 g fiber/100 g kokt 1,5 g /100 g tørr vare 4,2 g/100 g tørr vare 4,2 g/100 g tørr vare 6 g/100 g tørr vare 8 g/100 g tørr vare 12 g/100 g tørr vare 27

Knekkebrød Næringsinnhold pr. 100 g pr. skive Energiverdi kj (kcal) 1400 (330) 130 (31) Protein 12,0 g 1,1 g Karbohydrater 58 g 5,4 g (hvorav sukkerarter) 2,0 g 0,2 g Fett 6,0 g 0,6 g (hvorav mettede fettsyrer) 0,9 g < 0,1 g Enkelumettede fettsyrer 1,9 g 0,2 g Flerumettede fettsyrer 2,7 g 0,3 g Kostfiber 16 g 1,5 g Natrium 0,5 g < 0,1 g Fosfor 320 mg 40%* 30,1 mg Jern 2,7 mg 26%* 0,3 mg Magnesium Me 115 mg 38%* 10,8 mg Zink 2,5 mg 17%* 0,2 mg 28

Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 29

SØTNINGSSTOFFER Sukkeralkoholer Glukose + sukkeralkoholer Maltitol Mannitol Sorbitol Xylitol Laktitol Påvirker blodsukker Kan gi luft og løs avføring Isomalt Påvirker blodsukker i liten grad Kan gi luft og løs avføring Kunstige Aspartam Acesulfam K Sakkarin Cyklamat Sukralose Påvirker ikke blodsukker 30

31

Sukralose Fribol fiber + sukralose www.sukrin.no 100 % naturlig Består av sukkeralkohol erythritol Gir ikke blodsukkerstigning Mindre mageplager 33

dl drikk innenfor ADI ADI = Akseptabelt daglig inntak ADI mg/kg/dag Acesulfam K 9 Aspartam 40 Cyklamat 7 Sakkarin 5 Sukralose 15 Eksempel på hvor mye man kan innta et helt liv uten å overstige ADI dersom man veier 70 kg. Ca 5 liter kunstig søtet saft Ca 5,6 liter kunstig søtet brus 12 ts Suketter strøsukker Ca 140 Natreen suketter Ca 11 dl Splenda strøsukker Kilde: Diabetesforum nr. 3 2009 34

FETT Mettet fett Umettet fett En-umettet Fler-umettet 35

Det er ikke ett fett hva man velger! Mettet fett (mindre) Enumettet fett (ok) Flerumettet fett (ok) smør, harde margariner, fete melkeprodukter, kjøttprodukter vegetabilske oljer (olivenolje, rapsolje), avocado, kornprodukter, nøtter fet fisk, vegetabilske oljer (soyaolje, maisolje, solsikkeolje), tran Transfett (mindre) Gatekjøkkenmat, friterte produkter, industrielt framstilte bakevarer og kjeks, melkefett og rødt kjøtt 36

Melange Fett: 80 g mettede fettsyrer 36 g enumettede fettsyrer 19 g flerumettede fettsyrer 21 g Fett: 80 g mettede fettsyrer 11 g enumettede fettsyrer 17 g flerumettede fettsyrer 47 g 37

Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 38

Høyt blodtrykk - Salt Bruk lite salt under matlaging og ved bordet Mindre sterkt saltede matvarer Spekemat, røkt kjøtt og -fisk Mindre buljong, pulversupper og -sauser Mindre salt halvfabrikata/ferdigmat Bruk heller olje eller saltfri margarin Bruk helst saltfattig/hjemmebakt brød Bruk krydder /urtekrydder Kroppsvekt - vektreduksjon 39

Effekt: Alkoholholdige Drikker Blodsukkersenkende / økende Ekstra kalorier Dehydrering, øke blodtrykk, øke triglycerider Kan en diabetiker drikke et glass vin? - God blodsukkerkontroll - Sjekk med legen ang.medikamenter, helsetilstand - Vet om behandlingen for lavt blodsukker Tips: Spis mat karbohydratholdig mat Fortell de du er sammen med symptommer lavt BS og behandling Mål blodsukker før du legger deg Sett på vekkeklokken 40

Å gå ned vekt Endringer av levevaner Spise mindre energirik mat: lavt fettinnhold /GROVkarbo, Øke fysisk aktivitet Adferdsterapi og behandling i grupper 5-10% vektreduksjon: Bedre insulinsensitivitet Redusert insulinresistens Bedre glukosekontroll Redusert hyperlipidemi Redusert hypertensjon 41

Kostholdsvalg VELG OFTERE Fisk, rent kjøtt, hvitt kjøtt, magre farsevarer av kjøtt ENN.. Kjøttfarsemat (pølser, kjøttkaker og lignende), panert kjøtt/fisk og flesk/bacon Grønnsaker, frukt, bær belgvekster Grove kornprodukter Sjysaus, saus fra kraft/lite fett Kokte/bakte poteter Kesam, matyoghurt, lett prod. Lettere / magre oster Skummet / ekstra lettmelk Olje / flytende margarin Frukt- og bærbaserte desserter Vann Fint brød, lavfiber kornprodukter Smelte smør, saus med fløte,etc Pommes frites, potetmos Fløte, crème fraîche og rømme Helfete oster helmelk Smør Kaker, desserter med mye fett/sukker Brus, saft, juice, øl eller vin Koking, steking i ovn, dampkokking Frityrsteking, steking i panne 42

Eksempler på kaloriforbruk 500 kcal i økt aktivitet Trening i 50 min: Jogging Rask svømming Sykling (20km/t) Skigåing Moderat aktivitet 70 min: Gange /6 km/t) Svømming (25 m/min) Sykling (15 km/t) Skigåing (rolig) Dans (hurtig) Lette aktiviteter i 2 timer Langsom dans Lett hagearbeid (Ref: Hdir) 500 kcal i mindre mat Inntak av omtrent: 80 g peanøtter 1 stor hamburger 7-8 søte havrekjeks 100 g pose potetgull 100 g sjokolade 1 baguette med ost og skinke 2 brødskiver med helfet ost 3 brødskiver med skinke 2 ½ pølse med brød 10 små poteter 250 g pizza 6 glass vin (7,5 dl) 1,2 liter øl, sukret brus/juice 3-4 kaffe latte 43

Spesielle utfordringer/tiltak hos eldre personer med diabetes Aktivitetsnivå Muskelmasse minker v/ økende alder Fettmassen øker Forbrenningen reduseres med ca 20% Næringsinntak Nedsatt smakssans Dårligere matlyst Lavere energibehov Samme vitaminer/mineralbehov Utsatt for dehydrering Munnhelse 44

Dårlig kontrollert Blodsukker Økt risiko: Blæreinfeksjon Økt fare for fall Dårlig sårtilheling Vekttap Påvirker negativ kognitivfunksjon Utsatt risiko for slag og hjertesykdom v/ over 11 mmol/l **Alder alene er ikke godt nok en unnskyldning for komprimert blodsukkerkontroll 45

Mål Forebygge underernæring Nok væske tendens til dehydrering Behov for vitamin/mineral tilskudd eller annen ernæringbehandling (næringsdrikker, enteral, parenteral) Behandle hypoglykemi / hyperglykemi Forebygge overvekt Fysisk aktivitet 46

De som spiser dårlig. Identifisere hvem som spiser dårlig Kontrollere blodsukker - eller blodsukker Hvorfor? Kartlegge kostvaner og maten de liker Kostregistrering Følge vektutvikling Sette i gang tiltak: Energitett mat / flere mellommåltider Godt spisemiljø (nok tid, ro, delikat servert mat,osv.) Vurdere alternativ ernæringbehandling - screening 47

Det lille Ekstra 48

Næringsrikt kosthold Berike maten www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no 49

Berikningsmidler Mat / Drikke kcal 1 egg 140 10 g smør (1 pk) 73 10 g majones 72 1 ss seterømme 99 2 ss kremfløte 108 3 ss tørrmelk 3 g pro 2 dl tomatsuppe = 70 kcal, 2 g protein + 2 ss kremfløte = ca 180 kcal 2 g protein 1 egg 7 g pro 50

Forslag Brødmat: Brødskive med smørbart pålegg + smør, majones Rikelig med pålegg (f.eks. 2 skinkeskiver, ost med skinke, makrell i tomat/majones) Pynt med grønnsaker Mellommåltider Yoghurt med havregryn + knuste nøtter Fiberrike kjeks med kremost og salami Lefse med kremost og laks Lett middager: Omelet Arme Riddere Ostesmørbrød Hermetisk frukt i vann + cottage cheese Grøt med tørrmelkpulver, margarin og bær Frokostblanding med bær (hvetekli, helmelk, naturell yoghurt) Drikker: Smoothies, Milkshakes Næringsdrikker Kaffe med vanilje næringsdrikker (varmt) 51

Næringsdrikker og tilskudd 52

Væske / Vitamin og mineraltilskudd Nok vann / væske! Vitamin og Mineral tilskudd 53

Behandling lett til moderat hypoglykemi Spise eller drikke ett av de følgende alternativene: 2-3 sukkerbiter 1 glass juice/ vanlig brus 1 glass melk Mål blodsukkeret hvis utstyr lett tilgjengelig 10 minutter etter drikke. Hvis fortsatt lav BG, drikk 1 glass juice til Avslutt med en skive brød med pålegg eller vanlig måltid Ref: Hdir Diabetes Forebygging, diagnostikk og behanling

Aktuelle nettsteder www.diabetes.no www.matportalen.no www.shdir.no/ernaering www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no www.matprat.no www.dinmat.aftenposten.no www.frukt.no www.diabetesinfo.no http://www.helseetaten.oslo.kommune.no/folkehe lse/ 55

56