Pedagogiske tips til «Lese for å forstå lese for å bestå?»

1 Pedagogiske tips til «Lese for å forstå lese for å bestå?» Materiell utarbeidet til etterutdanningskurs høsten 2011 Av: Hilde Hadland, Johannes læringssenter Beate Alsgaard, Johannes læringssenter Truls Berggren, Oslo VO Rosenhof Magnar Selstø, Oslo VO Skullerud Hanne-Live Wilhelmsen, Oslo VO Smedstua Hanne Dølplads, Oslo VO Smedstua Lena Berg, Oslo VO Smedstua Kjartan Berntsen, Oslo VO Smedstua

2 Innhold Del 1 «Te-selskapet over veien»... 3 1.1 Førlesefasen... 3 1.2 Lesefasen... 6 1.3 Etterlesefasen... 7 Del 2 Generelle tips... 9 1.4 Flere tips til førlesefasen... 9 Møte på midten... 9 Stille spørsmål... 9 1.5 Flere tips til lesefasen... 9 Modellering av spørrestrategier... 9 Aviskort... 10 Samarbeidslæring... 10 Stafettlesing på ulike måter... 10 Lese mot veggen... 11 Korlesing... 11 Veiledet lesing med lærer... 11 Rollekort... 11 1.6 Flere tips til etterlesefasen... 11 Muntlig framføring/sammendrag... 11 Løpediktat/hentediktat... 11 Leseløype... 12 1.7 Flere ordinnlæringsaktiviteter... 12 To og to finner hverandre... 12 Ordboks... 12 Ord på veggen... 12 Dagens ord... 12 Kombiner ord og bilde... 13 Kategorisering av ord... 13 Hulltekster... 13 Ordtest... 13 Ordbingo... 13 Puslespill... 14 Vedlegg... 15

3 Del 1 «Te-selskapet over veien» De pedagogiske tipsene som presenteres i del 1, er knyttet til artikkelen «Te-selskapet over veien» 1 fra Klar Tale. Tipsene er laget på bakgrunn av hensikten med lesingen. Målet med «Teselskapet over veien» er å hente ut bestemt informasjon og kunne gjenfortelle denne. Sjangeren er avisartikkel, og ferdigheten som kreves her er å skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon. De pedagogiske tipsene er delt inn i en førlesefase, lesefase og etterlesefase. 1.1 Førlesefasen Aktivitetene skal - tydeliggjøre formålet med lesingen - kartlegge og utvide bakgrunnskunnskapen - utvide ordforrådet Ikke la førleseaktivitetene ta overhånd. Det er viktig at deltakerne ikke mister motivasjonen før de kommer i gang med lesingen. Forslag til aktiviteter: Vis overskriften «Te-selskapet over veien». Hva tror du denne teksten handler om? Vis bildet: Hva ser du? Hvem er dette? Hvorfor er de sammen? Koble bilde og overskrift. Snakk sammen: - Hva tenker du på når du leser ordet «te-selskap»? - Hvordan ville du arrangere et te-selskap? Lag tankekart på tavla, eventuelt individuelt først. Fyll inn VØL-skjema. Hva vet jeg? Hva ønsker jeg å vite/lære? Hva har jeg lært? Samtaleoppgaver knyttet til temaet for å oppnå en forbindelse mellom lesers liv og teksten. Hensikten med denne aktiviteten er å skape 1 http://www.klartale.no/tema/te-selskapet-over-veien/. Selve teksten foreligger også som vedlegg, se s. 15.

4 motivasjon. For eksempel: Kjenner du naboene dine? Er det vanskelig å bli kjent med dem? Var det vanskelig i hjemlandet ditt? Samtaleoppgaver som skal stimulere fantasien. For eksempel: Du kan invitere hvem du vil i hele verden på en kopp te. Hvem ville du ha invitert? Hvorfor? Undersøk om det finnes aktuelle videosnutter på for eksempel NRK Nett- TV, YouTube og TV2. Jobb med ordinnlæring før teksten er presentert for deltakerne. - Læreren velger ut ord som er sentrale for forståelsen, for eksempel «kvinnedagen», «kampanje», «antirasistisk senter», «nabogave». Bruk for eksemepel www.wordle.net. Deltakerne jobber individuelt, bruker ordlister og hjelper hverandre. Andre eksempler på ordinnlæringsaktiviteter: - Oppgaver med partikkelverb. Partikkelverb er vanskelige for mange deltakere. Forslag til oppgave: Hva er forskjellen mellom: «å skille seg» «å skille seg ut» «å lære» «å lære bort» «å vokse» «å vokse opp» - Hvilket ord passer ikke inn? Presenter fire-fem ord. Be deltakerne diskutere i par hvilket ord som ikke passer sammen med de andre. Godt begrunnede svar er riktige, og det kan ofte være flere riktige svar. For eksempel: «en sofa» «et teppe» «en lenestol» «en billett» Forslag til løsninger: a) «Et teppe» må ut fordi det er intetkjønn, mens de andre substantivene er hankjønn. b) «En billett» må ut fordi ordet ikke hører hjemme i en bolig. Grammatikk, domener, betydning osv. kan brukes for å trekke grenser. Her er det mange muligheter. Hensikten er å lage et

5 nettverk av relevant informasjon rundt ordene i det mentale leksikonet. - Plasser ordene i riktig boks. Lag bokser med overskrifter, eventuelt kan deltakerne gjøre dette selv. Presenter ord fra teksten. Oppgaven er så å skrive ordene i riktig boks. Boksene kan for eksempel invitere til å finne synonymer til overskriftene, eventuelt hyponymer («gulrot» er hyponym til «grønnsak»). Overskriften kan også angi et domene eller et grammatisk begrep. - Finn synonymer til bestemte ord og uttrykk: For eksempel «duft», «side om side», «sette i gang», «et par», «i nærmere et år» Flerordsuttrykk er tatt med fordi noen deltakere har en tendens til å henge seg opp i hvert enkelt ord. Dette kan være et hinder for å få sammenheng i teksten. - Hva er det motsatte (antonymer)? For eksempel «formell», «å gi», «feil», «vanlig» - Snakk sammen om: Hva betyr egentlig dette? «Samtalen er fortsatt litt formell» «Vi er jo litt på denne kaffen, da» «Født med ski på bena» «Vi så tidlig at de skilte seg ut» «Isen er brutt» «De fire står rett opp og ned og snakker» - Lek med ord: «Lærer, det er så mange «skap» på norsk». I teksten finner vi ordet «skap». Vi har mange ord som inneholder «skap» på norsk. La deltakerne komme med eksempler, eller finn på selv. For eksempel: «kles-skap» «kjøkken-skap» «ekte-skap» «penge-skap» «sel-skap» «utro-skap» «nøkkel-skap»

6 1.2 Lesefasen Forslag til aktiviteter: Lytt til teksten som blir opplest av lærer. Lytt gjenta uten tekst, setning for setning. Lytt gjenta med tekst. Les høyt, individuelt eller i par. Samlesing Jobb spesielt med lange ord: stavelser/orddeling. Klipp opp teksten. Presenter for gruppa din egen eller teksten du har laget i fellesskap med andre. Til læreren: Det er viktig å la deltakerne stoppe opp underveis, spørre «hvem», «hva», «hvor» osv. Bevisstgjør deltakerne om kronologi i teksten. La deltakerne bruke «markeringspenn» på alt de ikke forstår i teksten. Har noen markert alt, og i tilfelle hvorfor? Er det viktig å forstå alt i en tekst? Stikkord her er bevisstgjøring om egen praksis. Presenter noen tips: - Les om igjen. - Les videre. - Hopp over et avsnitt og les det senere. - Les avsnittet høyt. - Bruk ordbok. - Var avsnittet viktig? I «Te-selskapet over veien» skal deltakerne skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon. Bevisstgjør deltakerne på dette.

7 1.3 Etterlesefasen Forslag til aktiviteter for å fortsette forståelsesarbeidet: Læreren lager spørsmål til teksten. Pass på fallgruvene knyttet til eksplisitte spørsmål. Lag så langt som råd er implisitte spørsmål som ikke gir deltakerne mulighet til å bruke direkte matcheteknikk. La deltakerne lage egne spørsmål til teksten selv om de blir eksplisitte. La deltakerne vurdere tekstens vanskegrad/egen forståelse etter å ha lest teksten. Var teksten vanskelig? Gi dem sentrale og implisitte spørsmål. Sammenlign egenvurderingen med svarene. Samtal med deltakerne om forholdet mellom hva de tror de har forstått og hva svarene viser. Dette er en god øvelse for å styrke det metakognitive. Læreren klipper opp ord fra teksten. Deltakerne setter dem sammen. Bruk de samme ordene til diktat der deltakerne leser høyt for hverandre. Bokstavkrøll. Skriv ord fra teksten på et ark, men skriv dem feil, eventuelt skriv noen feil. Oppgaven blir å skrive alle ordene riktig. Hent fram igjen tankekartet eller VØL-skjemaet og sammenlign med førlesefasen. Dette tydeliggjør hvor mye deltakerne har lært. Diktogloss - Læreren lager fire-fem setninger som inneholder ord og eventuelle uttrykk fra «Te-selskapet over veien». Grammatikken skal være på et nivå deltakerne behersker. - Læreren leser teksten langsomt to ganger. - Læreren leser teksten en tredje gang. Nå får deltakerne anledning til å notere. - Deltakerne skal deretter forsøke å skrive ned den teksten læreren leste opp så nær opp til den opprinnelige teksten som de er i stand til. - Pararbeid. Deltakerne skal bli enige om en felles tekst som de så presenterer på lysark for de andre. - Til slutt får parene utdelt «fasiten». På denne måten blir de bevisstgjort på forståelse, innlært ordforråd og syntaks/grammatikk. Dette tar cirka en skoletime. La deltakerne gjenfortelle teksten muntlig ved hjelp av nøkkelord.

8 Koble ord og ordforklaring. Del et A4-ark i to: 8. mars Kvinnedagen, en internasjonal dag i hele verden Innesko Tøfler, sko du bruker inne i et hus Rett over Tvers over, på den andre siden Klart det Har fått det til, noe du er ferdig med Var forskjellig Skilte seg ut, var annerledes Deltakerne jobber i par. Brett arket. Den ene sitter med ordene fra teksten, den andre med forklaringen. Oppgaven blir: Hvilket ord tenker jeg på nå: «Tøfler, sko du bruker inne i et hus». Den andre svarer: «Innesko» osv. Den omvendte varianten kan selvsagt også brukes: Forklar ordet. Lag setninger med ord og uttrykk fra «Te-selskapet over veien». Det er viktig at ordene som velges ut av læreren, er ord som viser om de har forstått teksten. For eksempel: «kampanje» «sette i gang» «et par» «naboer» Avslutt med en skriftlig oppgave: - Skriv et sammendrag av teksten. - Skriv om en gang du var i te-selskap. - Hva mener du om kampanjen «Tid for te»?

9 Del 2 Generelle tips Denne delen innholder flere pedagogiske tips til de ulike fasene i leseprosessen. I tillegg er det satt opp eksempler på flere ordinnlæringsaktiviteter. 1.4 Flere tips til førlesefasen Møte på midten «Møte på midten» er en form for samarbeidslæring. Læreren deler deltakerne inn i grupper, fire i hver. Deretter deles et A3-ark inn i fire. Området på midten er felles for hele gruppa. Først skriver hver enkelt deltaker hva han/hun tenker om et tema eller et spørsmål læreren har gitt dem. Etterpå leser én og én opp for gruppa si hva de har skrevet. Deretter skal de bli enige om noen felles punkter som skal stå i området på midten. Til slutt tas en felles gjennomgang i klassen. Dette kan munne ut i et tankekart eller bare en tavlestorm. Dette er en fin aktivitet for å få tak i bakgrunnskunnskap, i tillegg til at deltakerne lærer av hverandre. Stille spørsmål Læreren stiller spørsmål til deltakerne som de ennå ikke kan svare på. Dette skaper nysgjerrighet og aktiverer bakgrunnskunnskapen. 1.5 Flere tips til lesefasen Modellering av spørrestrategier Læreren modellerer ulike spørrestrategier ved å lese et aktuelt tekstavsnitt høyt, stoppe opp og stille spørsmål: - ved ukjente ord - om hvem som gjorde hva og hvorfor - om hvorfor en situasjon oppsto - for å reflektere over hva som kommer til å skje videre

10 Læreren leser deretter videre og ber deltakerne lytte oppmerksomt for å finne svar på spørsmålene. Etter modelleringsfasen skal deltakerne arbeide i par eller smågrupper, lese et avsnitt, stoppe opp og stille egne spørsmål. Aviskort Se «Avis i Skolen, Oppland», www.ais-oppland.net, for aviskort og mange andre tips. Her ligger mye ferdig materiale med mange ulike leseaktiviteter. Samarbeidslæring Læreren deler deltakerne inn i fire eller fem grupper, avhengig av antall. Del ut biter fra en tekst du har klippet opp i avsnitt eller i fire deler. Klipp for eksempel teksten «Te-selskapet over veien» i fire biter. Hver gruppe skal bli eksperter på hver sin del, både individuelt og sammen med gruppa. Først sitter deltakerne i ekspertgrupper, for eksempel A D. Deretter, når de har blitt eksperter på sin egen bit av teksten, går de til ny gruppe 1 4. Hensikten er å dele kunnskapen med de andre i den nye gruppa. Dette kan ende opp i en presentasjon foran klassen eller et skriftlig produkt, men selve prosessen med å lære av hverandre er det viktigste her. Stafettlesing på ulike måter En deltaker begynner å lese høyt. Læreren sier navnet på en annen deltaker som skal fortsette. Dette tar fokus bort fra prestasjonen. To og to har stafettlesing, eller de leser og stiller hverandre spørsmål. Når man leser to og to føles det tryggere å rette på hverandres uttale osv. På et litt mer avansert nivå kan en deltaker begynne å lese, så stopper vedkommende plutselig opp og peker på en annen deltaker som skal stille et spørsmål til det som har blitt lest. En tredje deltaker skal svare på spørsmålet. Dette kan gjøres felles i klassen eller når de leser i par/i grupper.

11 Lese mot veggen Alle deltakerne tar med seg boka/teksten sin og står vendt mot veggen og leser høyt alene. Dette er fint for å øve på høytlesing, i tillegg til at lyden reflekteres fra veggen. Læreren kan gå rundt og høre på/rette på uten at det blir lagt merke til av de andre. Korlesing Læreren leser og deltakerne gjentar, enten på ordnivå eller korte setninger. En variasjon innenfor korlesing er at læreren leser en setning, men stopper opp før siste ord. Deretter skal deltakerne si det siste ordet høyt i kor. Dette er en fin aktivitet hvis man vil fokusere på viktige ord/ord med vanskelig uttale osv. Veiledet lesing med lærer Læreren sitter med en enkelt deltaker og hører på uttale, leseferdigheter og snakker om strategier osv. Læreren kan i denne fasen stille spørsmål til det deltakeren har lest høyt. Hvilke nøkkelord fant du i denne teksten? Rollekort Rollekort er en god hjelp for å få til strukturerte gruppesamtaler omkring lest stoff. Deltakerne i en gruppe gis forskjellige roller i lesefasen, angitt på rollekort, der de skal lese på ulike måter. Det å være avsnittsguide er for eksempel én rolle der en deltaker velger ut et avsnitt som vedkommende vil lese på nytt for gruppa. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har utarbeidet ferdige rollekort som kan brukes til inspirasjon, se http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/lesesenteret/bok%20i%20bruk_rollek ort_bokmål.pdf. 1.6 Flere tips til etterlesefasen Muntlig framføring/sammendrag I denne aktiviteten kan for eksempel aviskort brukes: Still spørsmål med hvem/hva/hvor/når/hvordan/hvorfor, skriv nøkkelord og framfør med utgangspunkt i dette. Løpediktat/hentediktat Deltakerne jobber i par der én løper og én skriver. Læreren legger et sammendrag av teksten/ark med setninger slik at deltakerne ikke kan se det, for eksempel ute på gangen. En deltaker løper, leser første setning, memorerer, og løper tilbake til partneren og hvisker det til han/henne. Partneren skriver setningen. Den som løper, får ikke lov til å skrive noe. Han/hun må bare snakke/stave og forklare. Dette kan gjøres veldig enkelt med bare noen få ord, eller veldig vanskelig med lange setninger. Deltakerne får trent muntlig, skriftlig, lesing og lytting samtidig.

12 Leseløype Lesing kan foregå på mange arenaer. En leseløype kan organiseres rundt skolen, i naturen eller i skolebygget. Det kan også gjennomføres sammen med andre klasser. En leseløype organiseres med et bestemt antall poster med ulike leseaktiviteter og gjennomføres gruppevis med tre-fire deltakere i hver gruppe. Gruppene starter ved hver sin post for å unngå kø ved start. Postene kan være varierte, for eksempel: - koble overskrifter og tekstutdrag - lese tekst på en post og svare på spørsmål til teksten på en senere post - høytlesing - ordaktiviteter Leseløypen kan gjerne organiseres som en konkurranse. Hvem har fått flest poeng? 1.7 Flere ordinnlæringsaktiviteter To og to finner hverandre Læreren deler ut et ord til hver av deltakerne. Ordene kan være synonymer, antonymer, eller læreren kan dele ut ord til noen, og forklaring til noen andre. Så skal deltakerne ut på gulvet og finne ordene som passer sammen. Ordboks Læreren har en boks i klasserommet der alle ordene man har jobbet med legges i. Ordboksen fungerer best med innholdsord og er fin som en ekstraoppgave for deltakere som blir fort ferdig med oppgaver. Da kan de lage setninger med ordene, bøye ordene, forklare dem osv. Læreren kan trekke opp ord fra boksen når det passer, for eksempel for å fylle fem minutter mot slutten av dagen. Ord på veggen Viktige ord kan henges opp på veggen i en periode, for eksempel mens man jobber med et emne eller en leksjon. Da kan deltakerne kaste et blikk på veggen hvis de trenger det, og samtidig kan de ubevisst lære ordene siden de alltid er synlige i klasserommet. Ord og bilde er en god støtte for spor 1- deltakere. Dagens ord En deltaker skal hver dag presentere et ord foran klassen. Ordet kan velges fritt, eller være fra leksjonen. Deltakeren får et par dager på å forberede

13 seg. Deltakeren må skrive setninger på tavla, bøye ordet og forklare det for klassen. Hvis man starter hver dag med denne aktiviteten, blir deltakerne mer drevne etter hvert. Denne aktiviteten kan enkelt tilpasses deltakernes nivå. Deltakere som jobber mot Norskprøve 3, kan trekke med resten av gruppa ved å gi dem i oppgave å skrive setninger med ordet i ulike tider. Deltakeren som presenterte ordet, kan gå rundt og hjelpe til. Kombiner ord og bilde Dette er en vanlig aktivitet som mange lærere bruker. Aktiviteten passer fint for nybegynnere eller i starten av et nytt emne for å få opp ordforrådet. Kategorisering av ord Kategorisering av ord i for eksempel frukt/grønnsaker, verb/substantiv, tidsuttrykk/stedsuttrykk. Hulltekster Skriv inn ordet som mangler. Ordtest Del inn et ark i tre spalter. Skriv norske ord lengst til venstre, så skal deltakerne oversette til morsmål i spalte nr to. Læreren må være nøye med å passe på at deltakerne oversetter riktig. I slutten av uka/perioden klipper du bort de norske ordene slik at deltakerne må oversette fra morsmål tilbake til norsk. Dette er noe deltakerne føler de lærer mye av, og det kan gjøre det lettere å huske et ord hvis du har det på morsmål. I tillegg er det deltakerne selv som aktivt slår opp og bruker ordbok for å finne hva dette ordet betyr. Ordbingo Dette er en fin aktivitet som ikke tar så lang tid. Først spør læreren hvilke ord deltakerne har lært i dag/denne leksjonen. Deltakerne sier mange ord som læreren skriver på tavla. Deltakerne kan eventuelt komme opp selv og skrive ordene. Når det er 15-20 ord eller mer på tavla, deler læreren ut en

14 papirremse med fem tomme ruter. Nå skal deltakerne skrive fem av ordene som står på tavla. Så leser læreren opp tilfeldige ord fra tavla, og deltakerne setter kryss hvis de har det ordet som læreren leser opp. Den første som har fem kryss roper «Bingo!». Deltakeren som har fått bingo, må da lese opp sine fem ord. Dette er en aktivitet som passer fint å ta før deltakerne går hjem eller som en naturlig avrunding av et tema. Puslespill Dette passer for lærere som liker å lage ting selv. Del inn et A4-ark på følgende måte: Så skriver du ord med forklaring slik at to og to sider passer sammen. Dette kan gjøres helt enkelt med synonymer eller med spørsmål og svar. Pass på at det ikke er flere spørsmål/svar som kan passe sammen, for da blir det vanskelig å pusle bitene etterpå. Hvis dere har lamineringsmaskin, bør arket lamineres før det klippes opp i biter. Deretter pusler deltakerne bitene sammen til en stor firkant igjen. Det fungerer best når to og to eller tre og tre deltakere jobber sammen.

15 Vedlegg Te-selskapet over veien (http://www.klartale.no/tema/te-selskapet-over-veien/) To familier har bodd side om side i ett år. En tirsdag kveld ble et hilsende nikk byttet ut med en kopp te. Gratulerer, sier Ole Kr. Jacobsen og Grethe Borgersen og gir en blomst. Norsk-pakistanske Ozma og Arshad Jamil tar i mot naboene sine i gangen hjemme på Hellerud i Oslo. Det er tilfeldigvis kvinnedagen. Familien Jamil har invitert folk de ikke kjenner godt, hjem på te. Det er en del av kampanjen «Tid for te» som Antirasistisk senter har satt i gang. De ønsker at ikke-muslimer skal bli bedre kjent med muslimer og andre innvandrere. Dette er jo egentlig helt feil. Det var jo dere som skulle kommet til oss, sier Jacobsen litt stivt. Han tar på seg tøflene han har tatt med seg, og stiger inn i stua. Borgersen og Jacobsen bor nesten tvers overfor huset til familien Jamil. De har hilst på hverandre på parkerings-plassen i nærmere ett år. Men julaften overrasket Arshad naboene. Jeg gikk bort med en nabo-gave, sier Arshad. Det var da vi inviterte dere til å komme på besøk til oss. Men så har vi ikke fått det til før dere inviterte oss nå, forklarer Borgersen. De fire står rett opp og ned og snakker. Jacobsen er pensjonert lærer fra Gran skole i Oslo. Grethe jobber på et kontor på en psykiatrisk klinikk. Ozma er juss-student, Arshad ITingeniør og leder av Ungdomsakademiet. Det tar kun få minutter før Jacobsen og Arshad er inne i en historisk diskusjon om Pakistan, India og innvandring i Norge. Arshad kom til Norge fra Pakistan da han var 12 år gammel. Ozma vokste opp i Østfold. Grethe Borgersen har bodd i huset på Hellerud i over 20 år. Hun og Jacobsen. har vært et par i ti år. Selskapet flytter seg ned i sofaen. Samtalen er fortsatt litt formell. Men Jacobsen har så mange historier om innvandrere fra sin egen skolehverdag. De forteller han gjerne om. Jeg har vært lærer for mange i B-gjengen. Vi så tidlig at de skilte seg ut, forklarer han. B-gjengen er en pakistansk gjeng i Oslo som driver med kriminalitet. Gjorde du ikke en god nok jobb? spør Arshad. De ler. Synker dypere ned i sofaen. Isen er brutt. Jacobsen forklarer at han hadde spurt B-gjengen om det en gang. Og at de innrømmet at lærerne hadde hatt en vanskelig jobb. En herlig duft sprer seg i rommet. Ozma har laget pakistansk samosa. Det er innbakt kjøtt, grønnsaker og krydder i deig av smør. Smørdeigen er norsk, oppskriften pakistansk. Integrert samosa, flirer Ozma. Jacobsen innrømmer at han mer enn én gang har kjøpt med seg slike hjem til middag. Ozma har hentet ned de fine tekoppene fra skapet. Bordet er dekket med pakistansk godteri, nøtter og norske muffins. Hva vil dere drikke? Kaffe eller te? spør Ozma. Vi er jo litt på denne kaffen, da, sier Grethe og smiler. Ozma ler. Det er vi også. Jeg drikker helst valnig kaffe, mens Arshad er mest glad i kaffe mocca, sier hun. Han tar likevel en pakistansk kardemomme-te. Te-selskapet har vart én time. Jacobsen er i gang med sin andre samosa. Borgersen forsøker å lære seg å fjerne skallet fra en spesiell nøttetype. Koppene er halvtomme. Allerede har de avtalt å møtes ute når sommeren kommer. Da kan familien Jamils barn løpe rundt. Fikk dere med dere verdens-mesterskapet (VM) i ski, spør Jacobsen. Bare på TV, det ble for travelt å dra opp for å se. Og barna er fortsatt litt små, sier Ozma. Men hun forteller at de har kjøpt ski til seg selv. Vi ønsker å lære å gå på ski godt selv. Neste år tar vi med oss barna ut i skiløypa. Da er det lettere å lære bort til dem, sier hun. Tredje generasjon innvandrere i Norge vil ha et norsk forhold til skisport. Det er Arshad sikker på.

De vil også nesten bli født med ski på beina, sier han. 16