Bredbånd dekning og tilknytning Oppdatering, august 2004
Teleplan Bredbånd dekning og tilknytning (august 2004) 1 Sammendrag Det bygges bredbånd i stort tempo for tiden, og etterspørselsveksten er den høyeste vi har sett siden bredbånd ble introdusert i privatmarkedet i 1999. Norge er snart på nivå med flere av de andre nordiske landene, og kan derfor ikke kalles en sinke innenfor bredbåndsområdet. I perioden fra februar til august 2004 har bredbåndsdekningen økt fra 77% til 81%, som en følge av økt tilbud og nye operatører. Det betyr at over 1,5 millioner husstander i dag kan få bredbånd til konkurransedyktige vilkår. Antallet kommuner uten bredbåndsdekning er i samme periode mer enn halvert. Per august 2004 står 28 kommuner helt uten et bredbåndstilbud til privatkunder. I februar 2004 var det 63 kommuner som manglet slik dekning. Alle deler av landet har tatt del i den fortsatt sterke veksten i bredbåndsdekningen. I resten av 2004 og gjennom 2005 forventer vi en fortsatt betydelig vekst i dekningen for bredbånd, og en fortsatt sterk reduksjon i antall kommuner uten dekning. Både Telenor og en rekke andre operatører har konkrete planer for videre utbygging. Norge er dermed på god vei mot å nå Teleplans estimat 1 om 90% dekning innen utgangen av 2005. Andelen husstander som er tilknyttet bredbånd har etter første halvår passert 24% og Teleplan forventer at over 30% av husholdningene vil ha bredbånd ved slutten av 2004. I perioden fra januar til utgangen av juni 2004 kjøpte hele 117.000 nye kunder bredbåndstilknytning. I nordisk sammenheng har Norge omtrent samme dekning som i Finland og når det gjelder bredbåndspenetrasjonen er Norge på samme nivå som både Sverige og Finland. 2 Innledning I februar 2004 leverte Teleplan rapporten Bredbånd Dekning og tilknytning som ga en situasjonsbeskrivelse for utbredelsen av bredbånd i Norge. I den rapporten ble det presentert hvor stor andel av husstandene som kunne få bredbånd, og i hvilke kommuner det var bredbåndsdekning. I tillegg ble det i rapporten redegjort for kommunal tilknytning, dvs. hvilke kapasiteter og hvilke aksessformer kommunene (kommuneadministrasjon, bibliotek og skoler) var knyttet opp med. Dette notatet er en oppdatering av dekningsanalysen fra februar 2004. I tillegg gjøres en sammenligning med andre nordiske land. Vi ser også på utviklingen for bredbåndstilknytninger i privatmarkedet og sammenligner bredbåndsutviklingen med de andre nordiske landene. 3 Dekning 3.1 Metode Dekningsanalysen baserer seg på primærdata. For å kunne gi en oversikt over status for bredbåndsutbyggingen per august 2004 har vi i hovedsak benyttet samme metoder som i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten fra februar 2004. Dette betyr at vi har innhentet data om dekning for bredbåndsprodukter fra bredbåndoperatørene. Tilbudet må være rettet mot privatkunder og tilbyes til konkurransedyktige priser. Dette vil i praksis si at vi har tatt med produkter som ADSL, SDSL, 1 Teleplan rapport Bredbånd Dekning og tilknyting Februar 2004
kabelmodem (bredbånd over kabel-tv) samt WLAN og 3,5GHz radioaksess. Fiber- og satellittløsninger til sluttkunder er vurdert til fortsatt å være mindre aktuelt i privatmarkedet. 3.1.1 Datakvalitet Telenor har levert oppdaterte dekningsdata for ADSL utbyggingen for alle kommuner. For øvrig har vi i denne oppdateringen gjennomført en begrenset innhenting av ny informasjon om dekning hos andre operatører. I den grad andre leverandører har økt sin dekning vil dette som oftest være i samme sentraler som Telenor har bygget ut, slik at dette ikke vil påvirke dekningsprosenten i stor grad. Mange aktører, særlig de som bruker radioteknologi, har ikke eksakte tall på dekningen. Der eksakte tall ikke eksisterer, har vi estimert dekningstall i samråd med operatøren. Estimatene på radiodekning er noe mindre sikre enn DSL-estimatene. Denne gangen har vi konsentrert oss om situasjonen i de kommunene som i februar ble funnet å være helt uten bredbåndsdekning. Følgelig har vi fokusert innsatsen mot å finne hvilke operatører som tilbyr bredbånd i disse kommunene og undersøkt hvilken dekning de har. Om vi har vært usikker på om en kommune har et bredbåndstilbud, har vi kontaktet kommuneadministrasjonen for høre om det finne et lokalt tilbud til privathusholdningene. Vi har vært i kontakt med 15 kommuner for å avklare dette. For et lite antall av de kommunene som har fått dekning etter februar 2004 har vi ikke fått dekningsdata fra operatøren, enten fordi det har vært vanskelig å estimere eller fordi operatøren ikke ønsker å levere dekningsinformasjon. Teleplan har i disse tilfellene estimert dekning i samarbeid med kommunale ressurspersoner eller lagt en dekning på 20%. Denne metoden er usikker og kan ha ført til mindre presise estimater i enkelte kommuner. Siden dette gjelder kun noen få kommuner med få innbyggere anser Teleplan at dette har svært liten innvirkning på estimatene for nasjonal dekning. 3.1.2 Sammenstilling av data I likhet med rapporten fra februar 2004 er dataene beregnet på følgende måte. For å estimere dekning per kommune, må data fra mange operatører slås sammen. La oss anta at en kommune har en radiooperatør med ca. 50 prosent dekning, og 2 ADSL-operatører med hhv. 60 prosent og 40 prosent dekning. Det vil være mange husstander i denne kommunen som dekkes av flere operatører, men det er ikke lett å anslå akkurat hvor mange det er. Vår hypotese er at operatørene i stor grad dekker samme område, men ikke helt. For en slik kommune har vi tatt utgangspunkt i 60 prosent dekning for den største DSL-operatøren, og økt dekningen med en andel av radiodekningen, til sammen 66 prosent. Økningen på 6 prosentpoeng blir dermed vårt estimat på netto økning av dekning grunnet tilstedeværelse av 2 aksessmetoder. Det er mulig at faktisk netto økning er høyere enn dette, men i mangel av faktiske data har vi brukt konservative estimater. For kommuner med flere aksessteknologier, for eksempel Internett over kabel-tv, har vi økt dekningsestimatene enda litt mer. 3.2 Nye bredbåndsutbyggere I rapporten fra februar 2004 identifiserte vi over 100 bredbåndsoperatører som ved bruk av egen infrastruktur tilbyr bredbånd til privatpersoner i Norge. Denne gangen har vi identifisert ytterligere noen lokale bredbåndsoperatører. Hver av disse dekker et begrenset geografisk område innenfor én eller noen få kommuner. En betydelig andel av den utbygging som har skjedd i kommuner som tidligere var uten dekning, er utført av små, lokale operatører eller regionale energiverk. 3
3.3 Dekningsanalyse Bredbåndsdekningen i Norge er i kraftig vekst og antall kommuner uten bredbåndsdekning er mer enn halvert siden februar 2004. I henhold til de opplysninger vi har innhentet har ca 81% av norske husstander tilbud om bredbånd i august 2004. I mars 2004 beregnet Teleplan en nasjonal dekning på ca 77%, mens dekningen i september 2003 lå på ca 61%. Figuren nedenfor viser utviklingen i dekning fra mars til august 2004 2. Figur 1: Estimert bredbåndsdekning -august 2004 i forhold til mars 2004 Mars 2004 August 2004 Kilde: Teleplan 3.3.1 Langt færre hvite kommuner I løpet av det halve året som er gått siden forrige analyse har det skjedd en betydelig reduksjon i antall hvite kommuner, altså kommuner hvor innbyggerne ikke har tilbud om bredbånd. Mens vi rapporterte 63 hvite kommuner i februar 2004, finner vi nå at kun 28 kommuner fortsatt er hvite. Grovt sett har altså rundt halvparten av de hvite kommunene fra februar nå fått et tilbud om bredbånd til en del av sine innbyggere. Eksisterende lokale og regionale aktører har utvidet sin dekning til nye kommuner, samtidig som enkelte nye lokale operatører er etablert for å gi dekning i egen kommune. I tillegg har de store aktørene, og da spesielt Telenor, etablert bredbåndstilbud i mange nye kommuner. 2 Se vedlegg for et større kart av dekning per august 2004 4
3.3.2 Aksessmetoder En stor del av økningen i dekningen er basert på utbygging av DSL-teknologi i nye telefonsentraler. Den DSL-baserte dekningen har siden februar 2004 økt fra ca 73% til ca. 78% av befolkningen. Foruten at Telenor har utvidet sin dekning betydelig, har et stort antall lokale aktører tatt i bruk eller økt utbyggingen av DSL-baserte løsninger. Rimeligere DSL-utstyr har i økende grad gjort det forsvarlig å bygge ut mindre sentraler. Rundt 12% av befolkningen dekkes av radiobaserte løsninger. Dette er langt lavere enn tilsvarende tall for DSL, men radioteknologi brukes av en rekke operatører i grisgrendte strøk. Både lisensierte og ulisensierte frekvensbånd brukes. I ulisensierte bånd er WLAN-basert teknologi dominerende. I lisensierte bånd er Nera s 3,5 Ghz-utstyr mest utbredt. 3.3.3 På god vei til å nå 90 % dekning i løpet av 2005 I februar anslo vi at bredbåndsdekningen mot slutten av 2005 ville være ca 90 %. Utbyggingen så langt i år, og de konkrete utbyggingsplanene til Telenor og andre operatører viser at Norge er på god vei til å nå 90 % bredbåndsdekning i løpet av 2005. I mange av kommunene de 28 kommunene som fortsatt er uten dekning finnes det aktører som har konkrete planer om utbygging i løpet av 2004. I tillegg har Telenor uttalt at ADSL vil bli tilgjengelig i samtlige norske kommuner i løpet av 2005. To viktige drivere for økningen i dekning er den sterke etterspørselen etter bredbånd og fortsatt reduserte utstyrspriser. En sterk økning i etterspørselen etter bredbånd øker inntektspotensialet for mindre sentraler. Vi har også observert at det i flere mindre kommuner er startet underskriftskampanjer hvor kunder forplikter seg til å bestille bredbånd hvis det blir tilgjengelig. Eksistensen av slike lister har bidratt til å redusere risikoen for utbyggere. I flere av de kommunene som ikke har blitt prioritert av nettoperatørene, har kommunen selv bidratt til å framskynde utbygging, enten ved kommunal etterspørsel etter bredbånd eller ved å gi direkte tilskudd til utbygging. Også framover forventer vi at samordning av etterspørsel og kommunal subsidiering vil være med å øke dekningen. Når det gjelder reduserte utstyrspriser på infrastruktur har dette ifølge operatørene hatt stor betydning for å muliggjøre utbygging av mindre sentraler. Vi forventer derimot at betydningen av dette vil reduseres fremover. De kundene som fremover ikke vil få tilgang til bredbånd vil enten være tilknyttet en sentral som er ulønnsom å bygge ut, enten på grunn av høye transportnettkostnader eller begrenset kundegrunnlag. I tillegg har en del abonnenter for lang linjeavstand til sentralen til å kunne få bredbånd. En endring av det såkalte planleggingsregimet kan således ha betydning for dekningen. Telias bredbåndsoperatør Skanova meldte i en pressemelding i april 2004 at de ville øke rekkevidden for DSL fra 5,5 km til 8 km fra sentralene. Dette ville innebære en økning i den svenske bredbåndsdekningen fra 77% til 83%. Vi har ikke informasjon om hvorvidt det også i Norge er mulig å tilby DSL over lengre avstander fra sentralene og om det i så fall finnes planer om å gjøre det. Uansett er det liten tvil om at det finnes en rekke områder i Norge som ikke vil bli utbygget for bredbånd uten noen form for offentlig støtte. 5
4 Tilknytning Tilknytningsanalysen er basert på sekundærdata; statistikker fra Post- og teletilsynet og finansiell rapportering fra bredbåndstilbyderne. Veksten i antall tilknytninger i privatmarkedet har det siste året vært høyere enn i noen tidligere år. Figuren viser at veksttakten har økt hvert år siden innføringen av bredbånd til privatmarkedet i 1999. Fortsetter veksten slik den har gjort første halvår i 2004, vil andelen private husholdninger med bredbåndstilknytning passere 30% i 2004. Figur 2: Bredbåndstilknytning for private husholdninger i Norge 1999-2004 40 % 30 % Bredbåndstilknytning i % av husholdningene 20 % 10 % 0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004e Kilde: PT, Teleplan estimat 2004 I løpet av første halvår 2004 har det vært en kraftig vekst i antall bredbåndskunder i Norge. Teleplan estimerer at det ved utgangen av juni var 475.000 bredbåndstilknytninger i privatmarkedet, opp fra 358.000 kunder ved årsskiftet. Dette gir en vekst på 117.000 bredbåndstilknytninger (38%), som er flere nye kunder enn i noen tilsvarende periode tidligere. I annet halvår 2003 var veksten på 107.000 tilknytninger. Veksten er i hovedsak drevet av økt etterspørsel etter ADSL og andelen ADSL tilknytninger i privatmarkedet er opp fra 77% til 80% i annet halvår. Det er også sterk vekst i radio og fiber tilknytninger, men den prosentvise andelen er redusert fra 4% til 3% av totalen på grunn av veksten i ADSL. Bredbåndstilknytninger via kabel TV er anslått til å ca. 80.000 tilknytninger ved utgangen av juni 2004. 6
Figur 3: Bredbåndstilknytning for private husholdninger i Norge 500 000 450 000 400 000 Antall bredbåndstilknytninger i privatmarkedet 24% av privathusholningene 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-2002 1.Halvår 03 2003 1.halvår 04 Kilde: PT, Teleplan estimat 1.halvår 2004 Bredbåndsmarkedet har passert kritisk masse og utviklingen ligner veksten andre teknologier som GSM har hatt i tilsvarende fase. To viktige årsaker til den sterke veksten det siste halve året er at Telenor har forbedret sine ADSL-produkter, og at priskonkurransen i markedet har økt. Telenor har i første halvår gjort sine ADSL-tilbud mer attraktive i markedet ved å fjerne begrensningene på nedlastningsmengde og introdusere flere tilleggsytelser, blant annet innenfor sikkerhet. Telenor har også gjennomført flere kampanjer med redusert pris for tilknytning og subsidiering av maskinvare som for eksempel PC-er. Telenor har en markedsandel på ca 52% i privatmarkedet, som er ned fra ca. 54% ved årsskiftet. Markedsandel har stabilisert seg i siste kvartal og Telenor tar nå en større andel nye abonnenter enn tidligere. Spesielt i andre kvartal tok Telenor en større andel nye kunder enn tidligere. I løpet av de siste seks månedene har flere aktører lansert såkalte tregbåndstilbud, med hastigheter under 500kbit/s og månedlige kostnader helt ned til 200 kroner per måned. En hel rekke selskaper har også økt hastigheten for flere abonnementstyper. En reduksjon i prisnivået for bredbånd har bidratt til at den såkalte bredbåndspremien, forskjellen mellom kostnadene forbundet med å benytte oppringt internett og å bruke bredbånd, har blitt redusert. Vi forventer fortsatt sterk vekst i bredbåndspenetrasjonen de neste årene. I år og til neste år forventer vi at en reduksjon i bredbåndspremien vil være en svært viktig driver for økt tilknytning. Vi forventer at bredbåndspremien vil gå ytterligere ned i tiden som kommer, både 7
på grunn av fallende kostnader og sterk konkurranse, men også på grunn av introduksjon av IPtelefoni, som erstatning for fasttelefoni. Vi forventer også at flere aktører vil lansere lavpristilbud for bredbånd med ulike former for begrensninger framover. I løpet av første halvår 2004 har flere aktører lansert IP-telefoni tilbud med et prisnivå betydelig lavere enn prisnivået for tradisjonell telefoni, og en økende andel av kundene vil kunne redusere sine samlede kostnader for telefoni og Internett ved å gå over fra oppringt Internett til bredbånd og IP-telefoni. 5 Sammenligning med nordiske land Veksten i dekning og tilknytning i Norge gjør at den norske tilknytningen og dekningen nå er på nivå med Sverige og Finland. I tillegg viser sammenligninger med de andre nordiske landene at Norge har høyere ADSL-andel og lavere markedsandel for den tidligere monopolisten enn de fleste av disse landene. 5.1 Vekst i antall tilknytninger i Norge blant de høyeste i Norden Veksten i bredbånd er fremdeles høy i hele Norden. Det har vært lavere vekst i Sverige enn i de andre nordiske landene det siste året. Veksten i Danmark har vært noe høyere sammenlignet med de andre landene. Figuren under viser tallet på bredbåndstilknytninger per 100 innbyggere i hvert av de nordiske landene. EU rapporterer tall på dette formatet og vi har derfor valgt å sette opp de norske tallene på samme måte. Tallene inneholder alle DSL-tilknytninger, tilnytninger basert på kabelmodem og tilknytninger basert på andre teknologier som i hovedsak benyttes i privatmarkedet i hvert land. Dette betyr at tallene også inneholder noen bedriftsmarkedskunder. For de norske tallene innebærer det å ta med bedriftsmarkedet for denne type aksessteknologier at antall tilknytninger øker med i overkant av 10 % i forhold til tallet i kapittel 4. Våre anslag er basert på EU-data frem til 2003 for Danmark, Sverige og Finland. Vekst i siste halvår er anslått ut fra vekst hos selskaper som rapporterer løpende tall (TeliaSonera, TDC, Elisa, Bostream og Bredbåndsbolaget). I Norge er tall basert på Post- og Teletilsynets tall fra 2002 og 2003 og Telenors finansielle rapportering i 2004. For Island mangler vi data etter 2002, men basert på info om vekst og andel Internett-brukere med bredbånd på Island er det gitt et anslag, men tallet er usikkert. 8
Figur 4: Estimert bredbåndstilknytning i Nordiske land Norge Sverige Danmark Finland Island 18,0 15,0 Bredbåndstiknytninger per 100 innbygger 12,0 9,0 6,0 3,0 0,0 des.02 jun.03 des.03 jun.04 Kilde: EU, PT, Teleplan estimater basert på selskapsinformasjon Vi ser av grafen at Danmark har hatt den største veksten i tilknytninger det siste halvåret. Etter våre anslag er Danmark i ferd med å nå Islands nivå på bredbåndspenetrasjon. Også Norge har opplevd sterk vekst i første halvår 2004, og bredbåndspenetrasjonen i Norge er nå for første gang på nivå med Finland og Sverige. Sverige har hatt ikke hatt den samme veksten som de andre nordiske land det siste halve året. Det er stor forskjell på hvordan markedene har utviklet seg når det gjelder produkttilbud og prising. Dette gjelder særlig Danmark og Sverige. I Danmark er det en stor andel av kundene som benytter seg av tilbudene med lavest båndbredde. I følge den danske IT- og Telestyrelsen hadde i underkant av 80 % av DSLtilknytningene en båndbredde på 512kbit/s eller lavere. I Danmark har også TDC, den danske tidligere monopolisten, et tilbud med lav månedlig fastavgift på 139 DKK og 0,50 per nedlastet MB. Denne typen tilbud er svært konkurransedyktige på pris sammenlignet med oppringt internett. I Sverige har imidlertid flere aktører som Bredbåndsbolaget og Bostream valgt å lansere tilbud med båndbredde på 10Mbit/s og høyere til priser rundt 400 SEK per mnd. Disse høyhastighetstilbudene er lansert i de største byene, og setter krav til maksimum avstand til telefonsentral. I Sverige utgjorde i følge PTS i Sverige bredbåndstilknytninger med 2Mbit/s eller høyere rundt 35% av bredbåndstilknytningene i privatmarkedet. Når det gjelder etterspørsel etter båndbredde befinner Norge seg mellom Sverige og Danmark. Ved utgangen av 2003 hadde i følge PT 76 % av bredbåndstilknytningene i privatmarkedet en hastighet mellom 512- og 1024 kbit/s, mens bare 4% hadde over 1024 kbit/s. 9
5.2 Norsk bredbåndsdekning nå på nivå med Finland Figuren under viser bredbåndsdekning i de nordiske land. Figur 5: Dekningsindikasjon nordiske land Dekningsindikasjon Kommentar Sverige ~87 % Basert på Skanovas 83% ADSL dekning (mars 2004) Danmark 95 % Estimat i Telestyrelsens årsrapport 2003 Finland 80 % Kilde: ministeriet i Finland Island 93 % Simi melder om 93% dekning Norge 81 % Teleplans analyse Kilde: Teleplan Alle de nordiske landene har nå en dekning på 80% eller høyere. Dekningsveksten har vært høyere i Norge enn i de andre nordiske landene. Den norske dekningen er nå på samme nivå som i Finland. Norge har tidligere hatt betydelig lavere dekning enn de andre nordiske landene. Både Danmark og Island har siden 2003 hatt en dekning på over 90%. Den viktigste forklaringen på Island og Danmarks høye dekning er høy grad av urbanisering i landene. I Danmark er befolkningstettheten høy, mens på Island bor en stor del av befolkningen i Rekjavik-området. 5.3 Høy ADSL-andel i Norge Figuren nedenfor viser DSL versus andre bredbåndsteknologier. Figur 6: Andel DSL i de nordiske land Q2-2003 Q2-2004 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sverige Danmark Norge Finland Island Kilde: EU, PT, Teleplan estimater basert på selskapsinformasjon Oversikten viser at Sverige er det land med høyest bruk av andre teknologier. En årsak til dette er det tidlige fokuset på fiberbaserte bredbåndsløsninger som Bredbåndsbolaget skapte, en annen årsak er at en stor andel av svenskene bor i leiligheter, noe som gir konkurransedyktige utbyggingskostnader for blant annet fiberbaserte løsninger. I Danmark har kabelmodem blitt etablert som en viktig alternativ teknologi. I Norge øker andelen DSL, noe som blant annet har 10
sammenheng med sterk konkurranse i dette markedet og begrenset dekning for kabel-tv i Norge. 5.4 Telenor har lav markedsandel i ADSL-markedet Figuren nedenfor viser at Norge er det landet i Norden hvor den tidligere nasjonale monopolistene har lavest markedsandel for ADSL. I Danmark har TDC hele 79 % av ADSLmarkedet, og denne andelen har vært stigende de siste årene. Figur 7: Markedsandeler 2003 for ulike løsninger for DSL Markedsandel tidligere monopolist* LLUB Bitstrøm 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 79 % 57 % 63 % 68 % Norge Finland Sverige Danmark *Telenor, TDC, Telia Sonera og lokale finske televerk. Kilde: EU, PT, Teleplan estimater basert på selskapsinformasjon Norge har ved siden av Finland den høyeste andelen LLUB. I Finland skyldes dette blant annet TeliaSonera og Elisas satsning på ADSL i områder hvor det har vært lokale monopol. En årsak til den høye norske LLUB-andelen er at det norske LLUB-regimet er relativt velfungerende. Den største norske LLUB-basete operatøren, NextGenTel uttalte i ett høringssvar at regimet som er etablert for LLUB i Norge har vært en suksess. I Sverige er det flere leverandører som er rene videreselgere av Skanovas produkter, og LLUB andelen er lav, noe som kan ha med betingelser rundt produktene å gjøre. I Sverige har det vært flere klagesaker når det gjelder ulike forhold ved Skanovas LLUB-tilbud. De samme forhold er blitt påpekt i Danmark, men nærmere undersøkelser har vist at TDC ikke har misbrukt sin posisjon som netteier. 11
6 VEDLEGG Figur 8: Stor figur av estimert bredbåndsdekning august 2004 - privatmarked Kilde: Teleplan 12