1T og 1P på Studiespesialiserende



Like dokumenter
MATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program

Hensikt. Målet for denne dialogbaserte samlingen må være å finne en faglig plattform i

EKSAMEN I 3MX-R2 (3MZ-S2), SPØRREUNDERSØKELSE AUGUST 2014

Funksjoner. Nysgjerrighet Mestring Tilhørighet Visjon

Oslo kommune Utdanningsetaten Ullern videregående skole

AKERSHUS FYLKESKOMMUNE FROGN VIDEREGÅENDE SKOLE MATEMATIKK 1T & 1P

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i fellesfag i matematikk (1P og 1T) i videregående opplæring

Matematikk 1T. Matematikk 1T. Tal og algebra. tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

Arbeidsplan for samlingene

FK208 Matematikk, tresemester Undervisningsplan 2017

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21

Matematikk R,S og X. Nye læreplaner for programfag i matematikk i videregående skole.

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Arbeidsplan for samlingene

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Microsoft Mathematics Brukermanual matematikk vgs

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR

Eivind Eriksen. Matematikk for økonomi og finans

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Lær å bruke Microsoft Mathematics, Matematikk-tillegget i Word og WordMat. Av Sigbjørn Hals

Orienteringsmøte matematikk 1T for ungdomsskoleelever. NB! Møtet er flyttet fra B328 til AULAEN Inngang A2 fra skoleplana

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

Eksamen i matematikk. Hvordan har eksamen i R1 høsten 2011 endret all læreplantolkning?

Kjerneelementer på vei mot nye læreplaner

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN symmetri, speiling perspektiv

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK 2T-Y og 2P-Y VG3 PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

INNHOLD. Eksamen R1 vår Hele oppgavesettet Eksamen R1 vår Hele oppgavesettet. Side. Oppgave 1 vår

Årsplan matematikk 10. trinn

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

MATEMATIKK 1 (for trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2015/2016

FAG: Matematikk TRINN: 10

Fremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis

Årsplan matematikk 10. trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Årsplan i 7. klasse matematikk

Farnes skule, årsplan

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Lese og skrive seg til forståelse. Svein H. Torkildsen

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Matematikk for økonomi og samfunnsfag

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01O - Emneplan for: Matematikk på ledelsesnivå

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Sammendrag R januar 2011

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Årsplan i matematikk 9.klasse

Farnes skule, årsplan

2.23 lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2014/2015

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Vurderingsveiledning for lærere og sensorer. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Læreplan i fellesfaget matematikk 2T-Y og 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Studieplan 2016/2017

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2015/2016

Studieplan 2019/2020

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Matematikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Årsplan matematikk 10. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

Studieplan 2011/2012. Matematikk 2. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Transkript:

1T og 1P på Studiespesialiserende Snart skal du velge hvilket matematikkurs du ønsker å følge på VG1. Valget ditt på VG1, kommer også å påvirke dine valgmulighetene på VG2 og VG3. Vi ønsker derfor å informere deg om dette, slik at du får tid til å tenke igjennom og snakke med dine foresatte om det kommende valget. Før valget, kommer du også å få mer informasjon og veiledning fra oss på skolen. STUDIESPESIALISERENDE På VG1 kan du velge mellom 1P og 1T der P står for praktisk matematikk og T for teoretisk matematikk. Forskjellen mellom 1P og 1T, er at T-matten er et mer omfattende fag (som regel går vi gjennom nytt stoff hver time) og undervisningen går mye fortere frem enn hva gjelder P-matten. Hvis du velger 1P på VG1, kan du fortsette med 2P eller S1 på VG2. Hvis du velger 1T på VG1, kan du fortsette med S1 eller R1 på VG2. På VG2 tilbyr vi 2P, S1 og R1. P står for praktisk matematikk, S står for samfunnsfaglig matematikk og R står for realfagligmatematikk. 2P velges hovedsakelig av elever som ikke ønsker å fortsette med matematikk på VG3. S- matten passer for de som planlegger videre studier innenfor økonomi, mens R-matten er tenk for de som planlegger å fortsette med studier innenfor tekniske fag eller realfag. Hvis du velger S1 på VG2, kan du fortsette med S2 på VG3 og hvis du velger R1 på VG2, kan du fortsette med R2 på VG3. På VG3 tilbyr vi både S2 og R2.

Nedenfor finner du en oversikt over hva som inngår i de forskjellige kursene. VG1 VG2 VG3 1P (5t./uke): Tal og algebra (regnerekkefølge, prosent, brøk..) Geometri (Pytagoras setning, formlikhet, lengde, areal..) Sannsynlighet (hva er sannsynligheten for å få...) Funksjoner (lineær vekst, bruk av matematiske modeller i praktiske sammenhenger..) Økonomi (reallønn, nominellønn, skatt og avgifter, lønnsberegninger..) 1T (5t./uke): Tall og algebra (regnerekkefølge, prosent, brøk..) Funksjoner (lineær vekst, polynomfunksjoner, derivasjon..) Sannsynlighet (uniforme, ikke uniforme og binomiske sannsynlighetssmodeller...) Geometri/Trigonometri (finne vinkler og areal i vilkårlige trekanter, kunne bruke sinus, cosinus og tangens...) 2P (3t./uke): Tall og algebra i praksis (potenser og tall på standardform, plassverdisystemer..) Statistikk (gjennomføre en statistisk undersøkelse, representere data i tabeller og diagrammer..) Modellering (gjennomføre praktiske forsøk og ta frem matematiske modeller...) S1 (5t./uke): Algebra (regning med bokstaver og symboler, logaritmerfunksjoner..) Funksjoner (polynomfunksjoner, derivasjon..) Sannsynlighet (uavhengighet og betinget sannsynlighet, ordnede og ikke-ordnede utvalg..) Lineær optimering (å finne best mulige løsninger på praktiske problemer) R1 (5t./uke): Geometri (regning og analyse av figurer i planet, vektorer...) Algebra (bruk av ulike bevistyper og logiske relasjoner, polynomer, logaritmeuttrykk..) Funksjoner (sammenhengen mellom en funksjon og dens deriverte, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner...) Kombinatorikk og sannsynlighet (uavhengighet og betinget sannsynlighet, om ordnede og ikke-ordnede utvalg...) S2 (5t./uke): Algebra (polynomer og polynomdivisjon, lineære likningssystemer...) Funksjoner (derivasjonsregler, drøfting av funksjoner innenfor økonomi..) Sannsynlighet og statistikk (beskrive og analysere tilfeldige variasjoner, forventning, varians og standardavvik...) R2 (5t./uke): Geometri (måling, regning og analyse av figurer i rommet, tredimensjonale vektorer...) Algebra (regne på tallmønstre og på endelige og uendelige summer av tall..) Funksjoner (modellere periodiske fenomener, derivasjon og integrasjon av sentrale funksjoner...) Differensiallikninger (lineære og separable differensiallikninger, retningsdiagrammer...)

Eksempler på studier som krever 2P er: S2 er: R2 er: Et generelt råd er at dersom du ønsker å velge 1T på VG1, bør du ha minst en 4:er i matematikk fra ungdomsskolen og være interessert i matematikk. Som du kan se av oversikten ovenfor, inngår mange av 1Tkompetansemålene på VG1 også i S1-matematikken på VG2. Dette betyr altså at dersom du velger 1T på VG1 og deretter S1 på VG2, kommer du å oppleve at S1-kurset stort sett er en repetisjon av 1T-kurset. Elevene har i utgangspunktet ikke anledning til å bytte fra 1T til 1P (eller omvendt) etter 4.september.

Jeg bekrefter med dette at jeg har fått tilstrekkelig informasjon angående matematikkvalget (1P/1T) og forstår også konsekvensene av valget mitt. Jeg ønsker å fortsette med Matematikk 1P Matematikk 1T Navn: Klasse: Dato:

1T og 1PY på Elektro Snart skal du velge hvilket matematikkurs du ønsker å følge på VG1. Valget ditt på VG1, kommer også å påvirke dine valgmulighetene på VG2 og VG3. Vi ønsker derfor å informere deg om dette, slik at du får tid til å tenke igjennom og snakke med dine foresatte om det kommende valget. Før valget, kommer du også å få mer informasjon og veiledning fra oss på skolen. På VG1 kan du velge mellom 1PY og 1T der PY står for praktisk yrkesfagligmatematikk og T for teoretisk matematikk. Forskjellen mellom 1PY og 1T, er at T-matten er et mer omfattende fag (5t./uke og som regel går vi gjennom nytt stoff hver time) og undervisningen går mye fortere frem enn hva gjelder PY-matten (3t./uke). Hvis du velger 1PY på VG1, kan du fortsette med 2PY og få generell studiekompetanse. Hvis du velger 1T på VG1, kan du fortsette med R1 på VG2 og R2 på VG3. VG1 VG2 VG3 (Generell studiekompetanse) 1PY (3t./uke): Tal og algebra (regnerekkefølge, prosent, brøk..) Geometri (Pytagoras setning, formlikhet, lengde, areal..) Økonomi (reallønn, nominellønn, skatt og avgifter, lønnsberegninger..) 2PY (5t./uke): Tall og algebra i praksis (potenser og tall på standardform..) Statistikk (gjennomføre en statistisk undersøkelse, representere data i tabeller og diagrammer..) Funksjoner (lineær vekst, tegne frafer, bruke funksjoner i praktiske sammenhenger,..) Modellering (gjennomføre praktiske forsøk og ta frem matematiske modeller...) 1T (5t./uke): Tall og algebra (regnerekkefølge, prosent, R1 (5t./uke): Geometri (regning og analyse av figurer i R2 (5t./uke): Geometri (måling, regning og analyse av figurer

brøk..) Funksjoner (lineær vekst, polynomfunksjoner, derivasjon..) Sannsynlighet (uniforme, ikke uniforme og binomiske sannsynlighetssmodeller...) Geometri/Trigonometri (finne vinkler og areal i vilkårlige trekanter, kunne bruke sinus, cosinus og tangens...) planet, vektorer...) Algebra (bruk av ulike bevistyper og logiske relasjoner, polynomer, logaritmeuttrykk..) Funksjoner (sammenhengen mellom en funksjon og dens deriverte, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner...) Kombinatorikk og sannsynlighet (uavhengighet og betinget sannsynlighet, om ordnede og ikke-ordnede utvalg...) i rommet, tredimensjonale vektorer...) Algebra (regne på tallmønstre og på endelige og uendelige summer av tall..) Funksjoner (modellere periodiske fenomener, derivasjon og integrasjon av sentrale funksjoner...) Differensiallikninger (lineære og separable differensiallikninger, retningsdiagrammer...) Eksempler på studier som krever R2 er: Et generelt råd er at dersom du ønsker å velge 1T på VG1, bør du ha minst en 4:er i matematikk fra ungdomsskolen og være interessert i matematikk. Elevene har i utgangspunktet ikke anledning til å bytte fra 1T til 1P (eller omvendt) etter 4.september. Jeg bekrefter med dette at jeg har fått tilstrekkelig informasjon angående matematikkvalget (1PY/1T) og forstår også konsekvensene av valget mitt. Jeg ønsker å fortsette med Matematikk 1PY Matematikk 1T

Navn: Klasse: Dato: