RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Like dokumenter
RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Utfordringer for Namdalen

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Innlandet sett utenfra

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Perspektiver for regional utvikling

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitetsbarometeret

Næringsutvikling og attraktivitet

Attraktivitetbarometeret

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Bosetting. Utvikling

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Glåmdalsanalysen Telemarksforsking

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og

Regionanalyse Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Næringsanalyse for Ryfylke

Bosetting. Utvikling

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for Tinn

Glåmdal og Kongsvinger

Bosetting. Utvikling

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar Telemarksforsking

Kristiansandregionen

Næringsanalyse for Sauda

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Attraktivitetspyramiden

Næringsanalyse for Vågsøy

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Årdal

1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Regionanalyse Haugalandet

Næringsanalyse for Sauda

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Næringsanalyse for Notodden

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Bosetting. Utvikling

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Bosetting. Utvikling

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Lørenskog

Næringsanalyse for Trondheimsregionen

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Næringsanalyse for Notodden

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Tinn

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Tinn

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Næringsanalyse for Skedsmo

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse Drangedal

Bosetting. Utvikling

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Næringsanalyse Larvik

Bosetting. Utvikling

Transkript:

RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1

Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft En rekke regionale analyser 27 stk i 2008 telemarksforsking.no 2

Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering telemarksforsking.no 3

Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

Vekstrate prosent Befolkning 1,6 132000 1,4 1,4 130000 1,2 1,2 128000 Befolkning 1,0 1,0 126000 Befolkningsutvikling: Sterk befolkningsvekst i regionen 0,8 0,6 0,4 0,6 0,8 0,6 0,7 0,8 0,8 124000 122000 120000 0,2 118000 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 116000 Folketallet i RV13-regionen (høyre akse), og årlige vekstrater (venstre akse). telemarksforsking.no 5

telemarksforsking.no 6

2500 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Befolkning 2000 1500 Positiv fødselsbalanse og innvandring skaper befolkningsveksten. Omtrent balanse mellom inn- og utflytting i regionen som helhet 1000 500 605 393 638 691 320 469 558 492 1362 741 635 368 475 62 2 3 607 610 612 661 668 0-204 -120-118 -91-138 -282-500 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Befolkningsutviklingen etter 2000, dekomponert, prosent av folketallet. telemarksforsking.no 7

Fødselsoverskudd Netto innflytting Netto innvandring Førde Befolkning Gaular Balestrand Vik Voss Det er store forskjeller mellom kommunene i RV13: Sandnes, Forsand og Strand har sterk vekst og innflytting Førde har vekst Kommunene i mellom har stor netto utflytting og synkende folketall Granvin Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda Sauda Suldal Hjelmeland Strand Forsand Sandnes -20-15 -10-5 0 5 10 15 20 telemarksforsking.no 8

Sandnes, Strand, Forsand Førde De andre 4 2 Befolkning 0 Sandnes, Strand og Forsand har innflytting for alle aldersgrupper. Kommunene i mellom har svært høy utflytting av unge voksne Innflyttingen av familier er ikke stor nok til å kompensere -2-4 -6-8 -10-12 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 Nettoflytting for ulike alderstrinn 2005-2007, glattede kurver. telemarksforsking.no 9

Befolkning Kommuner nær Stavanger, Haugesund og Bergen har vekst Avstand til slike store arbeidsmarkeder er viktig Forbedrede kommunikasjoner reduserer avstand telemarksforsking.no 10

Arbeidsplasser telemarksforsking.no 11

120 115 RV13 privat RV13 offentlig Norge privat Norge offentlig Arbeidsplasser 110 105 Høyere vekst enn landsgjennomsnittet både i privat og offentlig sektor i RV13-regionen 100 95 90 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Antall arbeidsplasser i RV13-regionen og Norge i privat og offentlig sektor, indeksert slik at 2000 = 100. telemarksforsking.no 12

Vekst 2007 Årlige vekstrater 2000-2007 Arbeidsplasser Sterkest vekst i kommunene i sør, samt Førde i nord Mange kommuner i mellom har nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2007 Førde Gaular Balestrand Vik Voss Granvin Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda Sauda Suldal Hjelmeland Strand Forsand Sandnes -0,5-1,6-2,3-1,4-0,5-1,2-0,3 2,4 1,9 4,3 1,3 0,1 3,3 0,3 0,9 2,7 1,7 0,7 2,3 3,1 0,2 4,0 1,9 3,7 3,3 1,8 2,1 3,3 5,1 5,6 5,9 7,8-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Vekst i antall arbeidsplasser i 2007, samt årlige vekstrater i perioden 2000-2007. telemarksforsking.no 13

26000 24085 24000 22614 22000 21265 Stadig flere pendler 20000 19107 19959 20358 19798 20303 Pendlingsmuligheter blir derfor stadig viktigere 18000 18517 19698 16000 16672 17540 17547 15623 15772 15641 14000 12000 Innpendling Utpendling 10000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Inn- og utpendling RV13-regionen, antall personer. telemarksforsking.no 14

netto%2000 netto%2007 Førde og Odda har overskudd på arbeidsplasser i RV13-regionen Stavanger, Sola, Haugesund og Bergen har også overskudd på arbeidsplasser, og er viktige for mange av kommunene 102 175 320 64 130 190 40 280 236 119 296 142 124 197 318 5 Førde Gaular Balestrand Vik Voss Granvin Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda Sauda Suldal Hjelmeland Strand Forsand Sandnes -30,7-26,2-14,7-9,7-8,7-8,3-10,2-8,8-28,5-14,3-8,2-4,3-18,8-17,5-24,5-22,8-12,3-9,8-9,3-4,7-0,8-5,7-31,0-33,2-13,2-10,0-5,9-6,2 4,0 10,1 30,5 29,6-40 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Nettopendling, prosent. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht nettopendling i forhold til de 430 kommunene i landet. telemarksforsking.no 15

Arbeidsmarkedsintegrasjon Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er en av de viktigste faktorene for å bli attraktiv som bosted Det betyr at det er gode pendlingsmuligheter Flere av kommunene i RV13-regionen er blant kommunene i landet med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon 40 127 251 275 341 407 375 213 282 229 146 388 414 272 87 202 Førde Gaular Balestrand Vik Voss Granvin Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda Sauda Suldal Hjelmeland Strand Forsand Sandnes 49,5 54,2 65,1 42,4 44,2 20,8 23,4 24,0 27,8 60,3 66,1 33,3 49,7 40,9 43,7 47,8 51,8 31,6 30,6 22,5 24,7 31,2 34,6 32,9 44,0 48,6 47,1 58,7 69,5 81,9 96,3 101,5 0 20 40 60 80 100 120 Arbeidsmarkedsintegrasjon, målt ved summen av andel arbeidstakere bosatt utenfor regionen, og andel sysselsatte som arbeider utenfor regionen, prosent. telemarksforsking.no 16

Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 17

Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 19

6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting 2 0-2 -4-6 -8 y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 20

6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 21

Alle Vestlandet Lineær (Alle) 6 4 Attraktivitet Attraktive regioner kan få innflytting selv uten vekst i arbeidsplasser Lite attraktive regioner får utflytting selv med høy vekst i arbeidsplasser Mange av regionene i dette området har lav attraktivitet Netto innelands flytting 2 0-2 -4-6 -8 Voss Sogn Hardanger Ryfylke Sunnfjord Stavangerreg. y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innflytting og vekst i arbeidsplasser for regionene i Norge i perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 22

10 8 6 alle RV13 Lineær (alle) Attraktivitet Sandnes, Strand og Forsand har høy attraktivitet Mange av kommunene i mellom har middels eller lav attraktivitet For å stoppe utflytting ved hjelp av arbeidsplassvekst, må det være svært sterk vekst i konkurranseutsatt sektor Netto innenlands flytting, % av folketall 4 2 0-2 -4-6 -8-10 Granvin Ulvik Sandnes Strand Eidfjord Forsand Førde Gaular Voss Sauda Suldal Hjelmeland Odda Vik Balestrand Ullensvang y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177-12 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Vekst i antall arbeidsplasser, prosent, avstand til median Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i antall arbeidsplasser i kommunene i Norge i perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 23

Attraktivitet Noen av kommunene i mellom har høy attraktivitet de siste tre årene, som Eidfjord, Granvin og Voss Eidfjord og Granvin hadde imidlertid lav attraktivitet tidligere 72 79 175 364 243 252 355 414 46 221 121 196 386 390 183 255 107 47 141 266 373 206 309 320 311 327 303 216 283 398 295 221 Førde Gaular Balestrand Vik Voss Granvin Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda Sauda Suldal Hjelmeland Strand Forsand Sandnes (4,5) (3,3) (3,1) (2,0) (2,3) (0,4) (0,0) (0,4) (0,3) 0,3 0,2 0,5 1,4 2,1 2,2 2,9 (5,0) (4,0) (3,0) (2,0) (1,0) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Attraktivitet i kommunene i RV13-regionen, målt som avvik mellom faktisk netto innenlands flytting og forventet. Prosent av folketall i begynnelsen av perioden. Tallene til venstre angir rangeringen for 2005-2007 og deretter rangeringen i perioden 2002-2004. telemarksforsking.no 24

Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos*** Pos*** (pos) Pos* (pos) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) Pos*** Pos*** (pos) Boligbygging Pos*** Pos*** Pos*** Pos*** Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) Befolkningsstørrelse Pos** Pos*** Pos*** (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos*** Pos** Pos *** Pos*** (pos) Pos*** Universitet eller høgskole (pos) Pos*** Neg*** Pos*** Innvandring Neg*** Neg*** Neg*** Neg* Andel ikke-vestlige innvandrere Neg*** Neg*** Neg*** Pos*** Andel vestlige innvandrere Neg* Neg* Beliggende i Agder Beliggende i Vestlandet Neg** Neg*** Neg*** Neg** Beliggende i Trøndelag Neg* Neg* Neg* Neg* Beliggende i Nord-Norge Neg*** Neg*** Neg** Neg* telemarksforsking.no 25

De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nærhet til storby! telemarksforsking.no 26

På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. telemarksforsking.no 27

Næringsutvikling Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivsindeksen Nærings-NM telemarksforsking.no 28

Arbeidsplasser Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Arealplaner Byggesaker Skjenkebevilgninger Eiendomskatt Avgifter telemarksforsking.no 29

12 Nyetableringer Etableringsfrekvensen i RV13-regionen ligger litt under landsgjennomsnittet 10 8 6 4 2 RV13 Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Norge 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Etableringsfrekvens i RV13-regionen, Norge, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. telemarksforsking.no 30

Alle kommuner RV13 Lineær (Alle kommuner) 12 11 Nyetableringer De fleste kommunene i RV13- regionen har mange nyetableringer, når vi tar hensyn til bransjestruktur og befolkningsutvikling Faktisk etableringsfrekvens 10 9 8 7 6 5 4 Granvin Hjelmeland Gaular Ullensvang Vik Forsand Odda Strand Sauda Suldal Voss Ulvik Balestrand Sandnes Eidfjord Førde 3 y = 1,1175x - 0,7206 R 2 = 0,536 2 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Forventet etableringsfrekvens Sammenhengen mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, gitt kommunenes bransjestruktur og befolkningsvekst (2007). telemarksforsking.no 31

80 Lønnsomhet Andel foretak med positivt resultat før skatt Næringslivet i RV13- regionen er lønnsomt 75 70 65 60 Rogaland RV13 Hordaland Norge Sogn og Fjordane 55 50 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Andel lønnsomme foretak. telemarksforsking.no 32

75 Vekst Andel foretak med høyere omsetningsvekst enn prisstigningen God vekst i næringslivet i RV13-regionen 70 65 60 55 50 Rogaland RV13 Hordaland Sogn og Fjordane Norge 45 40 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Andel foretak med realvekst. telemarksforsking.no 33

Førde 36 Gaular 191 Balestrand 143 Nærings-NM Mange kommuner i RV13-regionen har god næringsutvikling i 2007 Bare Eidfjord, Ulvik og Vik har næringsutvikling dårligere enn gjennomsnittet Vik Voss Granvin Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda Sauda 43 70 142 109 130 294 324 353 Suldal 190 Hjelmeland 113 Strand 171 Forsand 16 Sandnes 3 1 101 201 301 401 Næringslivsindeksen for 2007, rangering i forhold til de 430 kommunene i landet, der 1 er beste kommuner osv. telemarksforsking.no 34

Førde 29 Gaular 267 Balestrand 274 Nærings-NM Vik Voss Granvin 147 225 256 Flere kommuner har næringsutvikling under gjennomsnittet, dersom vi ser på utviklingen de siste fem årene Ulvik Eidfjord Ullensvang Odda 74 222 261 407 Bare Ulvik har svært dårlig næringsutvikling Sauda Suldal Hjelmeland 100 125 116 Strand Forsand 33 49 Sandnes 3 1 101 201 301 401 Næringslivsindeksen for perioden 2003-2007, rangering i forhold til de 430 kommunene i landet, der 1 er beste kommuner osv. telemarksforsking.no 35

Samlet vurdering Høy attraktivitet Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Høy attraktivitet telemarksforsking.no 36

0 Eidfjord Sandnes Attraktivitet og næringsutvikling Sandnes, Forsand, Strand og Voss har både god næringsutvikling og attraktivitet Eidfjord, Granvin og Gaular har høy attraktivitet, men dårlig næringsutvikling Suldal, Sauda, Førde, Odda og Hjelmeland har god næringsutvikling, men svak attraktivitet Ulvik, Vik, Balestrand og Ullensvang er under gjennomsnittet for både næringsutvikling og attraktivitet Rang attraktivitetsbarimeteret 215 430 Ulvik 400 350 Vik Ullensvang 300 Granvin Gaular Balestrand 250 200 Hjelmeland Rang nærings-nm 150 Voss Suldal Sauda Odda 100 Forsand 50 Strand Førde Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings-NM blant de 430 kommunene i landet, for perioden 2005-2007. 0 telemarksforsking.no 37

Oppsummering Kommunene i sør: Sandnes, Strand og Forsand har både høy attraktivitet og god næringsutvikling Førde har god næringsutvikling, og høy vekst i befolkning Kommunene i mellom har stort sett ganske god næringsutvikling, men lav attraktivitet telemarksforsking.no 38

Oppsummering forts. Hovedproblemet for kommunene i midten, er at attraktiviteten som bosted er lav, slik at det blir stor netto utflytting En viktig forklaring til dette er at disse kommunene er små, og har begrenset tilgang til arbeidsmarkeder utenfor Bedrede kommunikasjoner vil derfor gi høyere attraktivitet, og store positive ringvirkninger for både bosetting og arbeidsplassvekst telemarksforsking.no 39

Finanskrisa Hvordan vil dette slå ut i RV13-regionen? telemarksforsking.no 40

Etter finanskrisa er det sannsynlig med en reduksjon i antall ansatte i bygg og anlegg, industri og primærnæringene, kanskje på 10 % Offentlig sektor vil antakelig vokse mest de neste årene, kanskje med 3 prosent. Dersom handel og tjenesteyting vokser med 2 prosent vil sysselsettingen være stabil. Dette vil få regionale konsekvenser: Regionene på Vestlandet blir tapere. Regioner sentralt på Østlandet og Nord-Norge blir vinnere. Bergen og Askøy og Voss kommer positivt ut. telemarksforsking.no 41

Finanskrisa: Arbeidsplassene vil sentraliseres i større grad en før Flytting fra distrikter til sentrale strøk pleier å bremse opp i dårlige tider Men når de gode tidene kommer tilbake, vil sentrale strøk ha vunnet mange arbeidsplasser telemarksforsking.no 42

Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 43

Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Statlige Vekst Private Kommunale Økt verdiskaping Nærings-NM Lønnsomhet Nyetableringer Bransjer?????? Forskning Innovasjon Utdanning Risikokapital internasjonal Klynger Veiledning Infrastruktur Boligmarked Attraktivitet unge Pendlingsmuligheter Kultur og møteplasser Attraktivitet familier? Omdømme og identitet Andre attraksjonsfaktorer telemarksforsking.no