Perifer arteriell sirkulasjonssvikt (PAS) Claudicatio intermittens. Asymptomatisk PAS. PAS med atypiske symptomer

Like dokumenter
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Intensiv trening ved spondyloartritt

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient

Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår

Venøse og arterielle sår


BEHANDLING AV ARTERIOSKLEROSE

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Stabil angina pectoris

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Verdens raskeste måleinstrument for ankel-arm indeks

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

LUNGEDAGENE Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

Hva er fysisk aktivitet?

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Sarkoidose, fatigue og trening

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Undersøkelser av perifer blodsirkulasjon

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

Helseeffekter av styrketrening

Samleskjema for artikler

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Trening med høy intensitet

Styrketrening i rehabilitering NSH

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Stabil angina pectoris

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Diabetikere og fotsår

Hvorfor lungerehabilitering?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Trening som behandling

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Eksempel på digital løsning

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Hva skal jeg snakke om?

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Fysisk aktivitet og helse, hvor effektivt er det i forebygging og behandling av sykdom?

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Ergometrisk stressekkokardiografi

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Fysisk aktivitet og diabetes

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Stabil angina pectoris

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Transkript:

State of the art Claudicatio intermittens Perifer arteriell sirkulasjonssvikt (PAS) Claudicatio intermittens Åreforkalkning Røykebein Vindustittersyndrom Elisabeth Bø Fysioterapeut, PhD Årsmøteseminar 2016 NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Def: Anstrengelsessmerte som - Ikke begynner i hvile - Involerer leggen - Fører til redusert ganghastighet eller stopp i gange - Forsvinner innen 10 min med hvile Rose 1962 www.netdoctorpro.se Klassifisering Prevalens og insidens ü Prevalens øker med stigende alder ü Insidens øker pga vekst i aldrende befolkning ü 202 millioner globalt i 2010 ü Økning på 23% fra 2000 til 2010 Einar Stranden Asymptomatisk PAS ü Utfordrende diagnostisering! ü Signifikant større funksjonell svekkelse ü Raskere funksjonelt forfall enn friske PAS med atypiske symptomer ü Utfordrende diagnostisering! ü Anstrengelses- og hvilesmerter ü Leggsmerter/carry on 1

14.03.16 Risikofaktorer Konsekvenser Begrenset gangdistanse Redusert fysisk funksjon Dårlig opplevelse av egen helse Odds ratios for PAD High-income countries (HIC); low- to middle-income countries (LMIC) Risiko for hjerte- og karsykdommer Risiko for sårdannelse og amputasjon Criqui and Aboyans 2015 Klinisk undersøkelse Obs! (hos karkirurg, evt. hos fastlege) ü Anamnese ü Dårlig/vanskelig forstått ü Underdiagnostisert ü Underbehandlet smertekarakter, smertelokalisasjon, utløsende faktorer, gang-distanse, smertelindring ü Inspeksjon sår, farge, temperatur ü Puls PAD is the most common disease that is most commonly overlooked Cooke and Chen 2015 a.femorialis, a.politea, a.dorsalis pedis (normale, svake, borte) Ankel-arm indeks (AAI) Høyeste ankeltrykk Høyeste armtrykk > 0,9 0,7 0,9 0,4 0,7 < 0,4 Pulsvolum registrering (PVR) = AAI ü Registrer volumet av blod som strømmer til leggen Normal Mild obstruksjon Moderat obstruksjon Alvorlig obstruksjon Einar Stranden 2

14.03.16 Duplex ultralyd MR/CT angio Einar Stranden Gangdistanse ü Tredemølle ü Korridorbasert Helserelatert livskvalitet ü Sykdomsspesifikke spørreskjema ü Generelle spørreskjema ü Smertefri og maksimal gangdistanse Behandlingsmål ü Forebygge ytterligere hjerte- og karsykdom ü Forebygge fotsår og amputasjon ü Forbedre fysisk funksjon og livskvalitet Behandling ü Røykestopp ü Medikamenter Platehemmere, statiner ü Kontroll, evt. behandling av andre risikofaktorer Hypertensjon, diabetes ü ü Endovaskulær behandling ü Kirurgi 3

Anbefalt som primærbehandling i internasjonale guidelines! Gå til moderat smerte hvile fortsette når smertene er borte Klassifisering av anbefaling Nivå på dokumentasjon A I B Veiledet trening IIb Ikke-veiledet trening ü 35-60 min ü x 3 pr uke ü minimum 3 mnd ü intensitet: klaudikasjonssmerter etter 3-5 min TASC II guidelines (2007); ACCF/AHA guidelines (2005/2011); ESC guidelines (2011); SVS guidelines (2015) ü Go home and walk ü Structured homebased exercise (SHE) ü Test in train out (Ti To) Forslår mer variert trening for å påvirke annet enn bare gange Cochrane reviews: Exercise and lifestyle (behaviour) modifications Leng 2000 / Watson 2008 / Lane 2014: Exercise for intermittent claudication Trening virker bedre enn placebo eller standard behandling! Bendermacher 2006 / Fokkenrood 2013: Supervised exercise therapy vs non-supervised exercise therapy for intermittent claudication Veiledet trening bedre enn ikke-veiledet! Effekt av trening ü Forbedrer gangfunksjon og helserelatert livskvalitet ü Forebygger ytterligere hjerte/kar-sykdom ü Ingen direkte effekt på dødelighet ü Kostnadseffektivt ift revaskularisering Lauret 2014: Modes of exercise training for intermittent claudication Ingen klar forskjell mellom ulike typer behandlinger! Watson et al. 2008; Fakhry et al. 2012; Jones et al. 2012; Kruidenier et al. 2012; Al Jundi et al. 2013 Guidon et al. 2010; Kruidenier et al. 2012; Al Jundi et al. 2013 Fokkenrood et al. 2013; Cooke and Chen 2015 4

Effekter av trening Generelle gevinster og kardiovaskulær risikofaktor reduksjon ü Bedret arbeidskapasitet ü Bedret lipidprofil (økt HDL og redusert triglyserider) ü Bedret insulinfølsomhet ü Reduksjon i fedme ü Blodtrykksreduksjon ü Reduksjon i inflammatoriske og hemostatiske markører ü Reduksjon i depresjon og psykososialt stress Klinisk relevant endring Minimally important difference (MID) Tredemølle (gradert protokoll) ü Minimum 305 meters økning for bedring ü Forbedring opptil 147 meter oppleves som forverring Spesifikke utfall for symptomer på intermitterende claudicatio ü Bedret i gangdistanse (maks og smertefritt) ü Bedret vaso-respons av arteriene ü Bedret blodsammensetning ü Bedret oksygentilførsel og metabolske responser i benet ü Potensielt forsinket progresjon av sykdommen van den Houten et al. 2016 Klinisk relevant endring Minimally important difference (MID) 6 minutters gangtest ü Ikke testet spesifikt for klaudikanter ü Referanse: Eldre pasienter med milde til moderate mobilitetsvansker ü 50 meter substansiell klinisk relevant forskjell ü 20 meter for liten klinisk relevant forskjell Klinisk relevant endring Minimally important difference (MID) Helserelatert livskvalitet (HRQoL) ü Lite testet spesifikt for klaudikanter ü Tommelfinger-regel : ü Endring på 5-10% er klinisk relevant Perera et al. 2006 Fayers og Machin 2007 Hvordan virker trening? Mulige mekanismer é Blodgjennomstrømning og/eller kollateralutvikling? é Kardiorespiratorisk funksjon? é Generell velværefølelse? é Muskelstyrke? è Effekter på muskelmetabolismen? è Endret gangmønster? è Endret smertepersepsjon? complicated and multifactorial! Further research is required... Harwood et al. 2016 Utfordringer med fysisk trening for claudikanter ü Smertefullt! ü Lite tilgjengelig ü Ingen umiddelbar effekt ü 50% trener ikke regelmessig eller riktig (Bartelink et al. 2004) Hamburg et al. 2011; Osinbowale et al. 2011; Brenner et al. 2012; Haas et al. 2012; Askew et al. 2013 5

14.03.16 Endovaskulær behandling PTA Percutan transluminal angioplastikk Perkutan transluminal angioplastikk (PTA) S-PTA Subintimal PTA Effekt av PTA ü Veldig god umiddelbar effekt (>95%) ü Diskutabell varighet avhengig av lokalisasjon (3-årsresultater) ü PTA over lysken: 60-75% ü PTA under lysken: 50-60% ü God effekt på helserelatert livskvalitet Trening eller PTA/kirurgi? Trening Alternativ? PTA Trening er effektivt Umiddelbart god effekt Vanskelig å gjennomføre Vedvarende effekt usikker 6

PTA + trening PTA + trening Nivå på dokumentasjon B Klassifisering av anbefaling I Trening (veiledet eller hjemmebasert) etter revaskularisering ü Kombinasjonsbehandling bedre! Society for Vascular Society practice guidelines Conte et al. 2015 Utfordringer ü Allmenn kunnskap om sykdommen ü Tilby/utnytte kunnskapsbasert effektiv behandling! ü Tilbud til asymptomatiske og atypiske PAS- pasienter ü Pasient-stemmen ü Bedre HRQoL verktøy (på norsk) 7