Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Like dokumenter
Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Presentasjon av noen av funnene for Hadeland

Presentasjon av noen av funnene i Valdres

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Hvorfor? Gjennom Regional plan for folkehelse ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik Oversikt over

Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse. Planprogram vedtatt i juni Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Per Kristian Alnes, Asbjørn Kårstein og Kristine Lundhaug Folkehelse og levekår i Oppland

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Presentasjon av analysene på innvandrerbefolkningen. i Oppland. Kilde: Folkehelse- og levekårsundersøkelsen 2014 gjennomført av Østlandsforskning

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelse og levekår i Oppland

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging

Folkehelse og levekår i Oppland

Folkehelse og levekår i Oppland

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Folkehelseloven med fokus på kravene til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ny veileder

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Folkehelse og levekår i Oppland

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Koordinatormøte

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

FOLKEHELSE - SOM GJENNOMGÅENDE PERSPEKTIV I REGIONAL PLANLEGGING OG PLANSTRATEGI

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

- regionstall for 10.-klassinger - - Tallene er foreløpige inntil rapporten er publisert -

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Oversikt over folkehelsen. 17. november 2016, Sogn og Fjordane

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Folkehelseoversikten 2019

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Bruk av Ung Data i et systematisk folkehelsearbeid. Kristina Forsberg Folkehelserådgiver «Te ka slags nøtte» Narvik 10.oktober 2018.

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Erfaringer og betraktninger som Trygt lokalsamfunn i en fylkeskommune Kristina Forsberg Folkehelserådgiver Harstad

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november Asle Moltumyr

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

LEV VEL Folkehelsesatsing i Malvik kommune

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Strategi for god psykisk helse ( )

Oversikt over folkehelsa 9. og 10. januar Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Transkript:

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten er selve grunnlaget for et kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. De identifiserte folkehelseutfordringene og ressursene legges til grunn for arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven. Gjennom Regional plan for folkehelse 212 216 ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

Fokus på påvirkningsfaktorer og sosiale helseforskjeller

Hva, hvem og hvordan? Østlandsforskning er behandlingsansvarlig institusjon Datainnsamling gjennom samarbeid med lag og foreninger i hver kommune. Spørreskjema - 12 sider med 2 spørsmål Nesten 8 Opplendinger har svart fra 23 kommuner (+ nesten 1 i Dovre i 213) Svarprosent: 36 i Oppland (fra 21 64) Nord-Fron 29, Sør-Fron 22 og Ringebu 34

Strukturering av rapportene Seks regionrapporter og en fylkesrapport som er strukturert etter temaene i forskrift for oversikt over folkehelsen: Befolkningssammensetning Oppvekst og leveforhold, eksempelvis økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd som fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler Helsetilstand

Befolkningssammensetning Indeksert befolkningsutvikling Hedmark, Oppland og landet 2 =1 115 11 Hedmark Oppland Landet 15 1 95 9 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213

Nettoflytting 2 15 KILDE: SSB/PANDA KILDE : SSB/P AND A 1 5 Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Sum nettoflytting 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211-5 -1 Befolkningssammensetning

Befolkningsandeler 25 2 15 1 5 Barn Eldre Innvandrere* Aleneboende Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Hele landet Befolkningssammensetning

Botid 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kort botid (inntil 9 år) Lang botid (1-49 år) Veldig lang botid (5 år eller mer) Befolkningssammensetning

Kvinne Mann 16-34 år 35-49 år 5-66 år 67 år + Grunnskole/reals Videregående Bachelorgrad + Lav Middels Høy Arbeid Pensjonist Annet 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Trivsel 9% i Midt-Gudbrandsdal trives svært godt eller godt med å bo og leve i sin kommune Fornøyd Svært fornøyd Oppvekst- og leveforhold

Trivsel og flyttetanker 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Bli boende og trives Flytte tross trivsel Bli boende, men mistrives Flytte og mistrivsel Oppvekst- og levekårsforhold

Kvinne Mann 16-34 år 35-49 år 5-66 år Grunnskole/real Videregående Bachelorgrad el. Lav (Inntil 199) Middels Høy (5 Parforhold Enslig Barnefamilienes økonomi 1 Barna kan ha eget rom 2 Kan ta med venner hjem 3 Får delta i og selv ha bursdagsfeiring 4 Kan delta på fritidsaktiviteter 5 Utstyr til aktiviteter 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nei, klarer fire eller færre Ja, klarer alle fem Oppvekst- og levekårsforhold

Opplevelse av inntektsulikhet 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Vet ikke Nei Ja

Ønsket arbeidssituasjon i forhold til stillingsstørrelse 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Ja Nei Vet ikke Oppvekst- og levekårsforhold

Boligønsker - enebolig 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Hele landet Har enebolig Ønsker enebolig hvis flytte

Boligønsker - leilighet 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Hele landet Har leilighet Viktig med leilighet hvis flytte

Hvorfor ønsker vi å bo i kommunen 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Miljø

Tilbud i nærmiljøet 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Kollektiv-transport Offentlige møteplass Idretts- og aktivitetstilbud Merkede stier/løyper Opplyste stier/veier Miljø

Sosialt miljø møteplasser 71 % i Midt-Gudbrandsdal (73% i Oppland) rapporterer at de besøker møteplasser som museum og kunstutstilling, konsert, teater og kino, kirke og bedehus, idrettsarrangement, bibliotek og, kafe, ungdomsklubb og andre sosiale møteplasser 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Miljø

Sosialt miljø aktiviteter 73% i Midt-dalen (74% i Oppland) deltar i musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Miljø

Sosialt miljø organisasjonsvirksomhet 44% i Midt-Gudbrandsdal (42% i Oppland) er aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-/frilufts-/miljøorganisasjon 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Miljø

Sosial støtte 91% i Midt-Gudbrandsdal (samme som Opplandsnitt) opplever ikke ofte ensomhet, har noen som de kan snakke fortrolig med og/eller ikke har venner 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 som kan gi hjelp når de trenger det. Miljø

Sosialt miljø trygghet 97% i Midt-Gudbrandsdal (94% i Oppland) har ikke opplevd å bli diskriminert og/eller overfall/vold og/eller innbrudd/hærverk i nabolaget/grenda 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Miljø

Røyking og snusing I Midt-Gudbrandsdal er det 2% som røyker daglig/av og til (19% i Oppland) og 6 % som snuser daglig/av og til (9 % i Oppland). 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Røyking Snusing Helserelatert atferd

Alkohol (enheter pr. uke) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke enheter 1-3 enheter 4-7 enheter 8-13 enheter 14+ enheter Helserelatert atferd

Daglig inntak av frukt og bær, grønnsaker/salat 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Frukt og bær Grønnsaker/salat Helserelatert atferd

Inntak av utvalgte «usunne» matvarer og drikke 2 eller flere ganger i uka 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brus/saft med sukker Søtsaker/kaker Hurtigmat Helserelatert atferd

Fysisk aktivitet mer enn 3 timer/uka 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Lett Moderat Helserelatert atferd

Ønsker å bli mer fysisk aktiv 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Helserelatert atferd

Kroppsmasseindeks (KMI) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland fylke Hele landet -25 25-29 3+

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Andeler som opplever en eller flere søvnproblemer Helserelatert atferd

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Opplevd tannhelse 78% i Midt-Gudbrandsdalen (samme som Oppland) angir at tannhelsa er god eller meget god God Meget god Helsetilstand

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Opplevd helse 72% i Midt-Gudbrandsdal (73% i Oppland) opplever at helsa er god eller meget god God Meget god Helsetilstand

1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Opplevd tannhelse 78% i Midt-Gudbrandsdal (77% i Oppland) opplever at helsa er god eller meget god God Meget god Helsetilstand

Andeler som opplever en eller flere alvorlig begrensninger (bevegelseshemmet, nedsatt syn, nedsatt hørsel, hemmet pga. kroppslig sykdom, skade eller lidelse, og hemmet pga. psykisk sykdom, skade eller lidelse 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Helsetilstand

Velvære (skåre fra -21) 21 18 15 12 9 6 3

Bruken videre Økt forståelse og oppmerksomhet: Fokus på faktorene som påvirker folkehelsa positiv i media lokalt, fylke og riksdekkende Bedre kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorene og til politikerne (fra synsing til kunnskap) Forankring i planverket Medvirkning om kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlag for løpende strategier, planer og tiltak Kunnskapsgrunnlag for planstrategien Konkretisering og prioritering av tiltak