Nye signaler i nasjonal landbrukspolitikk hva betyr det for Buskerud?

fff Nye signaler i nasjonal landbrukspolitikk hva betyr det for Buskerud? Landbruksdirektør Astrid Aass Kommunesamling landbruk 5.- 6.2.2014 Drammen

De siste ti år: 5 landbruks- og matministere Terje Riis-Johansen 2005-08 Lars Sponheim 2001-2005 Sylvi Listhaug 2013 - Lars Peder Brekk 2008-12 Trygve Slagsvold Vedum 2012-13

Meldinga enstemmig vedtatt i Stortinget i april 2012 Mål: Matproduksjon fra jordbruket skal øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. Regjeringserklæringen: Arbeide for en høyest mulig selvforsyningsgrad av mat av beredskapshensyn. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Gjøre produksjonsstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig.

Fylkesmannen i samarbeid med Buskerud Bondelag og Buskerud Bonde- og Småbrukarlag. Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge i Buskerud deltar også. To samlinger høsten 2013 med representanter fra næringen, rådgivningstjenesten, kommuner, foredlingsindustri, offentlig forvaltning. Korn bærebjelke i norsk matforsyning. Buskerud Bondelag planlegger kornprosjekt. Frukt og bær: Buskerud størst bærareal i landet. NLRViken planlegger prosjekt i Viken-fylkene Sau: Bygge videre på de siste års giv. Buskerud Sau og Geit har signalisert oppfølgingsprosjekt Meir sau i Buskerud, vekt på øvre del. Storfe: Buskerud Bondelags prosjekt avsluttes i vinter, avventer resultatene. Bruk Buskerud Økt matproduksjon

Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på marked Nedlagt produksjon av papir/cellulose Høye transportkostnader Flere aktører i tømmermarkedet På kort sikt (5-15 år) Eksport av tømmer og sagbruksflis på tog og båt På lengre sikt (> 10-15år) Etablering av ny skogindustri på: Treklyngen (Follum) Tofte (Hurum) Formål: økt verdiskaping nasjonalt, regionalt og lokalt

Hva trengs av tiltak Kortsiktige tiltak: Legge til rette for kostnadseffektiv tømmertransport fra skog til industri/marked: - Skogsveier - Kommunale veier - Fylkeskommunale veier - Riksveger - Jernbaneterminaler - Havn Langsiktige tiltak: - Skogskjøtsel - fremtidsskog - Bærekraftig skogforvaltning

Jordvernutfordringer Regjeringserklæringen: Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. LMD s styringssignal til Fylkesmennene for 2014: Bidratt til nedgang i omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Naturviterne overleverer 8000 jordvern-underskrifter til Listhaug (Nationen 10.12.2013)

Bærekraftig landbruk Satsingen på Økologiske Foregangsfylker videreføres i fire år Buskerud er Nasjonalt foregangsfylke på jord og jordkultur (Levende matjord). Økende bekymring for jordas tilstand og mangel på organisk liv i landbruksmiljøene. Fylkesmannen samarbeider med Lindum, Vital Analyse, Bioforsk Økologisk, praktikere mv. Feltforsøk og utprøvinger - tiltak for å tilføre jorda mer organisk materiale Grønnsakjord i Lier Alene Tesfamichael på Lindum - meitemarkforsøk Lindum jord og kompostprodukter

Lokalmat er inn Regjeringserklæringen: Satse på alternativ næringsutvikling for å sikre landbruk i hele landet I 2013 ble det omsatt lokalmat i dagligvarebutikkene for mer enn 3 mrd.kr. Lokalmat vesentlig høyere veksttakt enn totalmarkedet de siste 4 årene. Omsetningsvekst i 2013 var 8,4 % ekskl. Bondens Marked og Mathallen. Bondens marked i 2012: Mer enn 30 mill.kr. betydelig vekst 4 aktive matnettverk i Buskerud: Hallingkost, Eventyrsmak, Mat fra Numedal og Ringeriksmat. Konsernsjef i Hurtigruten, Daniel Skjeldam skal bytte ut burgeren og frossen mat med kortreist lokalmat. Biffsnadder ut lokalmat inn Hurtigruta kaster biffsnadderen og hamburgeren over bord, til fordel for norsk lokalmat.

Regjeringen vil styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom Høringsforslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. Foreslås at ikke lenger vil være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i konsesjonsvurderingen. Høringsfrist 1.februar Brev fra LMD til kommunene 4.12.13 Praktisering av priskontrollen. Landbrukslovgivningen

Jordbruksstøtten Regjeringserklæringen: Avtaleinstitutt et (jordbruksavtalen) opprettholdes Forenkle støttestrukturen Heltidsbønder prioriteres Tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser oppheves i størst mulig grad

Fjellandbruk i Buskerud Landbruks- og matmeldinga: Fjellandbruket trenger spesiell satsing 2 mill.kr. fra LMD i 2014 til fjellandbruk i Telemark og Buskerud 8 kommuner i Buskerud og 6 kommuner i Telemark Gjennomført felles idedugnad i november 2013 Tormodset, Votndalsåsen, Ål, 950 moh. Satsingsområder: Ungdom som vil satse, Beitebruk inn- og utmark, Kunnskap og miljø, Samarbeid Eget styre med representanter fra næring, kommuner og Fylkesmann Bjøberg, 1080moh, langs Rv. 52 Hemsedalsfjellet

Humørbonden Geir Styve: «Bli oppmuntringsagent!» Det er mange gode lokale initiativ i Buskeruds kommuner for å styrke landbruket. Stå på!

Synliggjøre landbrukets verdier Snakke opp landbruket, bygge omdøme Landbrukets verdiskaping i Buskerud Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Rapport fra NILF i samarbeid med Østlandsforskning.

Alle var helter da hus og hoteller sto i brann skrev Kato Nykvist. Kronikk nationen.no, 25.1.2014 Lærdommen fra Lærdal...Fortellingen om traktorene som dundret nedover dalen er sterk og rørende... En bonde kan alt. Det er nettopp slike folk man trenger i en kaotisk og krevende situasjon.

Lykke til i arbeidet!

Verdiskaping fra jordbruk og tilleggsnæringer i Buskerud Presentasjon 5.2.2014 Heidi Knutsen* og Eva Øvren, NILF Foto: Nils Mandal

Dagsorden NILF Innledning og definisjoner Verdiskaping og sysselsetting i jordbruk Verdiskaping og sysselsetting i gårdsbaserte tilleggsnæringer (TN) Kommunesider Fjellandbruk

Datakilder: jordbruk og tilleggsnæring SLF: opplysninger om antall dyr og arealer i 2011 SSB: Frekvens for tilleggsnæringer (2009/2010) NILF, driftsgranskingene: økonomiske data for de fleste produksjonene for 2011, inkl. tilleggsnæringer Kalkyler er brukt for produksjoner som er dårlig representert i driftsgranskingene, ev. i kombinasjon med driftsgranskingsdata og opplysninger fra fylkesmannen

Regioninndeling, «Øvre Buskerud» og «Nedre Buskerud» -1-0 1 Nedre Buskerud 2 Øvre Buskerud Mangler data

Jordbruksareal i drift, 1000 dekar, Buskerud, 2011-1 0-9 10-19 20-29 30-39 40 Mangler data Areal, 1000 dekar 513 tusen dekar i 2011 Gjennomsnittsareal per bruk er 218 dekar 2 361 søkere i 2011

Nedgang i antall søkere, men liten endring i antall eiendommer 2002-2011 -1 0-19 20-24 25-29 30-39 40 Mangler data Nedgang i antall bruk, % 9 742 landbrukseiendommer 7 993 med boligbygning 6 812 med fast bosetning 24 545 bosatt på landbrukseiendom i 2010 1 av 10 i Buskerud bor på gård Kilde: SSB

Verdiskaping som bruttoprodukt, beregning Buskerud, 2011 sum inntekter + familiens arbeid på nyanlegg - sum kostnader før avskrivninger + kostnader til leid hjelp + kostnader til jordleie = BRUTTOPRODUKT - avskrivninger = nettoprodukt mill. kr 1 600 7 1 107 127 28 655 176 479

Bruttoprodukt, produksjoner

Bruttoprodukt per kommune Lier Ringerike Øvre Eiker Hole Ål Modum Kongsberg Hemsedal Gol Sigdal Hol Nore og Uvdal Nes Røyken Nedre Eiker Drammen Krødsherad Hurum Rollag Flesberg Flå 45,0 43,0 42,9 32,3 30,8 29,7 25,5 20,2 18,9 16,7 16,2 14,2 13,3 12,8 11,2 9,9 3,6 3,2 60,4 59,9 Øvre Buskerud Nedre Buskerud 145,6 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 Verdiskaping fra jordbruket, bruttoprodukt, mill. kr

Kart: Verdiskaping i jordbruket i Buskerud 2011, bruttoprodukt, mill. kr -1 0-24 25-49 50-74 75-99 100-146 Mill. Mangler kr data

Lier Nedre Eiker Hole Markedsinntekter og tilskudd, kommuner Nedre Øvre Røyken Øvre Eiker Drammen Ringerike Hurum Kongsberg Modum Krødsherad Sigdal Flesberg Rollag Hemsedal Gol Flå Nes Ål Nore og Uvdal Hol 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Markedsinntekter Tilskudd

Melkeproduksjon geit Markedsinntekter og tilskudd, produksjoner Sau Kjøttproduksjon ammeku Melk og storfekjøtt Korn Birøkt Frukt og bær Egg Svin Potet Fjørfekjøtt Grønsaker Veksthus og planteskole Pelsdyr 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Markedsinntekter Tilskudd

Verdiskaping fra hagebruksproduksjoner, 2011, mill. kr -1 0 1-4 5-24 25-99 100 Mill. Mangler kr data Lier Hole Øvre Eiker Røyken Krødsherad Nedre Eiker Drammen Ringerike Modum Hurum Kongsberg 0 20 40 60 80 100 120 140 Bruttoprodukt, hagebruksproduksjon, mill. kr Frukt og bær Grønsaker Veksthus og planteskole

Verdiskaping fra grovfôrbasert husdyrhold, bruttoprodukt, mill. kr Bruttoprodukt, mill. kr Ål Hemsedal Gol Modum Lier Hol Nore og Uvdal Kongsberg Øvre Eiker Ringerike Nes Sigdal Rollag Drammen Hurum Krødsherad Hole Flå Røyken Flesberg Nedre Eiker 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Melk, storfe Melk, geit Kjøttproduksjon ammeku Sau

Verdiskaping fra kraftfôrbasert husdyrhold, bruttoprodukt, mill. kr Bruttoprodukt, mill. kr Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Øvre Eiker Sigdal Hole Røyken Modum Lier Gol Hurum Rollag Drammen Krødsherad Nes 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Svin Egg Fjørfe

Sysselsetting i primærjordbruket, 2011, årsverk à 1 845 timer -1-9 10-49 50-99 100-149 150-199 200 Årsverk Mangler à data 1845 timer Lier Ål Ringerike Øvre Eiker Modum Gol Kongsberg Hole Hemsedal Hol Sigdal Nore og Uvdal Nes Krødsherad Røyken Hurum Rollag Drammen Nedre Eiker Flå Flesberg 44 39 35 35 32 27 14 12 70 104 103 99 91 90 89 89 137 170 162 177 Øvre Buskerud Nedre Buskerud 325 0 50 100 150 200 250 300 350 Sysselsetting i primærjordbruket, årsverk à 1 845 timer

Sysselsetting, ulike produksjoner, årsverk à 1845 timer, Buskerud, 2011 Hagebruk, inkl. veksthus og planteskole 23 % Sysselsetting, produksjoner Pelsdyr og birøkt 1 % Melkeprod., storfe og geit 24 % Korn og potet 14 % Sauehold 24 % Kjøttprod., ammekyr 10 % Egg og fjørfekjøtt 2 % Svinehold 2 %

Verdiskaping som bruttoprodukt per årsverk, produksjoner, Buskerud, 2011, 1 000 kr Egg og fjørfekjøtt Svinehold Hagebruk, inkl. veksthus og planteskole Korn og potet Pelsdyr og birøkt Melkeprod., storfe og geit Kjøttprod., ammekyr Sauehold 174 261 346 343 403 470 517 505-100 200 300 400 500 600 Bruttoprodukt pe årsverk, 1 000 kr

Nedre Eiker 528 Hole 457 Verdiskaping som bruttoprodukt per årsverk i jordbruket, 2011, 1 000 kr Lier Røyken Drammen Øvre Eiker Ringerike Hemsedal Hurum Kongsberg Modum Flesberg Krødsherad Gol Sigdal Rollag Ål Nes Flå Hol Nore og Uvdal 242 237 227 225 213 370 354 340 321 312 312 292 290 286 286 285 416 413 448 Øvre Buskerud Nedre Buskerud - 100 200 300 400 500 600 Bruttoprodukt per årsverk, 1 000 kr

Tilleggsnæring (TN) Definisjon: Næringsvirksomhet drevet i tillegg til jord- og skogbruk der en nytter gardens ressurser (areal, bygninger eller maskiner) Tilleggsnæringer=Bygdenæringer med små modifikasjoner Usikre tall det finnes ikke registre som kan gi grunnlag for å vurdere størrelse på tilleggsnæring mer usikkert jo lavere nivå Bruk som ikke lenger driver tradisjonelt jordbruk er ikke med

Andel av bruk som har TN, 2010-1 - 54 55-64 65-69 70-74 75-79 80 Bruk Mangler med data TN, % Kilde: SSB, landbrukstellinga 2009/2010

Frekvens TN (SSB), landbrukstellinga 2009/2010 Frekvens, eks jordleie til jordbruk og pelsdyr Frekvens, SSB Leiekjøring 871 Tjenesteyting 75 Videreforedling 92 Turisme 284 Ved 394 Juletre og pyntegrønt 45 Utmark 1 313 Utleie 404 Fornybar energi 31 Annet 115 Sum 3 624 1669 bruk som har tilleggsnæring Mange har mer enn en tilleggsnæring Kilde SSB (2013)

Bruttoprodukt, TN, 2011-1 0-3 4-7 8-11 12-15 16 Mill. Mangler kr data Ringerike Ål Øvre Eiker Hol Kongsberg Modum Nore og Uvdal Hemsedal Sigdal Gol Lier Nes Krødsherad Flesberg Hurum Rollag Hole Røyken Flå Nedre Eiker Drammen 5,9 5,0 4,6 4,3 4,2 3,1 2,5 2,5 2,1 13,6 11,9 11,9 11,7 11,2 10,7 10,3 9,2 8,7 8,4 17,1 19,6 Øvre Buskerud Nedre Buskerud - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Bruttoprodukt fra tilleggsnæring, mill. kr

Årsverk i TN -1 0-9 10-14 15-19 20-24 25 Årsverk, Mangler 1845 data timer Ål Hemsedal Ringerike Øvre Eiker Hol Modum Gol Nes Kongsberg Nore og Uvdal Sigdal Lier Krødsherad Hurum Flesberg Hole Rollag Røyken Flå Drammen Nedre Eiker 9,3 8,1 7,7 6,9 5,9 4,3 3,4 3,1 2,8 14,2 14,0 16,5 16,0 15,8 15,6 17,8 17,4 17,0 23,0 22,5 25,9 Øvre Buskerud Nedre Buskerud - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Sysselsetting tilleggsnæring, årsverk à 1845 timer

TN, driftsgreiner, 2011 Verdiskaping Sysselsetting Utmark 77,3 Turisme 84,6 Leiekjøring 36,2 Leiekjøring 79,8 Utleie 17,6 Videreforedling 30,2 Turisme 15,5 Ved 22,2 Videreforedling 10,8 Tjenesteyting 20,9 Ved 6,7 Juletre og pyntegrønt 13,3 Juletre og pyntegrønt 5,5 Utleie 6,3 Tjenesteyting 5,3 Annet 5,1 Annet 2,3 Utmark 4,5 Fornybar energi 1,1 Fornybar energi 0,1-20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Bruttoprodukt fra tilleggsnæring, mill. kr - 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Sysselsetting, tilleggsnæring, årsverk à 1845 timer

Kommunesider Inneholder opplysninger om hver kommune, både generelle opplysninger og resultater fra verdiskapingsberegningene.

0619 Ål

Fjell-landbruk i Buskerud Klar definisjon? Det er ofte nevnt som noe det skal satses på eller tas vare på, uten at det tydelig framgår hva man faktisk snakker om.

Fjellkommune/tilliggende fjellkommune = Øvre Buskerud? Det er godt samsvar mellom det som er definert som fjellkommuner eller tilliggende fjellkommuner, og det oppdragsgiver har definert som Øvre Buskerud. Eneste forskjell er Ringerike (Nedre Buskerud)

Jordbruket i Øvre Buskerud BP 214 mill. kr, 33 % av BP i Buskerud 87 % av bruttoproduktet fra grovfôrbasert husdyrhold Pelsdyr og birøkt; 1,2 Kraftfôrbasert husdyrhold; 5,17 Ammeku; 16,46 Sau; 58,13 Korn og potet; 15,03 Hagebruk; 7,13 Melk (ku og geit); 110,9 Ål har høyest BP av kommunene i «Øvre» med 43 mill. kr, men bare på 4. plass i fylket 814 årsverk i jordbruket, tilsvarer 42 % av total sysselsetting i primærjordbruket i Buskerud

Tilleggsnæringer i «Øvre Buskerud» Tilleggsnæringene står sterkt, BP fra TN 96 mill. kroner, 54 % av total BP for fylket 48 % av BP fra utmark (38 % i nedre) og 14 % fra turisme (3 % i nedre) Foto: Fylkesmannen i Buskerud

Utfordringer i fjellområdene Legge til rette for å opprettholde husdyrholdet Godkjent vann Avløserordning Samarbeid om tilsyn på utmarksbeiter for å minske rovdyrtap Unngå konflikt mellom husdyrbrukere og frifluftsinteresser Støtte til verneverdige bygninger Opprettholde og videreutvikle tilbudet i videregående skoler med fokus på grønn utdanning og entreprenørskap

Rapporten og kommunesidene kan lastes ned her: http://nilf.no/publikasjoner/notater/2013 /verdiskaping_i_landbruket_og_landbruks basert_virksomhet_i_buskerud

Takk for oppmerksomheten! Foto: Ane Lyng

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Buskerud Samarbeidsprosjekt mellom NILF og ØF, NILF prosjektledelse Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune er oppdragsgivere Arbeidsdeling mellom NILF og ØF: NILF: jordbruk og tilleggsnæringer ØF: skogbruk, landbruksbasert virksomhet og ringvirkninger

Verdiskaping som bruttoprodukt Definisjon bruttoprodukt sum inntekter + familiens arbeid på nyanlegg - sum kostnader før avskrivninger + kostnader til leid hjelp + kostnader til jordleie = BRUTTOPRODUKT - avskrivninger = nettoprodukt Bruttoprodukt skal dekke Arbeidsinnsats Kapitalslit (avskrivninger) Forrentning av investert kapital

Antall søkere SLF, Buskerud, 2011 Totalt 2 361 søkere Antall bruk

Antall kyr -1-0 1-199 200-299 300-399 400-599 600 Mangler data Antall kyr, 2011 4 923 kyr i 2011

Antall sauer -1 0-499 500-999 1000-2999 3000-4999 5000 Mangler data Antall sauer, 2011 44 600 sauer i 2011

Antall ammekyr -1-0 1-99 100-199 200-399 400-599 600 Antall Mangler ammekyr, data 2011 4556 ammekyr i 2011

Prosentvis nedgang i antall bruk, 2002-2011 -1 0-19 20-24 25-29 30-39 40 Mangler data Nedgang i antall bruk, %

Produksjonsinntekter Lier Øvre Eiker Ringerike Hole Modum Ål Kongsberg Sigdal Gol Hemsedal Hol Nore og Uvdal Røyken Nedre Eiker Nes Drammen Hurum Krødsherad Rollag Flesberg Flå - 50 100 150 200 250 300 350 400 Produksjonsinntekter, mill. kr Markedsinntekter Tilskudd

Verdiskaping fra korn- og potetproduksjon, 2011, mill. kr -1 0 1-4 5-14 15-19 20 Mill. Mangler kr data Ringerike Øvre Eiker Modum Kongsberg Hole Sigdal Lier Røyken Hurum Nedre Eiker Krødsherad Drammen Flesberg Rollag Flå 0 5 10 15 20 25 30 Bruttoprodukt, korn- og potetproduksjon, mill. kr Korn (nedre) Potet (nedre) Korn (øvre) Potet (øvre)

Kart: Verdiskaping fra melkeproduksjon, 2011, bruttoprodukt, mill. kr -1 0 1-4 5-9 10-19 20 Mill. Mangler kr data

Kart: Verdiskaping fra sauehold, 2011, bruttoprodukt, mill. kr -1 0-2 3-5 6-8 9-11 12 Mill. Mangler kr data

Kart: Verdiskaping fra kjøttproduksjon med ammeku, 2011, bruttoprodukt, mill. kr -1 0-1 2-3 4-5 6-7 8 Mangler data Mill. kr

Kart: Verdiskaping fra produksjon kraftfôrbasert husdyrhold, bruttoprodukt, 2011, mill. kr -1 0-1 2-3 4-5 6-7 8-10 Mangler data Mill. kr

Kart: Verdiskaping fra hagebruksproduksjoner, 2011, mill. kr -1 0 1-4 5-24 25-99 100 Mill. Mangler kr data

Kart: Verdiskaping fra korn- og potetproduksjon, 2011, mill. kr -1 0 1-4 5-14 15-19 20 Mill. Mangler kr data

Kart: Sysselsetting i primærjordbruket, 2011, årsverk à 1 845 timer -1-9 10-49 50-99 100-149 150-199 200 Årsverk Mangler à data 1845 timer

Sysselsetting, ulike produksjoner, årsverk à 1845 timer, Buskerud, 2011 Sau Melk, storfe Korn Frukt og bær Kjøttproduksjon ammeku Grønnsaker Veksthus og planteskole Svin Melk, geit Egg Potet Birøkt Fjørfekjøtt Pelsdyr 60 37 23 20 19 11 8 2 252 212 200 181 447 471-100 200 300 400 500 Sysselsetting i ulike produksjoner, årsverk à 1 845 timer

Bruttoprodukt, TN, 2011-1 0-3 4-7 8-11 12-15 16 Mill. Mangler kr data Sum BP i TN: 178 mill. kr

Årsverk i TN -1 0-9 10-14 15-19 20-24 25 Årsverk, Mangler 1845 data timer Sum årsverk TN: 267

Produksjoner, jordbruket Enheter per bruk i modell, antall dyr, areal m.m. Dekar korn per bruk i modell Antall bruk i modell en Gj. per søker (SLF) Melk (andre bygder) < 20 15,7 0 2 685 170 167 16,1 Melk (flatbygder) 20 23,5 79 1 004 43 46 21,8 Melk, samdrift 41,4 15 1 234 30 22 56,1 Sum melk 4 923 242 235 Melkeproduksjon geit 11-12 103 5 1 430 14 21 68 Kjøttproduksjon ammekyr 24 5 4 556 167 281 16 Sau liten < 75 60 12 938 215 325 40 Sau stor 75 154 32 128 208 234 137 Sum sau 45 066 1) 423 559 81 Svin, purker 53 269 1 581 30 28 56 Egg 5 973 225 110 158 18 87 1 266 Fjørfekjøtt 85 605 173 1 015 958 2) 12 14 72 568 Frukt 38 3 011 79 79 38 Bær 54 2 729 51 51 54 Korn liten < 400 242 242 144 792 598 978 148 Korn stor 400 705 705 79 938 113 121 661 Sum korn 224 730 712 1 099 204 Grønsaker 11-12 141 9 842 70 71 139 Potet 11-12 111 311 3 304 30 79 42 Planteskole - 276 32 5 55 Birøkt 165 2 292 14 35 65 SUM 1 894 2 319 3) 1) Sum sau inkl. utegående sau, melkesau og ammegeit 2) Slaktekylling, and og kalkun, se omregning under omtale av fjøfekjøtt Sum enheter (SLF), antall dyr, areal m.m. Antall søkere (SLF) 3) Sum søkere er lavere enn summen av antall søker for hver produksjon, mange søker for flere produksjoner

Kostnader i jordbruket 1 400 1 200 28 127 Kostnader, mill. kr 1 000 800 600 400 176 952 Jordleie Leid hjelp Avskrivninger Varer og tjenester 200 -

Kart: Husdyrhold, bruttoprodukt, mill. kr Grovfôrbasert Kraftfôrbasert

Husdyrhold, bruttoprodukt, mill. kr Grovfôrbasert Kraftfôrbasert Bruttoprodukt, mill. kr Ål Hemsedal Gol Modum Lier Hol Nore og Uvdal Kongsberg Øvre Eiker Ringerike Nes Sigdal Rollag Drammen Hurum Krødsherad Hole Flå Røyken Flesberg Nedre Eiker Bruttoprodukt, mill. kr Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Øvre Eiker Sigdal Hole Røyken Modum Lier Gol Hurum Rollag Drammen Krødsherad Nes 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Svin Egg Fjørfe 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Melk, storfe Melk, geit Kjøttproduksjon ammeku Sau NB! Ulik skala på figurene

Verdiskaping fra melkeproduksjon, 2011, bruttoprodukt, mill. kr -1 0 1-4 5-9 10-19 20 Hemsedal Gol Ål 21,0 23,1 25,5 Mill. Mangler kr data Modum 10,9 Kongsberg 10,7 Øvre Eiker 9,9 Lier 9,2 Nore og Uvdal 7,8 Hol 7,8 Sigdal 7,2 Nes 6,6 Drammen 4,1 Rollag 3,7 Ringerike 3,4 Nedre Eiker Hole Krødsherad 1,0 0,9 0,5 Øvre Buskerud Nedre Buskerud - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Bruttopodukt, melkeproduksjon, mill. kr

Verdiskaping fra sauehold, 2011, bruttoprodukt, mill. kr -1 0-2 3-5 6-8 9-11 12 Mill. Mangler kr data Ål Hol Nes Nore og Uvdal Lier Modum Gol Ringerike Øvre Eiker Sigdal Hemsedal Rollag Kongsberg Flå Hurum Krødsherad Flesberg Røyken Hole Drammen Nedre Eiker 4,5 4,4 4,3 3,8 2,9 2,9 2,4 2,3 1,9 1,5 1,1 0,7 0,4 0,2 0,2 0,1 6,4 9,7 8,9 8,5 Øvre Buskerud Nedre Buskerud 14,7 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 Bruttoprodukt, sauehold, mill. kr

Verdiskaping fra kjøttproduksjon med ammeku, 2011, bruttoprodukt, mill. kr Ringerike 9,2 Modum 8,3 Lier 5,6-1 0-1 2-3 4-5 6-7 8 Mangler data Mill. kr Sigdal Kongsberg Øvre Eiker Nore og Uvdal Rollag 1,9 2,5 3,5 4,4 4,8 Ål 1,8 Hole 1,3 Røyken 1,3 Drammen 1,1 Hurum 1,1 Hemsedal 1,0 Gol 0,9 Krødsherad 0,9 Flesberg 0,8 Hol Nes Flå 0,7 0,6 0,4 Øvre Buskerud Nedre Buskerud 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Bruttoprodukt, kjøttproduksjon m/ammekyr, mill. kr

Fjell-kommuner og tilliggende kommuner Fjellområder og fjellkommuner I Sør-Norge er fjellområder definert som arealer som ligger minst 700 meter over havet (600 m.o.h. i Nord-Trøndelag). Som fjellkommune regnes kommuner der minst 50 % av arealet kan defineres som fjellområde. I Sør-Norge er 77 kommuner karakterisert som fjellkommuner. I Buskerud gjelder dette Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal. Tilliggende fjellkommuner Noen kommuner som grenser til fjellkommuner og har fjellområder innenfor egne grenser, er etter drøfting av andel fritidsbebyggelse og plassering av andre funksjoner, definert som tilliggende fjellkommuner. For Sør-Norge er dette 36 kommuner, hvorav fire ligger i Buskerud. Disse er Ringerike, Sigdal, Krødsherad og Flesberg.

0619 Ål

0623 Modum

0623 Modum

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Buskerud Drammen 5.februar 2014 Merethe Lerfald

Figur 3.6 Avvirkning i 1000m 3. 1999-2010. Buskerud, Telemark og Landet Kilde: Statistikkbanken SSB 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 917 1020 837 857 861 982 945 1021 1042 780 617 498 550 608 593 615 627 589 609 429 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hele landet Buskerud Telemark

Figur 3.7 Avvirkning. 2011. 1 000 m 3. Fylker Kilde: Statistikkbanken SSB 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 Hedmark Oppland Buskerud Akershus Telemark Østfold Nord-Trøndelag Aust-Agder Vestfold Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Møre og Romsdal Nordland Rogaland Sogn of Fjordane Oslo Troms Finnmark 416 317 317 253 237 141 130 103 89 43 28 3 0 610 573 633 1 095 1 042 2 483 68 % av samlet avvirkning i landet

Figur 3.8 Avvirkning. 2011 og 2002. m 3. Kommuner i Buskerud. Sortert avtakende etter avvirkning 2011. Kilde: Statistikkbanken SSB 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 Ringerike Modum Sigdal Kongsberg Flesberg Krødsherad Øvre Eiker Lier Nes (Busk.) Gol Ål Flå Nore og Uvdal Rollag Hole Hurum Røyken Hemsedal Hol Drammen Nedre Eiker 12 263 9 939 9 585 9 037 21 919 17 980 16 157 31 268 30 398 24 245 33 910 48 883 47 916 46 413 65 234 61 896 74 085 88 386 88 357 82 945 221 657 Ringerike: 21 % av avvirkningen i Buskerud 2011 Nedre Buskerud: 55 % i 2011 Øvre Buskerud: 45 % i 2011 2011 2002

Figur 5.1 Sysselsetting i skogbruket etter arbeidssted rangert etter avtakende sysselsetting 2011. Fylker. 2002 og 2011. Kilde: Panda 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Hedmark 1 101 Oppland 607 Buskerud 606 Akershus 513 Telemark 404 Nord-Trøndelag 368 Aust-Agder 271 Østfold 271 Vestfold 227 2011 Sør-Trøndelag Vest-Agder Nordland Hordaland Møre og Romsdal Oslo Sogn og Fjordane Rogaland Troms Finnmark 12 192 162 158 120 113 112 94 74 59 Hedmark: sysselsatte i skogbruket utgjør 1,3 % av fylkets sysselsetting. Buskerud: 0,5 % Telemark: 0,5 % Utgjør marginal andel av fylkenes samlede sysselsetting 2002

Figur 5.2 Arbeidsinnsats i skogbruket fra skogeier, ektefelle, driftsleder, deltaker i samdrift, familie, øvrige personer. Fylker. 2002 og 2011. Kilde: Landbrukstellingene i 1999 og 2010 0 50 100 150 200 250 300 350 Oppland 140 Nord-Trøndelag 133 Hedmark 120 Buskerud 104 Hordaland 100 Østfold 95 Sør-Trøndelag 95 Rogaland 90 Sogn og Fjordane 89 2010 Akershus Møre og Romsdal Vestfold Telemark Nordland Vest-Agder Aust-Agder Troms 29 37 81 72 70 67 60 53 1999 Buskerud: Sysselsettingen redusert med 14 % Arbeidsinnsats skogeier og dens familie redusert med 63 % Finnmark 2 Oslo 0

Tabell 5.1. Bruttoproduktet/verdiskapingen i skogbruket. 2011. Landet, Buskerud og Telemark. Kilde: Egne beregninger på grunnlag av bl.a. SSB 2011 i 1000 kr Landet Buskerud -av landet Telemark -av landet Tømmer for salg 3 092 844 378 415 12,2 % 208 014 6,7 % Tømmer til eget bruk 34 156 2 008 5,9 % 1 862 5,5 % Ved til salg og eget bruk 931 000 19 970 2,1 % 4 923 0,5 % Energiflis 28 788 1 386 4,8 % 409 1,4 % Juletrær og pyntegrønt 196 000 12 661 6,5 % 8 602 4,4 % Jakt 223 000 19 263 8,6 % 17 100 7,7 % Nettotilvekst 1 689 000 104 627 6,2 % 107 715 6,4 % Skogprodukter i alt 6 194 788 538 331 8,7 % 348 626 5,6 % Produksjon av tjenester for skogbruket 1 711 913 209 456 12,2 % 115 137 6,7 % Verdien av eget arbeid ved skogkultur og ved bygging av skogsveier 109 000 13 336 12,2 % 7 331 6,7 % Sum inntekter 8 015 701 761 123 9,5 % 471 094 5,9 % Produktinnsats 2 569 000 314 322 12,2 % 173 191 6,7 % Bruttoproduktet i skogbruket 5 446 701 446 801 8,2 % 297 903 5,5 %

Tabell 5.2 Bruttoproduktet/verdiskapingen i skogbruket. 2011. Buskerud, Nedre og Øvre Buskerud Kilde: Egne beregninger på grunnlag av bl.a. SSB 2011 i 1000 kr Buskerud Øvre Buskerud -av Buskerud Nedre Buskerud -av Buskerud Tømmer for salg 378 415 167 397 44,2 % 211 018 55,8 % Tømmer til eget bruk 2 008 894 44,5 % 1 114 55,5 % Ved til salg og eget bruk 19 970 8 183 41,0 % 11 787 59,0 % Energiflis 1 386 123 8,9 % 1 263 91,1 % Juletrær og pyntegrønt 12 661 5 908 46,7 % 6 752 53,3 % Jakt 19 263 11 582 60,1 % 7 681 39,9 % Nettotilvekst 104 627 21 447 20,5 % 83 180 79,5 % Skogprodukter i alt 538 331 215 535 40,0 % 322 796 60,0 % Produksjon av tjenester for skogbruket 209 456 92 656 44,2 % 116 800 55,8 % Verdien av eget arbeid ved skogkultur og ved bygging av skogsveier 13 336 5 900 44,2 % 7 437 55,8 % Sum inntekter 761 123 314 090 41,3 % 447 033 58,7 % Produktinnsats 314 322 139 044 44,2 % 175 277 55,8 % Bruttoproduktet i skogbruket 446 801 175 045 39,2 % 271 756 60,8 %

Figur 5.7. Bruttoprodukt/verdiskaping i skogbruket. 2011. Kommuner i Buskerud. Rangert etter avtakende bruttoverdi. 1000 kr Kilde: Egne beregninger på grunnlag av bl.a. SSB 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 Ringerike Kongsberg Modum Sigdal Øvre Eiker Flesberg Nore og Uvdal Krødsherad Lier Nes (Busk.) Flå Gol Ål Hurum Rollag Hole Røyken Nedre Eiker Drammen Hol Hemsedal 36 184 33 301 30 497 29 670 25 723 23 180 23 102 18 756 14 524 13 412 12 885 12 163 12 029 11 210 10 562 7 975 7 600 7 374 5 238 3 112 108 306 Bruttoprodukt i skogbruket i Nedre Buskerud Bruttoprodukt i skogbruket i Øvre Buskerud

Figur 5.7. Kart: Bruttoprodukt/verdiskaping i skogbruket. 2011, mill. kr -1 0-14 15-29 30-49 50-99 100 Mangler data

Figur 9.1 Verdiskaping i primærnæring i Buskerud, jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring. 2011. Prosentfordeling Tilleggsnæring 14 % Skogbruk 35 % Jordbruk 51 %

Figur 9.2 Verdiskaping målt som bruttoprodukt primærnæring, jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring. 2011. 1000 kroner Ringerike Lier Øvre Eiker Modum Kongsberg Ål Sigdal Hole Nore og Uvdal Gol Hemsedal Krødsherad Nes Hol Flesberg Hurum Røyken Rollag Nedre Eiker Drammen Flå 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring

Figur 9.3 Kart: Verdiskaping for primærnæring (mill.kr), fra jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring. Kommuner. 2011-1 0-24 25-49 50-99 100 Mill. Mangler kr data

Figur 9.4 Jordbruk, skogbruk og tilleggsnærings relative betydning for samlet verdiskaping innenfor primærnæring. Øvre og Nedre Buskerud. 2011. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Øvre Buskerud Nedre Buskerud Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring

Figur 7.1 Antall sysselsatte innen næringsmiddelindustrien i 2011 (per 4. kv.). Fylkesfordelt Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning. Oslo Rogaland Østfold Hordaland Sør-Trøndelag Vestfold Hedmark Akershus Oppland Møre og Romsdal Buskerud Sogn og Fjordane Troms Vest-Agder Nord-Trøndelag Nordland Telemark Aust-Agder Finnmark 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500

Figur 7.5 Lokaliseringskvotienter for og næringsmiddelindustrien i 2011 Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning. 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

Tabell 7.1 Oversikt næringsmiddelindustri og engroshandel i Buskerud med et avhengighetsforhold til råstoff fra Buskerud Kilde: Næringsfordelt sysselsettingsstatistikk SSB. Næring Ansatte 2011 10.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfe 266 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 187 10.5 Produksjon av meierivarer 16 10.61 Produksjon av kornvarer 14 10.89 Produksjon av øvrige næringsmidler med et avhengighetsforhold 62 10.9 Produksjon av fôrvarer 19 Sum sysselsatte i næringsmiddelindustri 564 46.310 Engroshandel med frukt og grønnsaker 89 Sum sysselsatte med avhengighetsforhold til jordbruket i Buskerud 653 10.7 Produksjon av bakervarer 512 Annen jordbruksbasert 99 Totalt jordbruksbasert 1 264

Tabell 7.4 Antall sysselsatte i virksomheter som antas avhengig av lokalt råstoff fra skogbruk og skogbruksindustri i Buskerud Kilde: Næringsfordelt sysselsettingsstatistikk SSB og RavnInfo Ansatte Trelast og trevare 608 Treforedling 960 Bioenergi 21 Sum 1 589

Figur 7.11 Verdiskaping målt som bruttoprodukt landbruksbasert industri fordelt mellom jordbruksbasert- og skogbruksbasert industri. Kommuner. 2011. Kilde: Egne beregninger basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap og næringsfordelt sysselsettingsstatistikk SSB 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 Ringerike Hurum Lier Drammen Øvre Eiker Gol Nedre Eiker Ål Sigdal Flesberg Modum Hemsedal Kongsberg Nes Hol Nore og Uvdal Røyken Krødsherad Hole Bruttoprodukt jordbruksbasert industri (1000 kr) Bruttoprodukt skogbruksbasert industri (1000 kr)

Figur 7.12 Verdiskaping målt som bruttoprodukt landbruksbasert industri. Kommuner. 2011. Kilde: Egne beregninger basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap og næringsfordelt sysselsettingsstatistikk SSB -1 0-24 25-49 50-99 100-199 200 Mill.kr. Mangler data

Tabell 8.3 Direkte og indirekte virkninger av landbruket i Buskerud Kilde: Egne beregninger i Panda Samlede virkninger Indirekte virkninger fordelt på næring Primærledd Foredl.-ind. Tilleggsnæring Forr.m.- tj.yting Offentlig Sum Samlede virkninger 3 525 344 3 824 75 136 7 903 Direkte virkninger 2 546 267 2 238 54 90 5 195 Indirekte virkninger 979 77 1 585 21 46 2 708 Enkel multiplikator 1,38 1,29 1,71 1,38 1,51 1,52 Akkumulerte virkninger 3 525 3 869 7 693 7 767 7 903 7 903 Akkumulert multiplikator 1,38 1,38 2,73 2,76 2,81 2,81 -primærnæring - - - - - - -industri 44 3 96 1 2 146 -bygg/anlegg 175 10 130 2 9 325 -varehandel 233 17 421 3 6 680 -hotell og restaurant 43 3 93 1 2 141 -transport 33 3 105 0 4 145 -post og tele 16 2 35 1 2 56 -bank og forsikring 5 1 16 0 0 22 -forr.m. tj.yting 133 16 281 6 7 443 -private tjen. 191 15 219 4 8 437 -kommunale tjen. 88 7 121 2 5 222 -statlige tjen. 17 4 68 1 1 91

Tabell 9.1 Samlet verdiskaping målt som bruttoprodukt for kommune (mill.kr), primærnæring (mill.kr)- jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, landbruksbasert industri (mill.kr) og samlet for primærnæring og landbruksbasert industri (mill.kr). 2011 Bruttoprodukt kommune (mill.kr) Brutto-produkt primærnæring (jord-, skog- og tilleggsnæring) (mill.kr) Andel av bruttoprodukt kommune Brutto-produkt landbruks-basert industri (mill.kr) Andel av bruttoprodukt kommune Brutto-produkt primær-næring og landbruksbasert industri (mill.kr) Andel av bruttoprodukt kommune Flesberg 530 34 6 % 26 5 % 61 11 % Hurum 1 953 28 1 % 170 9 % 197 10 % Sigdal 974 66 7 % 28 3 % 94 10 % Hemsedal 664 45 7 % 18 3 % 62 9 % Flå 259 19 7 % 0 0 % 19 7 % Gol 2 003 52 3 % 79 4 % 130 7 % Krødsherad 696 42 6 % 2 0 % 44 6 % Rollag 422 25 6 % 0 0 % 25 6 % Ål 1 724 72 4 % 31 2 % 103 6 % Nore og Uvdal 967 53 6 % 3 0 % 56 6 % Hole 1 104 60 5 % 1 0 % 61 6 % Ringerike 9 670 188 2 % 299 3 % 487 5 % Nes 994 40 4 % 10 1 % 50 5 % Lier 7 643 173 2 % 179 2 % 352 5 % Øvre Eiker 4 404 103 2 % 96 2 % 199 5 % Modum 3 281 88 3 % 25 1 % 113 3 % Hol 1 501 37 2 % 4 0 % 41 3 % Nedre Eiker 4 099 24 1 % 86 2 % 110 3 % Røyken 2 933 27 1 % 3 0 % 30 1 % Kongsberg 11 181 80 1 % 18 0 % 98 1 % Drammen 23 910 23 0 % 154 1 % 177 1 % Sum 80 910 1 280 2 % 1 230 2 % 2 510 3 %

Tabell 9.2 Regioner i Buskerud - samlet verdiskaping målt som bruttoprodukt for kommune (mill.kr), primærnæring (mill.kr)- jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, landbruksbasert industri (mill.kr) og samlet for primærnæring og landbruksbasert industri (mill.kr). Bruttoprodukt Bruttoproduknæring primær- Andel av Brutto-produkt Andel Brutto-produkt av primær-næring Andel av (jord- brutto- landbruks- brutto- og landbruks- brutto- kommune og skogbruk) produkt basert industri produkt basert industri produkt (mill.kr) (mill.kr) kommune (mill.kr) kommune (mill.kr) kommune Nedre Buskerud 70 177 795 1 % 1 030 1 % 1 824 3 % Øvre Buskerud 10 733 486 5 % 200 2 % 686 6 % Sum 80 910 1 280 2 % 1 230 2 % 2 510 3 %

Figur 9.5 Verdiskaping målt som bruttoprodukt primærnæring og landbruksbasert industri. Kommuner. 2011. Sortert etter avtakende bruttoprodukt. 0 100 200 300 400 500 600 Ringerike Lier Øvre Eiker Hurum Drammen Gol Modum Nedre Eiker Ål Kongsberg Sigdal Hemsedal Hole Flesberg Nore og Uvdal Nes Krødsherad Hol Røyken Rollag Flå Primærnæring Landbruksbasert industri

Figur 9.7 Kart: Verdiskaping fra primærnæring og landbruksbasert industri som andel av samlet verdiskaping (%). Kommuner. 2011-1 - 0 1-3 4-6 7-9 10 Mangler data Mill. kr

Merethe Lerfald Epost: ml@ostforsk.no Tlf.: 916 35 099

Bærekraftig matproduksjon nasjonalt og internasjonalt Aksel Nærstad

Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 842 millioner sulter 1,5 milliarder mennesker får ikke nok kalorier til å leve et normalt liv Med dem som lider av alvorlig feilernæring blir tallet 2 milliarder mennesker Andelen av verdens befolkning som sulter har gått ned. ca 400 millioner lider av fedme.

Hvor bor de som sulter? Mer enn 250 millioner som sulter i India. Den grønne revolusjonen fjernet ikke sulten

Bonde: verdens viktigste yrke!

Folk flest er bønder... 2,6 milliarder mennesker er knyttet til landbruk, pastoralisme og fiske 40% av alle yrkesaktive er bønder 85% av alle gårder er på mindre enn 20 dekar, 95% er på mindre enn 50 dekar. The Development Fund

Landbruket er multifunksjonelt

Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten, gjenopprette biologisk mangfold, fruktbarheten i jorda og vannressurser, forbedre levekår og skape arbeid til milliarder av mennesker, produsere nok, god og næringsrik mat for 9 milliarder mennesker eller mer?

Landbruket ved et veikryss Business as usual is no longer an option. The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD) www.agassesment.org Aksel Nærstad

Vi har bare én jord I 1961 brukte vi litt over halvparten av jordas biokapasitet I 2006 brukte vi 44% mer enn det som er tilgjengelig

The Development Fund

Skog og tørrland

Tap av biologisk mangfold

Beregnede endringer av produktiviteten i landbruket i 2080 pga klimaendringer Kilde: W. Cline, /kart Grid Arendal H. Ahlenius

Landbruk og klimagassutslipp Det industrielle matsystemet er ansvarlig for 44-57% av globale klimagassutslipp Bearbeiding, transport, pakking og utsalg 15-20% Avfall: 2-4% Avskoging og endring av bruken av jord relatert til landbruk: 15-18% Andre utslipp, ikke relatert til mat: 43-54% 1 2 3 4 5 Landbruksproduksjon: 11-15%

Forskjellige anslag om reduserte avlinger Ris- og kornproduksjonen i tropiske strøk reduseres med 10 % for hver grad gjennomsnittstemperaturen øker. Afrikas matproduksjon kan gå ned med 20-40% fram til 2030. Verdens matproduksjon kan bli redusert med 25% innen 2050 (UNEP) Beregnet sannsynlig nedgang i matproduksjonen i 2080 pga klimaendringer: Verden: 15.9 % Latin Amerika: 24.3 % Asia: 19.3 % Afrika: 27.5 % Folk som lever i områder med som i høy grad er påvirket av problemer med vann: 2010-2.4 milliarder 2050-4 milliarder

Bærekraftig landbruk en del av klimaløsningen Bærekraftig landbruk kan redusere eller binde opp i jord 50 74 % av dagens klimagassutslipp: Karbon tilsvarende 20 35 prosent av de globale klimagassutslippene kan bindes i jorda ved å bringe organisk materiale tilbake i jorda, til nivået det var på for 50 år siden. 5 9 prosent av de globale klimagassutslippene kan fjernes ved å reversere konsentrasjonen av kjøttproduksjon og reintegrere planteproduksjon og husdyrhold. 10 12 prosent av klimagassutslippene kan fjernes ved å sette lokale markeder og ferskvarer tilbake i sentrum av matsystemene. 15 18 prosent av klimagassutslippene kan fjernes ved å stoppe avskoging og omgjøring av savanner m.m. til landbruksjord.

Agro-drivstoff I USA går 40% av maisen til drivstoff Det trengs et sted mellom 0,8 og 3,6 jordas landbruksarealer for å erstatte alt fossilt drivstoff som nå brukes for transport

Landran Hver kvadrat = 50 000 hektar

Er det nok mat i verden? Mer mat tilgjengelig per person enn noen gang Verden kan i 2020 fø ca 11 milliarder mennesker med et kosthold som i India men bare 2,75 milliarder med et kosthold som i USA Hvor mye kjøtt kan vi spise? Kommer bl.a. an på hvordan det produseres

Mye mat går tapt

Hvem produserer maten? Omtrent 70% produseres av småskala matprodusenter. Industrilandbruket: 30% Bylandbruk: 15-20 % Fiske: 5-10 % Småskala landbruk 35-50% Jakt og sanking: 10-15%

Industriell matproduksjon Produserer mat til bare ca 30% av verdens befolkning Ansvarlig for stor del av klimaendringene Reduserer det biologiske mangfoldet Ødelegger fruktbarheten i jorda Overforbruk av vann Gir alvorlige helseproblemer Gambler med framtida (GMO) Fører til arbeidsløshet, fattigdom og emigrasjon til slum i byene Er gammeldags!

Kan storskala matproduksjon være bærekraftig? JA! Men det er vanskeligere og større utfordringer enn i småskala

Kjært barn har mange navn Økologisk Agroøkologisk Permakultur Bevaringslandbruk Biologisk dynamisk (biodynamisk) Bærekraftig landbruk

Eksisterende rikdom av kunnskap Bærekraftige og fleksible produksjonssystemer finnes. De er utviklet i løpet av årtusner, tilpasset lokale forhold. Mesteparten av denne kunnskepen er ignorert, ikke støttet, og til og med marginalisert. Moderne vitenskap som bygger på tradisjonell kunnskap, kombinert med den nyeste kunnskapen, teknikker og utstyr kan gi enorm økning i produktiviteten. Det er mange resultater å vise til. The Development Fund

Bærekraftig landbruk Studier i 57 land, 12 millioner gårder: 79% økning i avlingene med ressursbevarende metoder (Pretty et al.) 116 % gjennomsnittelig økning i Afrika med ressursbevarende metoder (UNEP- UNCTAD) Helhetlig for økologiske avlinger: 132% mer enn dagens produksjonsnivå (FAO) Tigray, Etopia: 3-5 ganger økning i avlingene med kompost (FAO) Agro-forestry i Øst-Afrika: 3-4 ganger økning i produksjonen The Development Fund

Prinsipper for agroøkologi Økt resirkulering av biomasse Sikre gunstige forhold i jorda for planter, Minimere tap av næringsstoffer i systemet Fremme biologisk mangfold i systemet, Fremme økt biologisk samhandling og synergier

Agroøkologi integrerer naturlige og sosiale prosesser, og forener politisk økologi, økologisk økonomi og etisk økologi - eksempler på kombinerte disipliner bruker en helhetlig tilnærming er ikke nøytral, den er selvreflekterende og gir opphav til en kritikk av konvensjonelle landbruket paradigme; anerkjenner og verdsetter lokale kunnskap og tradisjoner, skaper en dialog med lokale aktører via deltakende forskning som fører til en kontinuerlig utvikling av ny kunnskap; bygger på en langsiktig visjon som står i sterk kontrast til det kortsiktige og fragmenterte synet på konvensjonelt landbruk, og er en vitenskap som tar med seg en økologisk og sosial etikk til forskningen, og skaper produksjonssystemer som er miljøvennlige og sosialt rettferdige.

Stolper for solidarisk jordbrukspolitikk 1. Produksjonen må være bærekraftig vi har bare en jord! 2. Alle land må ha rett og plikt til å produsere basismatvarer til egen befolkning på en bærekraftig måte. 3. Ingen land / selskaper skal gjennom direkte eller indirekte eksportsubsidier kunne ødelegge mulighetene til andre land til å fø seg sjøl. 4. Landbruket bør stå i sentrum for politikken i alle land og i internasjonal bistand. 5. Matsuverenitet må være et grunnleggende prinsipp

Matsuverenitet må bli anerkjent og implementert Matsuverenitet innebærer retten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat. Matsuverenitet er retten for stater og folk til å definere sin egen bærekraftige politikk for mat og landbruk, til å beskytte og regulere nasjonal landbruks-produksjon og til å avgjøre graden av sjølforsyning. Ikke ødelegge markedene i andre land fjerne alle subsidier på eksport. Bønder rett til jord, vann, frø Forbrukeres rett til lokalprodusert og sunn mat. Matsuverenitet står ikke i motsetning til handel

Handelspolitikk Hvert land må ha rett til å definere graden av sjølforsyning av mat, til å beskytte og støtte bærekraftig matproduksjon til egen befolkning. Alle former for subsidier på eksport fra rike land må forbys. Det må være mulig å målrette import og bestemme import i forhold til kvanta. Ingen tvungen import. Dreie importen over fra import fra EU til utviklingsland der de har varer å eksportere. WTO ut av landbruket

Hvorfor produsere mat i Norge? 1. Nødvendig å bruke alle ressurser for å fø verden i framtida solidaritet med de fattigste. 2. Lokalprodusert mat mindre klimaendringer. 3. Norsk landbruk er mer bærekraftig enn industrilandbruket i EU og USA. 4. Viktig å bevare det biologiske mangfoldet i landbruket. 5. Kriger, kriser og store miljøkatastrofer kan ramme import det kan bli matmangel i Norge. 6. Men landbruket i Norge står overfor store utfordringer!

Norsk landbruk ødelegger ikke for fattige i utviklingsland Norge - dumper ikke varer i utviklingsland - utkonkurrerer ikke varer fra utviklingsland på verdensmarkedet - har ingen toll på varer fra de 64 fattigste landene - har ingen toll 37 prosent av tollinjene, gjelder nesten alle tropiske produkter - MEN importen av fôr er ikke bærekraftig!

Soya fra Brasil 1000 lastebillass, 1000 km hver 4. uke fra Cerrado i Brasil Lektere og båt på Amazonas 30 000 tonn soya hver 28. dag til Denofa i Fredriksstad Klimaendringer og tap av biologisk mangfold Vil vannet bli borte? Norsk kjøttproduksjon bør baseres på egne ressurser

Hva slags landbruk? Hvor mange bønder og hvor store gårder bør det være i Norge? Bærekraftig drift reduser bruken av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler legg om til moderne agro-økologisk landbrukk. Norge Utnyttelse av naturressursene Kjøttproduksjon basert på egne naturressurer utnytt grassarealene.

Felles interesser, problemer og utfordringer Det er store forskjeller mellom bønder i Norge og utviklingsland MEN også veldig mye felles Fattige bønder i utviklingsland tjener ikke på nedleggelse av norsk landbruk Vi dere bønder og organisasjoner som Utviklingsfondet, må vinne den politiske kampen i Norge Dere må vise at dere støtter fattige bønder i utviklingsland

Skaff deg mer kunnskap! Sulten i verden før og nå Hva slags landbruksproduksjon og politikk kan Produsere nok og sunn mat Sikre bærekraftig produksjon Bevare miljøet Utrydde fattigdom og sult Boka koster:????? 200 kroner om du kjøper den her 150 kr per stk ved kjøp av minst 5 eks 280 kroner i bokhandel

Vis solidaritet i praksis Utviklingsfondet støtter småbrukere i utviklingsland og arbeider for politiske endringer SPIRE Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon

Matsuverenitet en realisering av retten til mat for alle, at folk, lokalsamfunn og land har rett til å velge sin egen landbruks-, fiskeri-, forbruker- og handelspolitikk for mat, under forutsetning av at denne er økologisk bærekraftig, bidrar til sosial rettferdighet og ikke rammer andres muligheter til å gjøre det samme. Jordnær solidaritet! Aksel Nærstad www.utviklingsfondet.no

Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Kommunesamling, Fylkesmannen i Buskerud 5.Februar 2014 1

1. Treindustrien 2. Konkurransesituasjon 3. Markedet 4. Råvaresituasjonen 5. Samarbeid 6. Myndighetsbestemte rammebetingelser 7. Lokale og regionale myndigheters rolle 8. SKOG 22 2

Treindustrien er primært en byggevareindustri 3

Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig distriktsnæring med økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. I 2011 var stående volum rundt 880 mill. m3 og en årlig tilvekst på om lag 25 mill. m3. Avvirkningen har ligget på 35 40 pst. av tilveksten de siste årene. Ca. 70% av tømmerinntektene til skogeierne kommer fra sagtømmer. Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i 2011. (LMD)

Produktene Trelast, limtre, impregnert, bygningselementer, emballasje og halvfabrikata til annen treindustri. Råvarer til treforedling, spon- og fiberplater og energiprodusenter. Energi (varme) Bedriftene 90 bedrifter 90 prosent av norsk produksjon Lokalisert nær råvaren Ansatte Trelastindustrien: 5000 årsverk. Totalt i tremekanisk industri: 12 000 årsverk Energi til produksjon: 72 % bioenergi 25 % vannkraft 3 % fossilt Omsetning Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i 2011. ( St.meld.39 2012-2013) 6

Bringo Sag & Høvleri AS Hollekve Sag Johan G. Olsen AS Langmorkje Almenning Skogmo Bruk AS Stangeskovene AS

Hva går tømmeret til? 9

Varestrømmen i trelastindustrien Trelast 51 % ¾ byggtre ¼ halvfabrikata* Celluloseflis 26 % Spesialprodusert for papirproduksjon Sagflis 14% Til plateproduksjon Tørre biprodukter 4 % Til annen industri og energi Tørkesvinn mm. 5 % I alt 100% Sagtømmer * 20 prosent av trelasten eksporteres I tillegg kommer ½ mill. kubikkmeter bark. Barken nyttes til energiproduksjon (80 %) og jordforbedring/hage/spesialprodukter (20 %) 10

Næringen har ikke hatt vekst de siste 20 årene Utvikling i forhold til løpende priser 11

Skog- og trenæringens verdiskapingsutvikling er svak også når vi sammenligner med andre ressursbaserte næringer i Norge 12

Skogbasert industri er konkurranseutsatt Tre og skognæringen, en del av global industri Aktivitetsnivået i bygge- og anleggsmarkedet Høyt norsk kostnadsnivå Norsk markedet er attraktivt Topografi Myndighetsbestemte rammebetingelser Mange og sterke særinteresser 13

Etter Tofte 1. Usikkerhet i hele verdikjeden knyttet til flis og massevirke 2. Økte transportkostnader 3. Skogeiere leverer til Tyskland og Sverige 4. Råvare eksport til Sverige er økende Vanskelig å få sagtømmer, prisen er høy sammenlignet med mulig pris på trelast Faste kostnader gjør at det allikevel er bedre å produsere 5. Import av ferdigvarer er sterkt økende 6. Underskudd i tremekanisk industri 14

MARKEDSSITUASJONEN Prispress Ulike konkurransevilkår Lønnskostnader Transport og samferdsel Skatt og avgifter Byråkrati? Energipriser Økt arbeidsinnvandring Eksport av råvarer Import av byggevarer HMS ofres Kvalitet ofres Miljø ofres 15

Skogeierne solgte i overkant av 9 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i 2013 305 kroner per kubikkmeter solgt tømmer Gjennomsnittsprisen var 7% lavere enn i 2012 Bruttoverdien av tømmeret solgt til industrien i 2013 utgjorde 2,8 milliarder kroner. Det innebærer en nedgang på 2% i forhold til 2012 230 000 kubikkmeter mer enn året før. Ikke siden midten av 1990-årene har det vært hogd like mye 16 tømmer i Norge.

Avvirkning av industrivirke for salg, etter treslag og fylke 2013 Gran Furu Lauv I alt 6893 1981 145 Østfold 429 104 14 Akershus 565 111 9 Oslo 32 1 1 Hedmark 1966 856 81 Oppland 986 141 2 Buskerud 558 268 5 Vestfold 208 13 2 Telemark 348 165 7 Aust-Agder 144 126 6 Vest-Agder 188 67 4 Rogaland 101 26 0 Hordaland 157 13 0 Sogn og Fjordane 129 11 0 Møre og Romsdal 168 21 2 Sør-Trøndelag 307 32 1 Nord-Trøndelag 486 18 5 Nordland 121 5 4 Troms Romsa 0 5 1 Finnmark Finnmárku 0 1 0 831 000 Kilde: Statistisk sentralbyrå 17

Eksport av tømmer 3 000 000 Sagtømmer Massevirke 2 500 000 Tømmer av bartrær, unnt sagt, mv og imp. Totalt 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 600 000m3 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 18

Omsetningsleddet er i stor omstilling RÅVARESITUASJONEN Økt konkurranse Redusert drift ved anleggene Ustabil råvaretilgang Eksportmarkedet? Kortsiktighet utfordrer Usikkerhet utfordrer investeringsvilje Betydelig risiko i forhold til fremtidig verdiskaping 19

Skogtilstanden i Skandinavia De ressursmessige forutsetninger for skogindustriell virksomhet i Norge er gode. Kartet: Jo mørkere farge, desto mer hogstmoden skog. Vi avvirker mindre enn 40 prosent av tilveksten i skogen i Norge! 20

Utfordringer og muligheter 21

SAMARBEID I VERDIKJEDEN SAMFERDSEL SKATT OG AVGIFTER KAPITAL FORNYBARE RESSURSER 22

Felles innspill til regjeringsplattformen 23

SAMARBEID SKOGSDRIFT TØMMER RÅVARER LOGISTIKK RÅVARER PRODUKSJON LOGISTIKK FERDIGVARER MARKED FoU INNOVASJON RAMMEBETINGELSER SKOG 22 STRATEGI: KONKURANSEKRAFT TILTAK I FORHOLD TIL BEHOV 24

SAMMENSTILLING AV FORSLAG PÅGÅENDE PROSESS 25

SAMFERDSEL NTP: Bevilgninger til bygging og vedlikehold av vei og jernbane minst på nivå med NTP. Helhetlig og sammenhengende utbygging må vektlegges. Dilemmaer 24 meter - 60 tonn Kommuner og fylker må følge opp forskriftsendringen for tømmertransport, slik at kapasiteten i vegnettet utnyttes Modulvogntog permanent ordning 26

FORSKRIFTSENDRING Vi ber videre Vegdirektoratet oppjustere riksveglister for tømmertransport så snart aktuelle strekninger er ferdig vurdert. Vi ber også direktoratet følge opp arbeidet i forhold til å få vurdert fylkes/kommunalvegnettet for økt totalvekt. PRIORITERE DET SOM KAN LØSES ADMINISTRATIVT 27

TILTAK VEI TRANSPORT 1. Gjennomgang av fylkes -og kommunale veg lister - utnyttelsen av veinettets kapasitet 2. Flaskehalser for godstransport kan fjernes ved enkle tiltak som skilting og lysregulering 3. Kommuner og fylkeskommuner må snarest prioritere utbedringer av flaskehalser 4. Samarbeid mellom Skogeierforbundet, Treindustrien, Vegkontorene og lokale myndigheter 28

Gjennomsnittlig mengde per transport i Norge og Sverige NORGE SVERIGE TØMMER 33 m 3 44 m 3 TØMMER* 39,6 m 3 44 m 3 INDUSTRITRE 50 m 3 60 m 3 BYGG OG INTERIØRPRODUKTER 48 m 3 60m 3 TØRRFLIS 15 TONN 20 TONN CELLULOSE/SAGFLIS 30 TONN 38 TONN *Veistrekninger med total tillat vogntogvekt på 56 tonn for tømmerbiler 29

Buskerud, kommunale veger

Buskerud vs Hedmark, kommunale veger 38% 2% Hedmark, kommunale veger pr juli 2013 Andel av veglengde for 40 tonn eller lavere, % Andel av veglengde for 50 tonn % 61% Andel av veglengde for 56 tonn %

ØKONOMISK EFFEKT Hele landet 170,7 mill. Økonomiske gevinster ved økt vogntoglengde til 24 meter og 60 tonn totalvekt for tømmer Hedmark 33,2 mill. Oppland 20,6 mill. Akershus 19 mill. Buskerud 22 mill. Telemark 14 mill. Valdres: 11,9 mill. i merkostnader som følge av nedleggelse av Tofte og Follum Begna Bruk: 4,8 mill. i merkostnader som følge av nedleggelse av Tofte og 32 Follum

TILTAK KAI OG JERNBANE 1. Tømmerkai i tilknytning til jernbane (Drammen og Herre i Bamble) 2. Kapasitetsøkende tiltak på jernbane 3. Utbedre terminaler for omlasting fra bil til bane 4. Nye terminaler 5. Gradvis oppbygging av kai struktur langs norskekysten, for å sikre eksisterende norsk treforedlingsindustri. 6. Utbedre terminalstruktur og sidespor til tømmerterminaler 7. Forsere elektrifisering 8. Ta i bruk nedlagte jernbanespor som rene godsårer 33

E16 Skaret Hønefoss og Ringeriksbanen Samordning mellom vei og jernbane Tidligst mulig byggestart i perioden 2018-2023 34

Lønnskostnader

SKATT Eiendomsskatt må fjernes for bedrifter og industri. Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt. Lavere maksimalsats på verk og bruk for å trygge verdiskaping i distriktene. Praksis for taksering må være lik i alle kommuner Avskrivningsreglene må endres, og tilpasses teknisk levetid og behov for produktutvikling. Skattefunn opprettholdes som ordning for å ivareta løpende utvikling i industrien Endre og redusere formueskatt. Internasjonale energipriser må legges til grunn for vurdering av bio- og fjernvarmeprosjekter hvor det gis statlig støtte/garantier for differanser. 36

SKATT Skatt som virkemiddel for å fremme avvirkning : Fjerne gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer Innføre mulighet for fondsavsetning for enkeltpersonforetak for å utjevne forskjellen mot eierformer som landbruket generelt i dag er avskåret fra. Stimulere til økt bruk av jordskifteordningen for å oppnå en bedre teigstruktur. Skogfondordningen må sikres og behovet for å forsterke eksisterende ordning må utredes. 37

Samarbeid med lokale og regionale myndigheter 1. Rollemodell og innovatør 2. Samferdsel 3. Næringsutvikling gjennom å være en pådriver for innovasjon ved å benytte sin innkjøpsmakt 4. Klimaplaner fra ord til handling! 5. Regional planlegging 6. Planmyndighet 7. Samarbeidsarena 8. Sette dagsorden positivt 38

Innovasjon gjennom innkjøp Offentlige anskaffelser Benytt mulighetene Etterspør innovasjon = Næringsutvikling Pris versus kvalitet Krav til dokumentasjon knyttet til miljøegenskaper (EPD) Overvåke at sluttproduktet er i overenstemmelse med bestilling DIBK har ikke tilstrekkelig kapasitet til kontroll, det stiller ekstra krav til bestiller Gå utover minstekrav på miljøsiden Ved anbud, etterspør lærebedrifter og stille krav til bruk av lærlinger Seriøsitet Ensidig prisfokus fremmer useriøse aktører 39

Klimaplaner - fra ord til handlinger Fylker og kommuner skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Materialbruk i bygg er sentralt i forhold til klimautfordringene - fokus på fornybare løsninger. Verktøy til beregning av klimagassregnskap for ulike byggematerialer finnes tilgjengelig, må tas aktivt i bruk i kommunale klima og energiplanene. (Statsbygg) 40

TEK 15 muligheter? MÅLOPPNÅELSE KNYTTET TIL ENERGIKRAV VIL ØKE FOKUSET PÅ FORNYBARHET - MULIGHETER FOR SKOGNÆRINGEN 41

KOMPETANSE I MARKEDET SOM KAN BYGGE MED TRE 1. Sivilingeniører 2. Rådgivende ingeniører 3. Arkitekter 4. Fagarbeidere 5. Bygg handelen? 47

Fremtiden? KAPITALEN TREKKER TIL NÆRINGER MED KONKURRANSEDYKTIGE RAMMEBETINGELSER 48

SKOG22 51

MANDAT En helhetlig og samlende strategi Forskning Utvikling Innovasjon Kunnskapsbasert formidling Økt konkurranseevne 52

SKOG 22 UNIK MULIGHET 53

SKOG 22 strategigruppe 1. Olav Veum for Norges Skogeierforbund 2. Gaute Nøkleholm for NORSKOG 3. Merete Furuberg for Norges Bondelag/Norsk Bonde- og småbrukarlag 4. Monica Grindberg for Statskog SF 5. Hans-Christian Gabrielsen for Fellesforbundet/LO 6. Ragnhild Borchgrevink for NHO Mat og landbruk 7. Hege Holte Nielsen for Norsk Bioenergiforening 8. Heidi E. F. Kielland for Treindustrien 9. Tuva Barnholt for Treforedlingsindustriens Bransjeforening 10. Håvard Almås for Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) 11. Marius Nygaard for Arkitekt- og designhøyskolen i Oslo 12. Vincent Eijsink for Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås 13. Berit Time for SINTEF/NTNU 14. Arne Bardalen for Skog og Landskap 15. Karin Øyaas for Papirindustriens Forskningsinstitutt 16. Jon Gunnar Pedersen Finansanalytiker 54

1. KUNDEBEHOV- NYE BYGGESYSTEMER 2. INDUSTRIALISERING 55

SAMARBEID SKOG22 SAMFERDSEL SKATT OG AVGIFTER MARKED KOMPETANSE TEK KOMMUNENE FoU/Innovasjon INDUSTRIALISERING 59

-og alt henger sammen med alt! IKKE LA NORGE RÅTNE PÅ ROT! 60

- Det var visst ikke lett å drive bakeri, hva nå? - Anne Karins «SARA BERNARD» - Hanne Høne - Glad franskmann

www.spesialkorn.no