Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Like dokumenter
Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Prosjekt sau og utmark

FORSLAG TIL INTERVJUMAL. Tilskuddsamling 12.januar 2016

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Beitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking

«Ny Giv» med gjetarhund

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Økonomi i oppdrett av overskotslam

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Det nasjonale beiteprosjektet

DB

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

Årsmøte Radøy sau og geit Hordaland Sau og Geit «Slik gjer me det» Kjetil Rødland

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

Markedssituasjon for sau og lam Trine Vaag

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

Hordaland Sau og Geit

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017

Kom skal vi klippe sauen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Dialogbasert arealutvikling og deltakande demokrati på Jæren. Byregionprogrammet fase 2

Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Informasjonsmøte for beitelaga

Temahefte. Økonomisk sauehald

Praksis rundt sanking frå utmarksbeite - resultat av ei spørjeundersøking

Kommunale eldreråd i Møre og Romsdal

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

Fôring av sau med lite heimeavla grovfôr

Satsingar hausten 2015 og framover Tore Thorsnes Direktør NAV Sogn og Fjordane

Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal

Bli lærling i BYGGOPP

Verdiblink kan brukast i grupper av tilsette i kommunane på ulike nivå i organisasjonen.

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Finnøy og Rennesøy kommunar

Avsluttande rapport Sau og Utmark

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe

Presentasjon

Unge, bygda og landbruket prosjekt ( )

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Leikanger Sau og Geit

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Geir Skadberg, seniorrådgivar næringsutvikling fylkesmannen i Rogaland

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET. Fjellandbruk er framtid November. er 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Rådgjevarkonferansen 2009

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Normaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit

Sats på førarpatruljen! Om å starte og drive førarpatrulje i troppen v/sveinung Eiksund

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Regional Satsting Psykisk Helse

Merkur programmet. Den multifunksjonelle nærbutikken Bokhandelen i distriktet. programmet.no

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

Regional jordvernkonferanse Kva stilling har jordvern hos politikarane og kommunane i Rogaland og Hordaland?

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane. Tema: Jordbruksmeldinga. Stortingsbenken Chr Rekkedal 1

Kvar kjem maten vår frå?

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS

Utviklingsarbeid for alle barnehagane i Vestnes kommune

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida

Oslo, 11. februar møte i gjetarhundnemnda tysdag den 9. februar kl på lagskontoret i Parkveien 71.

Fôring med lite grovfôr

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

DEN GODE HYRDEN. Det finst mange svar på spørsmålet, og svara våre avheng både av foreldrebileta våre og av erfaringane våre gjennom livet.

Gamle dammar Nåvatn/ Skjerkevatn, som nå er historie.

Strategisk plan - eit vik0g verktøy for regionalt samarbeid? Knut Arne Gurigard Dagleg leiar Regionrådet for Hallingdal

Fordelingseffektar av forslaget frå Pensjonskommisjonen

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Jordbruksavtalen 2016

Frå dikt til teikneserie

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Transkript:

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau". Av Audun Meland, leiar i Fagutval småfe i Nortura Nortura har eit prosjekt gåande som heiter 100 000 fleire lam. Underskotet av lam har vore betydeleg dei siste åra, og det er eit stort mål at vi skal klare å dekke dette underskotet. Det er ille at Norge med alle sine store beite ressursar ikkje klarer å dekke eige behov for lammekjøt. Pinnekjøtt frå New Zeeland har liksom ikkje same klangen som pinnekjøtt frå Vestlandet. Norske forbrukarar vil ha norsk lam, og her har sauenæringa sitt store potensiale. Men eg føler det er noko som skjer i næringa. Sau er i vinden. Rådgjevarar og I-mek seljarar landet over rapporterer om stor interesse og satsingsvilje i næringa. Det føregår ei mengde ulike prosjekt rundt om i landet som har til mål å utvikle sauehaldet, og auke produksjonen. Dette er spennande. Eg begynner å få tru på at vi skal dekke opp for mykje av importen. Små og store I dag har vi vore samla til ein dag med fokus på «stordrift på sau» Finn viste til opninga i dag at den største andelen av sau i Norge nå står i besetningar på over 150 vf sau. Eg tru det er på høg tid at det blir sett fokus på korleis det er å drive stort med sau, utfordringar og muligheiter. I sist jordbruksoppgjer blei det eit nødvendig løft for dei store produsentane også. Men fram for alt stimulerte endringane dei dyktige produsentane dei som produserer mange kvalitetslam. Her er det viktig å merke seg at også mindre produsentar kan tene på endringane dersom dei har høg avdrått og kvalitet på lamma

Samtidig skal vi ha eit klart forhold til at fortsatt kjem ca 30 % av slaktet frå besetningar som produserer under 2000 kg dvs ca 50 vf sau, og totalt ca 60 % av slaktet kjem frå besetningar med mindre enn 100 vf sau. Med den topografien og forholda vi har i Norge, trur eg aldri vi kjem til å dekke den Norske marknaden utan det store bidraget mindre produsentar gir.

Kraftfôr Vi har vore med på ei spennande reise i dag I eit av dei siste foredraga høyrte vi Steingrim Viken snakke om korleis han brukte fullfôr til sauene sine. Eg merka meg spesielt dette med at fôringsopplegget hans gjorde at han sette seg mål for det grovforet han skulle produsere, og at det gjorde det meir interessant å produsere grovfôr. Samtidig så sparte han kraftfôr. Eg trur at vi som saueprodusentar har ein del å gå på når det gjeld grovfôrproduksjon, og at dette kombinert med eit bevist forhold til kraftfôrbruken, kan bidra til betre økonomi. I andre husdyrproduksjonar går det nå ein debatt om kraftfôr og kraftfôrbruk og kor bærekraftig det er med fôring på ein stadig aukande andel importert kraftfôr. Skal vi ha ein høg produksjon på sauen, og sikre at alle lamma har god kvalitet på hausten, treng dei fleste av oss også å bruke ein del kraftfôr i produksjonen. Vi som saueprodusentar skal likevel ha et bevist forhold til at vår posisjon i marknaden er bygd på at lammekjøt er produsert med basis i norsk natur og på norske grovfôr og beiteressursar. Med eit stadig aukande press på kor maten kjem frå, må vi her opptre ryddig og truverdige. Dette gjer at vi må legge fornuftige og balanserte fôringsopplegg for t.d sluttfôring av lam på hausten der godt grovfôr fortsatt skal vere ein viktig del av totalrasjonen. I dette biletet er utmarksbeite ein av dei viktigaste ressursane vi har, og vi må kjempe på alle frontar for at vi skal kunne bruke utmarksressursane også i framtida. I ei endringstid på tilskotta, er det også viktig at tilskott til beite både på innmark og utmark ikkje blir redusert, men at det heller kan bli styrka og gi dei rette stimuli til god beitebruk.

Rekruttering Tenk på neste generasjon. Ta dei med å la dei få oppleve gleda av å produsere mat. Gjer dei stolte av å produsere verdens beste lammekjøtt.

Vegen vidare Dette har vore ein lærerik dag med godt samansette foredrag frå ulike tema. Vi er strålande fornøgde med så god oppslutning og engasjerte deltakarar. Vi har i Nortura saman med NSG ein tradisjon på å arrangere lammekongress kvart 3. år Om dagen i dag er starten på ein ny tradisjon, er det for tidlig å seie, men vi har i alle fall lært at det er stor interesse også for ein dags seminar, og at dette kan vere ein modell å ta opp igjen også innan andre tema. Då vil eg seie tusen takk til alle som har hatt foredrag i dag. Tusen takk til Finn og dei andre i Team småfe som har sett saman programmet og sørga for at alt har gått på skinner i dag. Tusen takk til alle som kom, og vel heim!