Avsluttande rapport Sau og Utmark

Transkript

1 Avsluttande rapport Sau og Utmark Årdal Lærdal - Aurland Foto: Magnhild Aspevik, Lærdal

2 Innhaldsliste 1.0 Innleiing 2.0 Kort oppsummering 3.0 Bygningar 3.1 Nye bygningar 3.2 Ombygde bygningar 3.3 Tomme bygningar 4.0 Sauetalsutvikling 4.1 Tal sau 4.2 Generelle trendar og generasjonsskifte 4.3 Nye besetningar 5.0 Suksessfaktorar 5.1 Måloppnåing 5.2 Deltaking i ulike fora 5.3 Prosjektet i reine tal 5.4 Mål for sauetal 6.0 Andre effektar og langsiktige mål 6.1 Exit-strategi 6.2 Spin-off prosjekt 6.3 Rekruttering 7.0 Teknisk rapport og gjennomføring 7.1 Mål og aktivitetar 7.2 Prosjektorganisering og ressursdisponering 8.0 Foto Foto i rapporten er teke av prosjekteigar 2

3 1.0 Innleiing Prosjektet Sau og Utmark er no formelt avslutta i styremøte. Det vart forlenga med om lag eit halvt år ut frå opprinnelege planar, og det er avslutta godt innafor dei økonomiske rammene som vart omsøkt i utgangspunktet. Stemninga hjå prosjektdeltakarane har vore god, og mange aktivitetar har vore arrangert der bøndene har møtt opp og vore aktivt med på arrangementet. Aktiviteten frå bøndene si side er heilt grunnleggande for suksessen til eit slikt prosjektet og for å sikre ei like god deltaking etter prosjektperioden. Manglar ein deltaking frå den tiltenkte målgruppa, har ein eitt prosjekt som manglar støtte og truverd blant målgruppa for prosjektet. Det er mange ulike måtar og måla suksess på, og i dette prosjektet har me valt oss fleire ulike mål. 1) Deltaking på ulike arrangement er eitt av måla, 2) bygging av fjøsar har vore eitt mål, 3) nye besetningar eitt anna mål og 4) stagnering av nedlegging har vore eitt mål og ikkje minst 5) generasjonsskifte på gardane. Det er uråd å sei kva for eitt som er viktigare enn eitt anna, men til saman utgjer dei den basisen som skal til for vidare drift og satsing på sauehald og nytte av utmarksbeite i kommunane Årdal, Lærdal og Aurland. Me har sett at utviklinga har snudd frå nedgangstider til framtidstru i løpet av prosjektperioden. Stabile driftsrammer og gode vilkår er viktige i ei slik næring. Me har grunn til å tru at prosjektet har styrka sauehaldet i desse kommunane og at me vil finna sauedrift i ÅLA-kommunane også i framtida. Kjelda til tala som er oppgitt i rapporten er frå Felles landbrukskontor ÅLA eller frå prosjektdeltakarane sjølv. Desse er gjengitt så nøyaktig som mogleg. Det kan sjølvsagt likevel førekomma mistydingar eller unøyaktigheiter som ikkje skal vera der. Dette er ein rapport som forsøker å summere opp alle seks åra prosjektet har gått over, frå 2012 til

4 2.0 Kort oppsummering Framdrifta på prosjektet har vore god, men me har blitt liggande litt etter den opprinnelege planen. Litt av grunnen til dette er byte av prosjektleiar to gonger undervegs. Avsluttande arbeid på prosjektet og eventuell overlapping med spin-off vil ligga innafor tidsrommet mai 2017 til august Avsluttande rapport ligg føre i juni Det er vanskeleg å setja konkrete effektane av eitt prosjekt retta mot landbruket, og iallfall så kort tid etter. Men me har prøvd likevel. Fem nye fjøsar har vorte bygde, åtte fjøsar er bygde om, 11 bruk har hatt generasjonsskifte og 13 heilt nye sauebruk har komme til. God framdrift på eit prosjekt vert ofte oppnådd ved god dialog med næringa og det tykkjer me at me har fått til her. Fokus har vore på sosiale treffplassar og fagleg innhald på møta. Me har hatt nesten hundre personar på tre av dei siste fire fagmøta og det er slett ikkje dårleg i landbrukssamanheng. 4

5 3.0 Bygningar 3.1 Nye bygningar Prosjektet har hatt namn på over 20 interesserte bønder som kunne tenke seg å anten utvide eksisterande driftsbygning eller bygge nytt. Driftene i dag varierer frå rundt 30 vf til rundt 200 vf. Til no har me registrert seks bønder som har bygd heilt ny fjøs. Desse har søkt stønad anten gjennom Innovasjon Norge eller lokale næringsfond. Dei fordeler seg med ein i Årdal, tre i Lærdal og to i Aurland. Nye bygningar er det som kanskje i størst mogleg grad vil stå fram som ei «suksesshistorie» i eitt slikt prosjekt. Likevel har me full forståing for at slike prosessar tek tid. Det er trass alt snakk om investeringar på fleire millionar kroner. Det kan difor komme fleire fjøsar etter prosjektet si levetid utan at me får registrert det. Dette kan vere langtids ringverknader av eit slikt prosjekt. Me veit også at det er folk som planlegg fjøsar på ide stadiet utan å ha sendt søknad endå. Om desse kjem til å realisere planane er for tidleg å seie noko om. 3.2 Ombygde bygningar Ombygde fjøsar er vanskelegare å registrere. Ikkje alle søker støtte til desse prosjekta. Bønder som får avslege søknadane kan finne på å gjere mindre tiltak likevel. I prosjektperioden er det fleire bygningar som er opprusta eller ombygde. Nokre av desse fjøsane husar også nye besetningar, noko som er særs hyggeleg for prosjektet. Ombygde bygningar som gjerne har eit tidlegare liv som kufjøs, treng ikkje alltid den store oppgraderinga for å gå over til sauefjøs. Det at ikkje alle som bygger om eller bygger på søker om offentleg støtte for å gjere tiltak gjer at det er vanskelegare å halde oversikta. Til no veit me om åtte personar som har sagt at dei har bygd om eller bygd på eksisterande driftsbygningar. Nokre av desse fjøsane har søkt stønad hjå det lokale næringsfondet i dei ulike kommunane då det er snakk om mindre prosjekt. 3.3 Tomme bygningar Prosjektet hadde som mål å laga ei oversikt over tomme bygningar som kan vera aktuelt å leiga for folk som har ynskjer om å prøva seg i næringa. Ein tom fjøs har ingen verdi, og dersom den kan leigast ut vil den gje ein verdi i form av pengar til eigaren, lys i vindauga og aktivitet på gardar som kanskje har stått tomme ei stund. Tomme fjøsar har sjølvsagt ulik standard, men det varierer frå veldig høg standard til låg standard og er nok noko for ein kvar smak. Det var ingen som meldte seg ved enkel oppmoding frå prosjektleiinga, så dersom dette skal vere ein tanke å jobba noko med framover lyt ein nok gå grundigare til verk som eit eige prosjekt. 5

6 4.0 Sauetalsutvikling 4.1 Tal sau Sauetalet var på god veg nedover før denne prosjektperioden. I løpet av prosjektet har dette talet flata ut. Det er sjølvsagt vanskeleg å måle stogg i nedgang frå ei prosjektvinkling, men saman med dei andre faktorane vel me å tru at denne nedgangen har vorte positivt påverka av prosjektet. Lærdal og Årdal har i løpet av prosjektperioden hatt store tap til rovdyr. Me veit frå andre stader i landet at dette kan påverke sauetalet. Ein del jervar har vorte teke ut av SNO i denne perioden. Dette var viktig for å sikre tryggleiken til beitedyra og å stimulere til satsing i næringa. 4.2 Generelle trendar og generasjonsskifte Det kan tyde på at nedgangen i sauetalet i ÅLA-kommunane har stagnert litt dei siste åra. Truleg har prosjektet som tidlegare nemnt ein innverknad på dette. No er det overproduksjon grunna minkande sal av lammekjøt og stor satsing på bygging av sauefjøsar over heile landet. Etter fleire år der det har vorte stimulert til stor produksjonsauke er det no brått full stopp i tildelingar av byggestøtte enkelte stader. Etter prosjekt sau og utmark si meining må Sogn og Fjordane no utnytte denne usikkerheita til framleis å prioritere bygging av sauefjøsar, slik at me kan komme tilbake der me var for tjue år sidan, som det nest største beitefylket i landet. Sogn og Fjordane er og har alltid vore eit beitefylke, og difor er det viktig å stimulere til satsing i alle ledd i beitenæringa. 4.3 Nye besetningar Prosjektet har bidrege til at fleire nye besetningar har sett dagens lys sidan oppstarten. Dette er gardar der det har vore sauer tidlegare, og ein kan ikkje utelukke at nokre av desse hadde starta opp att med sau utan prosjektet si hjelp, men fleire har sagt at det fokuset som har vore på å starte med sau har vore med å hjelpe desse besetningane i gang. Landbrukskontoret har registrert 13 nye besetningar i prosjektperioden. 6

7 5.0 Suksessfaktorar Prosjektet så langt har vore vellukka sett frå både prosjektstyringa si side, men og frå bøndene si side. Dette betyr også at prosjektet har vore vellukka frå virkemiddelaktøren si side. Det er sjølvsagt fleire måtar å måle suksess på, og me skal gå gjennom det her no. 5.1 Måloppnåing I fleire av delmåla har me oppnådd det kvantifiserte målet me sette. Ved å nå måla vil ein kunne måla ein viss grad av suksess Deltaking på ulike arrangement har vore god, dei siste fagmøta har me hatt nesten 100 personar og er godt nøgd med det Bygging av nye fjøsar og fornying av eksisterande har som nemnt vore stor aktivitet rundt. Framleis nokre som syslar med planar Nye besetningar har komme til. Dette er ekstra moro for prosjektet då det å snu ein nedgåande trend er ganske vanskeleg Stagnere nedlegging er eit viktig delmål og på statistikken ser det ut som om nedgangen stoppar opp Generasjonsskifte på gardane har vore tema for fagmøter og i infoskriv og heile 11 sauebruk har fått nye eigarar. 5.2 Deltaking i ulike fora Bøndene i ÅLA-kommunane har gjennom prosjektperioden fått auka tru på næringa og deltek i ulike aktivitetar gjennom driftsåret. Dette er ein effekt som kanskje ikkje er målbar i høve delmåla i prosjektplanen, men som like fullt syner seg å vere reell. Folk melder at dei har auka tru på det å driva med sau, samt at dei tykkjer at prosjektet tilfører noko til arbeidskvardagen. Det å ha eit aktivt fagmiljø er viktig både for at bøndene skal bli i næringa og for å få rekruttering. Det har vore stor deltaking i tilskipingar i prosjektperioden, og me har også valt å legga ein del arbeid og innsats i desse aktivitetane. Dette er både sosialt og eit fagleg påfyll på desse samlingane. 5.3 Prosjektet i reine tal Tiltak Fjøsmøte Fagmøte Markdag 1 Gen.skifte 1 1 7

8 5.4 Mål for sauetal Dei måla som vart sette før prosjektet starta er det no på tide å sjå på på nytt. Tal sauebruk Kommune Årdal Lærdal Aurland Tal sau og lam Kommune Årdal Lærdal Aurland Det kan verka som om nedgangen har stagnert litt, og dyretalet enkelte stader er på veg opp. Dette kan sjølvsagt vera ei direkte årsak i prosjektarbeidet, men dette veit me ikkje no, og kanskje ikkje i heile teke før prosjektet er over. Uansett er trendar enklare å lesa, med litt fleire år å samanlikna med. Det kan verka som om sauetalet har stabilisert seg, noko som er bra. 8

9 6.0 Andre effektar og langsiktige mål 6.1 Exit-strategi Exit-strategien skal sikra framleis drift av arven etter prosjektet også etter at prosjektet er avslutta. Ein del kompetanse vert sjølvsagt liggande att i næringa, men ein del må også sikrast gjennom vidareføring hjå landbrukskontoret. Fordelen med desse tre kommunane er at dei har felles landbrukskontor, og dei har såleis eit mykje større potensiale for å halda på kunnskapen i næringa og dela den med brukarane i alle tre kommunane. 6.2 Spin-off prosjekt Det er eit viktig mål for alle prosjekt å kunne syne til spin-off effektar. Altså effektar som gir nye prosjekt, nye vinklingar eller nye verdiskapingar på den eine eller den andre måten. Det er fleire nye prosjekt på gong, og desse vil i tillegg til å vere spin-off effektar vere ein del av exit-strategien som me jobbar med. Me har to konkrete spin-off prosjekt frå Sau og Utmark. 1) Beiteprosjekt. Dette har gått sidan våren 2016 og vert avslutta ) Sognalamb - Vidareforedlingsprosjekt. Dette har vore på skisseblokka sidan våren 2016 og vert starta hausten Rekruttering Rekruttering har vore ein ting som har lege i botnen på prosjektet heile tida. Dette er viktig for at botnen ikkje skal falla ut av heile næringa i løpet av det neste tiåret. Nye bygningar og sterke fagmiljø er ofte avgjerande for at unge skal ta over etter førre generasjon, men einskilde må også ha eitt ekstra driv i rett retning. Dette ynskjer prosjektet å legga til rette for. Me har hatt eigne fagmøter som har handla om generasjonsskifte, hatt fjøsmøter med fokus på å få dei unge med, hatt infoskriv med informasjon retta mot dei unge, og ikkje minst avslutningsseminaret som var spesielt retta mot dei unge bøndene, eller dei som har planar om å ta over. 9

10 7.0 Teknisk rapport og gjennomføring Prosjekt Sau og Utmark vart gjennomført frå med støtte frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Kommunane Årdal, Lærdal og Aurland og sauenæringa i desse tre kommunane. Prosjektet hadde som mål å utvikle sauenæringa og stoppe nedgangen i tal dyr og bruk. Prosjektet har jobba gjennom ulike aktivitetar for å nå måla i planen. Me har samla informasjon om det som vart gjort. 7.1Mål og aktivitetar Hovudmålet slik det var formulert i prosjektplanen var: Å ta vare på, vidareutvikla og auka verdiskapinga i sauenæringa i Årdal, Lærdal og Aurland. Prosjektet skal arbeide for å auke tal bruk med sauehald og auke tal vinterfôra sau og lam. Det må vera eit mål å komme opp på same tal som i år Det vart jobba med fem delmål som skulle underbygga hovudmålet. Desse delmåla, slik dei vart formulert i prosjektplanen var: 1) Verdiplan og merkevare Gjennomføre ein prosess for å utvikle ei verdiplattform og ei merkevare for sau/lam frå regionen Årdal, Lærdal og Aurland. Det vart starta ein prosess i samband med dette punktet, og ein workshop vart halden saman med Lærdal grønt, Lærdal næringsutvikling og deltakarar i Prosjekt Sau og Utmark. Det har også vorte halde møte med Nortura og denne prosessen er skilt ut som spin-off i eitt eige prosjekt fordi den vart for stor og omfattande i tid for Prosjekt Sau og Utmark. 2) Beitebruksstrategiar for ÅLA-kommunane Prosjekt sau og Utmark si rolle kan vera å peike på behovet og gje innspel til korleis ein beitebruksplan bør innrettast. Det vart starta ein prosess der me ville registrera beiteressursar i desse tre kommunane. Det vart imidlertid utskilt i eitt eige prosjekt som har gjort beiteregistreringar i både innmark og utmark. Dette prosjektet skal avsluttast i ) Bygningar, maskiner og ny teknologi Ny teknologi ( ) kan vera arbeidsbesparande løysingar knytt til fôring og dagleg stell. Radiobjeller og satelittbjeller kan vera med på å gjera tilsyns- og sankearbeidet lettare. Prosjektet fekk radiobjøller som vart fordelt utover brukarar i alle kommunane. Driftskostnadane vart lagt til prosjektet. I 2014 var radiobjellene så vanlege at dei vart fasa ut av prosjektet og overført til brukarane. Mange av desse bjellene er framleis i bruk. 10

11 Det har også vorte lagt vekt på informasjon kring fôringssystem og eigne fagdagar knytt til oppgradering av fjøsar og enklare stell, samt skilling og sortering av sau. 4) Kunnskap Prosjektet skal i samarbeid med NSG-laga og Nortura organisere eit fagmøte i første kvartal kvart år. Fagmøtet skal forsøke fylle ut det faglege arbeidet som elles skjer og tilpasse dette til lokale tilhøve. Prosjektet skal arrangere fjøsmøte i november, januar og mars. Prosjektet har arrangert eit fagmøte i halvåret og eitt til to fjøsmøte kvart halvår. Til saman har det vorte arrangert 10 fagmøte og 8 fjøsmøte. Desse tiltaka har vore godt besøkte og har vore viktige kontaktpunkt både mellom bønder og prosjektet. Det vart også arrangert to studieturar i starten av prosjektet. Ein til Hallingdal og ein til Hordaland der ulike driftsbygningar vart besøkt. Prosjektet har også bidrege til kunnskapsformidling på årsmøta til dei lokale sau- og geitalslaga. 5) Trivsel, status og identitet Prosjektet skal ha ein aktiv mediestrategi og levere stoff til lokale blad, aviser og radio/tv. Prosjektet skal bidra til alliansebygging mellom næringa og andre bransjar og organisasjonar. Prosjektet har hatt ein aktiv strategi ut mot lokalavisene Sogn Avis og Porten, samt vore i kontakt med NRK Sogn og Fjordane og BT. I tillegg har det blitt levert nyheitsbrev om lag to gonger i halvåret. Til saman 10 nyheitsbrev har blitt utsendt sidan 2014, som også har vorte publisert på Lærdal kommune sine heimesider. Blada Aurlendingen og Helg og Kvardag i Lærdal som kjem ut nokre gonger i året har også motteke informasjon jamleg frå prosjektet. Prosjektet har hatt samarbeid med bransjar og organisasjonar. Mellom anna Sogn Jord og Hagebruksskule, Lærdal Næringsutvikling, Lærdal grønt, Norsk Landbruksrådgjeving, Bioforsk, Bondelaget i Sogn og Fjordane, ÅLA-kommunane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Norsk Sau og Geit, Nortura og Kompetansenavet Vest. 7.2 Prosjektorganisering og ressursdisponering Økonomi Prosjektet hadde ei budsjettert kostnadsramme på kroner, rekneskapet viser at forbruket er etter avslutta prosjekt 1. April. Dette er betydeleg mindre enn budsjettert og kan nok tilskrivast færre studieturar, mindre kostnad til prosjektmedarbeidar, kompetanseutvikling og administrasjon. Det er søkt om å få vidareføra midlane inn i prosjektet Sognalam, eit samarbeid mellom Nortura, næringa og kommunane som startar i Eigeninnsats frå næringa har vore ein betydeleg del av innsatsen frå Prosjektet. Me begynte å registrere timar i 2014 og har eit totalestimat på meir enn 2800 timar. Me har ikkje fått registrert alle deltakarar då arrangementa byrja å trekke nesten hundre deltakarar, men me har teke eit nokolunde estimat. I tillegg har landbrukskontoret hatt ein god del eigeninnsats, og spesielt Landbrukssjefen Magnhild Aspevik har lagt ned mykje eigeninnsats i prosjektet. 11

12 Viktige erfaringar har det vorte ganske mange av. Det har vore forsøkt å få til fleire studieturar enn det som har vorte gjennomført. Deltakarane meldte seg på turar i starten, men mot slutten fekk me for lite påmeldte til å gjennomføre. Sosiale møteplassar i nærleiken har vist seg å vere populære tiltak og bøndene har meir kontakt og samarbeid mellom kommunane no enn før prosjektstart. I tillegg har arbeidsmengda til tider vore større enn det ei 60% stilling kan dekke. Byggeprosjekt er også noko som er verdt å nemne. Dette er dyre prosjekt og val bøndene tek for fleire enn berre seg sjølv. Det tek difor ofte noko tid før slike prosjekt vert realiserte. Kritiske faktorar har det også vore fleire av. Mellom anna har det vore tre prosjektleiarar inne i prosjektet. Frå 2014 har det vore samanhengande drift med same prosjektleiaren, og såleis har det vore stabile arbeidsforhold i siste halvdel av prosjektet. I tillegg var det store tap til rovdyr i fjellet sommaren 2014, og dette påverka heile næringa negativt. Bygging av nye fjøsar vart fleire stader sett på vent. Gjennomføring av prosjektet Prosjektet har vorte styrt gjennom regelmessige styremøte der prosjektleiar, Landbrukssjef og prosjektansvarleg møtte representantar for næringa og folkevalde og la kursen for vidare drift. Denne modellen har fungert særs godt og har sikra forankring i både kommunane og i næringa. Det vart halde 4 styremøter i 2012, 9 styremøter i 2013, 5 styremøter i 2014, 4 styremøter i 2015, 5 styremøter i 2016 og 3 styremøter i Det har i tillegg vore ein del arbeidsmøter med tre representantar frå styret i samband med arbeidet opp mot nytt prosjekt med Nortura. Prosjektet har også hatt jamleg kontakt med Fylkesmannen si landbruksavdeling. 8.0 Foto frå aktivitetar i prosjektperioden Sau på beite Eldrid 12