FIRST LEGO League Romsdal 2012 Presentasjon av laget nxt Geriatrix Vi kommer fra Hjelset Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 5 jenter og 7 gutter. Vi representerer Skjevik barne- og ungdomsskole Type lag: Skolelag Lag nr: 1 Lagdeltakere: Adrian R. Henriksen Gutt 13 år 0 Lise Mauset Jente 13 år 0 Adrian Strømme Gutt 13 år 0 Liv Aspelund Madsøy Jente 13 år 0 Christoffer Sivertsen Gutt 13 år 0 Ludvig Fleischer Gutt 13 år 0 Elias Skeidsvoll Gutt 13 år 0 Mathias Asphol Gutt 13 år 0 Henrik Lilleidet Stenløs Gutt 13 år 0 Torunn Nakken Jente 13 år 0 Karoline Eidhammer Jente 13 år 0 Tuva Solem Jente 13 år 0
1. Forskningsuppgiften Lagets val av problemformulering i samband med årets uppdrag: Förklara kort hur och varför ni kommit fram till just er problemformulering. Lagets lösning på problemet ni valt: Beskriv lagets idé och förklara kort vad som är nyskapande med er lösning, hur den går att genomföra, hur ni kom fram till denna lösning vilken betydelse den lösningen kan ha för samhället. Forskeroppgaven til nxt Geriatrix Hei! Vi er forskningsgruppa i nxt Geriatrix fra Skjevik barne- og ungdomsskole. Før vi bestemte oss for en problemstilling, delte vi ut et spørreskjema til alle i klassen som hadde et seniorbekjentskap. Ut i fra de svarene som kom inn, valgte vi en seniorpartner. Hun heter Solveig Voldsund. Vi snakket nærmere med henne om det hun syntes var utfordringer som senior. Det som interesserte oss mest, var det hun sa om bil. Hun hadde litt problem med å komme seg inn og ut av bilen, og syntes en del av ny teknologi i bil var vanskelig. Særlig dette med GPS, navigasjonssystem og radio. Derfor endte vi først opp med denne problemstillingen: Hvordan kan vi gjøre det enklere for eldre å forstå teknologien i bil? Med det som utgangspunkt dro vi til 4 forskjellige lokale bilforretninger (Møller bil, Haukebø & Rødseth, Bavaria og Hustad Bil) for å høre om de syntes at spesielt seniorer har problem med teknologi i bil, og, hvordan vi eventuelt kan hjelpe eldre til å forstå og bruke denne teknologien bedre. Svarene vi fikk var at det ikke bare er seniorene som ikke forstår all teknologi i bil, men folk i alle aldre. Det er altså ikke et spesielt seniorproblem. Når du kjøper bil, får du en times gjennomgang av bilens funksjoner når den leveres, men mye av det som blir sagt om det tekniske blir fort glemt. Derfor drøftet vi ideen om et kurs for seniorer med en bilselger hos Møller Bil. Det førte til at vi tok kontakt med to trafikkskoler i Molde, Team Trafikkskole og Molde Autoriserte Trafikkskole. Team trafikkskole ble nysgjerrig på ideen. Jørn Sorthe, kjørelærer ved trafikkskolen, mente vi burde lage en spørreundersøkelse for å finne ut om det var et marked for dette hos de eldre. Vi laget denne undersøkelsen, men før vi kom så langt som til utspørring, møtte vi Anton Mittet på Molde Autoriserte Trafikkskole. Han er den eneste som driver kursing for seniorer når det gjelder bil. Han driver kursene 65+ i Molde. Han har ca. en 5-6 stappfulle kurs i året. Her får seniorene komme med det de har lyst til å vite noe om når det gjelder bil og trafikk. Spørsmålene de eldre kommer med går mest på trafikkbilde og bilkjøring, og ikke det tekniske på bilen. Anton Mittet mente at ny teknologi i biler snarere var en fordel enn en ulempe, da den gjør det kjøretekniske enklere, og sjåføren kan ha større fokus på trafikken. Vi begynte å skjønne at vi måtte endre retning på arbeidet vårt, og så at det kanskje finnes andre og større utfordringer når det gjelder eldre og bilkjøring. Anton Mittet sa nemlig noe annet som interesserte oss: Bare 20 % av seniorene med sertifikat kommer på et slikt kurs, og det er de seniorene som er mest interessert i bil og bilkjøring. De resterende 80 % er de som kanskje trenger slike kurs mest, mente Anton. 65+ kurset begynte derfor å interessere oss mer. Statens Vegvesen er ansvarlig for kurset og instruktøren er en håndplukket trafikklærer, i Moldes tilfelle, Anton Mittet. Det er et frivillig kurs for seniorer. Kurset går over 3 dager, og består av teori der seniorene er med på å bestemme faglig innhold selv, og en times kjøring i trafikken. Seniorene kan velge selv om de vil kjøre, eller bare sitte på med Anton. På hvert kurs er det helst en gruppe med seniorer på 18 stykker. Kurset koster 950,- for hele pakken. På bakgrunn av dette, ble vår nye problemstilling slik: Hvordan legge til rette for at eldre kan kjøre bil lengst mulig, på en trygg og sikker måte? Vi tok utgangspunkt i at mange av de eldre vi spurte, syntes at det å kunne kjøre bil var veldig viktig. Mange er vant til den friheten bilen gir, og den gjør det enklere å greie seg sjøl uten hjelp fra andre. For eksempel kjøre til butikken, lege, treffe venner og familie. Samfunnet i dag er i stor grad lagt opp til at man må bruke bil, særlig i områder med dårlig kollektivtilbud. Vi begynte å tenke litt mer på seniorer og sikkerhet og bil. Vi tenkte slik: Statistikken viser at risikoen ved ulykker er lavest fra 40-50 årsalderen og deretter øker den for hvert år. (Kilde: Statens Vegvesen) Mange seniorer har kjørt bil siden de var veldig unge, uten noe oppfriskningskurs. Siden den gang er trafikkbildet endret voldsomt, det kommer stadig nye trafikkregler. Kjøremønsteret er også endret. Fra 19. januar 2013 trenger du ikke noe annet enn en legeattest på at du er skikket til å kjøre bil fra fylte 75 år. Du kan altså i praksis få sertifikat når du er 18 år og kjøre i godt over 50 år før du blir vurdert som egnet sjåfør rent helsemessig. Om du er en god sjåfør i trafikken er noe annet. Til sammenlikning må f.eks. en lærer i ungdomsskolen som underviser i svømming ha
livredningskurs hvert eneste år. Vårt forslag til løsning på problemstillingen er derfor å gjøre 65+kurset obligatorisk, at de MÅ delta på kurset. Kanskje med litt kursing på teknologi i bil i tillegg? Vi snakket med Statens vegvesen. Det viste seg at saken allerede har blitt tatt opp på politisk hold tidligere, uten at det foreløpig har resultert i noe obligatorisk kurs. Politikerne er redde for å påtvinge noen et slikt kurs, at det kommer til å oppfattes negativt for noen. De har snakket litt fram og tilbake om obligatoriske kurs, så dette er en «varm politisk potet.» Så tenkte vi litt mer på hvordan vi kunne få eldre til å delta på kurset, uten å tvinge dem. Vi har også ringt rundt til eldre, og oppsøkt eldre for å høre om de hadde hørt om 65+kursene. Ikke alle hadde det. Vi undersøkte også om 65+ kursene har noen effekt på antall trafikkulykker med eldre involvert, og der viser blant annet et arbeidsdokument fra Transportøkonomisk Institutt fra 2008 at en ulykkesreduksjonen vil være 5 ganger så stor hvis ALLE tok 65+kurset som virkningen ved 20% kursdeltagelse. Disse beregningene støttes nå mer av en enda ferskere rapport fra TØI laget av Pål Ullenberg. Derfor vil obligatoriske 65+ kurs sannsynligvis bety dette: Sikrere senior bilsjåfører Mindre ulykker på veiene / sikrere for andre grupper å kjøre bil I følge undersøkelsen fra TØI vil en kunne forvente opptil 15 færre drepte i trafikken per år hvis ALLE seniorer deltok på kurs Dette kan spare samfunnet for ca. 450 millioner kroner hvert år, da hver trafikkdrept/alvorlig trafikkskade koster samfunnet ca. 30 millioner. Seniorer møter seniorer, det er en sosial bit i dette også. Det å treffe andre kan være en oppmuntring og forandring i hverdagen. Større mobilitet og frihet for seniorer som vil beholde førerkort lenger, såfremt de ellers holder seg friske. Vi har ikke rukket å kontakte politiske parti for å høre hvordan de stiller seg til undersøkelsene, men det hadde vært veldig interessant og jobbet med dette videre. En annen ting som hadde vært interessant er å drive informasjonskampanjer om 65+, for det virker nok ikke som om alle seniorer er kjent med dette kurstilbudet og hvor viktig det er. Hvordan eldre stiller seg til at kurset gjøres obligatorisk er også en ting vi gjerne skulle undersøkt mer om. Her har vi bare såvidt begynt, og kun 1 av 10 seniorer stiller seg negativ til en slik ordning av de vi har spurt så langt. Vi håper i hvert fall på en framtid med tryggere kjøring, både for seniorer og for andre som ferdes i trafikken. nxt Geriatrix forskningsgruppa v/lise, Karoline, Mathias og Henrik
Teknikuppgiften Robotens design och programmering: Lägg till bilder på roboten och beskriv varför den ser ut som den gör, vad som ligger bakom val av design och konstruktion. Förklara kort hur programmet/programmen är uppbyggda och vilka sensorer som använts. Strategi på robotbanan: Förklara er strategi på banan. Berätta om de alternativ ni diskuterat. Vad har ni lärt er genom att arbeta med roboten? Har ni själva kommit fram till denna lösning eller har ni hämtat inspiration från andra ställen? Vi er en gruppe på 4 stykk. 2 skal kjøre robot og presentere. En er spesielt flink på å bygge og den siste er reserve på robotkjøring. Robotens design: Vi ble inspirert av en robot vi så på nettet. Roboten har tre hjul fordi vi fant ut det gjorde det lettest å svinge. Vi prøvde ut smale og store hjul, men etter testkjøring, fant vi ut at de mindre og breie gikk beinest rett fram. Tyngdepunktet er lavt og på den måten blir den stabil og ikke lett å velte. Vår robot har en ekstra motor for å utføre en del av oppgavene. På den motoren monterer vi blant annet en arm for å løse oppgaven med stolen og en annen arm til å løse oppgaven med det ene flagget. Vi har tre forskjellige redskaper for å løse oppgaven med teppene og hagen. Programmering: Når vi starter roboten i basen, programmerer vi den noen ganger til å starte sakte fordi dette gjør at roboten går riktigere og ikke kommer skjevt ut. Vi bruker mest bevegelsesblokker, fordi vi synes det ble enklest. Vi prøvde å få fargesensoren til å fungere på medisinen, men det var vanskelig for sensoren å skille mellom fargene. I oppgaven med stolen og flagget programmerer vi en motor til å bruke en arm. Strategi på robotbanen: Først vil vi løse oppgaven med stolen. Det neste vi gjør er å sette vi på plass det blå teppet. Deretter hever vi det ene flagget og setter på plass det oransje teppet. Deretter setter vi på plass hagen. Oppgaven med ballspill vil vi vente med. Hvis det andre laget går på den oppgaven, vil vi gjøre det samme litt senere i runden. Hvis det blir tid, prøver vi på oppgaven med hunden. Vi skal øve mye de siste dagene og hvis vi ser at en annen strategi er smart, kan det bli forandring i planen. Vi har selv sammen med veileder funnet ut at det er lurt å kjøre roboten i denne rekkefølgen.
Marknadsföringsuppgift Plan för marknadsföring av laget och projektet: Hur har ni valt att dela med er av er lösning till andra? Har ni planer på att marknadsföra det ni kommit fram till efter turneringsdagen? Hur tänker ni göra för att domare och andra lag ska lägga märke till er på turneringsdagen? Förklara lite runt arbetet med er monter och det som ni vill presentera där. Hei, vi er profileringsgruppa i nxt Geriatrix Laget vårt er fra 8.trinn ved Skjevik barne- og ungdomsskole. Skjevika ligger i Molde kommune, 20 minutter utenfor byen. Profileringsgruppa har ansvar for markedsføring og pit. Vi har markedsført oss ved å henge plakater rundt om på skole og butikker, vært på bedriftsbesøk og hatt foreldremøte. Vi har også jobbet med å få sponsormidler til laget fra bedrifter i nærmiljøet. Forskergruppa har etter hvert jobbet ut i fra problemstillingen: «Hvordan legge til rette for at eldre skal få kjøre bil lengst mulig på en trygg og sikker måte?» De mener at løsningen kan være obligatoriske 65+kurs for seniorer med fokus på trafikksikkerhet. Disse kursene er i dag frivillige Teknologigruppa har jobbet med å bygge roboter og å programmere dem til å gjøre ulike oppdrag på lagbordet. Nå skal vi fortelle litt mer om hva vi i profileringsgruppa har jobbet med: -blogg -markedsføring -logo -plakater -pit -presentasjon Vi har fordelt arbeidet i gruppa underveis i prosjektet. Blogg: Vi har også profilert prosjektet ved å blogge på lagsidene våre og på skolens hejmmeside. Logo/lagnavn: vi hadde en idedugnad, og endte opp med navnet nxt Geriatrix. Vi syntes navnet passet bra, fordi oppdraget handler om seniorer, og dessuten er jo vi de neste eldre. Vi i profileringsgruppa kom med forslag til logo og valgte ut den vi syntes passet best. den forestiller en blid senior i bil, fordi eldre og bil er vårt tema. Pit: Vi har planlagt hvordan vi vil at piten skal se ut. Vi tenkte det passet at den lignet på en bil sett fra innsiden, med dashbord foran. Fargene våre kommer tydelig fram. Vi har laget en bildepresentasjon, som vil vises på en pc-skjerm, den blir plassert foran sånn at det ser ut som en GPS. Plan for markedsføring
Før FLL Under FLL Etter FLL Medieomtale Kontakte media Heiarop Pit Dersom vi ikke får besøk av media før turneringen, vil vi prøve å få til noe i etterkant. Plakater med logo og info: henge opp bilder og plakater v pit butikk skole grendahus Blogg og hjemmeside: www.hjernekraft.org www.skjeviku.no Ta mye bilder,skrive Skrive om det som skjedde i Aukrahallen på skolens hjemmeside. Skrive om det som skjedde i Aukrahallen på skolens hjemmeside. Informasjon til foreldrene: Infoskriv foreldremøte Presentere prosjektet vårt til foreldre og andre besøkende ved pit. Presentasjon til: sponsorer (egen folder) Lions Club Molde Fannefjord Vise presentasjonen vår til dommerne Samle bilder osv. fra turneringa. Vise til foreldre, neste års deltakere (7.trinn) Samle bilder osv. fra turneringa. Vise til foreldre, neste års deltakere (7.trinn) Logo: Tegne forslag til logo/velge ut en som passet Trykke logo på lag t- skjortene Farget på pc og gjort klar til trykking på flagg og skjorter Bruke t-skjortene Være synlig gul-orange på Aukrahallen Bruke t-skjortene våre etter konkurransen! Bruke t-skjortene våre etter konkurransen!
Vi har lært at jo flere som jobber sammen om et arbeid jo bedre kan det bli. Resultatet avhenger av hvor flinke vi er til å informere og kommunisere underveis og ta ansvar for arbeidet og ikke drive dank. Det er også viktig å være kreativ og klare å bli enig om et felles mål/produkt. Lagets arbetsprocess Beskriv kort arbetsprocessen i laget. Hur har laget organiserat sig och vilka erfarenheter har ni fått? Ni har arbetat mot ett gemensamt mål, vad har varit bra och vad har varit svårt? Hur har laget som helhet fungerat? Beskriv processen både på forskningsuppgiften, teknikuppgiften och marknadsföringsuppgiften. Vilken intern och extern hjälp eller stöd har ni haft i arbetet? Vad har ni lärt er om att arbeta i projekt? Nxt Geriatrix vår arbeidsprosess Organisering: Vi startet med hele klassen og idemyldring. Hele klassen hadde tidlig i prosjektet en FLL dag der vi bygde roboter og bygde opp challengesettet. Etter hvert fikk vi søke på jobber ettersom hva vi ønsket å jobbe med og veilederne prøvde å gjøre alle fornøyde. Vi endte opp med 4 på teknologi, 4 på forskning og 4 på profilering. Vi kom frem til at laget skulle hete nxt Geriatrix. For å knytte logoen opp mot temaet og problemstillingen laget profileringsgruppa en logo med en eldre mann som kjører bil. Gruppeprosessene: Forskning: Har jobbet mest sammen og hatt fokus på å bli enig om arbeidet. Etter hvert har vi fordelt arbeidet slik at to har jobbet med det muntlige arbeidet og to har jobbet med det skriftlige. Alle skal presentere oppgaven sammen. Teknologi: Jobbet først hver for seg om robotbygging, før vi ble enig om en bestemt og deretter bygget alle en slik for å kunne jobbe effektivt med å programmere forskjellige oppgaver. Til slutt ble alle programmene ført over på konkurranseroboten og finjustert til fylkesfinalen. Profilering: Har delt ansvar og arbeidsoppgaver fra starten. De fire hadde ansvar for hver sine oppgaver: markedsføringsplan, skriftlig oppgave og muntlig presentasjon. Men alle har jobbet litt med de forskjellige oppgavene. Positivt med FLL: Vi har lært mye, samtidig som vi har hatt det gøy. Bra å slippe vanlig skole en stund. Vi har blitt bedre kjent med hverandre, noe som er bra siden vi kommer fra to forskjellige skoler. Det har vært morsomt og lærerikt å besøke bilforhandlere og trafikkskoler. Bedriftsbesøkene og FLL prosjektet har gitt oss et innblikk i det voksne arbeidslivet. Utfordringer med FLL: Det har vært vanskelig å holde fokus på arbeidet hele tiden og konstruere robot. Problemstillingen ble endret underveis i prosjektet fordi det opprinnelige problemet viste seg ogikke være så stort. Forskergruppen synes det har vært vanskelig å gjøre seg helt ferdig med en ting før man fortsetter med noe annet. På profilering har det vært en utfordring at alle skal få oppgaver og at alle har noe å gjøre. Det har av og til vært usikkerhet om hva vi faktisk skal gjøre. Intern og ekstern hjelp Internt: Lærerne våre har vært våre hovedveiledere. Eksternt: Seniorpartner Solveig Voldsund og de som jobber på Team trafikkskole og Molde Aut. Trafikkskole, samt 4 bilforhandlere i Molde, to forskere; Pål Ullenberg ved Psykologisk Institutt og Fridulv Sagberg ved Transportøkonomisk institutt og Jørgen Bysveen ved Statens Vegvesen region midt. Samarbeid:
Vi har lært at det ikke alltid er like lett å samarbeide hvis vi for eksempel er mange på samme rom, så det er viktig å være organisert og planlegge godt. Vi har lært at det er morsomt å samarbeide. Laget vårt hadde også besøk av laget fra Eidsvåg, som aldri hadde programmert før, og hjalp de med å komme i gang med programmeringen. Det var kjempeartig å kunne være til hjelp for at et annet lag kunne komme i gang.
Källhänvisningar Hur har ni hittat fakta och information om forskningsuppgiften? Kilder/hjelpere/veiledere: Solveig Voldsund (Seniorpartner), Andre ikke navngitte seniorer, Bavaria Molde, Møller Bil Molde, Haukebø & Rødseth, Hustad Bil, Team Trafikkskole, Molde Autoriserte Trafikkskole, Statens Vegvesen, Transportøkonomisk institutt TØI, Fridulv Sagberg (arbeidsdokument om 65+), TØI rapport om eldres mobilitet og velferd 2011 (ikke utgitt), rbnett (om kostnader ved dødsulykker), www.nxtprograms.com