STYRKING AV FORSKNINGEN VED MUSEENE - en oppsummering av idédugnaden fredag 15. februar 2008 på Norsk Folkemuseum 1) INNLEDNINGER Velkommen ved Olav Aaras Konsolideringen er nå mer eller mindre ferdig. Mange museer er i en vanskelig situasjon, som krever at man må gå inn og gjøre en del tiltak. Det er et behov for en generell faglig og administrativ kompetanseheving. Museumsforbundet har foreslått for departementet å sette i gang kvalitetsdelen av museumsreformen. Det er behov for organisasjonsutvikling, å hjelpe museer å finne sin plass etter reformen. Det må settes i gang stimuleringstiltak, og det er behov for ekstra øremerkede midler til forskning i en overgangsperiode. Presentasjon av tema og opplegg for dagen ved Sidsel Helliesen Formål med dette møtet er å lage en tiltaksplan; hvor trykker skoen, hva må vi gjøre nå? - Vi må være enige og ha fokus på konkrete tiltak for handlingsplan. - Vi bør ha som felles utgangspunkt at museene er vitenskapelige institusjoner, med vitenskapelig personale og vitenskapelige oppgaver. - Vi bør også være enige om hva forskning er. - Og vi bør være enige om at det ikke er noen kvalitativ forskjell på museumsforskning og annen forskning. - Så er det spørsmålet om forskning i eller forskning om museene. - Vi skal også huske på de ulike fagområder, for eksempel er konservering et forskningsrelevant fag. Erfaringer fra Faglig Råd ved Inger Jensen - Faglig Råd ble opprettet i 1999 i forbindelse med autorisasjonsordningen. - Antall søkere har sunket, men vi ser at nyutdannede fortsatt er raske til å søke autorisasjon. Gjennomsnittlig ca. 5 søkere i halvåret. - Kriteriene ble endret i 2005 pga. Masterutdanninga. - Hvorfor autorisasjonsordninga? - For å sikre en mest mulig ensartet vurdering. - Vi har tall på hvem som har autorisasjon ved museene, men det kunne være interessant å undersøke hvor mange i vitenskapelige stillinger ved museene som ikke har det. - Kurator NMF? - bør kuratorer innlemmes i autorisasjonsordninga? Mål: 1) Styrke den faglige kompetansen til nyansatte. 2) Vedlikeholde forskerkompetansen. 3) Få flere med førstestillingskompetanse. Samlingsrelatert forskning ved Sidsel Helliesen Samlingene er et særpreg ved museene: - Den samlingsrelaterte forskninga legitimerer forskning ved museene. - Uten en samling er det ikke et museum. 1
- Et museum er ikke bare et passivt arkiv, men forskninga levendegjør samlingen ved å sette gjenstandene inn i en kontekst. - Det spesielle for museene er nærheten til gjenstandene/kildene og nærheten til formidlinga. Det er blitt en økt forståelse i samfunnet for at dette er viktig, det ser vi blant annet ifht bevisstheten og krav om samlinger på nett. Nettopp derfor er det strategisk riktig akkurat i dag å fremheve dette. En utfordring er at samlingsrelatert arbeid har generelt lav status. Spørsmål til diskusjon: 1) Hva legger vi i samlingsrelatert forskning? 2) Behovet for å etablere standarder for vitenskapelig katalogisering: det er forskjell på registrering og katalogisering (f.eks. er bestandskataloger og oevrekataloger noe langt mer enn et registreringsarbeid). 3) Å synliggjøre forskninga. 4) Statusproblemet. Museenes behov for forskningskompetanse ved Kari Telste Hvordan bygge opp kompetanse? Øke samarbeid mellom museene? Hvordan hjelpe folk til å oppnå kompetanse med oppfølging og veiledning? - Nettverk: museene kunne gått sammen og utveksle ansatte med veiledningskompetanse. - Forskningsseminarer. - Samarbeid rundt forskningsprosjekter også med universiteter - også gjennom mulighet for doktorgradsprogrammer og stipender. - Forskerskoler i Norden, for eksempel Nordiska museet er retta mot ansatte v/museene som har et doktorgradsprosjekt som de vil videreutvikle. Hvordan gjøre noe liknende? - ABM-utvikling har tatt opp forskerskoler med departementet.. - Vi må ha samarbeid med andre forskningsinstitusjoner for å kunne utvikle oss. Hvordan får vi det? Ved å ha gode ideer! Ved å være mer synlig! Hva kan og bør museet selv gjøre? Ved Inger Jensen - Tid det må defineres hvor mye tid personalet skal bruke på forskning: - ideelt: 30% samlingsforvaltning, 30% forskning, 30% formidling og 10% administrasjon. - Forskninga må ha forankring i museenes planer. - Stille krav og etterspørre resultater dette blir positivt mottatt av ansatte, fordi det betyr at arbeidet de gjør oppfattes som verdifullt. - Valg av tema bør oppstå i dialog: ledelsen bestemmer, men det skader ikke at det er forholdsvis lystbetont for den som skal gjøre jobben. - Forpliktende avtaler det må være enighet på forhånd, slik at resultatene kan etterspørres og måles. - Den store utfordringen synes å være å bygge opp sammenhengende tid til forskning. Dette har lett for å bli en salderingspost. - Veiledning med egne fagressurser, og ressurser utenfra. Sett av midler til honorar. - Å skape et godt forskningsklima internt og i samarbeid. Seminarer der folk kan presentere det de jobber med tilbakemelding og diskusjon. Forskerutdanning for museumsforskere de som søker førstekompetanse uten et doktorgradsstudium sliter. 2
- Rekruttering viktig å stille krav til kompetanse evne, talent og gjennomføringsevne. Derfor er det viktig å vite hva vi er ute etter. - Synliggjøre resultatene gjennom utstillinger og seminarer/konferanser. Her bør i alle fall sammendragene være på engelsk. - Samarbeidsprosjekter mellom museene og mellom museer og universiteter. 2) UTDRAG FRA DISKUSJON: Hva legger vi i samlingsrelatert forskning?: - Museene har en spesiell innfallsvinkel til kulturhistorie. Det er den materielle kulturarv museene må være spesialister på. Gjenstandene stiller oss overfor problemer, er informasjonsbærere og setter oss i relasjon til en kontekst. Museumsforskning er derfor å gjøre materialet meningsfylt. Museene må være aktive kunnskapsprodusenter. Museene har mulighet til å arbeide tverrvitenskapelig å bedrive syntetiserende virksomhet i motsetning til universitetene. Museenes muligheter for primærforskning museene er historiske kildeskapere på en helt annen måte enn universitetene. - Muligheter til å innhente mer kunnskap. Det er viktig med profesjonalisering av museumsforskninga pga. Materialitet spesialister. Tverrvitenskapelige muligheter. Publikum har kvalitetskrav: Museene skal være kunnskapstroverdige. Må formidle forskningsbasert kunnskap, pga. innsikten man får ved å bearbeide materialet. Problemer: - Savner samarbeid med tekniske konservatorer som hjelp i analyse, spes. når det gjelder attribusjon og datering. - Samlingsrelatert forskning har generelt lav status: gjenstandskunnskap forsvinner når de eldre ansatte slutter. - Det er en sterk tendens til spesialisering. Tidligere måtte en konservator kunne alt. Nå er forskning på primærmaterialet vanskeligere pga. dårligere tilgjengelighet, og forutsetter et helt annet samarbeid enn tidligere. Igjen et spørsmål om hvordan museer drives dette er en ny type utfordring. - Forskjellen mellom formidling og forskning. Noen ganger preg av manglende bevissthet på denne forskjellen. Men også et problem at utstillingskatalogene ikke kan telles som forskning. - Hvordan kan vi bruke utstillingene og utstillingskatalogene? Det er dette som er synliggjøringa av forskninga. Publikasjonens form må være tilpassa kundekretsen, men det betyr ikke at forskninga er dårligere. Likevel telles den ikke. - Måling av publikasjoner og samarbeid med universitetene: - Pga. tellekantsystemet ved UiO dempes samarbeidslysten til UiO. - Lite av museumsforskninga ville blitt telt innenfor et snevert universitetssystem dette sier likevel lite om kvaliteten på museumsforskninga som sådan. - Utfordring ifht det å forholde seg til akademiske kriterier. Skal vi nå ut må det være begripelig, men det kan likevel være verifiserbart, etterprøvbart og originalt. - Telling og måling: Den eneste måten å få profilert forskning er å måle publikasjoner. Museene teller publikum, mens universitetene teller publikasjoner. - Men det er også mye manglende vitenskapelighet i søknader til Faglig Råd. - Formen er en ting men det er oftere en god problemstilling det ofte butter i, ikke så ofte avhandlingsspråket. 3
Tiltak for å styrke forskning ved museene: Museumsledelse: - Forskning må legitimeres som målbart kriterium for museumsvellykkethet ; den må være målbar og dokumenterbar. Dette er et ledelsesspørsmål og understreker behovet for organisasjonsutvikling. - Museumsledere kan ikke bare ha administrativ kompetanse. Må være kompetente / i stand til å stille kunnskapskrav og gi impulser. Skal være modell for de ansatte. - Forskninga må komme inn i museenes styringsarsenal forskninga må rapporteres. - Lønnsforskjeller som motivasjon. - Det er en ledelsesoppgave å hale ut forskningstalenter. - Gjensidighet og forpliktende avtaler mellom ledelse og ansatt. - Behov for veiledning og krav: Paradoks: det stilles krav til museenes økonomi, men ikke til forskningsresultater. - Ja til rapporteringssystem - men ikke nødvendigvis universitetenes tellekantsystem. - Framskaffe doktorander og artikler i tidsskrifter få det inn i årsmeldinga! - Museumsforbundet kan ikke instruere museene til å prioritere forskning. Derimot kan Forbundet stimulere, og selge inn budskapet til lederne. - Museumsforbundet bør gå inn for å få økt årlig støtte i noen år for å løfte forskninga. Men da må museene yte noe sjøl ved å sette av tid og prioritere. - NB! Forskningsfond: det er skattefritak for gaver til forskning. Kurs, utdanning og andre kompetansehevende tiltak: - Samarbeid med universitetene, evt. forskningsrådet, for å få drevet frem gode doktorgradsprosjekter. Samarbeide med utdanningssiden for å synliggjøre den kompetansen som vi har bruk for. - Seminarer med mer positiv vinkling: forum for presentasjon av egen forskning. Tverrfaglig. Forskningspresentasjon. - Forskernettverk - evt. nettverk om forskerutdanning. Også rundt prosjekter, gjerne tverrfaglige. Men noen må ta styring. - Det er viktig for små enheter å bli oppmuntret. Museumsforbundet kunne stimulere til at ansatte ble tilknyttet folk med større kompetanse nettverk. Så kunne også mindre museer få bli med i større og mer krevende fora. - Museet bør drive utdannelsesprosjekt i egen regi må få finansiert stipendiater doktor professorstillinger ikke så tette skott mellom museene og universitetene. - Må også drive systematisk rekruttering. - Kan Museumsforbundet gjennom Faglig Råd kartlegge situasjonen: Hvordan ser forskningsmiljøene ut hva slags potensiale og vilje fins det til prosjekter? - Skaffe bedre oversikt og et utgangspunkt for å gå videre. - Eller er det nettverk eller større museer som burde gjøre dette? Museumsforskningas status: - Seminarer om museenes vitenskapelige publikasjoner, at våre publikasjoner er en sjanger i seg selv, bør synliggjøres. - Nytt museumstidsskrift med referee-ordning? - Synliggjøring: Samme tema har alltid en forsknings- og en formidlingsdimensjon. Kanskje man til tunge, forskningsbaserte utstillinger kan skrive to artikler en utstillingskatalog og en akademisk artikkel? 4
- Tora Aasland kommer trolig på Museumsforbundets landsmøte, for å snakke om forskning. Museumsforbundet er inne i en periode med kursendring, med større vekt på faglig utvikling. Fokusområder er organisasjonsutvikling, samlingsforvaltning og forskning. - Museumsforbundet har en rolle å spille i museenes dialog opp mot Universitets- og høgskolerådet og departementet, både i forhold til kompetansenivå og publikasjoner. - Forslag: krav til forskning i stillingsbetegnelse for konservatorer: Forskningsplikt knytta til konservatorstillinga. - Tilsagnsbrev fra departementet kan spesifiseres. Til videre diskusjoner: - Få ledelsene til å legge inn forskning i handlingsplaner og strategiske planer. - Finne ut hvordan vi kan synliggjøre museenes forskningsresultater (jf. katalogproblematikken ). - Finne en måte å samarbeide med universitetene på. - Danne nettverk for utveksling av veiledning og forskningspresentasjoner, og diskutere videre hvordan vi selv kan initiere forskerutdannelser. - Finne en måte å bevare gjenstandskunnskapen på; ikke miste kontakten med samlingene. 5