Kartlegging av dyrkingsjord

NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP Kartlegging av dyrkingsjord GNBR 14/1 og 14/6 i Lunner Eivind Solbakken 09.01.2015

Innhold Kartlegging av potensiell dyrkingsjord på eiendommene 14/1 og 14/6 i Lunner kommune... 2 Innledning... 2 Metodikk... 2 Resultat... 3 Beskrivelse av de ulike kartenhetene... 4 Vurdering av jordegenskapene... 8 Jordressursklasser... 9 Jordkvalitetsklasser... 10 Oppsummerende konklusjoner... 10 Vedlegg... 12 WRB-grupper og enheter... 12 Helling... 12 Stein og blokkmengde... 13 Teksturklasser... 13 Andre egenskaper... 13 Referanser... 14 1

Kartlegging av potensiell dyrkingsjord på eiendommene 14/1 og 14/6 i Lunner kommune Innledning Karleggingen omfatter undersøkelse av jordsmonnet med tanke på oppdyrking av deler av skogen på eiendommene 14/1 og 14/6. Arbeidet er utført på oppdrag fra grunneier Hans Heier. Kartutsnittet nedenfor viser dette skogsområdet slik det framgår av gårdskart på nett. Figur 1 Utnitt fra gårdskart Skogsområdet består hovedsakelig av middels bonitet barskog. Enkelte partier består også av barskog med lav bonitet. Det er også noen mindre partier med myr i området. I følge de gamle markslagsregistreringene på Økonomisk kartverk (ØK) er bare en liten del av området registrert som potensiell dyrkingsjord (områder som går fram med rød skravering i figur 1). Av denne framgår det at ca. 54 daa av arealet som er registrert som potensiell dyrkingsjord, består av barskog av høy bonitet på «ikke sjøldrenert, ikke blokkrik jord» som ved oppdyrking vil holde kravet til «fulldyrka, lettbrukt jord». Dette betyr jord som kan pløyes til vanlig pløyedyp og som kan brukes til åkervekster eller eng, og som har helling mindre enn 20 prosent. Lengst øst er det registret et par mindre, tilsvarende areal i løvskog, ca. 8 daa «lettbrukt-» og ca.5 daa «tungbrukt» jord (helling mellom 20 og 33 prosent). Kartleggingen som ble utført i oktober 2014, har gått ut på en mer detaljert undersøkelse av jordsmonnet i hele skogsområdet som omfattes ev eiendommene. Metodikk Metodikken som ble benyttet, er en forenklet versjon av den detaljerte jordsmonnkartleggingen som brukes på innmark ved Norsk Institutt for skog og landskap. Selv om kartleggingen er mindre detaljert, gir den tilnærmet samme informasjon om viktige jordegenskaper som den detaljerte kartleggingen, men kan mer tilpasses kartlegging i utmark. Både ved detaljert- og forenklet kartlegging brukes et klassifikasjonssystem som er basert på et internasjonalt referansesystem for jord, World Reference Base for Soil Resources (WRB). Øverste 2

nivå er WRB-gruppe. Gruppen identifiseres på grunnlag av diagnostiske sjikt som gjenspeiler de dominerende jordsmonndannende faktorer og prosesser på stedet. Neste nivå er WRB-enhet som gjenspeiler spesielle jordegenskaper som f.eks. hydrologiske forhold, dybde til fjell eller likhet med andre grupper. Ved den detaljerte jordsmonnkartleggingen deles WRB-enheten videre inn i serier og jordtyper. Ved en forenklet kartlegging er det WRB-enheten som er minste kartleggingsenhet. Hver kartfigur får en signatur som viser hvilken WRB-enhet jordsmonnet består av. (Se vedlegg) Til forskjell fra dagens ordinære jordsmonnkartlegging der hellingsinformasjon avledes ved bruk av laserdata i en digital høydemodell, ble hellingsklasser her registrert i felt. Ved vurdering av stein- og blokkmengde, er samme prinsipper som ved vurdering av dyrkingsjord i Økonomisk kartverk lagt til grunn. (Se vedlegg) Kartleggingen har forgått på felt-pc med digitale ortofoto. Jordsmonnet ble undersøkt ved hjelp av jordbor. I borepunktene registreres en rekke faktorer etter et standardisert skjema og stedfestes ved hjelp av GPS. Det er egenskapene de øverste 50 cm av jordsmonnet som tillegges størst vekt. På bakgrunn av disse observasjonene ble WRB-enheten for jordsmonnet i borepunktet bestemt. Alle disse borepunktobservasjonene sammen med markslagsinformasjonen fra Økonomisk kartverk, har dannet grunnlaget for å lage kartfigurer med noenlunde like jord og terrengegenskaper. Alle kartfigurene har fått en signatur som består av en kode for dominerende WRB-enhet, kode for hellingsklasse og eventuelt stein- og blokkinnhold. I tillegg er dominerende tekstur i de øverste 20 cm registrert. Ved den ordinære jordsmonnkartleggingen følger feltregistreringene en fastlagt produksjonslinje for jordsmonndata. En rekke temakart avledes automatisk ved hjelp av ulike modeller. Registreringene som her er gjort, er ikke fullt ut tilpasset denne nye produksjonslinja. De er derfor behandlet manuelt, og alle kartutsnitt som presenteres i denne rapporten, er «skjermdump» basert på bearbeiding av den originale registreringsfila. Resultat Til sammen ble det stedfestet 95 borstikk i området fordelt på de ulike markslagsfigurene. I figur 2 er de opprinnelige margslagsfigurene og de enkelte borstikkobservasjonene vist for den vestlige delen av kartleggingsområdet. Dette dannet grunnlaget for å dele arealet inn i åtte forskjellige WRBenheter. Enkelte deler av området har få- eller ingen borstikkobservasjoner. Her har WRB-enheten for figuren framkommet ved en tolking av markslagsinnholdet og terrengforhold. Figur 3 viser utbredelsene av de ulike WRB-enhetene. 3

Figur 2 Eksempel på borstikkobservasjoner og markslag Beskrivelse av de ulike kartenhetene Kartleggingsområdet domineres av et tynt og usammenhengende morenedekke over næringsrik berggrunn. Det er ikke tatt ut jordprøver for analysering av fysiske og kjemiske egenskaper, og klassifiseringen er gjort på grunnlag av visuell bedømmelse i borstikk. Det antas derfor at morenematerialet i området tilfredsstiller kravet til naturlig «næringsrikt jordsmonn» i henhold til WRB-klassifikasjonen. Enkelte mindre områder med organisk jord (myr) finnes også i området. Figur 3 WRB-enheter Områder med svært grunt jordsmonn (<25 cm) og mye oppstikkende fjell Dette er arealer der jordsmonnet består av WRB-enheten Haplic Leptosol (LPha), eller en veksling mellom denne enheten og enheten Epileptic Regosol (RGlep). Disse arealene utgjør til sammen 32 daa, og beliggenheten er vist i figur 4. Arealene er uegnet for oppdyrking. 4

Figur 4 Områder med jorddybde grunnere enn 25 cm Områder med grunt (25-50 cm) jordsmonn Dette er arealer der WRB-enheten Epileptic Regosol (RGlep) dominerer. Jorddybden ligger hovedsakelig mellom 25 og 50 cm. I tillegg er store deler av dette området svært kupert. Denne enheten dekker 247 daa i det undersøkte område. Utbredelsen er vist i figur 5 og egner seg ikke for oppdyrking. Figur 5 Områder med jorddybde mellom 25 og 50 cm Områder med mineraljord der jorddybden hovedsakelig ligger mellom 50 og 100 cm Med unntak av noen mindre områder med organisk jord, består resten av det undersøkte området hovedsakelig av selvdrenert mineraljord, der jorddybden varierer mellom 50 og 100 cm. Dominerende jorddybde i dette området er 70-80 cm. Områder med dypere jordsmonn kan forekomme. Det kan også grunnere jordsmonn, særlig i tilknytning til fjellblotninger som også 5

forekommer spredt i hele dette området. Enkelte mindre partier med dårlig drenert jordsmonn kan forekomme flekkvis. Det dominerende jordsmonnet tilhører WRB-enheten Endoleptic Cambisol (Eutric) (CMlen-eu). Denne enheten dekker 229 daa. Den består av et tynt, oftest mindre enn 20 cm, humusholdig til humusfattig toppsjikt (A-sjikt) over et brunaktig utfellingssjikt (B-sjikt) med brukbar strukturutvikling. Jorda er selvdrenert. Det er forholdsvis lett å bore ned til 70-80 cm dybde. Teksturen er hovedsakelig lettleire med noe varierende grusinnhold. Med unntak av et mindre areal langs eiendomsgrensa i øst, der den dominerende hellingen er større enn 20 prosent, har mesteparten av arealet en helling på mellom 7 og 20 prosent, noe som tilfredsstiller kravet til «lettbrukt dyrkingsjord». Figur 6 viser utbredelsen av denne enheten. Figur 6 Arealer med tynt, humusholdig topplag og dybde til fjell mellom 50 og 100 cm Isolert sett er dette jordsmonn av god kvalitet. Den største begrensningen er imidlertid dybde til fjell. Det finnes også mindre områder som har et mørkt, humusholdig til humusrikt topplag som er minst 20 cm tykt. Dominerende jorddybde er også her 70-80 cm. Jordsmonnet tilhører WRB-enheten Endoleptic Phaeozem (PHlen). Denne enheten dominerer på et 12 daa stort område i den østlige delen. Sannsynligvis har en del av dette området vært dyrket i tidligere tider. Denne enheten forekommer også flekkvis på et mindre areal nær eiendomsgrensa i nordvest. Dette er i utgangspunktet svært god jord. Figur 7 viser utbredelsen av disse arealene. 6

Figur 7 Arealer med tykt, humusrikt topplag og dybde til fjell mellom 50 og 100 cm Figur 8 viser et areal på 18 daa som er under oppdyrking. Dette arealet domineres også av humusfattig til humusholdig, selvdrenert jordsmonn der dybden til fjell varierer fra 50 til 100 cm (CMlen-eu), men enkelte grunnere partier forekommer. Figur 8 Areal under oppdyrking Et lite areal ligger som en «halvøy» omgitt av dyrka mark i den østlige delen av det undersøkte området. Dette arealet som utgjør knappe 4 daa, består av dårlig drenert jordsmonn og tilhører WRB-enheten Mollic Endoleptic Gleysol (Humic) (GLlen-mo-hu). Også her ligger fjellet nær 100 cm dyp. Dette arealet er grunnvannspåvirket. Teksturen er lettleire som er humusrik i den øverste halvmeteren. Den største begrensningen ved dette arealet i tillegg til jorddybden, er naturlig dreneringsgrad. Figur 9 viser beliggenheten til dette arealet. 7

Figur 9 Dårlig drenert mineraljord Organisk jord Spredte forekomster med organisk jord med torvtykkelse over 40 cm utgjør til sammen 16 daa i det undersøkte området. To mindre områder, hver på ca 2 daa (HS), er omgitt av arealer som ikke er egnet til oppdyrking og vil således heller ikke være egnet. To arealer på henholdsvis vel 3 og 8 daa tilhører WRB-enhetene Sapric Histosol (Dystric) (HSsa-dy) og Hemic Histosol (Dystric) (HShm-dy). Disse arealene består av godt og middels omdannet torv med tykkelse på minst 100 cm. Disse arealene ligger i tilknytning til mineraljord som har et visst potensiale for oppdyrking. Figur 10 Arealer med organisk jord Vurdering av jordegenskapene Skog og landskap har utviklet en metode for å beregne en jordindeks for hver enkelt WRB-enhet. Indeksen tar utgangspunkt i åtte faktorer som gis en verdi fra 0 til 100 etter faktorenes begrensende 8

innvirkning på bruken av jorda. 100 betyr ingen begrensning. Ved å multiplisere sammen disse faktorene er det beregnet en jordindeks for hver enkelt WRB-enhet (tabell 1). Jordressursklasser Jordindeksen gir igjen grunnlag for å dele inn i fire jordressursklasser basert på enkelte jordsmonnegenskapers begrensende innvirkning på bruken av jorda. Viktige jordegenskaper i denne sammenhengen er jordas dreneringsegenskaper, dybde til fast fjell, fordeling av partikkelstørrelsene sand, silt og leir, innhold av grove fragmenter og innhold av organisk materiale. Dette gir informasjon om jordkvalitet satt i en lokal ramme, dvs. uavhengig av klima, terrengforhold og eventuelle andre begrensninger som ikke er jordsmonnrelatert. Tabellen nedenfor viser beregnet jordindeks og jordressursklasse for de WRB-enhetene som er registrert. Basert på vektingen av de ulike egenskapsfaktorene har jordsmonn i klasse 1 ingen vesentlige begrensninger, mens jordsmonn i klasse 4 har store begrensninger Tabell 1 Beregnet jordindeks, jordressursklasse og årsak til nedgradering WRB-enhet Indeks Jordr.kl Viktigste årsak til nedgradering Areal,daa* LPha 24 4 Dybde til fjell (< 25 cm) 6,5 RGlep 45 4 Dybde til fjell (25-50 cm) 272,7 CMlen-eu 67 3 Dybde til fjell (50-100 cm) 251,5 PHlen 86 1 12,4 GLlen-mo-hu 60 3 Dårlig drenert og dybde til fjell 3,8 HShm-dy 49 3 Torv og dårlig drenert 8,5 HSsa-dy 49 3 Torv og dårlig drenert 3,6 HS - 4 Torv og dårlig drenert 4,2 *Basert på første enhet dersom to enheter forekommer i en figur Klasse 1 (Ingen begrensninger): Består av jord som er selvdrenert og relativt tørkesterk, og som ikke krever andre innsatsfaktorer enn gjødsling og kalking. Jorda har god evne til å lagre plantetilgjengelig vann, og i tillegg, egen evne til å drenere ut overflødig vann. Jordsmonnet er dypt og har vanligvis en dyptgående jordstruktur. Klasse 2 (Små begrensninger): Består av jord som har grøftebehov, jord som periodevis kan være tørkeutsatt og jord som krever litt større innsats grunnet flere mindre begrensninger. Jorda i denne klassen er mer innsatskrevende, men med de rette tiltakene er jordkvaliteten på linje med klasse 1. Klasse 3 (Moderate begrensninger): Består av jord som har begrensninger som er mer eller mindre permanente. Begrensningene kan påvirke valg av vekster og agronomisk praksis, men for enkelte vekster kan begrensningene være ubetydelige. Vanlige begrensninger er fast fjell ved 50 til 100 cm dybde, høyt innhold av grus og stein, organiske jordlag, høyt leirinnhold og liten vannlagringsevne. Planert jord vil også havne i denne klassen. Klasse 4 (Store begrensninger): Består av jord med store begrensninger eller kombinasjoner av begrensninger som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis. Areal med i denne klassen kan imidlertid være godt egnet til noen bruksområder, for eksempel som beite. Om lag halvparten av arealet i det undersøkte området havner i jordressursklasse 4, store begrensninger (jordindeks mindre enn 46). Årsaken til dette er hovedsakelig dybden til fjell. Disse arealene egner seg ikke for oppdyrking. 9

Med unntak av et mindre areal på 12 daa som faller i jordressursklasse 1 (jordindeks større enn 85), havner det resterende arealet i jordressursklasse 3, moderate begrensninger (jordindeks mellom 85 og 46). Med unntak av noen mindre områder med myr, som i seg selv er en begrensning, er det også dybden til fjell som representerer den største begrensningen i dette området. Jorddybden er likevel tilstrekkelig til at oppdyrking kan være aktuelt. Jordkvalitetsklasser Jordressursklassene kombinert med hellingsdata gir grunnlag for å dele arealene inn i tre jordkvalitetsklasser: Svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktig for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad. Jordkvalitetskartet er uavhengig av klima og forutsetter at jorda er drevet i henhold til god agronomisk praksis. Svært god jordkvalitet er areal som er lettdrevne, og som normalt sett gir gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet. Det forutsettes at arealer med grøftebehov har fungerende grøftesystem, og at områder som er noe tørkeutsatt blir kunstig vannet. Jordbruksareal i denne klassen har mindre enn 20 prosent helling. God jordkvalitet er areal med egenskaper som kan begrense vekstvalg og påvirke den agronomiske praksisen. Det kan dreie seg om jordegenskaper som er ugunstige for enkelte kulturvekster, eller areal med hellingsgrad mellom 20 og 33 prosent som kan begrense bruken av enkelte jordbruksmaskiner. Mindre god jordkvalitet er areal med store begrensninger, enten i form av jordegenskaper som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis, eller grunnet bratt terreng (over 33 prosent helling). Tabell 2 nedenfor viser hvordan arealene kommer ut i en slik vurdering. Tabell 2 Arealfordeling av jordkvalitetsklasser Jordkvalitetsklasser Areal, daa 1 Svært god jordkvalitet 12,4 2 God jordkvalitet 267,4 3 Mindre god jordkvalitet 283,4 Sum 563,2 Oppsummerende konklusjoner Arealene som kommer i klasse «mindre god jordkvalitet» er ikke egnet for oppdyrking. Her er jorddekke svært tynt og/eller terrenget svært bratt og kupert. Muligheten for oppdyrking ligger derfor i områder med «svært god» og «god jordkvalitet» (figur 11). Den største begrensningen på disse arealene er også dybden til fjell som hovedsakelig er på mellom 50 og 100 cm. Også i dette området forkommer det stedvis hyppige fjellblotninger som kan by på arronderingsmessige utfordringer. Mesteparten av dette arealet har en helling som er mindre enn 20 prosent og tilfredsstiller derfor kravet til «lettbrukt dyrkingsjord» Et unntak er området langs eiendomsgrensa i øst med helling mellom 7 og 33 prosent som kommer i klassen «mindre lettbrukt». 10

Figur 11 Områder med mulighet for oppdyrking Langs eiendomsgrensen i nord er det to mindre områder med organisk jord (figur 10). Arealene er relativt flate. Selv om det her er registrert torvtykkelse på minst 100 cm, kan det likevel være relativt grunt til fjell, og de bør antakelig ikke dyrkes. I tillegg kan de være vanskelig å drenere ut. 11

Vedlegg WRB-grupper og enheter Tabellen nedenfor viser hovedtrekk ved de kartlagte WRB-gruppene Tabell 3 Kartlagte WRB-grupper Forkortelse Gruppenavn Hovedtrekk ved jordsmonnet CM Cambisol Svakt til moderat utviklet, selvdrenert jordsmonn GL Gleysol Jordsmonn preget av høyt grunnvannsnivå HS Histosol Organisk jord med tykkelse på mer enn 40 cm LP Leptosol Jorddybde mindre enn 25 cm eller jordsmonn med svært høyt innhold av grus og stein PH Phaeozem Næringsrikt jordsmonn med mørkt toppsjikt RG Regosol Selvdrenert jord uten jordsmonnutvikling Tilleggsbetegnelser brukes for en nærmere beskrivelse av gruppen. WRB-gruppe pluss tilleggsbetegnelse utgjør WRB-enhet. Tabellene nedenfor viser brukte tilleggsbetegnelser i det kartlagte området Tabell 4 Brukte tilleggsbetegnelser Forkortelse Navn Definisjon dy Dystric Dominerende basemetning mellom 20 og 100 cm er lavere enn 50 % eu Eutric Dominerende basemetning mellom 20 og 100 cm er høyere enn 50 % ha Haplic Typisk utforming hm Hemic Middels omdannet organisk materiale hu Humic Har mer enn 1 % organisk karbon ned til 50 cm dybde lep Epileptic Har fast fjell innen 50 cm dybde len Endoleptic Har fast fjell mellom 50 og 100 cm dybde mo Mollic Mørkt, humusholdig eller humusrikt toppsjikt, minst 20 cm tykt og basemetning over 50 % sa Sapric Godt omdannet organisk materiale Enhetsbetegnelsen framkommer ved å plassere tilleggsbetegnelsene enten foran- eller i parentes bak gruppenavnet etter fastsatte regler. Eksempel: Endoleptic Cambisol (Eutric) forkortes CMlen-eu betyr svakt til moderat utviklet, næringsrik (basemetning over 50 %), selvdrenert jordsmonn med dybde 50 100 cm over fjell. Helling Hellig er vurdert etter følgende klasser Tabell 5 Hellingsklasser Kode Hellingsklasse, % K 0-6 L 7-20 M 21-33 N >33 12

Stein og blokkmengde Stein- og blokkmengden i de øverste 50 cm av jordsmonnet er vurdert etter samme prinsipp som ved vurdering av dyrkingsjord i Økonomisk kartverk. Steinmengden kommer først ut med egen kode når antatt mengde overskrider «en prikks dyrkingsjord» i ØK. Tabell 6 Klasser for stein-og blokkmengde Jordsmonn Markslag Kode Volum % Mengde (0,5m i m 3 /daa) Steinprikker (klasser) dyrkingsjord ingen 0-10 0-50 Ingen prikk 11 10-20 50-100 en prikk 12 20-40 100-200 to prikker 13 > 40 > 200 dyrkingsjord I områder med svært grunt jordsmonn er det ikke tatt hensyn til steinmengde. På de arealene som har et potensiale for oppdyrking, er steinmengden i det undersøkte området moderat og ingen kode er brukt. Teksturklasser Koden for teksturklasse gjelder de øverste 20 cm av jordsmonnet og tilføyes kartkoden. Tabell 7 Teksturklsasser Kode Beskrivelse 10 Alle teksturer med grus-/steininnhold over 40 vol % 11 Grovsand og grusholdig sand 12 Sortert mellomsand og sortert finsand (lite eller ingen grus) 13 Siltig grovsand, usortert siltig mellomsand, grusholdig siltig sand og grusholdig sandig silt 14 Sortert siltig mellomsand og sortert siltig finsand (lite eller ingen grus) 15 Sandig silt og silt 16 Siltig lettleire 17 Lettleire, mellomleire, sandig leire og grusholdig leire 18 Siltig mellomleire 19 Stiv leire og svært stiv leire Andre egenskaper Dette gjelder noen egenskaper ved terreng eller jordsmonn som påvirker den praktiske bruken av arealene utover det som framkommer gjennom WRB-enheten. Slike egenskaper uttrykkes ved at en liten bokstav tilføyes signaturen når de forekommer spredt over hele figuren. Tabell 8 Andre egenskaper Kode r g t v z m beskrivelse Fjell i dagen Grunnlendt, brukes ikke hvis lep/-len forekommer i signaturen Torv, brukes ikke hvis HS forekommer i signaturen Dårlig drenert, brukes ikke sammen med en dårlig drenert kartenhet Deler av arealet er forstyrret av menneskelig aktivitet utover vanlig jordarbeiding Mineraljord i toppen, brukes bare når HS forekommer i signaturen 13

Referanser Bjørdal, Inge, 2007: Markslagsklassifikasjon i Økonomisk kartverk, 2007-utgåva. Handbok frå Skog og landskap 01/2007 IUSS Working Group WRB, 2006, First update 2007: World Reference Base for Soil Resources. World Soil Resources Reports 103. FAO, Roma Norsk institutt for skog og landskap: http://gardskart.skogoglandskap.no Norsk institutt for skog og landskap: http://kilden.skogoglandskap.no Nyborg, Åge, 2014: Felthåndbok for forenklet jordsmonnkartlegging. Skog og landskap 2014 14