B 48975 ENØKANALYSE FOR Trolltun borettslag Bølerlia 93-115 og Nøklesvingen 2-40 utarbeidet av Oslo 8. juni 2010
INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG...2 1. INNLEDNING...5 1.1 ENØK- RAPPORTEN...5 1.2 FORMÅL MED ENØKRAPPORTEN....6 2. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT...6 2.1 GENERELL BESKRIVELSE AV BYGNINGENE...6 2.2 BYGNING...6 Yttervegger [23]...6 Vinduer[24]...6 Etasjeskillere [25]...7 Yttertak [26]...7 Ytterdører [27]...7 2.3 VVS...8 Generelt...8 Sanitær [31]...8 Varme [32]...8 2.4 EL-KRAFT...10 Lys [44]...10 3. BESKRIVELSE AV TILTAKENE...11 3.1 TILTAK NR. 1 INNFØRING AV ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM [09BRK]...12 3.2 TILTAK NR. 2 DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS [09INF]...13 3.3 TILTAK NR. 3 TILLEGGSISOLERE YTTERVEGGER [23ISU]...14 3.4 TILTAK NR. 4 NYE VINDUER [23VNY]...16 3.5 TILTAK NR. 5 NYE YTTERDØRER [23VNY]...17 3.6 TILTAK NR. 6 TILLEGGSISOLERE KALDE LOFT/BODER [26ISI]...18 3.7 TILTAK NR. 7 ISOLERE RØR OG VENTILER [32 ISU]...20 3.8 TILTAK NR. 8 INNREGULERING AV VARMEANLEGG [32 REG]...22 3.9 TILTAK NR. 9 TERMOSTATSTYRTE RADIATORVENTILER [32 REG]...23 3.10 TILTAK NR. 10 OVERGANG TIL FJERNVARME [32OLF]...24 3.11 TILTAK NR. 11 VARMEPUMPE [32OLF]...26 3.12 TILTAK NR. 12 PANELOVNER [32DIV]...28 4. ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK...29 4.1 ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL...29 4.2 EFFEKTUTTAK...29 4.3 GRAFISK FRAMSTILLING AV ENERGIFORBRUK...30 VEDLEGG: - Beregning av besparelser - Lønnsomhetsberegninger - Tiltakstabell side 1
Sammendrag ENØKANALYSE FOR Trolltun borettslag Utført av: OBOS Prosjekt AS v/ Johan Haugseth Adresse: Postboks 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo Telefon: 22 86 57 89 Trolltun borettslag ligger i bydel Østensjø i Oslo kommune og har adresser til Bølerlia 93-115 og Nøklesvingen 2-40, 0689 Oslo. Eiendommen har gårdsnummer 163 og bruksnummer 20. Borettslaget består av rekkehus med til sammen 32 leiligheter. Bygningene er oppført i 1958. Bygningsmessige konstruksjoner: Bygningene er oppført i bindingsverk kledd med trepanel. Veggene antas å være isolert med 10 cm mineralull. Etasjeskillere er oppført i trebjelkelag. Bygningen har saltak tekket med takplater over oppvarmet 2. etasje. Beregnet teoretisk U-verdi for yttervegger er 0,7 W/m²K. Leilighetene har vinduer med doble glass uten gassfyll eller energibelegg. Beregnet U-verdi for vinduer er 2,7 W/m²K. De opprinnelige ytterdørene er i tre og begynner å bli slitt. Mange ytterdører er byttet ut. Anslått U-verdi for de opprinnelige ytterdørene er omtrent som for vinduene, 2,7 W/m²K. For de bygningsmessige konstruksjonene er det foreslått nye vinduer og ytterdører, samt tilleggsisolering av yttervegger og loftsgulv. Oppvarming: Borettslaget har vannbåren oppvarming med radiatorer. Varmen kjøpes av naboen, Hauktjern borettslag, som har oljefyring. Levert varmemengde til Trolltun borettslag blir målt i fyrrommet til Hauktjern borettslag. Enkelte beboere fyrer med strøm i tillegg til den vannbårne oppvarmingen. Hauktjern borettslag vurderer å konvertere til fjernvarme eller bioenergi. Dette vil gi konsekvenser for varmeleveransen til Trolltun borettslag. Distribusjonsnettet for varme er i varierende forfatning. Varmeanlegget er dårlig innregulert og radiatorene mangler termostatventiler. Det ble på befaring oppgitt fra styret at enkelte leiligheter bruker opp mot 50% strøm til oppvarming. Det er foreslått følgende tiltak på varmeanlegget: - Isolere varme rør og eventuelt rehabilitere distribusjonsnettet for varme. - Innregulere varmeanlegget. - Montere termostatventiler og eventuelt sette inn nye radiatorer. - Konvertere til fjernvarme. - Bygge eget varmeanlegg med varmepumper. - Konvertere til panelovner. side 2
Varmtvannsberedning: Leilighetene har individuell elektrisk varmtvannsberedning Det er ikke foreslått noen tiltak på varmtvannsberedningen. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon i alle rekkehusene. Det er ikke foreslått noen ventilasjonstiltak. Belysning: Borettslaget har ingen større fellesanlegg med belysning. Det er ikke foreslått noen tiltak på belysningen. ANBEFALTE TILTAK. Oversikt over foreslåtte tiltak. Nr. Tiltaksbeskrivelse Energibesparelse/ Kostnadsbesparelse CO 2 -utslipp* Redusert konvertering [kwh/år] [kr/år] [kg/år] Brutto investering [kr] Nåverdi [kr] Inntj. tid [år] 1Energioppfølgingssystem (EOS) 5 310 5 310 1 850 5 000 32 295 1,0 2Drift- og vedlikeholdsinstr.(dv) 5 260 5 260 1 830 30 000 6 944 7,5 3Isolasjonsmatte yttervegg 46 660 46 660 16 240 5 630 000-5 050 994 4Nye vinduer 104 400 104 400 36 330 5 372 500-4 076 996 5Nye ytterdører 2 880 2 880 1 000 950 000-914 262 6Isol. matte kaldt loft/boder 31 580 31 580 10 990 1 278 125-886 247 7Isolere rør, ventiler 9 450 9 450 3 290 750 000-663 930 8Innreg. varmeanlegg 16 320 16 320 5 680 377 250-228 609 9Termostat. rad. ventiler 15 510 15 510 5 400 1 400 000-1 291 064 10Fjernvarme - overgang fra olje 294 622 58 924 61 580 825 000-381 102 57,9 11Varmepumpe - overgang fra olje 113 721 113 721 39 570 2 125 000-1 089 239 12Elektriske panelovner 0 0 0 4 250 000-4 250 000 Sum * 645 713 410 015 183 760 22 992 875-18 700 424 * De summerte besparelsene og kostnadene er ikke korrekte siden noen tiltak vil utelukke andre. F.eks er det uaktuelt å konvertere til varmepumper eller panelovner dersom borettslaget inngår avtale om fjernvarme. VIDERE FREMDRIFT Oversikten over foreslåtte tiltak viser at bare tiltak 1 og 2 er forventet å være lønnsomme innenfor økonomisk levetid. Dette er imidlertid to tiltak som kun vil være aktuelle å gjennomføre dersom borettslaget velger å bygge eget fyrhus. Tiltak 3, 4, 5 og 6, tilleggsisolere yttervegger, nye vinduer, nye ytterdører og tilleggsisolering av kalde loft og boder er ikke lønnsomt som følge av energibesparelsene alene. Nye vinduer og ytterdører er heller ikke berettiget enøkstøtte. Varmetapet gjennom vinduer, dører, yttervegger og loft utgjør en såpass stor andel av det totale varmetapet at utskifting og tilleggsisolering er tatt med som tiltak. Tiltakene forventes side 3
å gi mindre kald trekk og bedre inneklima i leilighetene. Tiltakene kan derfor anbefales som en kombinasjon av komfort-, vedlikehold- og energisparetiltak. Tiltak 7, nytt nedgravd distribusjonsnett for varme er ikke forventet å være lønnsomt som følge av energibesparelsene. Tiltaket er imidlertid anbefalt som et nødvendig vedlikeholdstiltak. Tiltak 8 og 9, innregulering og termostatventiler vil medføre bedre temperaturregulering i leilighetene og et lavere energiforbruk til oppvarming. Tiltakene forventes dessuten å kunne redusere temperaturnivået på varmeanlegget generelt og i tillegg gi en større differanse mellom tur- og returtemperatur på varmeanlegget. Dersom borettslaget ønsker å konvertere til varmepumper vil disse tiltakene være spesielt aktuelle og kanskje en forutsetning for å gi gode driftsforhold for varmepumpa. Tiltak 10, 11 og 12 er 3 ulike alternativer til oppvarming dersom avtalen om varmekjøp fra Hauktjern borettslag opphører. Tiltak 10, konvertering til Fjernvarme vil medføre relativt lite drift- og vedlikeholdsoppfølging for borettslaget. Trolltun vil imidlertid fortsatt måtte vedlikeholde distribusjonsnettet for varme dersom de skal konvertere til fjernvarme. Tiltak 11, innføring av varmepumper vil medføre at boligselskapet må bygge et eget fyrhus og selv få ansvaret for vedlikehold av eget varmeanlegg. Tiltak 12, installering av elektriske panelovner vil ikke medføre noen ekstra driftskostnader for borettslaget. Trolig må det elektriske anlegget oppgraderes fra og med trafo og til og med underfordeling og strømkabler i leiligheter. Dette vil være relativt kostbart. Samtidig vil det medføre at borettslaget mister den energifleksibiliteten de har i dag med vannbåren oppvarming. Kunde nr.: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Dato: 990222 Prosjekt nr.: 100177 Johan Haugseth Kjetil Kronborg Tron Høglund 08.06.10 side 4
1. Innledning 1.1 ENØK- rapporten. Generelt. Enøkfondet i Oslo forvaltes av Oslo kommune, Enøketaten. Operatøransvaret for den daglige driften, ivaretas av konsulentfirmaet Reinertsen AS. Fondet er bygget opp over mange år av Oslos beboere og er på ca. 600 mill. kroner. Gjennom enøkordningen i Oslo, har boligselskaper og andre byggeiere tilbud om støtte til gjennomføringen av energisparende tiltak. Støtten gis hovedsakelig i form av tilskudd og lån, men omfatter også støtte til utarbeidelse av enøkanalyse utført av godkjent enøkkonsulent. OBOS Prosjekt AS er ett av konsulentfirmaene Enøketaten benytter seg av til utarbeidelse av enøkanalysene. Gjennom et bredt tverrfaglig miljø kan OBOS Prosjekt AS tilby en komplett analyse for alle bygningselementer med elektro-, VVS- og bygningstekniske vurderinger. OBOS Prosjekt A/S har pr. i dag 9 egne enøkmedarbeidere og samarbeider med andre konsulenter ved behov. Denne enøkanalysen er utarbeidet av OBOS Prosjekt AS i samarbeid med en representant for byggeier. Analysen er utarbeidet med bakgrunn i befaringer av bygningsmassen og tilgjengelige tegninger. Tilgjengelige teknisk beskrivelse og annen relevant informasjon er også en del av grunnlagsmaterialet for analysen. Aktuelle tiltak er beskrevet med dagens tekniske tilstand og forslag til utbedringer. I tillegg omfatter hvert hovedkapittel et generelt punkt som beskriver tilstanden på bygningselementer hvor det ikke er aktuelt med energimessige utbedringer. De tekniske beregningene av besparelser, lønnsomhet og kostnader, er utført i en regnearkmodell som følger som bilag til analysen. Det presiseres at mange av besparelsene framkommer som erfaringstall, all den stund en konkret beregning enten er umulig eller svært vanskelig å utføre. Avvik mellom teoretiske beregnede besparelser og virkelige oppnådde besparelser, vil alltid kunne forekomme. Forutsetninger for enøkstøtte. For å være berettiget støtte fra Enøkfondet, skal tilsagn om støtte være gitt før arbeidene bestilles/settes igang. Det er derfor viktig at søknad sendes inn i god til før planlagt oppstart for arbeidene. Det er videre en forutsetning at lønnsomme tiltak gjennomføres før det gis støtte til ulønnsomme tiltak. I hht. Enøkfondets statutter, klassifiseres enøktiltak i 3 kategorier; A-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med kun egeninnsats eller beskjedene investeringer B-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med inntjeningstid innenfor tiltakets levetid C-tiltak: Tiltak som ikke er lønnsomme rent energimessig. Tiltakene innebærer en større grad av vedlikehold og må vurderes både på bakgrunn av vedlikeholdsaspektet og som et enøktiltak. I etterfølgende tiltaksbeskrivelse er tiltakene ført opp i prioritert lønnsomhetsrekkefølge. side 5
1.2 Formål med enøkrapporten. Formålet med enøkrapporten er å gi byggherren en veiledning om hvilket sparepotensiale eksisterende bebyggelse har, og hvordan fremtidig vedlikehold kan planlegges slik at gjennomføring av tiltak også gir en energigevinst i form av direkte reduserte utgifter til energiregnskapet. 2. Beskrivelse av bygninger, tekniske anlegg og drift 2.1 Generell beskrivelse av bygningene Byggets adresse Bølerlia 93-115 og Nøklesvingen 2-40 Eier Trolltun borettslag Kontaktperson Mikkel Hald Eierforhold Borettslag Bygningstype Rekkehus Oppvarmingssystem Privat Kommunal Statlig Adresse Co/ OBOS, Pb 6666 St. Olavs plass, 0129 Oslo Adresse Bølerlia 115, 0689 Oslo Byggeår 1958 Vannbåren nærvarme Varmtvannsberedning Individuell elektrisk varmtvannsberedning Behandlet br. gulvareal Totalt br. gulvareal 3.716 m² Gnr. 163 Tlf. Bnr. 20 22 86 55 00 Tlf. 22 27 97 91 Ant. etg. 2 etg. Ant. leil. 32 3.716 m² Hovedmaterialer Bindingsverk i tre kledd med trepanel og saltak tekket med takplater. Ventilasjonssystem Naturlig ventilasjon Annet 2.2 Bygning Yttervegger [23] Borettslaget består av 5 rekkehus bygd i 1958. Rekkehusene er bygd opp med bærende bindingsverkskonstruksjon. Veggene er utvendig kledd med trepanel. Tykkelsen og kvaliteten på isolasjonen i ytterveggene er usikker, men energiforbruket er såpass høyt i borettslaget at en kan anta isolasjonen generelt er dårlig. På bakgrunn av målt isolasjonstykkelse i vegg på loftsbod, antas ytterveggene å være isolert med 10 cm mineralull. Bygningene i Trolltun borettslaget er oppført på byantikvarens gule liste. Dette tilsier at det normalt er vanskelig å gjennomføre noen større rehabiliteringer av fasadene. En tilleggsisolering og utbygging av ytterveggene må derfor godkjennes av byantikvaren før det kan gjennomføres. Teoretisk U-verdi for ytterveggene er beregnet til 0,36 W/m²K. Aktuelle tiltak yttervegger. Det er foreslått 10 cm utlekting og tilleggsisolering av ytterveggene. Vinduer[24] Hver leilighet har atelier med 4 eller 5 store vinduer på ca 1 x 2,5 meter. I stue, kjøkken og soverom er det til sammen ca 5 stk vinduer på ca 1,45 x 1,45 meter. Endeleilighetene har et ekstra vindu på gavlveggen. Ca 10 leiligheter har utbygd ark i 2. etasje med 3 små vinduer. Rundt inngangspartier er det 4 stk mindre vinduer. I tillegg er det en del andre vinduer og tilbygg. Totalt antall vinduer i borettslaget er da anslått til: - 128 stk med ca dimensjon 1 x 2,5 meter. - 170 stk med ca dimensjon 1,45 x 1,45 meter. - 30 stk med ca dimensjon 0,5 x 1 meter. side 6
- 128 stk med gjennomsnittlig dimensjon 0,5 x 0,5 meter. Vinduene har doble glass, men mangler både gassfyll og energibelegg. Varmetapet gjennom vinduene vil derfor være betydelig sammenliknet med moderne vinduer som tilfredsstiller dagens krav til isoleringsevne. Beregnet U-verdi for vinduene i Trolltun borettslag er 2,7 W/m 2 K. Nye vinduer har bedre isoleringsevne. De beste med en U-verdi under 1,0 W/m²K. Det anbefales å sette inn vinduer med en U-verdi på under 1,2 W/m²K ved en fremtidig utskifting av vinduer. Utskifting av vinduer er ikke støtteberettiget fra Enøkfondet. Aktuelle tiltak yttervegger. Det anbefales å bytte ut vinduene i borettslaget. Etasjeskillere [25] Etasjeskillere er i trebjelkelag. Etasjeskillere mot kaldt loft og kald bod i 2. etasje er isolert med ca 15 cm mineralull. Skilleveggene mellom lagerboder i 2. etasje og fulloppvarmede rom er isolert med 10 cm mineralull. Teoretisk U-verdi for loftsgulvene er beregnet til 0,24 W/m 2 K. Teoretisk U-verdi for vegg mellom kald bod og oppvarmede rom i 2. etasje er 0,36 W/m 2 K. Aktuelle tiltak etasjeskillere. Det foreslås tilleggsisolering av loftsgulvene. Yttertak [26] Bygningene har opprinnelig saltak over kaldt loft og delvis over kald lagerbod i 2. etasje. Enkelte leiligheter har ekstra fulloppvarmet bruksrom i 2. etasje istedet for lagerbod. Dette er gjennomført med utbygging av ark over tak. Aktuelle tiltak yttertak. Det er ikke foreslått noen enøktiltak på yttertakene. Ytterdører [27] Leilighetene har malte ytterdører i tre. Tilstanden på ytterdørene varierer mellom leilighetene. I følge representanter fra styret er det anslagsvis ca 1/3 av ytterdørene som er de opprinnelige, ca 1/3 er byttet nylig og ca 1/3 er byttet tidligere. U-verdien for de opprinnelige ytterdørene er ca 2,7 W/m 2 K. U-verdien for dørene som er byttet for over 5 år siden er ca 2 W/m 2 K. U-verdien dor de nyeste dørene er ca 1,2 W/m 2 K. U-verdi for hovedinngangsdørene er vanskelig å anslå siden varmetapet gjennom dørene vil øke betydelig dersom det mangler tettelister, er store glipper mellom dør og karm eller dersom det mangler isolasjon i veggene i vindfanget rundt dørkarmen. Aktuelle tiltak for ytterdører Ved en fremtidig dørutskifting anbefales det nye ytterdører med gode tettelister og en U-verdi på ca 1 W/m 2 K. Det er foreslått en utskifting av de eldste dørene. side 7
2.3 VVS Generelt Under dette avsnitt omtales energioppfølging (EOS) og driftsinstruks (DV-instruks). Ved beregning av besparelser tas det utgangspunkt i byggets reelle netto energibruk før Enøk. Nødvendigheten av å ha et effektivt EOS-system og oppdaterte DV-instrukser belyses her. Eksempler har vist at energibruken er redusert med opptil 20% ved aktivt å benytte disse hjelpemidlene. Energioppfølging - EOS Det er en forutsetning fra Enøkfondet at det i enhver enøksak vurderes EOS, og i de fleste saker skal tiltaket gjennomføres. Innføring av energioppfølging får svært gunstige støttevilkår fra Enøkfondet. Nødvendig materiell og opplæring i drift av et EOS-system gis gjennom gratis kurs arrangert av Reinertsen AS. Enøketaten har krav om innføring av EOS for å gi enøkstøtte til tiltak. I Trolltun drives det ikke EOS, siden borettslaget får levert varme fra naboen, Hauktjern Borettslag og dermed ikke har muligheten til selv å styre varmeanlegget. Siden Trolltun Borettslag består av kun rekkehus er det innen andre felles bygninger eller tekniske anlegg som tilhører borettslaget. Innføring av EOS i Trolltun borettslag anses derfor som aktuelt kun dersom Trolltun bygger et eget fyrrom. Driftsinstruks - (DV) På lik linje med EOS skal det i enhver enøksak anbefales utarbeidelse av DV-instruks dersom dette ikke finnes fra før. I motsatt fall skal det dokumenteres hvorfor DV-instruks ikke er foreslått. Omfanget av driftsinstruksen vurderes i forhold til hvilken nytteverdi som kan forventes. Siden borettslagets eneste fellesanlegg er nærvarmenettet som ligger nedgravd i bakken er det ikke behov for noen DV-instruks. Ved en oppføring av eget fyrhus anbefales det å utarbeide en DV-instruks for dette. Utarbeiding av DV-instruks bør i så fall være en del av leveransen av fyranlegget. Aktuelle generelle tiltak. Dersom borettslaget bestemmer seg for å bygge ut et eget fyrhus med varmepumper eller fjernvarmeveksler anbefales det å utarbeide DV-instruks og EOS som en del av tiltaket. Sanitær [31] Hver enkelt leilighet har sin egen varmtvannsbereder. Tilstanden og kvaliteten på varmtvannsberederne kan derfor variere mellom de ulike bygningene. Aktuelle tiltak på sanitæranlegget. Det er ingen aktuelle tiltak på sanitæranlegget Varme [32] Trolltun borettslag har vannbåren oppvarming med radiatorer. Borettslaget kjøper varme fra naboen, Hauktjern borettslag. Hauktjern produserer varmen med oljefyring. Trolltun borettslag eier og vedlikeholder fjernvarmenettet fra fyrhuset i Hauktjern og ut til rekkehusene i Trolltun. Fra fyrhuset går varmerørene gjennom butikken og inn til Nøklesvingen 2. Fra Nøklesvingen 2 er det fordeling til de andre rekkehusene. Nærvarmerørene går under bakken mellom husrekkene og gjennom kjellerene i hver husrekke. Det er 5 nedgravde rørstrekk i borettslaget (Inkludert rørene fra butikken til Nøklesvingen 2). Borettslaget har mottatt et tilbud på utskifting av de nedgravde rørene. Det er i dette tilbudet oppgitt å være ett strekk på 30 meter, 2 strekk på 16 meter og 2 strekk på 11 meter. Rørene fra fyrrommet og gjennom butikken er anslått til ca 40 meter. Det er i tillegg 5 kjellerstrekk mellom husrekkene. Disse kjellerstrekkene er anslått til 3 strekk på ca 50 meter og 2 strekk på ca 60 meter. Hver enkelt leilighet har tilkobling til nærvarmenettet i egen kjeller. Det er montert varmemålere på inntaket til hver enkelt leilighet. Fra kjelleren er det 3 stigeledninger til radiatorene. Tilstand og kvalitet side 8
på rør og rørdeler i byggene varierer. Stedvis mangler også isolasjon på varme rørstrekk. Det kan forekomme asbest i rørisolasjonen. Ved befaring ble kun rørene i Bølerlia 115 inspisert. Det er vanskelig å si noe generelt om tilstanden på varmerørene i leilighetene, men det er naturlig å anta at store deler av rørnettet, som er 50 år gammelt, begynner å bli klart for utskifting. Antall meter varmerør i hver leilighet er anslått til ca 80 meter. Totalt gir dette ca 2 600 meter med varme rør. Hver leilighet har opprinnelig 8 radiatorer. Noen leiligheter er ombygd slik at antallet radiatorer kan variere noe i forhold til dette. Radiatorene er de opprinnelige fra byggeåret og har gamle reguleringsventiler, slik at radiatorene i praksis kun kan reguleres mellom av og på. Naboen, Hauktjern borettslag vurderer å konvertere til Hafslund fjernvarme eller innføre biovarmeanlegg. Dersom Hauktjern borettslag velger å konverter til fjernvarme, anses det som uaktuelt for Trolltun borettslag å fortsette og kjøpe varme fra Hauktjern. Trolltun borettslag har da flere alternativer for varme: - Borettslaget har fått tilbud fra Hafslund fjernvarme om å kjøpe fjernvarme fra egen varmeveksler hos Hauktjern borettslag. Dette vil innebære at Trolltun fortsatt må vedlikeholde rørnettet fra fyrrommet gjennom butikken og frem til Nøkleveien 2. Eventuelt varmetap i dette rørstrekket må også betales av Trolltun borettslag. - Borettslaget kan etablere et eget varmepumpeanlegg basert på varme fra borehull. Dette vil medføre at borettslaget må bygge et eget fyrrom. I tillegg vil borettslaget måtte ha full effekt med enten elkjel eller oljekjel for å dekke bunnlast og spisslast og som backup dersom varmepumpeanlegget ikke fungerer eller må vedlikeholdes. - Borettslaget kan avvikle det felles vannbårne varmeanlegget og gå over til elektrisk oppvarming i hver enkelt leilighet. Dette tiltaket betinger at nettselskapet kan levere nok effekt til borettslaget. Tiltaket kan også medføre at elanlegget må oppgraderes. En gjennomføring av dette tiltaket vil i tillegg medføre at borettslaget sin energifleksibilitet forsvinner når det vannbårene distribusjonsnettet fjernes. Aktuelle tiltak på varmeanlegget. Nye radiatorer (ved konvertering til varmepumper bør det monteres lavtemperaturadiatorer) Termostatventiler. Nytt nedgravd distribusjonsnett for vannbåren varme. Konvertere til fjernvarme. Konvertere til jordvarmepumper. Konvertere til elektrisk oppvarming. Luftbehandlingsanlegg [36] Rekkehusene har naturlig ventilasjon. Aktuelle tiltak på luftbehandlingsanlegget. Det er ikke foreslått noen aktuelle ventilasjonstiltak. side 9
2.4 El-kraft Borettslaget har ikke elkjel eller andre spesielt energikrevende installasjoner med effektmålt forbruk. Lys [44] Borettslaget har ingen større fellesarealer med belysning. Aktuelle tiltak på belysningsanlegget. Det er ingen aktuelle tiltak på belysning i borettslaget. side 10
3. Beskrivelse av tiltakene Det er foreslått totalt 12 tiltak. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: Varmepris 1,00 kr/kwh Strømpris 0,80 kr/kwh Fjernvarmepris 0,80 kr/kwh Kalkulasjonsrente 7 % I søknadsskjemaet som følger denne enøkanalysen, er lønnsomheten for de enkelte tiltak beregnet ut fra en samfunnsøkonomisk energipris på 0,36 kr/kwh. Hvis ikke annet er spesielt presisert, ligger energiberegningene og kostnadsoverslag normalt innenfor ± 15% nøyaktighet. Kostnadene som legges til grunn i enøkrapporten er basert på erfaringstall fra de siste 2-3 årene. Det tas imidlertid forbehold om endringer som følge av prisstigninger etc. side 11
3.1 Tiltak nr. 1 Innføring av energioppfølgingssystem [09BRK] Tilstand: Borettslaget kjøper i dag varme fra Hauktjern borettslag. Varmeforbruket måles og avregnes i fyrhuset til Hauktjern. Trolltun borettslag har derfor ingen praktisk mulighet til å drive EOS i dag. Tiltak: Dersom Trolltun borettslag velger å bygge eget fyrrom på egen tomt har de mulighet til å innføre EOS. For å få enøkstøtte til gjennomføring av enøktiltak er det en forutsetning at borettslaget innfører EOS. Et energioppfølgingssystem (EOS) er en ukentlig kartlegging og kontroll av byggets totale energibruk. Dette innbærer at borettslaget ukentlig må lese av varmeforbruket. I tillegg må ukemiddeltemperaturen måles. Varmeforbruket plottes mot ukemiddeltemperaturen i et ET-diagram. ET-diagrammet må leveres som dokumentasjonen til enøketaten for å få utbetalt støtte for enøktiltak. Energibesparelsen vil være avhengig av driftssituasjonen før enøk. I dette tilfellet har vi vurdert besparelsen til 1 % av forbruk før enøk. Energibesparelse: ΔE = 530.833 0,01 = 5.308 kwh/år Dette medfører en besparelse på 5.308 kr med en varmepris på 1 kr/kwh. Redusert CO 2 -utslipp: Investering: 1.850 kg/år. Opplæring/kurs for driftspersonell (Gratis kurs hos Enøkfondets operatør) 0 kr Utetemperaturmåler, 1 stk 2.000 kr Avlesning og oppfølging (egeninnsats) 2.000 kr Sum eks.mva. 4.000 kr + 25% mva 1.000 kr Sum inkl. mva. 5.000 kr Økonomisk levetid: 10 år. side 12
3.2 Tiltak nr. 2 Drift- og vedlikeholdsinstruks [09INF] Tilstand: Tiltak: Borettslaget har ingen større tekniske anlegg i dag, siden de kjøper all varmen fra naboen. Dersom borettslaget velger å bygge eget fyrhus vil det samtidig medføre et ansvar for drift- og vedlikehold. All erfaring viser at riktig drift- og vedlikehold er en forutsetning for å holde et lavt energiforbruk, unngå driftsproblemer og redusere slitasje på det tekniske anlegget. Et godt hjelpemiddel for dette er å ha en god driftog vedlikeholdsinstruks for det tekniske anlegget. En driftsinstruks bør inneholde anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, automatikkskjemaer, tegninger (flytskjema), reparasjons- og kvitteringskort m.m. Deler av instruksen kan med fordel leveres som plansje, hengt opp i fyrrommet. Merking og skilting av rørføringer og teknisk utrustning er inkludert i tiltaket. Dette tiltaket er kun aktuelt dersom borettslaget velger å bygge eget teknisk anlegg. DV-instruks bør da følge som en del av leveransen. Energibesparelse: Energibesparelsen, % DV vurderes til 1 % av netto energiforbruk til oppvarming etter fradrag for EOS-besparelsen. ΔE = E %DV ΔE = 525.523 kwh 0.01 kwh/år = 5.255 kwh/år Dette medfører en besparelse på kr 5.225 med en varmepris på 1 kr/kwh. CO 2 -reduksjon: Investering: Levetid: 1.830 kg/år. Dette bør inngå som en del av leveransen ved bygging av eget fyrhus. Ellers er prisen for utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstruks anslått til ca 30.000 kr. Levetid for tiltaket er ca. 10 år. side 13
3.3 Tiltak nr. 3 Tilleggsisolere yttervegger [23ISU] Tilstand: Borettslaget har yttervegger oppført i bindingsverk som er utvendig kledd med trepanel. Bygningene står Byantikvarens gule liste over fredede bygninger. Tiltak som krever inngrep på fasadene må derfor godkjennes av byantikvaren før de kan gjennomføres. Teoretisk U-verdi for ytterveggene er beregnet til 0,36 W/m 2 K. Dette er en dårlig U-verdi sammenliknet med nye energikrav som sier at yttervegger skal ha en U-verdi på maks 0,18 W/m 2 K. Totalt areal yttervegger på rekkehusene er beregnet til ca 2700 m 2. Tiltak: Det kan anbefales å tilleggsisolere ytterveggene i borettslaget. Bygningene står på byantikvarens gule liste som verneverdige. For bygninger med bindingsverk og utvendig kledning i trepanel er det normalt 2 aktuelle metoder for gjennomføring av en tilleggsisolering. En mulighet er å blåse inn løs isolasjon i bindingsverksveggen. Dette forutsetter at det er hulrom i veggen som kan fylles med isolasjon. Mengden isolasjon som kan fylles i veggen vil være begrenset av tykkelsen på den eksisterende veggen. Tiltaket medfører også at det må bores huller i veggene for innblåsing av isolasjon. Siden ytterveggene i Trolltun borettslag ikke er malt vil det bli tydelige merker på ytterveggene der hullene etter innblåsingen er plugget igjen. Kombinasjonen av merker på fasadene og begrensning i hvor mye isolasjon som kan blåses inn i veggene gjør at dette tiltaket anses som lite aktuelt. En annen mulighet er å fjerne all ytterpanel, utbedre isolasjon i eksisterende vegg, fore ut veggene med f.eks 10 cm, tilleggsisolere med 10 cm mineralull og kle veggene med samme type trepanel som finnes i dag. Dette tiltaket forutsetter at byantikvaren godkjenner at det bygges ny tilsvarende kledning på rekkehusene. Innvendig tilleggsisolering er ikke foreslått siden dette vil medføre store inngrep i alle leilighetene og i tillegg redusere innvendig bruksareal. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne for ytterveggene. U før = 0,36 W/m²K. U etter = 0,18 W/m²K. Dette gir følgende energibesparelse ved en tilleggsisolering med 10 cm mineralull: ΔE = (U før U etter ) A G 10-3 24 ΔE = (0,36 0,18) 2 700 4 000 10-3 24 = 46 656 kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr 46 656,- med en varmepris på 1 kr/kwh. side 14
CO 2 -reduksjon: Investering: Levetid: 16 240 kg/år. Ny ytterkledning, materialer og arbeid, 1 000 kr/m 2 2 700 m 2 : 2 700 000 kr Rigg og drift, 200 kr/m 2 2 700 m 2 : 540 000 kr 10 cm isolasjon, 50 kr/m 2 2 700 m 2 : 135 000 kr Utlekting og isoleringsarbeid, 270 kr/m 2 2 700 m 2 : 729 000 kr Prosjektadministrasjon: 400 000 kr Sum eks. mva 4 504 000 kr +25% mva 1 126 000 kr Sum inkl.mva Levetid for tiltaket er ca. 30 år. 5 630 000 kr side 15
3.4 Tiltak nr. 4 Nye vinduer [23VNY] Tilstand: Vinduene i borettslaget har dårlig isoleringsevne sammenliknet med nye mer energieffektive vinduer. U-verdien for de eksisterende vinduene er beregnet til ca 2,7 W/m 2 K. Antall og størrelse på vinduene i borettslaget er anslått til: 128 stk med ca dimensjon 1 x 2,5 meter. 170 stk med ca dimensjon 1,45 x 1,45 meter. 30 stk med ca dimensjon 0,5 x 1 meter. 128 stk med gjennomsnittlig dimensjon 0,5 x 0,5 meter. Dette gir et totalt vindusareal på ca 725 m 2. Tiltak: Nye vinduer har bedre isoleringsevne. De beste med en U-verdi under 1,0 W/m²K. Det anbefales å sette inn vinduer med en U-verdi på under 1,2 W/m²K ved en fremtidig utskifting av vinduer. Nye vinduer vil medføre redusert varmetap og mindre kaldras og trekk fra vinduene. Dette gir et mer behagelig inneklima i leilighetene. En kan ikke forvente at energibesparelsene alene kan dekke investeringskostnadene for tiltaket. Tiltaket anbefales derfor kun som et vedlikehold- og komforttiltak. Det gis ikke enøkstøtte til bytte av vinduer. Tiltaket må i sin helhet bekostes av byggeier dersom det ønskes gjennomført. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne for vinduene. U før = 2,7 W/m²K. U etter = 1,2 W/m²K. Dette gir følgende energibesparelse ved utskifting av vinduer: ΔE = (U før U etter ) A G 10-3 G ΔE = (2,7 1,2) 725 4 000 10-3 24 = 104 400 kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr 104 400,- med en varmepris på 1 kr/kwh. CO 2 -reduksjon: 36 330 kg/år. Investering: Vinduer, 8 000 kr/vindu 456 vinduer: 3 648 000 kr Rigg og drift, ca 10%: 350 000 kr Prosjektadministrasjon: 300 000 kr Sum eks. mva 4 298 000 kr +25% mva 1 074 500 kr SUM inkl.mva 5 372 500 kr Levetid: Levetid for tiltaket er ca. 30 år. side 16
3.5 Tiltak nr. 5 Nye ytterdører [23VNY] Tilstand: Borettslaget har ca 1/3 eldre ytterdører i heltre. U-verdi for ytterdørene er beregnet til ca 2,7 W/m 2 K. Dette er en dårlig U-verdi sammenliknet med nye ytterdører som har en U-verdi på ca 1 W/m 2 K. Det er totalt ca 10 stk opprinnelige ytterdører. Areal per ytterdør er ca 2 m 2 som gir et totalareal for de opprinnelige ytterdørene på 20 m 2. Tiltak: Det anbefales å bytte til nye ytterdører med god tetting mellom dør og karm, dørpumper og U-verdi på ca 1,0 W/m²K. En kan ikke forvente at energibesparelsene alene kan dekke investeringskostnadene for tiltaket. Tiltaket anbefales som et fremtidig vedlikehold- og komforttiltak. Det gis ikke enøkstøtte til bytte av dører. Tiltaket må i sin helhet bekostes av byggeier dersom det ønskes gjennomført. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne for dørene. U før = 2,7 W/m²K. U etter = 1,2 W/m²K. Dette gir følgende energibesparelse ved utskifting av ytterdører: ΔE = (U før U etter ) A G 10-3 24 ΔE = (2,7 1,2) 20 4 000 10-3 24 = 2 880 kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr 2 880,- med en varmepris på 1 kr/kwh. CO 2 -reduksjon: 1 000 kg/år. Investering: Ytterdører, 20 000 kr/dør 10 dører: 200 000 kr Prosjektadministrasjon: 20 000 kr Sum eks. mva 220 000 kr +25% mva 55 000 kr SUM inkl.mva 275 000 kr Levetid: Levetid for tiltaket er ca. 30 år. side 17
3.6 Tiltak nr. 6 Tilleggsisolere kalde loft/boder [26ISI] Tilstand: Rekkehusene har i 2. etasje delvis kalde kryploft og delvis oppvarmede rom mot yttertaket. Isolasjonstykkelsen på loftene og gulvene i lagerboder i 2. etasje er målt til ca 15 cm mineralull. I 2. etasje er det i tillegg bindingsverksvegg med 10 cm isolasjon mellom bodene og oppvarmede rom i 2. etasje. Varmetapet gjennom kalde loft og yttertak antas å være relativt stor sammenliknet med nye energikrav. Veggarealet mellom kalde loft og oppvarmede bruksrom i 2. etasje er ca 350 m 2. Gulvareal på kalde loft er ca 2 000 m 2 U-verdi for loft- og lagergulvene er beregnet til 0,24 W/m 2 K. Dette er noe lav U-verdi sammenliknet med nye energikrav som sier at tak skal ha en U-verdi på maks 0,13 W/m 2 K. Veggene mot kalde lagerboder i 2. etasje har en beregnet U-verdi på 0,36 W/m 2 K. Totalt areal kalde loft og bodgulv er beregnet til ca 2 000 m 2. Totalt areal med bindingsverksvegger mellom kalde boder oppvarmede rom i 2. etasje er beregnet til ca. 350 m 2. Tiltak: Energibesparelse: Det kan anbefales å tilleggsisolere yttertak og kalde loft i borettslaget. På de kalde loftene kan det legges isolasjonsmatter på gulvene og på vegger mot oppvarmede rom i 2. etasje. Det anbefales å bygge opp gulvene og legge fast dekke over isolasjonsmattene slik at loft/boder fortsatt kan brukes som lagerrom. Alternativt kan det blåses inn løs isolasjon etter at det er bygd opp nye gulv på loftene og bodene. Det anbefales å tilleggsisolere med 15 cm isolasjon der dette er mulig. Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne for gulvene og veggene. U før, loft/bodgulv = 0,24 W/m²K. U etter, loft/bodgulv = 0,12 W/m²K. U før, vegg til bod = 0,36 W/m²K. U etter, vegg til bod = 0,14 W/m²K. Dette gir følgende energibesparelse ved en tilleggsisolering med 15 cm mineralull: ΔE = (U før U etter ) A G 10-3 24 ΔE = {[(0,24 0,12) 2 000] + [(0,36 0,14) 350]} 4 000 10-3 24 = 30 432 kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr 30 432,- med en varmepris på 1 kr/kwh. CO 2 -reduksjon: 10 990 kg/år. side 18
Investering: Levetid: Oppforing og legging av nytt gulv og vegger på boder og loft, ca 250 kr/m 2 2 350 m 2 : 587 500 kr 15 cm isolajon 100 kr/m 2 2 350 m 2 : 235 000 kr Rigg og drift: 100 000 kr Prosjektadministrasjon: 100 000 kr Sum eks. mva 1 022 500 kr +25% mva 255 625 kr Sum inkl.mva 1 278 125 kr Levetid for tiltaket er ca. 30 år. side 19