ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem

Transkript

1 ENØKRAPPORT FOR Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem Mars 2013 Revidert november 2013 Dato, KS-ansvarlig Dato, Rådgiver Side 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORGANISASJON SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNING Yttervegger [23] Vinduer [24] Dekker [25] Yttertak [26] Dører [27] VVS Sanitær [31] Varme [ 32] Kulde [35] Luftbehandling [36] Luftkjøling [37] ELKRAFT Fordeling [43] Lys [44] AUTOMATISERING DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK ENERGIFORBRUK FØR ENØK ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL GRAFISK FREMSTILLING AV ENERGIFORBRUK BESKRIVELSE AV TILTAKENE TILTAK 1-EOS TILTAK 2 SONER VAV 36.01, 02, 04, TILTAK 3 KAMMERVIFTER / DIREKTEDREVNE VIFTER TILTAK 4 NY STYRING VENTILASJON TILTAK 5 SD OG AUTOMATIKK FYRHUS TILTAK 6 TEMPERATURSTYRING / PIR / VINDUSFØLERE TILTAK 7 VANNRENS OG AIRSEP TILTAK 8 KM / VP I AGGREGATER TILTAK 9 ISOLERE RØR OG VENTILER Side 2

3 6.10. TILTAK 10 - SOLFANGERE TILTAK 11 LYSSTYRING I 1. OG U. ETASJE VEDLEGG A - FORBRUKSREGNSKAP VEDLEGG B - ENERGIFORBRUK VEDLEGG C - BEREGNINGER AV TILTAK VEDLEGG D - VENTILASJONSBEREGNINGER VEDLEGG E - SOLFANGERE Side 3

4 1. ORGANISASJON Eier: Momspliktig: Repr. for eier og kontaktperson på bygget: Omsorgsbygg Oslo KF Sommerrogata OSLO NEI Johnny Lie Sommerrogata OSLO Tlf: E-post: johnny.lie@oby.oslo.kommune.no Ansvarlig Enøk-firma: GK Norge AS Postboks 70 Bryn 0611 OSLO Tlf: E-post: aleksander.brorson@gk.no Saksbehandler: Aleksander Brorson Aleksander.brorson@gk.no Dir.tlf: Side 4

5 2. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Mor Go hjertas vei 22 er et sykehjem på m 2 over ti etasjer over bakken samt en underetasje. Enøkanalysen ble initiert på bakgrunn av sykehjemmets høye energibruk. Bygget og de tekniske anleggene er i god stand da sykehjemmet gjennomgikk en totalrenovering i Det er anbefalt totalt 11 tiltak som til sammen vil kunne gi en besparelse på kwh. Energibruken til sykehjemmet før tiltak er på 276 kwh/m 2, og en teoretisk bruk på 148 kwh/m 2 etter gjennomføring av alle tiltak. I Enovas «Enøk Normtall» skal et nyere sykehjem plassert i Oslo bruke 219 kwh/m 2 /år etter gjennomføring av enøktiltak. Dette er summen av alle tiltakene som enkeltstående tiltak. Noen av disse vil kunne påvirke besparelsen i de påfølgende tiltakene. Alle tiltakene vil samlet kunne redusere energibruken til bygget med ca. 50 % Flere av tiltakene vil påvirke varmen og luftmengden i bygget uten at dette går på bekostning av inneklimaet da behovsstyring sørger for optimale forhold til en hver tid. Oversikt over foreslåtte tiltak 1) Det er tatt hensyn til beregnet tilskudd fra Enova. *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO 2-ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO 2 knyttet til markedets sist produserte kwh. Alle prisene er eks. moms, kravspec og prosjektering/administrasjon fra byggherre. Side 5

6 Videre framdrift EOS installeres først. Oppfordringer om endret bruk publiseres. Oppgradering av ventilasjonsaggregater bør sees i sammenheng med eventuell romkontroll for å se på endret dimensjon. Komponentisolering kan man gjøre med det samme, siden det er et veldig billig tiltak. Dette klarer driftsingeniøren på bygget sikkert selv. EOS og aggregatoppgradering krever konsulent. En vannprøve er billig og kan gjøres med det samme for se på tilstanden av varmeanlegget, så tar man vurderingen derfra om rensing og AirSep haster. Tiltakene som omfatter oppgradering av ventilasjonsaggregater, behovsstyring av luft og lys krever forprosjektering i forkant av gjennomførelsen for å få riktig underlag og pris. Byggeier er Omsorgsbygg Oslo KF og har ikke rett på støtte for gjennomføringen av tiltakene. Det vil derfor ikke være behov for en ferdigrapport til kommunen etter gjennomførte tiltak. Side 6

7 3. INNLEDNING 3.1 Bakgrunn Akerselva sykehjem har i likhet med flere andre sykehjem ved Omsorgsbygg Oslo KF, høye strømregninger. De ønsker å gjøre noe med årsakene til dette, og ønsker å ha resultatene i en rapport, for å ha noe å vise til ved budsjetteringen av videre vedlikehold og oppgradering av byggene. Rapporten er utarbeidet av GK Norge AS som er ansvarlig for innholdet. Oslo kommunes Klima- og energifond forvaltes av Bymiljøetaten - Enøk, og operatør for fondet er REINERTSEN AS. Fondet er i dag på ca. 470 mill. kroner. Klima- og energifondet brukes til å stimulere til klima- og enøktiltak gjennom å gi tilskudd og lån til tiltak som gjennomføres i Oslo kommune. GK Norge AS har hatt god dialog med Reinertsen AS under utarbeidelsen av rapporten for å sikre et godt resultat som tilfredsstiller alle kravene til en enøkanalyse. 3.2 Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å avdekke alle potensielle enøktiltak på bygget. Rapporten vil brukes for å avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere byggets energibruk. Da Omsorgsbygg Oslo KF er en del av kommunen vil rapporten ikke gi grunnlag for å søke om støtte fra Klima- og Energifondet i Oslo kommune som Reinertsen AS er operatør for. Rapporten bygger på (dokumentasjon) og på befaring den med Johnny Lie, Arne Jensen, Aleksander Brorson og Johanne Urkedal Koppen. Side 7

8 4. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 4.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Mor Go hjertas vei 22 Bygningskategori Sykehjem Byggår 2002 Oppvarmet areal Totalt brutto areal Ant. etg. 11 Ant. leil. Oppvarmingssystem Fjernvarme Ventilasjonssystem Balansert Varmtvannsberedning fjernvarme Annet Med unntak av de to nederste etasjene, er bygget benyttet som sykehjem i sin helhet. Kantine, resepsjon, kjøkken, lager og administrasjon og aktivitetsrom er vanligvis i drift på dagtid i hverdager. Bygget har omtrent 144 pasientrom fordelt på 9 etasjer der to rom per etasje er dobbeltrom Bygning Yttervegger [23] Bygget etter vanlig byggeskikk i U-verdi anslått til 0,22 W/m2K etter byggeforskriftene Vinduer [24] Vinduene er av typen 2-lags isolerglass med argongass. Utvendige persienner, manuell betjening. U-verdi anslås til 1,4 W/m2K Dekker [25] Etter byggeforskriftene 1997 anslås u-verdi til 0,15 for gulv på grunn. Tilstand god Yttertak [26] Etter byggeforskriftene 1997 anslås u-verdi til 0,15 W/m2K for taket. Tilstand god Dører [27] Dører i god stand med luftegardin på hovedinngangen og godt vindfang. Side 8

9 4.3. VVS Sanitær [31] Sanitæranlegget er av 2001-standard, ingen avvik eller lekkasjer oppdaget. Varmtvannet varmes opp i beredere tilknyttet fjernvarmeanlegget Varme [ 32] Akerselva sykehjem ble koblet på fjernvarmenettet til Hafslund i Fjernvarmen går til radiatorer, varmebatterier i ventilasjonsanleggene og tappevann. Anbefaler AirSep som fjerner kontinuerlig luft og slagg i anlegget, samt en vannprøve og evt. rens av anlegget Kulde [35] Ingen romkjøling i bygget Luftbehandling [36] Balansert ventilasjon i alle områder. 5 ventilasjonsaggregater. Alle anlegg har batterigjenvinning med gjenvinningsgrad mellom %. Viftene er reimdrevne. Viftene bør byttes ut til direktedrevne vifter, og luftmengdene til fellesområder bør behovsstyres Luftkjøling [37] DX-kjøling i ventilasjonsaggregater Elkraft Fordeling [43] Elkraften i bygget går til belysning, tekniske maskiner som vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, annet vanlig utstyr på sykehjem, varmekabler på pasientbadene, vifter og pumper. Det er bare en måler for elektrisitet i bygget. Side 9

10 Lys [44] Belysning av nyere dato, armaturer av typen T5. Manuell styring. Anbefaler romkontroll med bl.a. styring av belysningen Automatisering Automatisering [56] Akerselva sykehjem er knyttet opp mot et felles SD-anlegg. Brukes til tidsinnstilling av ventilasjonen og tilluftstemperatur. SD-anlegget bør oppgraderes med flere følere i alle anlegg for en mer optimal drift Drift og oppfølging av energiforbruk Akerselva sykehjem har egen driftsingeniør som har kontrollen på SD-anlegget og teknisk drift. Det synes ikke hensiktsmessig å anbefale drift og vedlikeholds instruks da kontrollen er ivaretatt av kyndig person. Bygget har ikke energioppfølgingssystem. Dette bør installeres. Side 10

11 5. ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK 5.1. Energiforbruk før enøk Tabellen under gir en oversikt over byggets netto energiforbruk siste tre år. Periode temperatur Energibærer avhengig prosent Totalt tilført [kwh] Totalt tilført [kwh] Totalt tilført [kwh] elektrisitet fastkraft 0 % elektrisitet tilfeldig kraft 80 % Fjernvarme 80 % Total energiforbruk Graddager for perioden Temperatur-korrigert forbruk: Representativt forbruk (korrigert forbruk) Temperatur-korrigert forbruk viser energiforbruket etter at det totale forbruket er justert i henhold til utetemperaturen. Denne korrigeringen tar hensyn til gjennomsnittsklimaet for hver av de aktuelle periodene, og normaliserer dermed det faktiske energiforbruket Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Totalt [kwh/år] NORMTALL (Ref: Enøk Normtal,l 2004) Forbruk før enøk Beregnet forbruk etter enøktiltak Beregnet besparelse Spesifikt [kwh/m 2 år] Fra tabellen ser vi at de foreslåtte enøktiltakene vil redusere energiforbruket med kwh pr. år, som med de energiprisene som er lagt til grunn for beregningene tilsvarer ca kroner. Side 11

12 Forbruket til Akerselva sykehjem er ikke ille. Det er moderne lysanlegg, og foreløpig er det ikke store energisluk i varmeanlegget. Det er likevel store potensialer å redusere energibruken til luftaggregatene. Både varmegjenvinnerne og viftene er uøkonomiske. For å sikre videre økonomisk drift av varmeanlegget er det viktig at fokuset her opprettholdes. Side 12

13 5.3. Grafisk fremstilling av energiforbruk Byggets netto energiforbruk er fremstilt grafisk i søylediagrammet under Energiforbruk [kwh/m²år] Før enøk Etter enøk Normtall Diagrammet viser historisk (graddagskorrigert) energiforbruk, forventet energiforbruk etter at de anbefalte enøktiltakene er gjennomført samt byggets normtall. Nedenfor vises netto energiforbruk før og etter enøk fordelt på budsjettposter. Se også forbruksregnskap i vedlegg Spesifikt energiforbruk fordelt på 112 budsjettposter 80 [kwh/m²] Før enøk Etter enøk Side 13

14 6. Beskrivelse av tiltakene Det er foreslått 11 tiltak Følgende økonomiske forutsetninger er, etter avtale med byggeier, lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El-pris Effektpris 0,80 kr/kwh 400 kr/kw Kalkulasjonsrente 5 % Hvis ikke annet er oppgitt, skal energiberegningene og kostnadsoverslag ligge innenfor + 15 % nøyaktighet. Side 14

15 6.1. Tiltak 1-EOS Dagens tilstand: Bygget har ikke energioppfølgingssystem. Beskrivelse av tiltak: EOS bør installeres som første tiltak for å ha kontrollen med detaljert energiforbruk og raskt kunne avdekke feil på anlegg som gir uregelmessigheter i energiforbruk. Man ser også besparelsene som de kommer etter hvert som man innfører energiøkonomiserende tiltak. Akerselva sykehjem bør ha minst 8 undermålere til sitt EOS-anlegg. En på hver av de 5 ventilasjonsaggregatene, en til varmevannet, en til EL-kursen og en på fjernvarmen. Det finnes ulike grader av EOS. Omsorgsbygg bør kunne ha oversikten selv da de ha driftsingeniører, for å få det billigst mulig. Opplæring i EOS gis gjennom kurs arrangert av Reinertsen og er gratis for deltakerne. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det forventes en nedgang i energibruken på 5 %. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 50 kw, som tilsvarer kr ,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 15

16 6.2. Tiltak 2 Soner VAV 36.01, 02, 04, 05 Dagens tilstand: Standard ventilasjon og SD automatikk. Beskrivelse av tiltak: Det monteres VAV-spjeld i kanaler til sjakter for aggregat 36.01, 36.02, og Det må monteres 28 VAV-spjeld og måleblender og trykkgivere. Noe kanalomlegging må beregnes. Ny styrestrategi. 57 stk. romfølere med PIR temp og CO2 styrer varme og ventilasjon. Optimizer koblet til de aktive rom styrer ut VAV luftmengde aggregatet skal gi. Totalt er det ca m 3 /h som kan behovstyres. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Se ventilasjonsberegning i vedlegg. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 200 kw, som tilsvarer kr ,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 16

17 6.3. Tiltak 3 Kammervifter / Direktedrevne vifter Dagens tilstand: Vifter med viftereimer og høy SFP Beskrivelse av tiltak: Nye direktedrevne vifter med lav SFP Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Se ventilasjonsberegning i vedlegg. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 90 kw, som tilsvarer kr ,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 17

18 6.4. Tiltak 4 Ny styring ventilasjon Dagens tilstand: Det er gammel styring på ventilasjonsaggregatet. Beskrivelse av tiltak: Det monteres trykkgiver på glycolkrets. Alarm på 1 bar. Det monteres frekvensomformere og trykkgivere for styring av aggregat mot utetemperatur. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Se ventilasjonsberegninger i vedlegg. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 30 kw, som tilsvarer kr ,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 18

19 6.5. Tiltak 5 SD og automatikk fyrhus Dagens tilstand: Eldre SD anlegg med manglende verdier og dårlig styring på nattsenking, sommerstans og pumpemassasje. Beskrivelse av tiltak: Det monteres temperaturfølere på retur. Bilde på SD skal vise varmekurver for shuntkurser samt nattsenking. Automatisk nedstenging av pumpedrift og shuntvarme / el.kjele ved høyere enn 12 o C ute. Automatisk omkobling av VVB til el. / soldrift. Det byttes undersentraler. Det etableres maksimalvokting av VVB når de går på el.oppvarming. Det tas med WEB server for bygget under denne posten. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Reduksjon i energiforbruk til varme og kjølig. Beregnet besparelse på 5 %. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 50 kw, som tilsvarer kr ,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 19

20 6.6. Tiltak 6 Temperaturstyring / pir / vindusfølere Dagens tilstand: Varmeanlegg består av radiatorer med termostat. Det er 205 rom og 231 radiatorer som bør styres. 57 regulatorer er med i tiltak for VAV. Beskrivelse av tiltak: Installasjon av datastyrt romtemperaturstyring med natt- og dagsenking av temperatur når det er aktivitet. Vinduskontakt aktiverer frostsikring og stenger oppvarming så lenge lufting pågår. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Natt-/dagsenking. Beregnet besparelse 20 % på oppvarming, og 5 % på redusert og langvarig lufting, samt styring og kjøling. Maksimaleffekt reduseres med ca. 50 kw. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 50 kw, som tilsvarer kr ,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 20

21 6.7. Tiltak 7 Vannrens og AirSep Dagens tilstand: Nytt varmeanlegg fra 2010 tilknyttet fjernvarme. Potensiell økning i slagg og luft i anlegg ved manglende vedlikehold. Beskrivelse av tiltak: Det tas en vannprøve for å dokumentere kvaliteten på vannet i anlegget. Anlegget renses (nullstilles) og det installeres AirSep, en komponent som kontinuerlig fjerner luft i anlegget og samler opp slaggstoffer i beholderen slik at varmeanlegget kjører optimalt i mange år fremover. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det forventes at tiltaket gir en besparelse på ca. 5 % av energibruk til oppvarming og ventilasjon. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 0 kw, som tilsvarer kr 0,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 21

22 6.8. Tiltak 8 KM / VP i aggregater Dagens tilstand: Det er DX-kjølemaskiner i ventilasjonsaggregatene for kun kjøling. Det er glycolgjenvinning i dag, dvs at avkasttemperaturen er høy, ca. 0 o C ved -20 o C ute. Beskrivelse av tiltak: Maskinene bygges om slik at en eller flere av kompressorene kan hente varm avkastluft og flytte denne over i tilluft etter samme prinsipp som i Nilanaggregater. Avkastvarmepumpe. Beregninger viser at om forutsetningene holder går energibruken ned fra ca kwh til kwh. Det er praktisk mulig å gjenvinne ca kwh på varme mot økt strømforbruk på ca kwh. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Varmepumpefunksjon kan redusere energiforbruk til oppvarming (varmegjenvinning) til totalt ca. 77 %. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 0 kw, som tilsvarer kr 0,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 22

23 6.9. Tiltak 9 Isolere rør og ventiler Dagens tilstand: De fleste komponenter og rørstrekk er isolerte, men det gjenstår noen pumper og ventiler. Det er tatt med et prisforslag for 5 stk. pumper dimensjon DN-100 og 5 stk. treveis shuntventiler dimensjon DN-65. Beskrivelse av tiltak: De resterende komponenter blir isolert for å forhindre varmetap til uoppvarmede soner. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Hver komponent tilsvarer 2 m rørstrekk i samme dimensjon. 114 mm uisolert rør: 2,865 W/ Cm 114 mm isolert med 60 mm: 0,338 W/ Cm Rørstrekning: 10m 76mm uisolert rør: 1,910 W/ C 76 mm rør isolert med 60 mm: 0,258 W/ Cm Temperatur vann: 60 C Temperatur rom: 15 C Energibesparelse for isolering av 5 komponenter DN-100 = 10 m rør: 9960 kwh/år Energibesparelse for isolering av 5 komponenter DN-65=10 m rør: 6509 kwh/år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 0 kw, som tilsvarer kr 0,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 23

24 6.10. Tiltak 10 - Solfangere Dagens tilstand: Bygget har i dag ingen form for solenergi. Beskrivelse av tiltak: Det monteres 240 m 2 med solfangere på taket for oppvarming av varmt tappevann. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Solfangerne vil under normale solforhold kunne yte kwh fra oktober til og med april, og kwh fra mai til og med september. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 0 kw, som tilsvarer kr 0,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 24

25 6.11. Tiltak 11 Lysstyring i 1. og U. etasje Dagens tilstand: I dag står mye av lyset på konstant i fellesområder som er lite trafikkert. Beskrivelse av tiltak: Det vil bli installert følere som registrerer aktivitet i lokalene for å kunne styre belysningen og energibruken til et minimum. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibruk som går til belysning i de aktuelle områdene er beregnet til å være på ca kwh. Det forutsettes at bruken av belysning i disse lokalene kan halveres. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 Effekt: 0 kw, som tilsvarer kr 0,- - Totalt: kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 25

26 FORBRUKSREGNSKAP - VEDLEGG TIL ENØKRAPPORT Bygg - saksnummer Kode Beskrivelse Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Diverse Kjøling Sum Brutto før enøk (inkl. oppgraderte luftmengder etc.) Årsvikningsgrad for energibærere 0,88 0,88 0,88 1,00 1,00 1,00 1,00 Netto energiforbruk før enøk Generelle tiltak (EOS og DV) EOS Redusert netto energiforbruk: Bygningsmessige tiltak Redusert netto energiforbruk: Tiltak på sanitæranleg Redusert netto energiforbruk: Tiltak på luftbehandlingsanlegget Soner VAV 36.01, 02, 03, 04, Kammervifter / Direktedrevne vifter KM / VP i aggregater Redusert netto energiforbruk: Tiltak på el.anlegg Lysstyring i 1. og U. etasje Redusert netto energiforbruk: Tiltak på automatikkanlegget Ny styring ventilasjon SD og automatikk fyrhus Redusert netto energiforbruk: Tiltak på varmeanlegget Temperaturstyring / pir / vindusfølere Vannrens og AirSep Isolere rør og ventiler Solfangere Redusert netto energiforbruk: Øvrige tiltak Netto energiforbruk etter enøk Årsvikningsgrad for energibærere etter enøk 0,88 0,88 0,88 1,00 1,00 1,00 1,00 Brutto energiforbruk etter enøk Spesifikt energiforbruk før enøk: Oppvarmet areal: m² Spesifikt energiforbruk etter enøk: Kommentarer: Forbruksregnskap rev

27 Vedlegg B Energioversikt Saksnummer: Y Temperaturforhold for Oslo i de siste årene Adresse: Mor Go'hjertas vei 22 Graddagstall for et normalår (Oslo, Blindern) Type bygning: Sykehjem Graddagstall for 1. år Konsulentfirma: GK Norge AS Graddagstall for 2. år Oppvarmet areal: [m²] Graddagstall for 3. år BRUTTO energibruk Ikke effektbasert elforbruk Effektbasert elforbruk Tilfeldig kraft (el.kjel) Fjernvarme Energiforbruk energikilde 1 Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde Totalt brutto forbruk NETTO energibruk Virkningsgrad Totalt tilført Totalt tilført Totalt tilført Ikke effektbasert elforbruk 100 % Effektbasert elforbruk 100 % Tilfeldig kraft (el.kjel) 88 % Fjernvarme 88 % Energiforbruk energikilde 1 Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt netto energiforbruk TEMPERATURKORRIGERT netto forbruk: % temp-avhengighet Ikke effektbasert elforbruk Effektbasert elforbruk Tilfeldig kraft (el.kjel) 80 % Fjernvarme 80 % Energiforbruk energikilde 1 Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt temperaturkorrigert netto energiforbruk Spesifikt forbruk: [kwh/m²] Gjennomsnitt for siste tre årene [kwh/år] [kwh/m²] Gjennomsnitt for siste to årene [kwh/år] [kwh/m²] Kommentarer: Energioversikt og graddager

28 Saksnummer: Adresse: Type bygning: Konsulent: Beregning av energibesparelser Y58225 Mor og'hjertas vei 22 Sykehjem GK Norge AS Versjon 1.56 BYGNINGSTILTAK VENTILASJONSTILTAK ØVRIGE TILTAK Energibesparelse Tiltaks- Gjennom- Grad- U-før U-etter Areal/ Luftmengde Driftstid/uke Virkn.grad Energibruk Besparelse / Redusert Nr. Tiltaksbeskrivelse kode føres? dager løpemeter før etter før etter før etter før enøk Energi Effekt konvertering CO 2 -utslipp Kommentar [J/N] [W/m²K] [W/m²K] [m², lm] [m³/h] [m³/h] [timer] [timer] [%] [%] [kwh/år] [%] [kw] [kwh/år] [kg/år] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) 09BRK j , Soner VAV 36.01, 02, 04, 05 36OMB j Kammervifter / Direktedrevne vifter 99DIV j Ny styring ventilasjon INF j SD og automatikk fyrhus 09INF j Temperaturstyring / pir / vindusføler 36REG j Vannrens og AirSep 32REN j KM / VP i aggregater 32OLV j Isolere rør og ventiler 99DIV j Solfanger til VVB 32SOL j Lysstyring i 1. og U. etasje 44REG j Side 1 av 2 Tiltaksliste rev.1

29 Saksnummer: Y58225 Adresse: Mor og'hjertas vei 22 Type bygning: Sykehjem Konsulent: GK Norge AS Versjon 1.56 Lønnsomhetsberegning Netto Olje (O): 0,90 kr/kwh Fj.varme (F) 0,70 kr/kwh P.diff. v.konv.(d) 0,10 kr/kwh energipris El. (E): 0,75 kr/kwh Bio (B) 0,50 kr/kwh Snitt/annet(S) 0,80 kr/kwh Effekt: 400 kr/kw Rente: 5 % Leve- Besparelse / konvertering Kostnads- Energi- Antatt virkelig Enøk Lønnsomhetsberegning Nr. Tiltaksbeskrivelse tid Energi Effekt besparelse kilde bruttokostnad tilskudd Nåverdi Nåverdikvot Inntj.tid [År] [kwh/år] [kw] [kr/år] [O/E/F/S] [kr] [kr] [kr] [kr/kr] [år] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) S ,5 1,5 2 Soner VAV 36.01, 02, 04, S ,4 2,4 3 Kammervifter / Direktedrevne vifter S ,4 6,6 4 Ny styring ventilasjon S ,1 0,8 5 SD og automatikk fyrhus S ,5 6,0 6 Temperaturstyring / pir / vindusføler S ,5 8,4 7 Vannrens og AirSep S ,7 3,1 8 KM / VP i aggregater S ,1 12,9 9 Isolere rør og ventiler S ,9 1,0 10 Solfanger til VVB S ,4 4,9 11 Lysstyring i 1. og U. etasje S ,6 5, Side 2 av 2 Tiltaksliste rev.1

30 Vedlegg D - Ventilasjonsberegninger