Energi- og miljøanalyse av

Transkript

1 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole Sørum kommune Januar 2008 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO Telefon Postboks 34 Grefsen, N-0409 Oslo Bank Telefaks

2 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole 1 1. Innledning Bakgrunn Prosjektorganisasjon Sammendrag Konklusjon Videre arbeid Beskrivelse Generelle opplysninger Drift Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Div teknisk Kjøling Automatikk Utendørs Energibruk Forbrukshistorikk Forbruksdiagram Energibudsjett (iht NS 3032) Enøk-tiltak Økonomiske forutsetninger / Energitariffer Tabellarisk sammenstilling av anbefalte tiltak Tiltak nr 1. Fase 1/Energiovervåking Tiltak nr 2: Avfukting svømmehall Tiltak nr 3: Termografering (stipulert) Vedlegg Energiberegninger....17

3 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole 2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn På oppdrag fra Sørum kommune har utarbeidet en energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole. Analysen inngår som en del av EPC-programmet og som er støttet av Enova. 1.2 Prosjektorganisasjon Ansvarlig ENØK -firma : Adresse : Vitaminveien 1A : Postboks 34, Grefsen : N-0409 OSLO Telefon (kontor) : Telefon (mobil) : Saksbehandler : Linda Antonsen E-post: : linda.antonsen@afgruppen.no Byggherre Kontaktperson E-post Adresse : Sørum kommune : Kari Tiller : kari.tiller@sorum.kommune.no : Sørum kommunale eiendomsselskap KF : Postboks 113 : 1921 Sørumsand Bygg : Vesterskaun skole Adresse : Vilbergveien 3 : Frogner Kontaktperson : Ingar Døhlen, rektor Telefon : Driftsansvarlig : Jan-Erik Sætre Telefon :

4 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole 3 2. Sammendrag 1.3 Konklusjon Analysen har konkludert med at det finnes 2 lønnsomme ENØK-tiltak på Vesterskaun skole. Tiltakene utgjør en besparelse på ca kr ,- pr år, og krever en investering på kr ,- inkl mva. Tiltakene gir en inntjeningstid på 6,8 år. Termografering er i tillegg foreslått som er stipulert tiltak. Bygningen har i dag et energiforbruk på 192 kwh/m 2 år. Gjennomsnittlig forbruk for bygg i denne kategorien er 160 kwh/m 2 år. Enøk tiltak Lønnsomme ENØK-tiltak Kostnad Besparelse Inntjening kr kr/år år 1 Energiovervåking og optimal drift ,6 2 Avfukting svømmehall ,9 Sum ENØK-tiltak ,8 Stipulerte tiltak Kostnad Besparelse Inntjening kr kr/år år 3 Termografering ,6 Sum andre vurderte tiltak Videre arbeid tilbyr som totalentreprenør, gjennomføring av samtlige anbefalte tiltak for kr ,- inkl mva. garanterer alle tekniske tiltak og de besparelser dette innebærer. Garantien forutsetter: - står som totalentreprenør (arbeidsledelse, etterkontroll og oppfølging) for tiltakene. - At de gitte driftsbetingelsene på bygget og dets tekniske utstyr oppfylles - At forbruket følges opp av i løpet av garantiperioden Tilbudet gjelder t.o.m. 18. april 2008, og vil deretter justeres etter gjeldene prisindeks.

5 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole 4 3. Beskrivelse 1.5 Generelle opplysninger Vesterskaun skole er et tradisjonelt skolebygg med klasserom, gymsal og svømmehall, i en og to etasjer. Bygget er opprinnelig fra 1975, med et påbygg fra Bygget består av teglstein og tre. Den eldste delen har trolig kun isolering med 10 cm mineralull i veggene, mens påbygget trolig har 15 cm mineralull. Disse antagelsene bygger på gjeldene byggeforskrifter. Taket er flatt, med henholdsvis 15 cm og 25 cm isolering på gammel og nyere del. Fasaden mot ballplass (øst) har fått skiftet vinduer sommer 2007 til Nordan vinduer med 2-lags glass og Argon. Ellers i bygget er det fortsatt de opprinnelige vinduene fra 1975, dette er vinduer med 2-lags glass og stort varmetap via karm. Noen enkeltvinduer er skiftet pga nødvendig vedlikehold pga ruter som er knust etc. Utskifting av vinduer ble ikke funnet lønnsomt, men anbefales gjøre i forbindelse med rehabilitering/vedlikehold. Totalt oppvarmet areal er på 1809 m 2. Fordelt på ca 1260 m 2 i hovedetasje og 550 m 2 i underetasje. Vanlig brukstid for skolen er kl. 8:00-15:00. SFO-delen av bygget har noe lenger driftstid fra 07:00 på morgenen til 17:00 på ettermiddag. Gymsal og svømmehall har noe utleie på kveldstid, fram til ca kl. 21. Bygget er normalt stengt i helger, men det kan forekomme noe utleie ved enkelte anledninger. 1.6 Drift. De tekniske anleggene driftes av en driftsoperatør som har ansvar for dette bygget, og flere andre bygg i området. Driftsoperatør har som mål å være innom bygget hver dag, men det er ikke alltid dette lar seg gjøre. Det er egen vedlikeholdsansvarlig som har ansvar for de bygningsmessige oppgavene på skolen.

6 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole Oppvarming Bygget er i hovedsak oppvarmet med panelovner plassert under vindu. Tidligere var skolen oppvarmet ved ESWA-takvarme, noe av dette er i behold i midtarealene i bygget. Temperatur i klasserommene er C. Gymsal va rmes normalt opp til C. Men kan justeres opp hvis lokalene skal benyttes til stillesittende aktivitet. Automatikk for nattsenking blir benyttet. Det er noe usikkert hvor godt denne reguleres. For å stille temperaturer og driftstider er det fire ulike ur og 11 termostater å justere, disse er plassert i forskjellige tavler rundt om i bygget noe som gjør det veldig tungvint å regulere. Reguleringsutstyret er også gammelt og ustabilt, men benyttes så godt av driftoperatør at det er små energibesparelser å hente. Tiltak for varmeregulering er vurdert, men ikke funnet lønnsomt. 1.8 Ventilasjon Bygget ventileres av totalt 4 ventilasjonssystemer. System VA 2; Klasserom gammel del Dette aggregatet er det opprinnelig aggregatet fra skolen ble bygget i 1975, og betjener hoveddelen av bygget. Denne delen består av vanlige klasserom, skolekjøkken, sløydsal og kontorer. Normal driftstid er 08:00 15:00. Aggregatet er utstyrt med roterende varmegjenvinner. Det er ikke montert filter før varmegjenvinner. Varmebatteriet er på 35 kw. Innreguleringsrapporten oppgir luftmengder til 5600 m 3 /h for tilluft og 6000 m 3 /h for avtrekk. Våre målinger viser kun 2500 m 3 /h i avtrekket og at det er stor ubalanse mellom tilluft og avtrekk.

7 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole 6 Avtrekk over komfyrer på skolekjøkken blir ført opp i vanlig felles avtrekkskanal for klasseromsdel. System NY; Klasserom ny del Dette aggregatet ble satt inn ved påbygning ny del i 1994 og betjener kun den påbygde delen. SFO ligger i disses lokalene, brukstiden er derfor noe lenger enn for aggregatet til de andre klasserommene. Aggregatet er utstyrt med plategjenvinner, varmebatteriet i aggregatet er på 35 kw. Innreguleringsrapporten oppgir følgende luftmengder: Tilluft: 6350 m 3 /h Avtrekk: 5875 m 3 /h System X; Gymsal Dette aggregatet er det opprinnelig aggregatet fra skolen ble bygget i 1975, og betjener gymsalen. Aggregatet er utstyrt med roterende varmegjenvinner, varmebatteriet i systemet er på 35 kw. Det er ikke montert filter før varmegjenvinner. Ventilasjonsmengde er oppgitt til 2000 m 3 /h. I tillegg til urstyring blir dette aggregatet overstyrt ved behov. Utenom vanlig brukstid starter ventilasjonen ved detektering av aktivitet via bevegelsesfølere.

8 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole 7 System; Svømmehall og garderober Ventilasjonssystemet for svømmehall har separat tillufts- og avtrekksaggregat. Det er ingen form for varmegjenvinning for ventilasjonsluften. Avtrekksaggregatet er plassert på loft over gymsal, mens tilluftsaggregatet er plassert i bomberom i kjeller. Dagens plassering gjør mulighetene for varmegjenvinning noe komplisert. Varmebatteri i systemet er på 77 kw. Luftmengde er oppgitt til 4900 m 3 /h. Aggregat for svømmehall har Johnsen Control-system, montert av KlimaControl, ligger til rette for påkobling SD-anlegg. Tiluft er styrt etter temperatur, fukt og bevegelighet, utenom de oppsatte driftstidene. Nytt ventilasjonsaggregat med god varmegjenvinning ble vurdert som et tiltak for svømmehallen, men pga store bygningsmessige tilpassninger ble dette ikke lønnsomt innenfor en inntjeningstid på 8 år. Det er i stedet foreslått å sette inn en avfukter, slik at luftmengdene kan reduseres. 1.9 Varmtvann Varmtvannsbereder er forholdsvis ny og i god stand. Vannet i bereder holder veldig høy temperatur, 70 C. Driftsoperatør mener dette er nø dvendig for å gi nok varmt vann til dusjing i perioder med stor belastning. Det er veldig ujevn belasting på dusjanlegget Vifter og pumper Det er ikke funnet tiltak på vifter og pumper.

9 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole Belysning Skolen benytter lavenergibelysning Div teknisk Det er en liten svømmehall på skolen. Bassenget måler 4 x 6 m. Svømmehallen er normalt i drift fra høstferien til påskeferien. Det benyttes samme garderober som til gymsal. Ventilasjonsluften til og fra svømmehallen har ingen form for varmegjenvinning. Svømmebassenget er tildekket med plastduk mellom hver gang det benyttes. Områder for skolekjøkken og SFO-kjøkken er av vanlig standard med komfyr og kjøkkenavtrekk. Avtrekksluften føres opp i vanlig avtrekk for klasserom. Teknisk utstyr som datamaskiner, printere og kopimaskiner er av vanlig standard på barneskole Kjøling Det er ikke kjøling i bygningen Automatikk Det er i dag ikke noe felles automatisk system for driftsovervåking og styring i bygningen, driftsansvarlig ser derfor store fordeler av å opprette et SD-anlegg. Siden flere bygg driftes av en og samme person gir felles overvåkning fra sentralt plassert PC bedre muligheter til å drifte alle bygningene mest mulig optimalt. Et SD-anlegg vil gjøre det lettere å oppdage driftsmessige feil umiddelbart og gjøre reparasjoner/justeringer som holder energibruket på et lavere nivå. Kritiske driftsmeldinger kan sendes til driftsansvarliges mobil. Energimessig

10 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole 9 sett er ikke installering av SD-anlegg funnet lønnsomt, men det bør vurderes opp mot tidseffektivisering og lettere styring for driftsoperatør. Ved installering av SD-anlegg bør instrumentering på aggregatene bedres, for eksempel må det være mulighet for å se virkning og status av varmegjenvinner. En effektregulator kobler ut varmtvannsbereder og varme til svømmehall hvis effektpådraget går over en innstilt grense Utendørs Av utendørs-utstyr som bruker energi er det utendørs belysning, varmekabler i taknedløp og varmekabler i rør/kanal på tak. Varmen i takrenner styres av driftsoperatør, mens på tak er det automatisk styring etter utetemperaturen. All utendørs belysning har urstyring, tid for denne blir innstilt av driftsansvarlig og justert etter når det er behov.

11 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole Energibruk 1.16 Forbrukshistorikk. Forbrukshistorikk Fastkraft PG Graddagskorr. (%) % % 0 % Forbruk, uten graddagskorrigering (kwh/år) Forbruk, graddagskorrigert (kwh/år) Spesifikt forbruk (kwh/m²år) Forbruk før ENØK (kwh/år), gjennomsnitt Spesifikt (kwh/m²år), gjennomsnitt Som beregningsgrunnlag er det benyttet gjennomsnittet av de to siste årene.

12 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole Forbruksdiagram Energibruk [kwh/m²år] Før enøk Etter enøk (alle tiltak) Normtall 1.18 Energibudsjett (iht NS 3032) Spesifikt energiforbruk fordelt på budsjettposter [kwh/m²] Før enøk Etter enøk Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Diverse Kjøling

13 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole Enøk-tiltak 1.19 Økonomiske forutsetninger / Energitariffer. Følgende økonomiske forutsetninger er, etter avtale med byggeier, lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: - El - pris 80 øre/kwh - Effektpris, ordinær overføring 400 kr/kw - Kalkulasjonsrente 6 % Prisene over inkluderer transportkostnader, nettleie og alle avgifter.

14 Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole Tabellarisk sammenstilling av anbefalte tiltak Lønnsomme enøk tiltak Besparelse Investering Tilskudd Investering Lønnsomhet Nr Levetid Beskrivelse Brutto Netto Nåverdi Inntjeningstid Internrente Energipris Effektpris år kwh/år kw/år kr/år kr kr kr kr år % øre/kwh kr/kw 1 10 Energiovervåking og optimal drift ,6 13,5 % Avfukting svømmehall ,9 12,7 % Sum ENØK tiltak ,8 0 % Stipulerte tiltak Besparelse Investering Tilskudd Investering Lønnsomhet Nr Levetid Beskrivelse Brutto Netto Nåverdi Inntjeningstid Internrente Energipris Effektpris år kwh/år kw/år kr/år kr kr kr kr år % øre/kwh kr/kw 3 15 Termografering ,6 14,5 % Sum alle tiltak ,9 14 % Kalkulasjonsrenten er satt lik 6 %. Investeringene er inkl. 25 % mva.

15 Energi-og miljøanalyse av Vesterskaun skole Tiltak nr 1. Fase 1/Energiovervåking Dagens situasjon: Det drives i dag ingen aktiv energioppfølging av skolen. Foreslåtte tiltak: Det anbefales å installere et system for automatisk energiovervåkning. Gjennom en internett-basert løsning kan kommunens ledelse og driftspersonell overvåke og betrakte bygningens energibruk. I systemet er det utarbeidet energibudsjetter og ET-kurver som er viktige verktøy for å holde energibruket på et riktig nivå. Dersom det oppdages avvik fra budsjettene må årsaken til dette finnes, og eventuelle feil må rettes så raskt som mulig. Tiltaket anbefales utført på alle bygg i Sørum kommune, og på denne måten vil man kunne sammenligne denne bygningens energibruk med andre tilsvarende bygninger, samt til en hver tid ha kontroll over energibruken i bygningen Grunnlag for besparelser: Besparelsen for energiovervåking og optimal drift er bl.a. avhengig av hvor bevisste driftspersonell og skoleledelsen blir på byggets energibruk. Generelt er besparelsen i størrelsesorden 2-15 %. Det er for denne skolen beregnet et potensial på 4 % av energibruk før enøk. Totalt energiforbruk før Enøk. Besparelse kwh 4 % av totalforbruk BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: kwh som tilsvarer kr Effektpris 400 kr/kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer kr - Totalt: Brutto kost.besp. kr ØKONOMI: Kostnader: kr Dagens abonnementkost. kr - Energiovervåkningspakke kr Årsfee kr inkl. opplæring og kr driftsoppfølging 1.år kr Netto årlig kost.besp. kr kr Diverse uforutsett 12 % kr kr Sum kostnad kr Internrente 13 % MVA 25% kr inntjeningstid (år) 6,6 Totalt: kr Økonomisk levetid 10 Kostnaden dekker ikke etablering av kwh-puls fra el-målere. Denne kostnaden vil faktureres kommunen direkte fra Hafslund. Kostnaden vil ligge på ca. kr 1500,- eks. mva per måler. Det tas forbehold om at eksisterende el-måler(e) kan benyttes. På netto årlig kostnadsbesparelse er det trukket fra årlige abonnementskostnader (årsfee web-leverandør).

16 Energi-og miljøanalyse av Vesterskaun skole Tiltak nr 2: Avfukting svømmehall Dagens situasjon: Svømmehallen har i dag separate systemer for tilluft og avtrekk. Avtrekksvifte er plassert i ventilasjonsrom over gymsal og tilluftsvifte er plassert i teknisk rom i kjeller. Det er ingen form for varmegjenvinning. Det er felles ventilasjonssystem med garderober. Temperatur i bassenget er 28 C, romtemperaturen ligger et p ar grader høyere. Foreslått tiltak: Ved montering av svømmehallsavfukter i lokalene kan ventilasjonsluftmengden reduseres betraktelig, fra 4900 m 3 /h til ca 2400 m 3 /h. Det ble også vurdert å erstatte dagens ventilasjonsløsning med ett nytt ventilasjonsaggregat med varmegjenvinning. Dette er en god løsning, men krever bygningsmessige tilpassninger som gjør at tiltaket ikke blir lønnsomt i et enøk-perpektiv med inntjeningskrav på 8 år. Grunnlag for besparelser: Dagens situasjon: Dagens ventilasjonsluftmengde Ny ventilasjonsmengde m3/h m3/h Energibesparelse ventilasjon Oppvarming ventilasjon Redusert energibruk vifter Total energibesparelse kwh/år 401 kwh/år kwh/år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: kwh som tilsvarer kr Effektpris 400 kr/kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer kr - Totalt: Brutto kost.besp. kr ØKONOMI: Kostnader: kr Dagens servicekost. kr - kr Ny servicekost. kr - Avfukter svømmehall kr inkl. montering, tilkobling og oppstart kr Netto årlig kost.besp. kr kr Diverse uforutsett 12 % kr kr Sum kostnad kr Internrente 13 % MVA 25% kr inntjeningstid (år) 6,9 Totalt: kr Økonomisk levetid 10

17 Energi-og miljøanalyse av Vesterskaun skole Tiltak nr 3: Termografering (stipulert) Dagens situasjon: Vegger og de fleste vinduer er av opprinnelig standard fra bygget var nytt i 1975 (ser bort i fra påbygg fra 1994). Det kan virke som det er en del varmelekkasjer i svake punkt, som rundt vinduer og i skjøter. Foreslått tiltak: Det ble først vurdert tiltak for etterisolering av yttervegger og utskifting av alle vinduer, disse tiltakene ble for kostbare i forhold til krav om inntjeningstid og er ikke lønnsomme å gjennomføre hvis de ikke blir tatt i forbindelse med nødvendig rehabilitering. Termografering er et nyttig tiltak for å kartlegge konkrete varmelekkasjer slik at kommunen selv kan gjøre enkle tettingstiltak og redusere de største energitapene. Termograferingen kan også vise behov for utskifting av enkelt vinduer. Kostnad for utskifting og tetting er ikke tatt med i lønnsomhetsberegningen. Termografering er satt som et stipulert tiltak siden energibesparelse er et anslag og vil avhenge av resultat ved termografering og hvilke tettingsjobber som gjennomføres. Grunnlag for besparelser: Energibesparelsen beregnes etter formelen; E = A x (Ufør - Uetter) x GD x 24 / 1000 Stipulert energibesparelse kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: kwh som tilsvarer kr Effektpris 400 kr/kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer kr - Totalt: Brutto kost.besp. kr ØKONOMI: Kostnader: kr Dagens servicekost. kr - kr Ny servicekost. kr - kr Termografering kr Netto årlig kost.besp. kr kr Diverse uforutsett 12 % kr kr Sum kostnad kr Internrente 15 % MVA 25% kr inntjeningstid (år) 7,6 Totalt: kr Økonomisk levetid 15

18 Energi-og miljøanalyse av Vesterskaun skole Vedlegg Energiberegninger.

19 Energi-og miljøanalyse av Vesterskaun skole 18 Energiblokkens navn: Vesterskaun skole Før Enøk Budsjettposter Energi Brutto kwh/m²år % til gode som varme Energi netto kwh/m²år Oppjustert for ikke optimal drift Forbruk i kwh/m²år Forbruk i kwh Oppvarming % Ventilasjon % Varmtvann % 16 0 % Vifter og pumper % 15 0 % Belysning % 19 0 % Kjøling % - 0 Diverse teknisk % 29 0 % Sum innendørs brutto Utendørs 4 0 4,42 0 % Total sum hele bygget Generelt/Bruk: Før Enøk Klimadata Klimastasjon Sørumsand Graddager varme Middeltemperatur 3,9 Forbruksinformasjon Målt gr.korr forbruk før enøk kwh/år % avvik fra modell 0,00 % Geometriske data Oppvarmet areal m 2 Volum m 3 Bruksdata ukesbasis ved normal drift Bygget i bruk Ikke bruk Start Stopp Timer i bruk Innetemp ved bruk Timer Innetemp Mandag 08:00 15: , ,0 Tirdag 08:00 15: Onsdag 08:00 15: Torsdag 08:00 15: Fredag 08:00 15: Lørdag 0 24 Søndag 0 24 Sum brukstimer 35 timer 133 timer Bruksuker Normal drift Drift Ferie Jan 4 av 5 uker 1 Feb 3 av 4 uker 1 Mars 3 av 4 uker 1 April 5 av 5 uker 0 Mai 4 av 4 uker 0 Juni 2 av 4 uker 2 Juli 0 av 5 uker 5 August 2 av 4 uker 2 September 4 av 4 uker 0 Oktober 4 av 5 uker 1 November 4 av 4 uker 0 Desember 3 av 4 uker 1 Sum alle 38 av av 52

20 Energi-og miljøanalyse av Vesterskaun skole 19 Oppvarming Før Enøk Transmisjonsdel Grunn Yttervegg Vindu Tak Navn Gulv Vegg Vindu 1 Tak Areal [m2] U-verdi [W/m 2 K] 0,18 0,30 2,00 0,18 Navn Gulv Vegg Vindu 1 Tak Areal [m2] U-verdi [W/m 2 K] 0,00 0,00 0,00 0 Navn Areal [m2] U-verdi [W/m 2 K] Transmisjon 69,23 kwh/m²år 54,4 Anleggnavn Sum alle Byggets Volum m3/h oms/h dag 0,10 0ms/dag oms/h natt 0,05 Oms/dag Infiltrasjon 5 kwh/m²år Sum oppvarming 73,94 kwh/m²år 6 Ventilasjon Før Enøk Balanserte aggregater Navn Luftmengde 1/1' Klasserom (VA2) m3/h Klasserom (NY) m3/h Gymsal m3/h Gjenvinning % 75 % 60 % 75 % Setpunkt tilluft 16,0 0C 18,0 0C 16,0 0C SFP 2,0 kw/m3/s 2,0 kw/m3/s 2,0 kw/m3/s Driftstid Start Stop Start Stop Start Stop Mandag 07:30 15:00 07:00 17:00 07:30 21:00 Tirsdag 07:30 15:00 07:00 17:00 07:30 21:00 Onsdag 07:30 15:00 07:00 17:00 07:30 21:00 Torsdag 07:30 15:00 07:00 17:00 07:30 21:00 Fredag 07:30 15:00 07:00 17:00 07:30 18:00 Lørdag Søndag Driftstimer/uke 38 t/uke 50 t/uke 65 t/uke Navn Luftmengde 1/1' Svømmehall m3/h m3/h m3/h Gjenvinning % 0 % Setpunkt tilluft 30,0 0C 0C 0C SFP 2,0 kw/m3/s kw/m3/s kw/m3/s Driftstid Start Stop Start Stop Start Stop Mandag 08:00 15:00 Tirsdag 08:00 16:00 Onsdag 08:00 15:00 Torsdag 08:00 16:00 Fredag 08:00 15:00 Lørdag Søndag Driftstimer/uke 37 t/uke 0 t/uke 0 t/uke 123 kw/år Ventilasjon 51,78 kwh/m 2 år Mengde 10,3 m 3 /m 2 h Vifter og Pumper Før Enøk Ventilasjon Klasserom (VA2) Klasserom (NY) Gymsal Svømmehall Effekt vifter [kw] 3,2 3,3 1,1 2,7 0,0 0,0 Energiforbruk vifter [kwh/år] Pumper Samlet effekt pumper [kw] Driftstid timer/år 1,5 kw timer Vifter og Pumper 14,64 kwh/m²år 12 kw

21 Energi-og miljøanalyse av Vesterskaun skole 20 Varmtvann Før Enøk Antall Bruk/døgn Vannmengde/(liter/min) tid(min) døgn/uke Dusjer Servanter ,0 5 Vasking wh/m2,uke. 50 wh/m2,uke Tap i beredersystem 3 kwh/m2år Varmtvann 16 kwh/m²år 3,4 kw Belysning Dageffekt Natteffekt 6 W/m2 1,5 W/m2 Før Enøk Belysning 19 kwh/m²år 10,9 kw Kjøling Før Enøk Temperaturavhengig kjølebehov Antall uker med kjølebehov Gjennomsnittlig behov på dag Gjennomsnittlig behov på natt 0 uker 0 W/m2 0 W/m2 Virkningsgrad Kjølemaskin 3 Temp.kjøling 0 kwh/m²år 0 Konstant kjølebehov Kjølelast 0,0 kw Timer kjøling med kjølemaskin 0 t Virkningsgrad kjølemaskin 3,0 Timer frikjøling 0 t Gjennomsnittlig effekt kond.vifter 1 kw Konst. Kjøling 0 kwh/m²år Sum Kjøling 0 kwh/m²år 0 kw Div teknisk Før Enøk Kontor Antall Effekt (kw) br.tid/uke PC 15 0,10 20 Printer 2 0,1 20 Kopimaskin Servere + telesentraler Diverse Sum kontor 4 kwh/m²år Div annet Antall Effekt t/uke Svømmehall Kjøkken Sum div annet 25 kwh/m²år Diverse teknisk 29 kwh/m²år 29,7 kw Utendørs Før Enøk Snøsmelting Antall Effekt Tid inne/år - 4, Utendørs pumper Antall Effekt Tid inne/år Taknedløp utvendig Antall Effekt Tid inne/år Diverse utvendig Antall Effekt Utendørs belysning Antall Effekt Tid inne/år 1 2, , Utendørs 4,42 kwh/m²år 2,0 kw