B56915 ENØKRAPPORT FOR. Hedmarksgata 8-10 sameie Hedmarksgata utarbeidet av

Transkript

1 B56915 FOR Hedmarksgata 8-10 sameie Hedmarksgata 8-10 utarbeidet av Oslo 4. februar 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG INNLEDNING ENØK- RAPPORTEN FORMÅL MED EN BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGNINGEN BYGNING... 6 Yttervegger [23]... 6 Vinduer [24]... 6 Dekker [25]... 6 Yttertak [26]... 7 Ytterdører [27] VVS... 7 Generelt... 7 Sanitær [31]... 7 Varmeanlegg [32]... 7 Luftbehandlingsanlegg [36] ELKRAFT... 8 Lys [44] BESKRIVELSE AV TILTAKENE TILTAK NR. 1 ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM (EOS) [09BRK] TILTAK NR. 2 ISOLASJONSMATTTE MOT KALD LOFT [26ISI] TILTAK NR. 3 INDIVIDUELL VARMEMÅLING [09MÅL] TILTAK NR. 4 INDIVIDUELL VARMTVANNSMÅLING [09MÅL] TILTAK NR. 5 INNREGULERING AV VARMEANLEGG [32REG] TILTAK NR. 6 VANNRENSEANLEGG [32REN] TILTAK NR. 7 TØRKEROMSAVFUKTER [99DIV] TILTAK NR. 8 UTSKIFTING AV VINDUER [23VNY] ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK ENERGIFORBRUK FØR ENØK EFFEKTUTTAK GRAFISK FRAMSTILLING AV ENERGIFORBRUK VEDLEGG: - Beregning av besparelser - Lønnsomhetsberegninger - Tiltakstabell Side 2

3 Sammendrag FOR Hedmarksgata 8-10 sameie Utført av: OBOS Prosjekt AS v/ Avni Alili Adresse: Postboks 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo Telefon: Boligsameiet Hedmarksgata 8-10 ble ferdigstilt i 1935 og består av 1 blokk med 6 oppganger med til sammen 85 leiligheter. Det er totalt 38 stk. 2-roms leiligheter, 42 stk. 1-roms leiligheter og 5 stk. 3-roms leiligheter i sameiet. Sameiet befinner seg på Vålerenga i bydel Gamle Oslo, og har gårdsnummer 232 og bruksnummer 161. Bygningsmessige konstruksjoner: Bygningene er fundamentert direkte på fjell. Yttervegger er ført opp i 1 ½ -stens tegl og 15 cm jernbetong i gavlvegger. Alle etasjeskiller er i betong og takkonstruksjonen er utført som saltak med kald loft. Det er foreslått tiltak på de bygningsmessige konstruksjonene. Oppvarming: Sameiet har felles forsyning av varme til radiatorene fra varmeveksler plassert i kjeller. Varmeveksleren får varme fra Hafslunds fjernvarmenett. Det er foreslått enøktiltak for oppvarmingsanlegget. Varmtvannsberedning: Sameiet har felles forsyning av varmt forbruksvann direkte oppvarming fra varmeveksler koblet mot Hafslunds fjernvarmenett. Det er foreslått enøktiltak på varmtvannsberedningen. Ventilasjon: Sameiet har naturlig oppdriftsventilasjon med friskluftsventiler i ytterveggene og avtrekksventiler i bad og kjøkken. Det er ikke foreslått tiltak på ventilasjonsanlegget. Belysning: Det er hovedsaklig montert lavenergiarmaturer i alle fellesrom. Lyspunktene utendørs har montert skumringspærer, mens lyspunkter i gangene består av sprepærer som er styrt av bevegelssesensor. Det er ikke foreslått enøktiltak på belysningen. Side 3

4 ANBEFALTE TILTAK. Oversikt over foreslåtte tiltak. Nr Tiltaksbeskrivelse Energibesparelse/ konvertering [kwh/år] Kostnadsbesparelse [kr/år] Redusert CO 2 - utslipp* [kg/år] Brutto investering [kr] Enøktilskudd [kr] Inntj.tid [kr] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) ,1 2 Isol. matte mot kaldt loft uendelig 3 Individuell varmemåling uendelig 4 Individuell varmtvannsmåling uendelig 5 Innreg. varmeanlegg uendelig 6 Vannrensing/vannbehandling ,9 7 Tørkeromsavfukter uendelig 8 Vindu - utskifting uendelig SUM *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO 2 -ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO 2 knyttet til markedets sist produserte kwh. VIDERE FREMDRIFT Sameiet har i dag et høyt forbruk til varme og oppvarming av varmtvann, og bør vurdere tiltak for å redusere energibruken. Det høye forbruket skyldes bygningens manglende isolasjonsevne og høye varmtvannsforbruk. Dekket mot kald loft består kun av et støpt dekke uten isolasjon. Det anbefales at sameiet isolerer dekket mot kald loft med minimum 150 mm. Vinduene i sameiet består av eldre vinduer som stammer fra felles utskifting mot slutten av 80-tallet. Flere av disse bærer preg av slitasje og punkteringer. Det anbefales en felles utskifting av alle vinduene i sameiet. Dette er et kostbart tiltak som ikke støttes av enøkfondet, og må betraktes som et vedlikeholdstiltak. Sameiet har konvertert til fjernvarme i Det er derfor ikke gjort beregninger for alternative energikilder. Individuell varme- og varmtvannsmåling vil gjøre brukeren oppmerksom på eget forbruk og sørger for en rettferdig fordeling av kostnadene i sameiet. Innregulering og vannrensing av varmeanlegget vil sørge for riktig fordeling av varme til alle radiatorer, samt reduserer risikoen for skader på varmeanlegget. Disse tiltakene vil ikke være lønnsomme innenfor tiltakets økonomiske levetid. Selskap: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Dato: Hedmarksgt Prosjekt nr.: Avni Alili Anders Haga Vidar Hellstrand Side 4

5 1. Innledning 1.1. ENØK- rapporten. Generelt. Klima- og energifondet i Oslo forvaltes av Oslo kommune, Enøketaten. Operatøransvaret for den daglige driften, ivaretas av konsulentfirmaet Reinertsen AS. Fondet er bygget opp over mange år av Oslos beboere og er på ca. 600 mill. kroner. Gjennom enøkordningen i Oslo, har borettslag og andre boligselskaper tilbud om støtte til gjennomføringen av energisparende tiltak. Støtten gis hovedsakelig i form av tilskudd og lån, men omfatter også støtte til utarbeidelse av enøkrapport utarbeidet av godkjent enøkkonsulent. OBOS Prosjekt AS er ett av konsulentfirmaene Enøketaten benytter seg av til utarbeidelse av enøkrapportene. Gjennom et bredt tverrfaglig miljø kan OBOS Prosjekt AS tilby en komplett analyse for alle bygningselementer med elektro-, VVS- og bygningstekniske vurderinger. OBOS Prosjekt A/S har pr. i dag 4 egne enøkmedarbeidere og samarbeider med andre konsulenter ved behov. Denne enøkrapporten er utarbeidet av OBOS Prosjekt AS i samarbeid med representanter for byggeier. Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i befaringer av bygningsmassen, og tilgjengelige tegninger. Tilgjengelige teknisk beskrivelse og annen relevant informasjon er også en del av grunnlagsmaterialet for rapporten. Aktuelle tiltak er beskrevet med dagens tekniske tilstand og forslag til utbedringer. I tillegg omfatter hvert hovedkapittel et generelt punkt som beskriver tilstanden på bygningselementer hvor det ikke er aktuelt med energimessige utbedringer. De tekniske beregningene av besparelser, lønnsomhet og kostnader, er utført i en regnearkmodell som følger som bilag til rapporten. Det presiseres at mange av besparelsene framkommer som erfaringstall, all den stund en konkret beregning enten er umulig eller svært vanskelig å utføre. Avvik mellom teoretiske beregnede besparelser og virkelige oppnådde besparelser, vil alltid kunne forekomme. Forutsetninger for enøkstøtte. For å være berettiget støtte fra Klima- og energifondet, tilsagn skal være gitt før avtale inngås/kontrakt signeres. Det er derfor viktig at søknad sendes inn i god til før planlagt oppstart for arbeidene. Det er videre en forutsetning at lønnsomme tiltak gjennomføres før det gis støtte til ulønnsomme tiltak. I hht. Klima- og energifondets statutter, klassifiseres enøktiltak i 3 kategorier; A-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med kun egeninnsats eller beskjedene investeringer B-tiltak: Lønnsomme enøktiltak med inntjeningstid innenfor tiltakets levetid C-tiltak: Tiltak som ikke er lønnsomme rent energimessig. Tiltakene innebærer en større grad av vedlikehold og må vurderes både på bakgrunn av vedlikeholdsaspektet og som et enøktiltak. I etterfølgende tiltaksbeskrivelse er tiltakene ført opp i prioritert lønnsomhetsrekkefølge Formål med enøkrapporten. Formålet med enøkrapporten er å gi byggherren en veiledning om hvilket sparepotensial eksisterende bebyggelse har, og hvordan fremtidig vedlikehold kan planlegges slik at gjennomføring av tiltak også gir en energigevinst i form av direkte reduserte utgifter til energiregnskapet. Side 5

6 2. Beskrivelse av bygninger, tekniske anlegg og drift 2.1. Generell beskrivelse av bygningen Byggets adresse Hedmarksgata 8-10, 0658 Oslo Gnr. 232 Bnr. 161 Eier Hedmarksgata 8-10 sameie Kontaktperson Kristin Singsdal Adresse Sebra Forvaltning, Gladengveien1, 0661 Oslo Adresse Hedmarksgata 10 D, 0658 Oslo Tlf Tlf Eierforhold Sameie Privat Kommunal Statlig Byggeår 1935 Behandlet br. gulvareal m² Totalt br. gulvareal m² Ant. etg. 5 Ant. leil. 85 Bygningstype Blokk Hovedmaterialer Betong/tegl Oppvarmingssystem Fjernvarme m/radiatorer Varmtvannsberedning Fjernvarme (direkteveksling) Ventilasjonssystem Naturlig oppdriftsventilasjon Annet 2.2. Bygning Yttervegger [23] Opprinnelige yttervegger opplyses å være hulmurskonstruksjon med 1 ½ -stens tegl og 15 cm armert betong i gavlveggene. Selv om bygningen ikke er regulert til bevaring av byantikvaren er det lite trolig at byantikvaren vil anbefale å gjøre endringer i dagens fasade. Isolering av fasaden på innsiden av ytterveggene anbefales ikke da det kan forårsake mugg- og soppdannelse over tid. Aktuelle tiltak yttervegger. Det er ingen tiltak til ytterveggene. Vinduer [24] Vinduene i sameiet ble skiftet ut i fellesskap på slutten av 80-tallet med 2-lags isolerglass. U-verdi på disse vinduene antas å være 2,1 W/m²K. En god del av disse er punktert og er modne for utskifting. Anbefalt U-verdi på nye vinduer bør være under 1,2 W/m²K. Aktuelle tiltak vinduer Utskifting av vinduer med nyere energiglass. Dekker [25] Dekkene mellom etasjene består av armert betong. Aktuelle tiltak etasjeskillere. Det er ingen anbefalte tiltak til dekkene. Side 6

7 Yttertak [26] Taket i sameiet er oppført som saltak med kald loft. Loftet består av oppbevaringsboder og har støpt dekke uten isolering. U-verdi for dekke er ca. 2,6 W/m²K. Aktuelle tiltak yttertak. Tilleggsisolering av tak med minimum 150 mm isolasjon. Ytterdører [27] Ytterdørene i sameiet består aluminiumsdører med to store glassfelt i rammen. Dørene fremstår som solide og lite trekkfulle. U-verdi for hovedinngangsdørene er ca. 2,0 W/m²K. Aktuelle tiltak ytterdører. Det er ingen tiltak til ytterdørene VVS Generelt Energioppfølging EOS [30] Det er en forutsetning fra Enøkfondet at det i enhver enøksak vurderes EOS, og i de fleste saker skal tiltaket gjennomføres. Innføring av energioppfølging får svært gunstige støttevilkår fra Enøkfondet. Nødvendig materiell og opplæring i drift av et EOS-system gis gjennom gratis kurs arrangert av Reinertsen AS. Hedmarksgata 8-10 sameie har felles oppvarming og varmtvannsberedning basert på fjernvarme. Sameiet har dermed mulighet til å følge opp forbruket til både varmt forbruksvann og varme. Sanitær [31] Sameiet har felles forsyning av varmt forbruksvann fra varmeveksler tilknyttet Hafslunds fjernvarmenett. Varmerørene i fyrrommet er isolert og stammer fra konverteringen til fjernvarme. Sameiet har direkte oppvarming av varmt forbruksvann fra varmeveksler tilknyttet fjernvarmenettet. Aktuelle tiltak på sanitæranlegget Individuell varmtvannsmåling Varmeanlegg [32] Sameiet har felles forsyning av varme til radiatorer montert i alle leiligheter. Varmen kommer fra varmeveksler tilknyttet Hafslunds fjernvarmenett. En del beboere har elektrisk oppvarmet baderomsgulv. Radiatorene i sameiet stammer fra da bygningen ble oppført og består av støpejern. Disse støpejernsradiatorene har påmontert termostatventiler for regulering av varmen. Aktuelle tiltak på varmeanlegget. Individuell varmemåling Vannrensing/vannbehandling Innregulering av varmeanlegget Side 7

8 Vaskeri [33] Sameiet har 3 fellesvaskeri som inneholder totalt 3 stk. vaskemaskiner av merke Electrolux og 3 stk. tørketromler. Fellesvaskeriene tas i bruk regelsmessig. Aktuelle tiltak på vaskeriet Bygge om ledig fellesareal i tilknytning til fellesvaskeriet til tørkerom med tørkeromsavfukter. Luftbehandlingsanlegg [36] Sameiet har naturlig oppdriftsventilasjon. Tilførsel av uteluft til leilighetene over ventiler og luker i yttervegg. Avtrekk fra bad ut i vertikale kanaler som går ut over tak. Aktuelle tiltak på luftbehandlingsanlegget. Det er ingen anbefalte tiltak på luftbehandlingsanlegget Elkraft Lys [44] I trappeoppgangene og øvrige fellesarealer er det hovedsakelig montert sparepærer. Utendørs er det montert skumringspærer. I kjeller og øvrige fellesarealer er det hovedsakelig montert lavenergiarmaturer med lysstoffrør og sparepærer. Aktuelle tiltak på lysanlegget. Det er ingen anbefalte tiltak til belysningen. Side 8

9 3. Beskrivelse av tiltakene Det er foreslått totalt 8 tiltak. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: Elektrisk: Fjernvarme Gjennomsnittelig energipris. 1,00 kr/kwh 0,95 kr/kwh 0,975 kr/kwh Kalkulasjonsrente 7 % Prisene som er listet ovenfor angir ikke dagens energipris men gir en pekepinne på hva vi mener energiprisen vil ligge på over tid. Dissen prisene benyttes til å beregne energibesparelsen på de forskjellige tiltakene som er beskrevet i rapporten. I søknadsskjemaet som følger denne rapporten, er tiltakene klassifisert som A-, B- eller C-tiltak, hvor A- og B-tiltak er lønnsomme basert på en samfunnsøkonomisk energikostnad på 36 øre/kwh og en kalkulasjonsrente på 7 % p.a.. Det utbetales ikke støtte til C-tiltak før alle A- og B-tiltak er gjennomført. Hvis ikke annet er presisert, ligger energiberegningene og kostnadsoverslag innenfor +/- 15 % nøyaktighet. Kostnadene som legges til grunn i enøkrapporten er basert på erfaringstall fra de siste 2-3 årene. Det tas imidlertid forbehold om endringer som følge av prisstigninger etc. Side 9

10 3.1. Tiltak nr. 1 Energioppfølgingssystem (EOS) [09BRK] Tilstand: Tiltak: Sameiet har i dag ingen ukentlig oppfølging av energiforbruket, men det er god oppfølging av anlegget med styringssystemer for nattesenking og utetemperatur kompensering. Et energioppfølgingssystem (EOS) er en ukentlig kartlegging og kontroll av bygningenes totale energibruk. EOS går i praksis ut på å lage et eget et skjema med ET-kurve (Energi-Temperatur) for sameiet. Man finner med dette ut det karakteristiske forbruket for sameiet, og vil fort kunne oppdage avvik fra denne grafen ved senere avlesninger. Med EOS vil man avdekke avvik i energibruken på et tidlig stadium, slik at feil kan rettes opp og/eller driften legges om. Avhengig av driftssituasjonen før enøk, kan energibesparelsen bli vesentlig. I dette tilfelle har vi vurdert besparelsen til 3 % av forbruk før enøk. Tekniske data: Netto energibruk før ENØK: E = kwh/år Energibesparelse: E = E % EOS E = ,03 kwh/år = kwh/år Dette medfører en besparelse på kr ,- med en energipris på 0,95 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Opplæring/kurs for driftspersonell Kr. 0,- (Gratis kurs hos Enøkfondets operatør) Utetemperaturmåler, 1 stk Kr ,- Sum eks. mva. Kr , % mva Kr. 500,- Sum inkl. mva. Kr ,- Levetid: Levetid for tiltaket er beregnet til ca. 10 år. Side 10

11 3.2. Tiltak nr. 2 Isolasjonsmattte mot kald loft [26ISI] Tilstand: Yttertaket er oppført som saltak med kald loft. Loftet består av oppbevaringsboder og har støpt dekke uten isolering. Loftet oppleves kaldt, og en stor andel av varmetapet i sameiet skyldes manglende isolering mot kaldloftet. U-verdi mot kald loft er anslått å være 2,6 W/m²K. Tiltak: Det anbefales å tilleggsisolere dekket mot kald loft med minimum 150 mm isolasjon. Dette vil redusere varmetapet og energiforbruket i sameiet. Totalarealet av yttertaket er på 800 m². U-verdien etter etterisolering er beregnet til 0,26 W/m²K. Energibesparelse: Den teoretiske energibesparelsen ved en etterisolering vil være på: E= (U før U etter )[W/m²K] A[m²] 24[h/dag] G[ Cdager/år] 10-3 [k] = (2,6 0,26) = kwh/år. Energikostnadene vil årlig bli redusert med kr ,- med en energipris på 0,95 kr/kwh. Tiltaket vil redusere CO 2 -utslippet med kg/år. Investering: Tilleggsisoleringen av taket er kostnadsberegnet til kr ,- inkl mva. Prisene er basert på erfaringstall fra siste året. Det tas forbehold om endringer i prisen. Levetid: Levetiden for tiltaket er 30 år. Side 11

12 3.3. Tiltak nr. 3 Individuell varmemåling [09MÅL] Tilstand: Varmeforbruket i sameiet er noe høyt i forhold til lignende boligselskaper fra samme byggeår. Generelt er det ofte slik at motivasjonen for energisparing er liten når en har felles varme, siden beboerne da i liten grad kan påvirke sin egen varmeregning. Ved individuell avregning av varmeforbruket viser erfaringstall at varmeforbruket kan reduseres med opp til %. Et anslag på redusert varmeforbruk ved individuell avregning er 10 %. Det er totalt ca 4 radiatorer i hver leilighet, som utgjør ca. 340 radiatorer i hele sameiet. Tiltak: Det anbefales å montere varmemålere på hver enkelt radiator i leilighetene. En trenger da 340 varmemålere. For å registrere varmeforbruket i hver leilighet trenger en mottaker som mottar og registrerer leilighetsforbruket. I tillegg må en påregne noen kostnader for registrering og fakturering av varmeforbruk i hver enkelt leilighet. Energibesparelse: Ved å avregne varmeforbruk individuelt kan det antas 10 % besparelse, basert på anleggets alder og forfatning. Energibesparelsen vil da bli: E= E før besparelse = kwh 0,10= kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr ,- med en varmepris på 0,95 kr/kwh. Korrigert for årlig driftskostnad gir dette en årlig kostnad på kr ,- Redusert CO 2 -utslipp: kg/år. Investering: 340 radiatorer 500 kr/rad.måler: ,- Forbruksmottakere, 10 stk ,- Montering, 85 leil 500 kr/leil: ,- Prosjektadm ,- Sum ,- 25 % mva ,- Total investeringskostnad ,- Årlig driftskostnad: Fakturering(årlig kostnad), 85 leil * 200 kr ,- 25 % mva 8 500,- Total årlig kostnad ,- Prisen er basert på erfaringstall fra siste halvår. Det tas forbehold om endringer i prisen. Økonomisk levetid: 10 år. Side 12

13 3.4. Tiltak nr. 4 Individuell varmtvannsmåling [09MÅL] Tilstand: Varmtvannsforbruket er direkte avhengig av hver beboers forbruksvaner og vil derfor normalt variere noe mellom hver leilighet. Ved individuell måling og fakturering av varmtvannsforbruk viser erfaringer at beboerne blir mer bevisst eget forbruk. Tiltak: Det anbefales å montere varmtvannsmålere på varmtvannsinntakene til hver leilighet. For å registrere varmtvannsforbruket i hver leilighet trenger man en mottaker i oppgangene som mottar og registrerer leilighetsforbruket. Antallet varmtvannsinntak i hver leilighet varierer, men det antas at det vil være behov for 85 varmtvannsmålere i hele sameiet. Et moderat anslag på redusert varmeforbruk ved individuell avregning er erfaringsvis 10 % ved eldre anlegg. I tillegg må en påregne noen driftskostnader for registrering og fakturering av varmtvannsforbruk i hver enkelt leilighet. Energibesparelse: E = E før % besparelse = kwh 0,10 = kwh/år Dette medfører en besparelse på kr med en varmepris på 0,95 kr/kwh. Korrigert for årlig driftskostnad reduseres besparelsen til kr. Redusert CO 2 -utslipp: kg/år Investering: 85 stk kr/vv-måler: ,- Forbruksmottakere, 10 stk ,- Montering, rørlegger, 85 leiligheter ,- Prosjektadm ,- Sum ,- 25 % mva ,- Total innvesteringskostnad ,- Årlig driftskostnad: Fakturering(årlig kostnad), 85 leil ,- 25 % mva 2 500,- Total årlig kostnad ,- Prisen er basert på erfaringstall fra siste år. Det tas forbehold om endringer i prisen. Økonomisk levetid: 10 år. Side 13

14 3.5. Tiltak nr. 5 Innregulering av varmeanlegg [32REG] Tilstand: Tiltak Energibesparelse: Varmeanlegget er ikke innregulert. Innregulering vil si å stille inn fordelingen av vannmengdene til de ulike stigeledningene avhengig av det teoretiske varmebehovet for hver stigeledning. Det anbefales å innregulere varmeanlegget. For å kunne innregulere varmeanlegget må det monteres strupeventiler på hver av stigeledningene. Strupeventilene stilles inn slik at vannfordelingen mellom de ulike stigeledningene blir fordelt etter behov. Etter at en har stilt inn ventilene på riktig fordeling blir de plombert for å unngå at noen kan stille på ventilene og dermed lage ubalanse i hele varmeanlegget. I sameiet er det antatt at det er 20 stigeledninger til varmeanlegget. Ved riktig innregulering av varmeanlegget regner en med at gjennomsnittlig innetemperatur senkes med 1 C, som følge av at en begrenser overoppheting av enkelte leiligheter. Energibehovet til oppvarming reduseres typisk med ca. 5 % ved riktig innregulering. Dette medfører en besparelse på: E = kwh/år 0,05 = kwh/år. Dette gir en årlig besparelse på kr med en varmepris på 0,95 kr/kwh. Redusert CO 2 -utslipp: kg/år Investering: Innreguleringsventiler, 20 stk à ca.6000 kr/stk: ,- Innregulering, 1500 kr pr. opplegg : ,- Prosjektadministrasjon ,- Sum eks. mva ,- +25 % mva ,- SUM inkl. mva ,- Levetid: Levetid for tiltaket er 15 år. Side 14

15 3.6. Tiltak nr. 6 Vannrenseanlegg [32REN] Tilstand: Tiltak Energibesparelse: Radiatoranlegget er gammelt og temperaturen kan variere mellom leilighetene. Dette kan skyldes avleiringer i radiatorene og varmerørene. Avleiringer gir ujevn effekt på radiatorene samt at avleiringene kan flytte seg slik at effektforskjellene mellom radiatorene også endres. Forurensing i vannet kan også forårsake økt slitasje på pumper, ventiler etc. i varmeanlegget. Det anbefales å installere vannrenseanlegg. En tank med filter plasseres slik at en delstrøm som tas ut fra trykksiden på sirkulasjonspumpa ledes gjennom filteret. I tanken felles det ut forurensinger av vannet og en delstrøm ledes tilbake på sugesiden av sirkulasjonspumpen. Ved oppstart av renseanlegget må en påregne hyppig tømming av rensetanken. Etter hvert som anlegget blir rent for smuss og avleiringer vil behovet for rengjøring av rensetanken bli betydelig redusert. Et renset radiatoranlegg vil gi større effekt på hver radiator samt bedre og jevnere varmefordeling mellom leilighetene. Som følge av dette kan en redusere turtemperaturen til radiatorene. Tiltaket antas å gi en energibesparelse på 5 %: E = kwh/år 0,05 = kwh/år. Dette gir en årlig besparelse på kr med en gjennomsnittlig energipris på 0,95 kr/kwh. I tillegg vil en kunne få en besparelse som følge av mindre slitasje og økt levetid på tekniske komponenter i varmeanlegget. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med kg/år. Investering: Vannrenseanlegg ferdig montert: Kr ,- Prosjektadm. Kr ,- Sum eks mva Kr , % mva Kr ,- Sum inkl mva Kr ,- Levetid: Levetid for tiltaket er 10 år. Side 15

16 3.7. Tiltak nr. 7 Tørkeromsavfukter [99DIV] Tilstand: Tiltak: Energibesparelse: Sameiet har 3 fellesvaskerier. Det er montert 1 stk. Electrolux Wascator vaskemaskin og 1 stk. Electrolux tørketrommel i hvert vaskeri. Tidligere var det montert tørkeskap i fm. vaskeriene, men disse er nå demontert og fjernet etter overgangen til fjernvarme. Sameiet disponerer store fellesarealer i kjellerplanet som ikke er i bruk. Disse arealene kan utnyttes til å etablere tørkerom med tørkeromsavfuktere som sameiets beboere kan benytte i stedet for tørketromlene. Tørkeromsavfukterene trekker ut fuktigheten fra tøyet og reduserer behovet for oppvarming av tøyet til tørking. Dette reduserer energibehovet betraktelig. Dersom vi antar at tørketromlene er i drift 6 timer pr. dag 260 dager i året med en effekt på 2 kw pr. tørketrommel, utgjør det et forbruk på totalt kwh. To tørkeromsavfuktere har en total effekt på 7 kw og en tørketid på 4 timer vil kunne erstatte alle 3 tørketromlene. Med samme brukstid gir dette en energibesparelse for alle 3 vaskeriene på: E = kwh/år kwh/år = kwh/år Med en energipris på 1,00 kr/kwh vil dette redusere de årlige energikostnadene for begge tørkerommene med kr. Tiltaket vil redusere CO2-utslippet med 720 kg/år. Investering: Etablering tørkerom Kr ,- Tørkeromsavfukter 2. stk Kr ,- Rørleggerarbeid Kr ,- Uforutsett Kr ,- Prosjektadm. Kr ,- Sum eks. mva Kr ,- +25 % mva Kr ,- SUM inkl. mva Kr ,- Levetid: Levetid for tiltaket er 10 år. Side 16

17 3.8. Tiltak nr. 8 Utskifting av vinduer [23VNY] Tilstand: Tiltak: Vinduene i sameiet ble skiftet ut på slutten av 80-tallet. Mange av disse vinduene bærer preg av slitasje og mange av vinduene er også punktert. U-verdi for vinduene antas å være 2,1 W/m²K. Det er totalt 255 vinduer i sameiet. Totalt for hele sameiet vil dette utgjøre et areal på ca. 350 m². Det anbefales å bytte alle vinduer i sameiet med nyere energiglass vinduer. Det anbefales å sette inn nye vinduer med U-verdi lavere enn 1,2 W/m²K. Nye vinduer vil medføre redusert varmetap, og mindre kaldras og trekk fra vinduene. Tiltaket vil gi en behagelig inneklima i leilighetene. Investeringskostnadene i forbindelse med et slikt tiltak er store og vil ikke nødvendigvis være lønnsomme økonomisk, men må anses som et fornuftig komfort- og vedlikeholdstiltak. Det gis ikke enøkstøtte til bytte av vinduer. Tiltaket må derfor bekostes i sin helhet av byggeier dersom det gjennomføres. Energibesparelse: Energibesparelsen beregnes teoretisk ut fra forbedret isoleringsevne for vinduene: U før = 2,1 W/m²K. U etter = 1,2 W/m²K. Dette gir følgende energibesparelse ved utskifting av vinduer: E = (U før U etter ) A G 10-3 D E = (2,1 1,2) = kwh/år. Dette medfører en årlig besparelse på kr ,- med en strømpris på 0,95 kr/kwh. CO 2 -reduksjon: kg/år Investering: Vinduer, kr x 255 vinduer kr Rigg og drift kr Uforutsett kr Prosjektadministrasjon: kr Sum eks. mva, kr +25 % mva, kr SUM inkl. mva, kr Levetid: Levetid for tiltaket er 30 år. Side 17

18 4. Energiforbruk og effektuttak 4.1. Energiforbruk før enøk I beregningene av besparelsene for enøktiltakene er det tatt utgangspunkt i energiforbruket i 2009, 2010 og Forbrukstallene på fjernvarmeforbruket er hentet fra Sebra Forvaltning AS som forvalter sameiet. Øvrig forbruk til husholdning og fellesarealer er stipulert basert på lignende boligselskaper. Energiforbruket til oppvarming er graddagskorrigert. Med graddagskorrigering korrigeres forbruket mot et normalår. Ved å gjøre dette vil forbruket bli sammenlignbart fra år til år uavhengig av store variasjoner i temperaturen. Totalt netto av tre års forbruk etter graddagskorrigering blir brukt i beregningene. Energibærer Temperatur avhengig Periode Gjennomsnitt Totalt tilført Totalt tilført Totalt tilført [kwh] Totalt tilført [kwh] prosent [kwh] [kwh] Elektrisitet husholdning 0 % Elektrisitet felles 0 % Fjernvarme varmtvann 0 % Fjernvarme romoppvarming 100 % Total energiforbruk Graddager for perioden Temperaturkorrigert forbruk: Representativt forbruk (gjennomsnitt av korrigert forbruk) Et representativt forbruk for oppvarming, produksjon av varmtvann, belysning samt gårdsanlegget på kwh er lagt til grunn i rapporten. Dette representerer et gjennomsnittelig forbruk for årene Det spesifikke forbruket er 244 kwh/m². Dette er graddagskorrigert netto totalforbruk. Ved gjennomføring av foreslått enøktiltak, vil netto totalforbruk reduseres til kwh/år, og det spesifikke totalforbruket vil bli redusert til 195 kwh/m² Effektuttak Sameiet har 3 stk. fellesvaskerier hvor det er montert vaskemaskin og tørketrommel. Belysningen i sameiet består hovedsakelig av sparepærer. Foruten disse er det ingen flere felles installasjoner som krever store effektuttak. Side 18

19 Før Enøk Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Tiltak 6 Tiltak 7 Tiltak 8 Spesifikt netto energiforbruk kw/m² år Hedmarksgata 8-10 sameie 4.3. Grafisk framstilling av energiforbruk Grafen nedenfor gir en fremstilling av det spesifikke netto energiforbruket før og etter gjennomføring av foreslåtte enøktiltak. Den horisontale aksen angir de forskjellige tiltakene, mens den vertikale aksen angir reduksjon i spesifikt nettoforbruk for de enkelte tiltakene. Tall som er benyttet for å indikere reduksjonen for hvert tiltak er basert på gjennomsnittlig energiforbruk for årene Under vises en grafisk fremstilling av forbruk før og etter gjennomføring av enøktiltak fordelt på de ulike budsjettposter. I grafen gjengis nettoforbruket. SPESIFIKT NETTOFORBRUK FØR OG ETTER Spesifikt ENØK forbruk Normtall, høyt (netto 180 kwh/m²) Normtall, middels (netto 160 kwh/m²) Normtall, lavt (netto 130 kwh/m²) Tiltaksnummer Beskrivelse av tiltak Tiltak 1 Energioppfølgingssystem (EOS) Tiltak 2 Isolasjonsmatte mot kaldt loft Tiltak 3 Individuell varmemåling Tiltak 4 Individuell varmtvannsmåling Tiltak 5 Innregulering varmeanlegg Tiltak 6 Vannrensing/vannbehandling Tiltak 7 Tørkeromsavfukter Tiltak 8 Utskifting av vinduer Side 19

20 [kwh/m²år] [kwh/m²] Hedmarksgata 8-10 sameie Spesifikt energiforbruk fordelt på budsjettposter Før enøk Etter enøk En grafisk fremstilling av totalforbruket før og etter gjennomføring av samtlige enøktiltak. I grafen er det gitt inn et midlere energiforbruk som normtall for totalt energiforbruk, 185 kwh/m² pr. år. Energiforbruk Før enøk Etter enøk Normtall Side 20

21 VEDLEGG A ORGANISASJ ON Eier: Sebra Forvaltning AS Gladengveien Oslo Kontaktperson: Kristin Singsdal Hedmarksgata 10 D 0658 Oslo Telefon: Operatør for Klima- og energifondet: Reinertsen AS Enøk Postboks Oslo Telefon: Telefaks: E-Post: enok@reinertsen.com Ved henvendelse til Reinertsen AS bes oppgitt referansenummer, se B-nummer øverst til høyre på rapportens forside. Enøkkonsulent: OBOS Prosjekt A/S Postboks 6666, St. Olavs Plass 0129 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: avni.alili@obos.no Saksbehandler: Avni Alili Side 21