HVOR GÅR EUROPA? Kjell Andreassen Europabevegelsen Sørlandet 15. September 2016
HISTORIEN OM EUROPABEVEGELSEN Den internasjonale Europabevegelsen ble stiftet etter en konferanse i Haag i 1948 av europeiske politikere som Winston Churchill og Konrad Adenauer. På denne konferansen deltok 12 nordmenn, deriblant stortingsrepresentant Herman Smitt Ingebrigtsen. Sammen med blant andre Arnulf Øverland og Johan H. Andresen stiftet han Europabevegelsen i Norge året etter, 30. mai 1949. Europabevegelsen har siden den tid arbeidet for at flest mulig land i Europa skal inngå i et forpliktende organisert samarbeid, basert på verdier som demokrati, frihet, fred, solidaritet og likeverd gjennom gjensidig respekt og en felles bærekraftig utvikling. EU er i dag den viktigste arena for forpliktende politisk og økonomisk samarbeid i Europa. Gjennom rundt 75 avtaler, deriblant EØS- og Schengen-avtalen, er Norge en del av EU-samarbeidet, men uten politisk representasjon og medbestemmelse. Arbeidet for et samlet Europa pågår fortsatt.
1 1945-1950 1.1 Etterkrigstiden 1.2 Kull og stål 1.3 De første institusjonene 2 1950-1959 2.1 Etablering av nye fellesskap 2.2 Roma-traktaten 3 1960-1969 3.1 Gaullisme 3.2 Toppmøtet i Haag 4 1970-1979 4.1 Første forsøk på en økonomisk og monetær union 4.2 Den første utvidelsen 4.3 Eurosklerose 4.4 Første steg mot en europeisk union 4.5 Nye demokratier 5 1980-1989 5.1 Sikkerhetspolitikk 5.2 Enhetsakten
Fredsprosjeket I kjølvannet av andre verdenskrig lå store deler av Europa ruin. Tapet av menneskeliv under krigen hadde klart vært størst på det europeiske kontinentet. Etter grusomhetene som blant annet Holocaust og bombingen av Nagasaki og Hiroshima førte med seg var det et sterkt ønske om å sørge for at slike grusomheter aldri kunne hende igjen, spesielt med tanke på at man under krigen hadde blitt i stand til å utvikle atomvåpen. I 1946 uttalte den britiske statsministeren Winston Churchill under en tale ved universitetet i Zürich et ønske om å etablere et «Europas forente stater». I sin tale beskrev han flere steg mot en europeisk geopolitisk føderasjon, hvor det første steget ville være å etablere et europeisk råd. I 1949 ble Det europeiske råd, som Churchill skisserte, en realitet. De første skritt mot et føderalt samlet Europa ble imidlertid tatt i 1948 under Haag-kongressen. Delegater fra flere europeiske land, USA og Canada var samlet for å drøfte mulighetene for europeisk politisk samarbeid. Dette gav startskuddet for Europa-bevegelsen og Europa-colleget, men skapte samtidig en splittelse mellom unionister (som stilte seg kritiske til å avstå suverenitet) og føderalister.
Den Européiske Union - Avtaler Det indre marked (Single market) (Binnenmarkt) Euro-samarbeidet Schengen Dublin avtalen Forskning og utvikling Politisamarbeid osv Til sammen 60 70 avtaler minst og økende
Hvordan er EU skrudd sammen The European Commission is the executive of the European Union and promotes its general interest. President Juncker The Commissioners european parliament European Parliament The President
Og Byråkratiet
Krisene De som er løst * Integrasjonen av Øst-Europa etter 1989 * Balkankrigene De som ikke er løst * Euro-krisen utløst av finanskrisen i 2008 * Flyktninger/Immigranter fra Midtøsten og Nord-Afrika * Politisk uro og motstand mot «EU» fra høyre og venstre * Brexit * Klimautfordringene (Omstilling) * Arbeidsledighet * Globaliseringen (Store multinasjonale selskaper Kina) * Teknologiutviklingen
Federalister - Con federalister Jean Claude Junker David Cameron
I går hold kommisjonsformann Jean Claude Junker sin «State of the Union»-tale Dette års tale handler om jobskabelse og bekæmpelse af ungdomsarbejdsløshed investering i bæredygtig vækst indsatsen i forbindelse med flygtningekrisen og migration opbygning af en kulstoffattig økonomi og bekæmpelse af klimaforandringerne bekæmpelse af radikalisering og terrorisme
Hvorhen går det herfra
Eurokrisen Størst gjeld i 2014: Hellas, Italia, Portugal. Den Europeiske sentralbank i Frankfurt har ikke helt kontroll med budsjettene i Eurosonen. Derfor er styringen av svakere enn for de andre hjørnestensvalutaene i verden: $ Yen Chf Dette er et EU problem og må løses av EU Innsparinger overføringer fra andre EU-land i verste fall må noen gå ut av Eurosonen.
Flyktninger og immigranter Krig i Midtøsten og i Afrika, samt fattigdom i mange land i den nære Østen og i Afrikanske land har ført til et stor press på Europas grenser, særlig i Hellas, Italia og til en viss grad i Spania. Dette er et internasjonalt problem, men fordi tilstrømningen er for stor for Europa, må løsningen finnes utenfor unionens grenser. EU kan bidra til å løse problemet, men unionen kan neppe gjøre interne endringer som kan avhjelpe. Det er ikke stemning for å skyte på grensene.
Politisk uro til høyre og venstre EU har lenge hatt en motstand fra venstresiden (Organisasjoner som Attac og ytterste venstre og agrarpartier i enkelte land) I de senere årene har også partier på ytterste høyresiden kommet til, og de har hatt en meget sterk vekst Her representert med National Front og UKIP Motstanden mot EU begrunnes gjerne med «Innvandring» (Både fra EU og utenfra (flykninger, immigranter) Forklaringene bak demokratiske valg er alltid vanskelig å fastslå. Det gjelder også hvem protestene er rettet mot: EU eller National myndighet. Det synes imidlertid som at EU for skylden for mer enn det har ansvar for
EU-politikere Nasjonale politikere EU har et kommunikasjonsproblem i Europa Publikum er meget mere interessert i nasjonal politikk og nasjonale valg enn i EU-politikk og EU-valg Pressen følger opp og skriver om nasjonal politikk og lite om EU Dessuten snakker EU 24 forskjellige språk og har til dels mange kulturer. Dette betyr at det som skjer i Brüssel nok blir ganske uforståelig for mange. Når dette kommer på toppen av en generell politikerforakt og protester mot «eliten», kan det vel hende at skyld ikke alltid plasseres nøyaktig hvor det hører hjemme
Brexit means Brexit Her er mye advokatmat i lange tider. I tillegg til å forhandle om UK s alle tilknytningspunkter med EU kan handelsavtalen mellom EU og USA komme til å spille en rolle. Norges forhold gjennom EØS og andre avtale kommer også til å påvirke forhandlingene Så må UK forhandle fram handelsavtale med alle resterende 27 EUmedlemsland + 3 EØS medlemmer Moderne handelsavtaler inneholder ikke bare toll og avgifter, men også regulative forhold og handel med tjenester (f.eks finans)
Hvilken modell er det sannsynlig at UK vil ende med? NORSK MODELL: Full tilgang til det indre marked, men må godta de fire friheter også fri bevegelse av personer, som var et stridsspørsmål i folkeavstemningen. Norge betaler i dag det samme som UK per innbygger for EØS-avtalen og 75 øvrige avtaler med EU, men har ingen politisk medbestemmelse. SVEITSISK MODELL: I EFTA, ikke EØS. Utvalgte bilaterale avtaler med EU. Ikke forpliktet til å følge EUs regelverk, men vil måtte akseptere de fire friheter for aksess til det indre marked. Sveits har unntak for banksektoren og andre tjenester, som utgjør 80 prosent av britisk økonomi. Sveits betaler mindre enn Norge. TYRKISK MODELL: Tollunion med EU [noe Norge ikke har], med unntak for jordbruksvarer og tjenester. Må anvende EUs eksterne tollsatser på varer importert fra land utenfor EU, uten å ha medbestemmelse i reguleringen av dem. Tyrkia betaler mindre enn Sveits.
KANADISK MODELL: Fremforhandlet avtale med EU (CETA), som ikke har trådt i kraft. Preferert tilgang til det indre marked, uten de forpliktelsene Norge og Sveits har. Eliminerer de fleste tollsatsene. Unntak for enkelte sensitive jordbruksprodukter, for eksempel egg og kylling. Må garantere at produktene er laget i Canada for å unngå misbruk av tollfrihet. Dekker bare delvis tjenestesektoren og vil ikke gi automatisk markedsadgang for finansielle tjenester, som er essensielt for London. Britiske produkter vil måtte følge EUs standarder og tekniske spesifikasjoner, uten å ha medbestemmelse i utformingen av dem. HONG KONG/SINGAPORE MODELL: Fjerning av alle tollbarrierer på eksport og import, som et unilateralt frihandelsprinsipp. Basere seg på fremgang i multilaterale forhandlinger om frihandel innen Verdens handelsorganisasjon (WTO). Vil antagelig ha stor innvirkning på jordbrukssektoren og deler av den tradisjonelle industrien, siden import av slike varer vil bli langt billigere enn å produsere dem i UK.
Det blir spennende tider og for Europabevegelsen Endelig skjer det noe med Norges forhold til EU Hvordan går det vanligvis med Unioner? Tyskland: Har holdt og er fast sammensveiset USA: Har holdt og er fast sammensveiset etter turbulent start Storbritannia: Har holdt, med har hatt noen krusninger i det siste Sovjetunionen: Er oppløst EU? Hvor går Europa politisk? Mot samarbeid og internasjonalisering Mot nasjonalisme og proteksjonisme
Jeg tror: At Europa (EU) også klarer denne (disse) krisene, men som alltid før: Med et nødskrik Men det avgjør Europas borgere i valg. Den Europeiske Union er sterkt forankret i demokrati Vi har mange problemer foran oss som bare kan løses internasjonalt Global oppvarming Teknologiutvikling Arbeidsplasser til verdens befolkning Takk for meg