Åmot et sted barn og unge trives!

HANDLINGSPROGRAM FOR SLT ÅMOT KOMMUNE 2014-2017 Åmot et sted barn og unge trives! 1

Forord SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet. SLT-modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende RÅD for å hjelpe norske kommuner til å bruke kreftene sine mest mulig effektivt i møte med disse utfordringene. SLTmodellen ble introdusert i Norge av KRÅD tidlig på 1990-tallet. Modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Den inkluderer også to andre viktig deler av lokalsamfunnet: næringslivet og de frivillige organisasjonene. Et hovedpoeng med SLT-modellen er at den er ledelsesforankret i både kommunen og politiet. Det er derfor den kalles en samordningsmodell, ikke en samarbeidsmodell. SLT-modellen sørger for et samarbeid mellom politi og kommune innen området rus- og kriminalitetsforebygging. SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre / foresatte. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av virksomhetsområder og faggrupper. 2

Innhold 1: BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET - UTVIKLING OG UTFORDRINGER 4 1.1 Risikofaktorer for kriminalitet:... 4 2: SLT ORGANISERING, STYRING OG KOORDINERING... 5 2.1: SLT styringsgruppe... 5 2.2: Politirådet... 5 2.3: SLT koordinator... 5 2.4: SLT koordineringsgruppe... 5 2.4: Utvidet SLT- koordineringsgruppe... 6 2.5: SLT handlingsprogram... 6 3: MÅL OG MÅLGRUPPE... 7 3.1: Visjon:... 7 3.2: Hovedmål:... 7 3.3: Målgruppe:... 7 3.4: Nøkkeltall:... 7 4: STRATEGIER OG INNSATSOMRÅDER... 8 4.1OVERORDNEDE STRATEGIER:... 8 4.2 INNSATSOMRÅDER:... 8 4.2.1: Sikre trygt og inkluderende skolemiljø... 8 4.2.2: Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere... 8 4.2.3: Forebygging og beredskap i forhold til kriser og konflikter... 8 4.2.4: Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte ungdom... 9 4.2.5: Informasjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring... 9 3

1: Barne- og ungdomskriminalitet - utvikling og utfordringer Statistikken viser en nedgang i antallet barn og unge under 18 år som ble anmeldt i perioden 2005 2010, til tross for betydelig vekst i barne- og ungdomsbefolkningen og en økning i den registrerte kriminaliteten. Nedgangen fortsatte i 2011. Den registrerte kriminaliteten blant barn og unge viser flere positive utviklingstrekk. Likevel ble ca. 5000 unge mellom 12 23 år anmeldt for lovbrudd i 2010, det vil si ca. 8 % av befolkningen i samme aldersgruppe. Lovbrudd og kriminelle karrierer må forebygges og stoppes likeså kriminelle nettverk. Dette er SLTs hovedutfordring, som må ses i lys av overordnede utfordringer knyttet til: Befolkningsvekst, innflytting og mobilitet Integrering marginalisering Levekår, sosial arv og oppvekst Mangelfull utdanning arbeidsledighet Psykiske lidelser, rus og kriminalitet Motivasjon/frivillighet - tvang/straff Overgangsfasene 12 17 år og 18 23 år 1.1 Risikofaktorer for kriminalitet: Risikofaktorer knyttet til barn/unge: Medfødte genetiske betingede trekk: vanskelig temperament, lave intellektuelle evner, lese-/skrivevansker, lave skolefaglige prestasjoner m.m. Ikke funksjonsfrisk på sentrale områder, psykiske lidelser (hyperkinesi, ADHD m.m.) Erfaring med omfattende og vedvarende krenkende samspill. Rusmiddelbruk. Konflikter med jevnaldrende og autoriteter. Vansker med å etablere gjensidig vennskap. Beskyttelsesfaktorer knyttet til barn/unge: Medfødt, lett temperamentsstil, gode intellektuelle evner. Samspill, trygg tilknytningsperson til primær omsorgsperson, stabil varm og harmonisk relasjon til minst en omsorgsperson. Går på skolen. Personlighetstrekk, innstilling og handlinger i tråd med majoritetskulturen, finner livet meningsfylt, fremtidsoptimisme, normal bruk/avholdenhet av rusmidler. Risikofaktorer knyttet til foreldre (kjernefamilie): Karakteristika ved foreldre, psykiske problem, lave intellektuelle evner, rus, dårlig omsorgsevne, kriminalitet, aggressive. Kvaliteten i foreldrenes parforhold, samlivskonflikter, vold, hyppige skifter av partner, mye flytting. Nasjonalitet, minoritet, lite integrert. Sosioøkonomiske status, fattigdom, levekårsproblemer. Foreldrenes samspill med barn, primær autoritær, neglisjerende, høy grad av kontroll og sterke negative affekter. Søskenrelasjon, adferdsproblem, vold. Beskyttelsesfaktorer knyttet til foreldre: Karakteristika ved foreldre, omsorgspersoner med verdier og normer som samfunnet sentralt, psykisk friske og trygg tilknytning. Oppvekst i belastede boområder, omdorgspersoner med gode mestringsstrategier, streng oppdragelse - varme. Samspill med barn, demokratisk oppdragelsesstil. 4

Risikofaktorer utenfor kjernefamilie: Nærmiljøet, høy eksponering for rusmidler, mye vold og kriminalitet, deprivert bomiljø. Skole, høy forekomst av disiplin og adferdsvansker, bruk av lite hensiktsmessige strategier. Beskyttelsesfaktorer utenom familie: Nærmiljø, moderat grad av sosial kontroll i ordinære områder, høy sosial kontroll i vanskelige boområder, lav grad av kriminalitet. Skole, god inkludering, utviklingsmuligheter, hensiktsmessige tiltak. Sosial nettverk, slutter seg til mest sentrale verdier og normer. Ikke kriminelle venner, minst en jevnaldrende som ikke har adferdsvansker. 2: SLT organisering, styring og koordinering SLT modellen er en desentralisert modell hvor Åmot kommune og Åmot lensmannskontor er hovedaktører. Politirådet står for den tverrsektorielle styringen. 2.1: SLT styringsgruppe Styringsgruppen har et overordnet ansvar for framdriften av SLT arbeidet, og etableringen av overordnede rammer for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet. Styringsgruppen skal sikre innføring av kriminalitetsforebygging i både kommunens og politiets planverk. Styringsgruppen består av ordfører, rådmann, lensmann og SLT koordinator, og gruppen møtes hver 6.uke 2.2: Politirådet SLTs styringsgruppe er også kommunens politiråd. Faste medlemmer er ordfører, rådmann og lensmann. Politirådet utvides med evt. nødvendige fagpersoner i forhold til den enkelte sak / problemstilling. SLT koordinator er sekretær for politirådet / styringsgruppen. Da SLT`s målgruppe primært er barn og unge i alderen 12 til 18 år, er intensjonen at politirådet skal samle politi og lokale myndigheter til systematisk samarbeid, idè - dugnader og kriminalitetsforebyggende arbeid utover formålet med SLT ordningen. 2.3: SLT koordinator Denne funksjonen er f.o.m. 2011 tillagt enhetsleder for Ressurssenter for helse og forebygging. SLT koordinatoren har et overordnet ansvar for å sørge for koordinering, kontinuitet og fremdrift i det lokale SLT arbeidet. 2.4: SLT koordineringsgruppe Koordineringsgruppen møtes 10 ganger pr. år evt hyppigere ved behov. Gruppen ledes av SLT koordinator. Gruppens mandat er å ha ansvar for utarbeidelse og den praktiske gjennomføringen av vedtatt SLT handlingsprogram. Består av representanter fra følgende virksomheter; Barnevern Rustjenesten Kultur 5

Politiet Åmot ungdomsskole Nav SLT koordinator / enhetsleder RHF 2.4: Utvidet SLT- koordineringsgruppe Utvidet koordineringsgruppen møtes 4 ganger pr. år evt hyppigere ved behov. Gruppen ledes av SLT koordinator. Gruppens mandat er å ha ansvar for utarbeidelse og den praktiske gjennomføringen av vedtatt SLT handlingsprogram. Består av representanter fra følgende virksomheter; Politiet Avd. psykisk helse Rustjeneste Barnevern Helsestasjon Nav Skole Kultur Samfunnsutvikling Forsvaret v/ familiekoordinator Kulturrådet Frivilligsentral SLT koordinator / enhetsleder RHF 2.5: SLT handlingsprogram Forslag til handlingsprogram utarbeides av koordineringsgruppen. Handlingsprogrammet skal være et dokument som angir retningen på SLT arbeidet, og der alle overordnede tiltak er samlet under ett. Handlingsprogrammet strekker seg over en 4 års periode, og rulleres årlig. Forslag til handlingsprogram framlegges for styringsgruppen for innspill, og det blir deretter forelagt hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for helse og omsorg for godkjenning. Kommunestyret fatter et endelig vedtak. Som en forlengelse av handlingsprogrammet utarbeider koordineringsgruppen et forslag til en tiltaksplan som beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå de målsettingene som er vedtatt i handlingsprogrammet. Tiltaksplanen godkjennes av styringsgruppen. 6

3: Mål og målgruppe Det kriminalitetsforebyggende arbeidet spenner over mange sektorer i kommune, stat, frivillig og privat virksomhet. Arbeidet samordnes gjennom styringsgruppen / politirådet, koordineringsgruppen og koordinator. Følgende visjon, hovedmål, målgruppe og nøkkeltall er satt for SLT i Åmot kommune for perioden 2014 2017 3.1: Visjon: Åmot et sted barn og unge trives! 3.2: Hovedmål: SLT skal samordne ressursene i arbeidet for å sikre et trygt oppvekstmiljø, samt redusere rusmisbruk og kriminalitet blant barn og unge. 3.3: Målgruppe: Hovedmålgruppen for SLT er barn og ungdom mellom 12 og18 år. 3.4: Nøkkeltall: SLT arbeidet skal bidra til å kartlegge, avdekke, forebygge og redusere barne- og ungdomskriminaliteten. I løpet av 2012 har politiet registrert følgende tall for gruppen U18 (ungdom under 18 år): 11 stk U18 saker som skjedde i Åmot 19 stk straffesaker rundt om i landet med gjerningspersoner i gruppen U18, med bostedsadresse i Åmot Det var totalt 16 personer som sto tiltalt i disse 19 straffesakene. To av personene var tiltalt i flere enn èn sak. (Kilde: Straffesakregisteret) Fra resultatene av UngData undersøkelsen (svarprosent 86 %) som kommunen gjennomførte i kommunens ungdomsskole i 2012 fant man at; 56 % av elevene var fornøyd med lokalmiljøet de bor i jfr 69 % på landsbasis 13 % har drukket seg beruset minst en gang de siste 12 månedene jfr.16 % på landsbasis 19 % svarer at de tror de kan skaffe marihuana eller hasj jfr.18 % på landsbasis 18 % svarer at de minst en gang de siste 12 månedene har vært i slåsskamp hvor de har brukt slag / spark og / eller våpen, jfr 11 % på landsbasis 15 % oppgir at de minst en gang de siste 12 månedene har vært utsatt for trusler om vold jfr. 13 % på landsbasis 78 % oppgir at familien har stort sett god råd / god råd hele tiden jfr 79 % på landsbasis 7

4: STRATEGIER OG INNSATSOMRÅDER 4.1 OVERORDNEDE STRATEGIER: Utvikle et helhetlig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid basere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på kunnskap, analyse og erfaringer tidlig identifisering, forebygging og intervensjon ved oppvekst- og adferdsproblemer rask og effektiv oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd samordne forebyggende og behandlende tiltak på områdene kriminalitet, rus og psykisk helse trekke frivillige organisasjoner, unge og deres foresatte aktivt med i forebyggende arbeid 4.2 INNSATSOMRÅDER: 4.2.1: Sikre trygt og inkluderende skolemiljø Et trygt og godt skolemiljø er fundamentalt for læring og utvikling. Likeså en klar ledelse som reagerer på disiplinproblemer, reglementsbrudd og lovbrudd. Barn og unge med særskilte behov må møtes med en skolehverdag som sikrer mestring og læring og tett oppfølging. Trygge skoler og en trygg skolevei utvikles gjennom et nært samarbeid mellom skole, hjem, sektor for samfunnsutvikling og politi. Målsettingen kan evalueres gjennom tallmateriell fra UngData, kriminalstatistikk og andre datakilder. 4.2.2: Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere Tett og målrettet oppfølging av unge gjengangere videreutvikles gjennom bruk av Oppfølgingsteam for unge gjengangere i regi av Konfliktrådet i Hedmark. Det utvikles i programperioden strategier / tiltak for oppfølging av unge gjengangere mellom 18 og 20 år. Gjennom kartlegging, analyse og tett oppfølging av målgruppen, skal SLT bidra til at tiltak målrettes og videreutvikles mot utvalgte arenaer, utsatte målgrupper og i forhold til spesifikke lovbrudd. 4.2.3: Forebygging og beredskap i forhold til kriser og konflikter Forebygging, kunnskapsoppbygging og beredskap i forhold til ekstremisme og vold. Det satses på målrettet forebygging av vold og mekling i konflikter i skoler, fritidsarenaer og ungdomsmiljøer. Unge ofre for vold og kriminalitet skal følges opp. Det bygges opp kunnskap om nye trender i ungdomsmiljøene. 8

4.2.4: Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte ungdom Aldersgruppene 18 23 år blir registrert for langt mer og alvorligere kriminalitet enn unge under 18 år. Mange unge har behov for støtte og tett oppfølging i forhold til utdanning, sysselsetting, bolig, helse, rus, barnevern/sosialtjeneste m.m. etter at de har fylt 18 år. 4.2.5: Informasjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring Informasjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring er viktig for å videreutvikle en målrettet og effektiv kriminalitetsforebygging. 9