Handlingsplan for kriminalitetsforebyggende arbeid i Birkenes kommune

Transkript

1 Handlingsplan for kriminalitetsforebyggende arbeid i Birkenes kommune Organisert samarbeid mellom Birkenes kommune og Birkenes lensmannskontor Telefon Birkenes kommune Telefon Birkenes lensmannskontor

2 Mål Overordnet mål: SLT er et redskap for å nå kommuneplanens visjon Trygghet og trivsel for alle innbyggere og hovedmålene Et aktivt miljøarbeid og Gode oppvekstvilkår for barn og unge. SLT skal bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid som virker kriminalitetsforebyggende i forhold til barn og unges oppvekstmiljø og dagligliv. Delmål: SLT-organisasjonen skal: - skape rammer og rom for kriminalitetsforebyggende innsats i kommunen, på tvers av organisasjonsgrenser og i samarbeid med aktører utenfor - følge utviklingen innen levekår og livsstil blant barn og unge i lokalmiljøet for å kunne iverksette hensiktsmessige forebyggende tiltak - utarbeide planer og tiltak for den kriminalitetsforebyggende innsatsen i kommunen Målgruppe Målgruppe for det kriminalitetsforebyggende arbeidet er: 1) enkeltindivider 2) grupper 3) lokalsamfunnet som helhet Hovedmålgruppen er barn og unge i alderen år som har vanskelige oppvekstforhold eller som begår lovbrudd eller kan forventes å begå handlinger som er til skade for dem selv eller andre. 2

3 SLT-organisasjonen Styringsgruppe Ordfører Arild Windsland Rådmann Gro Anita Trøan Lensmann Jorunn Hæstad Enhetsleder Ressurssenteret Tone Røinesdal Tjenestesjef barnehage og skole Anne Stapnes ( konst.) SLT-koordinator Astrid Færden Gaare Styringsgruppen skal etablere de overordnede rammer for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet, sørge for at SLT-arbeidet er innarbeidet i kommunens planverk og at det er avsatt midler til det. SLT-koordineringsgruppe Barnevernstjenesten v/ Anne Katrine Philmann Ledende helsesøster Cecilie Hodne PPT ved Laila Finnøy NAV ved Torill Vålandsmyr Kommunelege Dagfinn Haarr Kulturleder Wenche Flaa Eieland Klubben (Joker) ved Gjermund Birkeland Valstrand skole ved rådgiver Andreas Nygaard Engesland skole ved sosiallærer Anne Karine Usterud Birkeland skole ved sosiallærer Eivind Gjerde Hansen Herefoss skole ved rektor Tor Helge Olsen Birkenes læringssenter ved Kristin Rugsland Sundvoll Møglestu vgs. ved Hege Posti Politiet ved Katrine Vollan SLT-koordinator Astrid Færden Gaare Koordineringsgruppa har ansvaret for den praktiske koordineringen av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Koordineringsgruppa skal drøfte aktuelle problemstillinger med tanke på nødvendige tiltak på tvers av enhetsgrenser. På bakgrunn av felles analyse, gir gruppa anbefalinger om hva som bør gjøres i og på tvers av enheter og avdelinger. Gruppa har også ansvar for at det opprettes kontakt mot frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv, kirken mv. 3

4 SLT-koordinator SLT-koordinator Astrid Færden Gaare SLT-koordinator er fra 8/9-14 ansatt i 100 % stilling ( 40 % er prosjektmidler fra Aust-Agder Fylkeskommune), og er administrativt underlagt Ressurssenteret. SLT-koordinator leder det daglige SLT-arbeidet og har som hovedoppgave å samordne den tverrfaglige aktiviteten. Andre viktige oppgaver: - utarbeide handlingsplan - ta initiativ til, igangsette og koordinere gjennomføringen av forebyggende tiltak - være pådriver i utarbeidelse av tiltak og prosjekter - ivareta sekretariatfunksjon for styringsgruppe - lede koordineringssgruppe - evaluere og dokumentere arbeidet SLT-koordinator representerer kommunen i KRIM-utvalget i Knutepunkt Sørlandet. Birkenes lensmannskontor Birkenes lensmannskontor har en egen betjent som har ansvar for forebygging. Dette er Katrine Vollan. Hun er politiets kontaktperson i SLT-arbeidet og er med på å sikre et godt samarbeid mellom kommune og politi. Lensmannskontoret er en driftsenhet knyttet til Agder politidistrikt. Forebygging av kriminalitet blant barn og unge er høyt prioritert i Agder politidistrikt. Bare liv og helse har høyere prioritet. Politiråd Det er nedskrevet politirådsavtale på strategisk nivå mellom Birkenes kommune og Agder Politidistrikt for året 2014/2015. Formålet med avtalen er å få størst mulig kriminalitetsforebyggende effekt av alt politiarbeid og kommunalt arbeid gjennom et planmessig og systematisk samarbeid bygget på ordningen med politiråd samt SLT. Et politiråd er et offentlig samarbeidsorgan mellom kommunen og lokalt politidistrikt. Hensikten er å styre det kriminalitetsforebyggende arbeidet, og gjennom dette styrke velferden. I Politiråd sitter: Fra kommunen: Ordfører, rådmann, enhetsleder Ressurssenteret, tjenestesjef barnehage og skole, SLT-koordinator, politikere Fra politiet: Driftsenhetsleder, tjenestestedsleder (lensmann) og forebyggende kontakt. 4

5 Bakgrunnsforståelse. Forebyggende arbeid kan defineres som strategier og tiltak som har til hensikt å hindre eller redusere risiko for sykdom, skader, helsesvikt, sosiale skader og kriminalitet. SLT er ikke ment å være en modell som skal romme alle former for tiltak med forebyggende effekt. Fokus for SLT i Birkenes kommune er forebygging av kriminalitet og rus blant barn og ungdom. Byggende kontra kriminalitetsforebyggende tiltak Byggende tiltak er alle gode oppveksttiltak hvis hovedanliggende er å skape gode livsvilkår for barn og unge. Arbeidet som drives i skole, barnehage, kommunale fritidstiltak og frivillige organisasjoner, er i all hovedsak byggende aktivitet.(slt-permen) Birkenes er kjent for å være en kulturkommune med et bredt spekter av fritidstilbud til barn og unge. Dette rommer alt fra speider og idrett til musikkskole og oppsetning av flotte kulturarrangementer. Kommunen har også fokus på natur, og har et meget godt utbygde turstier. Utfordringene innen byggende arbeid i en liten kommune vil alltid være at det er vanskelig å tilfredsstille alle nisjer innen fritidsaktiviteter. På Birkeland er Joker Fritidsklubb kanskje det enkelttiltaket som best favner ungdom som ikke automatisk passer inn i andre organiserte fritidstilbud. Det blir derfor svært viktig for SLT å samarbeide med klubben. Kriminalitetsforebyggende tiltak avgrenses til målrettet arbeid for å hindre at enkeltpersoner eller grupper i faresonen skal videreutvikle problemer. Slike tiltak forutsetter kunnskap om både personer og situasjoner.(slt-permen) SLT-arbeidet vil i hovedsak ligge inn under denne betegnelsen. Det er likevel svært viktig at de tiltak som settes i gang henger sammen med det gode byggende arbeidet som foregår i skole og fritid generelt. Kriminalitetsforebygging kan være både proaktiv og reaktiv. Den reaktive settes inn når lovbrudd har skjedd, mens proaktiv forebygging tar sikte på å hindre at det skjer lovbrudd. Proaktiv forebygging kan være både holdningsskapende og situasjonell. Under situasjonell forebygging kommer tiltak med utgangspunkt i situasjoner hvor kriminalitet er en mulighet (SLT-permen). Holdningsskapende arbeid tar sikte på å skape en holdningsendring i større deler av befolkningen. Det er viktig at kartlegging av problemområder ligger til grunn for det holdningsskapende arbeidet innen SLT. SLT er i hovedsak en proaktiv arbeidsmetode. I Birkenes har vi likevel valgt å innlemme enkelte reaktive elementer i SLT-arbeidet (eks. ungdomskontrakt). Rusforebyggende tiltak overlapper i mange tilfeller kriminalitetsforebyggende tiltak. Ofte er det de samme unge som både misbruker rus og begår kriminalitet. Godt rusforebyggende arbeid, vil derfor også ha kriminalitetsforebyggende effekt. I Birkenes vil vi derfor innlemme rusforebyggende arbeid i SLT-arbeidet. 5

6 Om risiko- og beskyttelsesfaktorer Med risikofaktorer menes her faktorer knyttet til barnet, omsorgspersoner og nærmiljø som kan øke sjansene for kriminell atferd. Beskyttelsesfaktorer er faktorer knyttet til barnet, omsorgspersonene og nærmiljøet som er med på å redusere de negative effektene av risikofaktorene. Årsakene til hvorfor barn og ungdom begår kriminelle handlinger kan være mange, og det kan være vanskelig å finne ut hvorfor akkurat denne ungdommen begår noe kriminelt. Å fremheve risikofaktorer kan virke stigmatiserende for barn i risikosonen. Det er derfor viktig å fremheve at mange barn og unge kan kjennetegnes av flere risikofaktorer uten å bli kriminelle eller ha andre vansker. Likeledes er det også en del barn som har flere beskyttelsesfaktorer, men likevel begår kriminalitet. Når det er sagt, så tyder både nasjonal og internasjonal forskning på at en del faktorer går igjen og derfor kan være med på å forklare kriminell atferd. Forsker Øyvind Kvello ved NTNU har beskrevet risiko- og beskyttelsesfaktorer slik det står gjengitt i listen under. Listen kan være med på å danne et bakteppe for vår forståelse av de faktorer som kan hindre eller stimulere til kriminalitet. (Handlingsplan: Sammen mot barneog ungdomskriminalitet ) 6

7 Risikofaktorer Risikofaktorer knyttet til barnet i barnet Vanskelig temperamentsstil (inkluderer høyt aggresjonsnivå) Lave intellektuelle evner Utrygg tilknytning til primære omsorgspersoner ADHD kombinert med moderate eller alvorlige adferdsvansker (men også hyperaktivitet og impulsivitet alene) Språkvansker (svake begrepsdannende evner, sen språkutvikling samt lese- og skrivevansker) Rusmiddelmisbruk Risikofaktorer knyttet til msorgspersoner Risikofaktorer knyttet til omsorgspersoner Streng og gjennomgripende inkonsistent oppdragelsesstil Lite tilsyn med barnet når det er borte fra hjemmet Svake følelsesmessige bånd til barna Fysisk mishandling av barnet og/eller vold mellom foresatte Moderate eller alvorlige psykiske vansker hvor omsorgspersoner ikke makter å skåne barnet sitt og preges av svak sosial fungering Lave intellektuelle evner Foresatte som selv har vokst opp med mishandling/omsorgssvikt Rusmiddelmisbruk Kriminalitet Alvorlige og langvarige samlivskonflikter mellom foresatte Foresatte som er svakt sosialt integrert i samfunnet Relativ fattigdom og levekårsproblemer Risikofaktorer knyttet til nærmiljøet Risikofaktorer knyttet til nærmiljøet Høy eksponering overfor legale, men ofte illegale rusmidler Seksuelle overgrep (kan også skje innenfor nær familie) Antisosiale venner og kontakt med kriminelle gjenger Vansker med å etablere gjensidige, langvarige vennskap til andre barn leder til at de med sosiale vansker ofte omgås hverandre, med forsterking av den antisosiale atferden (Øyvind Kvello, NTNU, 2005) 7

8 Beskyttelsesfaktorer Beskyttelsesfaktorer knyttet til barnet Beskyttelsesfaktorer knyttet til barnet Lett temperamentsstil Vanlige og gode intellektuelle evner Trygg tilknytning til primære omsorgspersoner God impulskontroll God følelsesregulering Lite eller moderat spenningssøkende Er i arbeid eller går på skolen og tilpasser seg disse systemene Har en innstilling til og handler i tråd med majoritetskulturens verdier og normer Gode sosiale ferdigheter og problemløsningsevne som inkluderer evne til å inngå i gjensidighet i et fellesskap med andre Venner som ikke er kriminelle eller har minst ett gjensidig vennskap med en jevnaldrende som ikke har moderate eller alvorlige atferdsvansker Ser sitt liv som meningsfullt og har framtidsoptimisme Normal omgang med alkohol og ikke bruk av illegale rusmidler Beskyttelsesfaktorer knyttet knyttet til omsorgspersoner til Omsorgspersoner som viser høy grad av varme og evne til grensesetting (har oversikt over hvor barnet eller den unge er, og hva det holder på med) Omsorgspersoner som har integrert samfunnets sentrale verdier og normer, og som ved sin innstilling og handling støtter opp om disse Omsorgspersoner med god psykososial tilpasning At barnet eller den unge har en stabil, varm og harmonisk relasjon til minst én av omsorgspersonene (alternativt en annen voksenperson) Beskyttelsesfaktorer knyttet knyttet til nærmiljøet til nærmiljøet Moderat grad av positiv sosial kontroll i ordinære boområder Høy grad av positiv sosial kontroll i belastede boområder (et nærmiljø som bryr seg ) Lite kriminalitet i nærmiljøet En skole som gir den enkelte mulighet til å utvikle sin kompetanse og som mestrer atferdsvansker God inkludering av elevmangfoldet Medlemmene i det sosiale nettverket slutter seg til de mest sentrale verdier og normer i samfunnet (Øyvind Kvello, NTNU, 2005) 8