Del 4 Funksjonsbeskrivelse LERVIG SYKEHJEM Prosjektnr 4337 Juli 2014 Lervig sykehjem Stavanger eiendom 1 av 70
Innholdsfortegnelse 1 Felles kravspesifikasjon... 4 1.1 Orientering om grensesnitt med naboprosjekt.... 4 1.2 Orientering om prosjektet... 6 1.3 Rammetillatelse /IG/ferdigattest... 11 1.4 Prosjektering... 11 1.5 Energimerking av bygget... 12 1.6 Fremdrift... 13 1.7 Riggforhold... 13 1.8 FDV... 13 1.9 SHA... 14 1.10 Miljø og avfall... 14 2 Bygning... 14 2.1 Plan og arkitektur... 14 2.2 Generelt om bygningsmessige arbeider... 14 2.3 Grunn og fundamenter... 16 2.4 Bæresystem... 16 2.5 Bygningsmessige arbeider... 17 2.5.1 Generelt... 17 2.6 Bæresystem... 19 2.7 Yttervegger... 19 2.7.1 Fasader... 19 2.7.2 Vinduer... 22 2.7.3 Solavskjerming... 22 2.7.4 Inngangsparti og ytterdører... 23 2.8 Innervegger... 26 2.8.1 Innervegger... 26 Lervig sykehjem Stavanger eiendom 2 av 70
2.8.2 Innerdører... 29 2.8.3 Foldevegger... 36 2.9 Dekker... 37 2.9.1 Golvkonstruksjon... 37 2.9.2 Golvbelegg... 37 2.9.3 Himlinger... 39 2.10 Yttertak... 40 2.11 Fast inventar... 41 2.12 Spesielt... 51 3 VVS - tekniske anlegg... 52 4 Elektrotekniske anlegg... 55 5 Teletekniske anlegg... 56 5C Byggautomatisering... 58 6 Andre installasjoner... 59 7 Utomhus... 60 7.1 Utendørs generelt... 60 7.2 Arkitektonisk konsept... 61 7.2.1 Hovedinngang... 62 7.2.2 Byhagen... 62 7.2.3 Sansehagen... 62 7.2.4 Park... 62 7.2.5 Vannkant... 63 7.2.6 Heia... 63 7.3 Funksjonsbeskrivelse av konsept... 63 7.3.1 Generelt... 63 7.3.2 Utendørs konstruksjoner... 64 7.3.3 Utendørs røranlegg... 64 7.3.4 Utvendig belysning... 64 7.3.5 Veier og plasser... 65 7.3.6 Beplanting... 65 7.3.7 Utstyr... 66 8 Kvaliteter... 68 Lervig sykehjem Stavanger eiendom 3 av 70
1 Felles kravspesifikasjon Dette dokumentet utgjør en ytelses-/funksjonsbeskrivelse for prosjektet. Funksjonsbeskrivelsen er basert på et utarbeidet skisseprosjekt utarbeidet av arkitekt Rambøll AS. Kapitelet «felles kravspesifikasjon» angir overordnete prosjektkrav og har henvisninger til bakenforliggende prosjektforutsetninger. Kapitelet med fagvise beskrivelser er organisert etter NS 3451 bygningsdelstabellen. Også i de fagvise beskrivelsene vil det forekomme anvisninger til krav som skal oppfylles, for eksempel relevante standarder, NBI byggdetaljblader og andre dokumenter. Dette er ment som supplement til tegninger og beskrivelser i de tilfeller hvor disse ikke gir noen fullgod dokumentasjon for utførelsen. Det poengteres at selv om det i de ulike fagkapitlene kan være beskrevet forslag til fagdeling/ansvarlig, er det totalentreprenøren som er ansvarlig for en komplett leveranse og fordelingen av de ulike arbeider innenfor egen organisasjon / mot underentreprenører mm. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise hvor prosjektering, søknad om utførelse (IG) og bygging utføres av totalentreprenøren (TE). Som grunnlag for videre prosjektering, legges skisseprosjektet, Stavanger kommunes prosjekteringsanvisninger for tekniske anlegg (PA), annen dokumentasjon/ rapporter, og denne funksjonsbeskrivelsen. Prosjekteringsanvisningene (PA) gir retningslinjer slik at kommunens bygg prosjekteres, beskrives og utføres i samsvar med kommunens særlige krav til løsninger og bygningsmessig/ teknisk standard TE skal oppfylle. PA vedlegges konkurransegrunnlaget. Tilsvarende vises til oppgitt referansebygg, Bergåstjern sykehjem i Stavanger kommune, med hensyn til hvilke kvalitetsnivå TE skal oppfylle. De særlige krav angitt i PA skal innarbeides i beskrivelser og tegninger og samordnes med øvrige programforutsetninger i prosjektet. De prosjekterende skal ikke henvise til PA, men prosjektere slik at intensjonene i PA blir ivaretatt. Prosjektet utføres i henhold til gjeldende bestemmelser i Plan- og bygningsloven, samt alle øvrige relevante offentlige regelverk. TE har ansvar for at alle relevante og påkrevde fagområder involveres og godkjennes hos kommunen og at de er godkjent i rett tiltaksklasse. TE utarbeider organisasjonskart som viser alle aktive deltagere og som viser beslutningslinjer. Organisasjonskartet skal fungere for både planlegging/prosjektering og for byggeprosessen. Beslutninger skal dokumenteres/loggføres. 1.1 Orientering om grensesnitt med naboprosjekt. Tomten til sykehjemmet er en del av området mellom Ryfylkegaten, Breivikveien, Haugesundsgaten og Rennesøygaten. Innenfor dette området planlegger også Hagltårnet Holding AS ved Kruse Smith AS utbyggingsprosjektet «Tinfabrikken», som skal inneholder forretninger, service og kontorer i Lervig sykehjem Stavanger eiendom 4 av 70
1. etasje, boliger i overliggende etasjer, og parkeringsareal under bakkenivå. Dette prosjektet har en senere fremdrift enn sykehjemsprosjektet. Området er en del av reguleringplan nr 2218 «Reguleringsplan for vestsiden av Lervig og to kvartaler mellom Haugesundsgata Trafikkgata og Ryfylkegata, Storhaug bydel» Sykehjemstomten er «ferdig byggemodnet», men mellom sykehjemsprosjektet og prosjekt Tinfabrikken, er det noen felles områder og grensesnitt som forutsetter og setter krav til samarbeid og avklaring mellom totalentreprenøren og Hagltårnet Holding AS ved Kruse Smith AS. I byggeperioden og inntil begge prosjekt er ferdigstilt, må TE påregne koordinering/endringer mht gjennomføring av bygge- og anleggsarbeidene. Masseutskifting av forurensede masser Utskifting av forurensede masser på tomten til sykehjemmet skal, i henhold til avtale med Stavanger kommune, besørges av prosjekt Tinfabrikken. Det er mest hensiktsmessig at utskifting av masser skjer samtidig med utgraving av tomt. Totalentreprenørene må avklare og avtale gjennomføring og grensesnitt for arbeidene. Unntak er torg S4, som skal inngå i totalentreprisen. Dersom det viser seg mest praktisk og totaløkonomisk fornuftig, kan masseutskifting også for dette arealet avtales besørget av prosjekt Tinfabrikken, mot kostnadsdekning basert på faktiske/ fordelte kostnader. Multiconsult AS har utarbeidet «Tiltaksplan for håndtering av forurensede masser» inkl. graveplan. Planen skal legges til grunn for arbeidet. Overordnet felles VA plan Norconsult as har utarbeidet en felles overordnet VA plan for begge prosjektene. Planen legger i hovedsak opp til at teknisk infrastruktur for prosjektene legges i samme trasèer og at det synes naturlig å benytte torgstrukturen som trasè for deler av ledningsanleggene. Totalentreprenørene må avklare og avtale gjennomføring og grensesnitt for de overordnede VA anleggene. Torgarealer/ felles områdeplan I reguleringsbestemmelsene er det krav om en overordnet plan med felles uttrykk for torgene kalt S1;S2, S3, S4 og S5. Opparbeiding av torgene S1;S2 og S3 inngår i prosjekt Tinfabrikken. Opparbeiding av torgene S4 og S5 inngår i prosjekt sykehjem. Torgene S1;S2 og S3 skal ferdigstilles når prosjekt Tinfabrikken ferdigstilles. Prosjektet har en senere fremdrift enn sykehjemsprosjektet, og torgene vil derfor være midlertidig opparbeidet i perioden mellom ferdigstilling av sykehjemsprosjektet og ferdigstilling av Tinfabrikken. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 5 av 70
I anleggsperioden og i perioden før ferdigstilling av prosjektet Tinfabrikken, må totalentreprenør avtale grensesnitt for torgene mht utgraving av tomt, avgrensing av byggeområde, midlertidig atkomst og bruk av torgarealene S1,S2 og S3 etc. Lyse Elnett AS skal levere og drifte lysarmatur på utomhusområdene. Varelevering Varelevering til sykehjemmets produksjonskjøkken skal være ved torg S5, med innkjøring fra Breivikveien, via torg S2. Transport av eldre til Dagsenteret med inngang fra torg 2 skal ha samme kjøremønster. Utomhusplan med transportplan som viser kjøremønster er vedlagt anbud. Opparbeiding av atkomst fra Breivikveien til S3 inngår i prosjekt Tinfabrikken. I anleggsperioden og i perioden før ferdigstilling av prosjektet Tinfabrikken, må totalentreprenørene avtale midlertidig atkomst og bruk av innkjøring fra Breivikveien. Parkeringsanlegg under bakkenivå I begge prosjektene er det planlagt parkeringsetasjer under bakkenivå. Sykehjemmets parkeringsplasser og Tinfabrikkens plasser for butikker og kontorer, skal ha status som offentlige parkeringsplasser med betalingsordning, og administreres av Stavanger Parkering. Det er derfor hensiktsmessig at parkeringsarealene sammenføyes med gjennomkjøring. Parkeringsetasjen til Tinfabrikken er skissert bygd under hele torg S2, helt frem til tomtegrensen for sykehjemmet. Nivåforskjell mellom parkeringsetasjene er 3,5 meter. En løsning for sammenføyning av de to parkeringsetasjene må avklares i detaljprosjekteringen. Totalentreprenørene må avklare og avtale plan og gjennomføring av arbeidene med parkeringsetasjene, med grunnlag i at prosjektene har forskjellig fremdrift. Tomt til idrettshall Innenfor området er det tomt regulert til idrettshall. Tomten eies av Stavanger kommune og det er for tiden ikke vedtatt utbygging av denne. Til informasjon er detaljert reguleringsplan for prosjektet Tinfabrikken, «Plan 2431P Detaljregulering for Tinfabrikken del av plan 2218», godkjent i Stavanger bystyre 17.02.14. Planen med bestemmelser kan lastes ned fra Stavanger kommunes nettside: www.stavanger.kommune.no. 1.2 Orientering om prosjektet Sykehjemmet skal bygges i 7 etasjer med 123 sykehjemsplasser. I tillegg skal bygget inneholde produksjonskjøkken, dagsenter med 30 plasser og legesenter for 4 leger. Bygget skal også inneholde kafe, areal for fysioterapi, sykepleieklinikk, velværebad, frisør og fotpleie samt areal for administrasjon og helsepersonell. Egen parkeringsetasje skal bygges under bakkenivå. I tillegg omfatter prosjektet utomhusområder med torg og takhager samt ny nettstasjon. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 6 av 70
Tomten inngår i reguleringsplan nr 2218 «Reguleringsplan for vestsiden av Lervig og to kvartaler mellom Haugesundsgata Trafikkgata og Ryfylkegata, Storhaug bydel». Planen med bestemmelser kan lastes ned fra Stavanger kommunes nettside: www.stavanger.kommune.no. Detaljert reguleringsplan «Plan 2459 Detaljregulering for Lervig sykehjem», ble vedtatt i Stavanger bystyre 16.06.14. Planen med bestemmelser kan lastes ned fra Stavanger kommunes startside: stavanger.kommune.no. Nettoareal er 12 328m2 med bruttoareal ca. 18 000 m2. Totalt områdeareal for prosjektet er ca 8000 m2. Bygget skal bygges i energiklasse B. U-verdiene skal ellers minimum følge TEK 10. Bygget skal tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven med TEK 10, og være universelt utformet ihht NS11001. Sykehjemmet skal oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6. Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisninger for prosjektering og utførelse, med tilhørende vedlegg og sjekklister, skal følges. Hensikten med anvisningene er å forsikre at riktige systemløsninger blir levert. Anvisningene er minimumskrav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Skisseprosjektet er foreløpig godkjent i Husbanken for investeringstilskudd til sykehjemsplassene og dagsenteret (dagaktivitet for hjemmeboende). For Husbankens krav for å gi investeringstilskudd, se: husbanken.no TE har i forbindelse med prosjektering og bygging ansvar for at tekniske krav ivaretas med hensyn krav til akustikk. TE skal fremlegge egen rapport som dokumenterer at kravene er oppfylt. Fast inventer skal inngå i entreprisen. Løst inventar og utstyr skal ikke inngå. Sykesignalanlegg/ velferdsteknologi Stavanger kommune har utarbeidet strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017. Kommunen vil satse på områdene samhandling, trygghet og sikkerhet, kognitiv støtte og rehabilitering. Det er med grunnlag i denne, satt i gang et utviklingsarbeid for kravspesifikasjon i forbindelse med innkjøp av sykesignalanlegget til sykehjemmet. Anlegget inngår derfor ikke i entreprisen, men det skal legges til rette for tilstrekkelig kabling for sykesignalanlegget i bygget. Parkering for biler og sykler Parkering for biler og sykler er planlagt i 1. etasje, under bakkenivå, med innkjøring fra Ryfylkegaten. Parkeringsanlegget for sykehjemmet skal bindes sammen med parkeringsanlegget for naboprosjektet «Tinfabrikken», for gjennomkjøring mellom de to anleggene. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 7 av 70
Parkeringsanlegget skal prosjekteres i henhold til Statens vegvesen sin veiledning «Utforming og drift av parkeringsanlegg». Anlegget, med betalingsordning, skal driftes av Stavanger Parkering. Det skal medtas stativ for sykkelparkering. Utomhus Opparbeiding av utomhusarealer og takterrasser er en del av totalentreprisen. Grensesnitt for midlertidig og permanent opparbeiding av fellesområdene mellom sykehjemmet og prosjektet «Tinfabrikken», skal avtales nærmere mellom totalentreprenør og entreprenør for Hagltårnet Næring AS, Kruse Smith AS. Lyse Elnett AS skal levere og drifte lysarmatur på utomhusområdene. Hovedinngang til sykehjemmet, med av og påstigning, er regulert inn fra Ryfylkegaten. Tomt/ Forurensede masser Tomtestørrelsen er ca 4 909 m2. Terrenget varierer fra kote 4 til kote 10. Maks byggehøyder fremgår i detaljert reguleringsplan. Tomten er ferdig «byggemodnet». Utskifting av forurensede masser på tomten, skal besørges av entreprenør Kruse Smith AS. Gjennomføres i forbindelse med utgraving av tomten og avtales nærmere entreprenørene i mellom. Nettstasjon Det skal bygges ny nettstasjon, inkl. evt. hovedtavle for sykehjemmet. Nettstasjonen skal plasseres inn i terreng i torg S4, med kjøreatkomst fra Ryfylkegaten. Nettstasjonen skal planlegges og utføres i henhold til Lyse as sine retningslinjer «Krav til nettstasjon i bygg». Avstand mellom sykehjem og nettstasjon skal, pga stråling, være minimum 5 meter. Energi og andre tekniske tilknytninger Sykehjemmet skal knyttes til Lyses rørledninger for fjernvarme og fjernkjøling i Ryfylkegaten. Tilknytning skal være i henhold til Lyse as sine veiledninger «Fjernvarme til næring, teknisk beskrivelse» og «Fjernkjøling til næring, teknisk beskrivelse». Oversiktskart for kabler og rør fra Lyse AS, viser, i tillegg til fjernvarmerør og fjernkjølingsrør, også eksisterende kabler og rør i Ryfylkegaten for bl. a. gass, kabler for lavspent/ høyspent, fiber for bredbånd etc. Overordnet VA plan Norconsult AS har utarbeidet felles overordnet VA plan med naboprosjektet «Tinfabrikken», som skal legges til grunn i detaljprosjekteringen. Plan og gjennomføring avtales nærmere mellom totalentreprenør og entreprenør Kruse Smith AS. Trafikkstøy Nødvendige tiltak som fremkommer i rapporten «Lervig sykehjem, plan 2459, Stavanger. Trafikkstøyvurdering», utarbeidet av Sinus AS, skal medtas i entreprisen. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 8 av 70
Tele-og dataspredenett Stavanger kommune har inngått rammeavtale med Lyse Energi AS, for etablering, drift og leie av bredbåndssamband i prosjektet. TE kontakter Lyse Energi AS for planlegging av samband i bygget. TV signal Stavanger kommune har inngått rammeavtale med Get AS for TV signal mm til sykehjemmet. TE kontakter Get AS for planlegging av signal i bygget. BREEAM klassifisering Det er ønskelig at entreprenør fremlegger dokumentasjon på BREEAM klassifisering «Very good» av prosjektet. Livssykluskostnader (LCC) Totalentreprenør skal, basert på en vurdering i tidlig fase av prosjektet, legge frem en vurdering av livssykluskostnader. Vurderingen skal være basert på NS 3454. Buss skur Buss skur skal plasseres ved Ryfylkegaten/ torg S5. Totalentreprenør skal tilrettelegge for skuret med avrettet singlet overflate samt fremlagt el kabel til tavle for samtidsinformasjon. Riggområde Del av nabotomt mot sør, mot Breivikveien/ Ryfylkegaten, stilles til disposisjon som riggområde for byggearbeidene. Tomten, som er grovplanert, er eid av Stavanger kommune og er regulert til fremtidig idrettsanlegg. Tegningsliste og annen dokumentasjon for prising av entreprisen Følgende tegninger, utarbeidet av Rambøll AS, skal brukes som underlag for prising av oppdraget og er vedlagt konkurransegrunnlaget: Tegninger skisseprosjekt: Plan 1. etasje parkering, tegn.nr. A 200 20 100 Plan 2. etasje, tegn.nr. A 200 20 200 Plan 3. etasje, tegn.nr. A 200 20 300 Plan 4. etasje, tegn.nr. A 200 20 400 Plan 5. etasje, tegn.nr. A 200 20 500 Plan 6. etasje, tegn.nr. A 200 20 600 Plan 7. etasje, tegn.nr. A 200 20 700 Snitt A, tegn.nr A 200 30 101 Snitt B, tegn.nr A 200 30 102 Snitt A, tegn.nr A 200 30 103 Fasade Vest og Sør, tegn.nr A 200 40 101 Fasade Øst og Nord, tegn.nr A 200 40 102 Prinsippskisse beboerrom Utomhusplan - Oversiktsplan, tegn.nr. 01 Lervig sykehjem Stavanger eiendom 9 av 70
Utomhusplan, tegn.nr 02 Utomhusplan, Transport, tegn.nr. 03 Utomhusplan, Takhager, tegn.nr. 04 3D tegninger Vedleggsdokument Arealdisponering i henhold til tilbudstegninger Romskjema innvendige overflater Fargepalett Byggherrens hovedfremdriftsplan Felles områdeplan ( med naboprosjekt «Tinfabrikken» - utarbeidet av Brandsberg-Dahls arkitekter Tekniske prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune: Prosjekteringsanvisning 1 - Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 3 - VVS tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5C Byggautomatisering Prosjekteringsanvisning 6 Andre installasjoner Tilleggsinformasjon (rapporter og og kravsspesifikasjoner): «Tinfabrikken Stavanger øst, Overordnet VA plan» - Norconsult AS - «Trafikkstøyvurdering» - Sinus AS «Tiltaksplan for forurensede masser» - Multiconsult AS «Rapport grunnundersøkelser» - Multiconsult AS «Fjernvarme til næring, teknisk beskrivelse» - Lyse AS «Fjernkjøling til næring, teknisk beskrivelse» - Lyse AS «Krav til nettstasjon i bygg» - Lyse AS «Utforming og drift av parkeringsanlegg» - Statens vegvesen Oversiktskart kabler og rør - Lyse AS Reguleringsdokument Utsnitt av plankart reguleringsplan nr 2218. Plankart til detaljregulering Lervig sykehjem Bestemmelser til detaljregulering Lervig sykehjem Dokument på nett: Husbanken.no Veileder for investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Husbankens veileder «Rom for trygghet» om utforming av omsorgsboliger og sykehjem fra Husbanken. www.husbanken.no Husbankens «Boligguiden» Boenheter for personer med demens. Planlegging og fysisk utforming. Forlaget Aldring og Helse. www.aldringoghelse.no Lervig sykehjem Stavanger eiendom 10 av 70
Reguleringsplan nr 2218. «Reguleringsplan for vestsiden av Lervig og to kvartaler mellom Haugesundsgata Trafikkgata og Ryfylkegata Storhaug bydel». Dokumentet kan lastes ned på Stavanger kommune sin nettside. www.stavanger.kommune.no Plan 2459 «Detaljregulering for Lervig sykehjem». Dokumentet kan lasts ned på Stavanger kommune sin nettside: www.stavanger.kommune.no Plan 2431P «Detaljregulering for Tinfabrikken del av plan 2218» Dokumentet kan lastes ned på Stavanger kommune sin nettside: www.stavanger.kommune.no 1.3 Rammetillatelse /IG/ferdigattest Byggherren har ansvar for å søke om rammetillatelse for prosjektet slik det foreligger som skisseprosjekt. TE skal sørge for at de krav som følger rammetillatelsen ivaretas, og ellers være ansvarlig søker i alle deler av prosjektet og innhente alle nødvendige tillatelser. TE skal ha kontakt med relevante myndighetsinstanser. Byggherre har ansvar for å søke om godkjenning hos arbeidstilsynet. 444- skjema ettersendes av TE. TE er ansvarlig for at ferdigattest foreligger før overlevering. Alle kostnader i forbindelse med dette skal være inkludert foruten om byggesaksgebyrer som betales av byggherre. TE skal ha system for å avdekke krav og oppfyllelse av krav. Eventuelt behov for å avklare romprogram skal meldes byggherre, og TE initierer den videre prosess. Vedlagte tegninger skal i utgangspunktet følges. Tilbudet skal ta utgangspunkt i tegningsunderlaget. Hvis TE vil tilby annen løsning skal det gis en arkitektfaglig redegjørelse for denne. Tegningsunderlaget er foreløpig godkjent av Husbanken for investeringstilskudd til sykehjemsplassene og dagsenter. TE skal bistå byggherre med nødvendig tegningsgrunnlag og annen nødvendig dokumentasjon for fullstendig søknad og utbetaling av tilskudd. 1.4 Prosjektering Skisseprosjektet er utarbeidet av Rambøll AS, Bergen v/ sivilarkitekt Lillian Lotsberg, mobil +47 402 20 773, mailadresse: lillian.lotsberg@ramboll.no og Rambøll AS, Stavanger v/ oppdragsansvarlig Anne Merethe Skogland Mobil + 971 05 099, mailadresse: anne.merethe.skogland@ramboll.no Lervig sykehjem Stavanger eiendom 11 av 70
Totalentreprenøren stilles fritt til videre engasjement av arkitekt Rambøll AS eller velger å engasjere annen arkitekt.. Ved valg av arkitekt og andre kontraktsmedhjelpere legges NS 8407, pkt. 10, til grunn. Totalentreprenøren overtar skisseprosjektet med eventuelle feil og mangler. Denne totalentreprisen omfatter prosjektering og levering av et komplett bygningsmessig prosjekt inklusive tekniske anlegg og uteområde. TE er ansvarlig for at bygget prosjekteres på en forsvarlig måte og at det utarbeides nødvendige tegninger. Det utarbeides arbeidstegninger i målestokk 1:50 samt skjemaer og detaljer i henhold til Norsk Standard, med alle opplysninger i alle fag. Tegninger og skjemaer skal forelegges byggherre både elektronisk og i papirutgave i god tid og senest 10 dager før utførelse/bestilling. Det er TE s ansvar å holde tegningsarkiv i papirutgave på byggeplass oppdatert til enhver tid. Alle utgifter i forbindelse med dette skal være inkludert i tilbudet. Det skal lages rutiner for tegningshåndtering for å sikre at siste revisjon brukes. Byggherre og bruker skal ta aktivt del i prosjekterings- og byggeprosessen. TE har ansvar for å involvere partene. Prosjektleder/ byggherreombud skal innkalles på alle prosjekterings- og byggemøter. Alle detaljløsninger, lay-out og valg av utstyr skal godkjennes av Byggherren før bestilling / utførelse. Beslutningsunderlaget skal være slik at det klart fremgår hva som vil bli levert. Byggherren kan kreve at alternative løsninger utredes. TE skal utarbeide og revidere en komplett beslutningsplan som angir rimelige frister for byggherrens beslutninger. TE skal under detaljprosjekteringen samarbeide med byggherren slik at denne løpende får seg forelagt alternative forslag til valg av materialer og utførelse i de tilfeller hvor flere alternativer vil tilfredsstille kontraktens krav. Valgretten tilkommer byggherren. Alt prosjekteringsmateriale skal forelegges byggherren til gjennomgang og godkjennelse. Byggherrens godkjennelse, eller manglende tilbakemelding, fratar ikke TE ansvaret for det utførte arbeidet. TE skal opprette fotodokumentasjonsarkiv som skal overleveres byggherre senest ved overlevering. Det er ikke utarbeidet egen DAK manual knyttet til prosjektet. Prosjektets tegninger og dokumenter skal levers i original filformat, i tillegg til PDF og DWG. Tegninger/dokumentasjon skal være i samsvar med generelle bestemmelser i Norsk Standard, herunder NS8351 og NS8353. Det vises også til øvrige krav i konkurransegrunnlaget bl.a. vedr. prosjektering og FDV 1.5 Energimerking av bygget Bygget skal prosjekteres i energiklasse B. Totalentreprenøren skal utføre en energi- og effektbehov(budsjett) beregnet i hht NS 3031 for bruk til energimerking bygg. Det skal korrigeres for eventuelle endringer som er utført i Lervig sykehjem Stavanger eiendom 12 av 70
byggeperioden. Dokumentasjon, inkludert følgende NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) skjema, sendes PL: a. «Energivurdering av kjeleanlegg med tillegg for engangsvurdering av varmeanlegg», b. «Energivurdering av kjøleanlegg», c. «Energivurdering av ventilasjonsanlegg», (skjemaene hentes på www.energimerking.no/no/energimerking-bygg/energivurdering-avteknisk-anlegg). Energibudsjett og utfylte NVE-skjema skal legges inn i FDV-dokumentasjonen. 1.6 Fremdrift TE utarbeider fremdriftsplaner og styrer prosjekterings- og byggeprosessen. Se del 2, Oppdragsbeskrivelse. 1.7 Riggforhold Del av tomt for idrettsanlegg, i området ut mot Breivikveien/ Ryfylkegaten, er ryddet og grovplanert og kan disponeres til riggplass for byggearbeidene. TE skal utarbeide forslag til riggplan som viser brakkerigg, plassering av byggegjerde med person- og vareport(er) til byggeplass etc. Planen skal godkjennes av byggherre. TE plikter å holde byggeområdet avsperret og det er spesielt viktig at tilførsel og avgrensing til enhver tid er ivaretatt. I byggeperioden må TE påregne koordinering med naboprosjektet «Tinfabrikken» mht til disponering av felles torgområder S1 og S2. Grensesnitt for plassering av byggegjerde langs S1 og S2, midlertidig grusing og evt. midlertidig asfaltering, må avtales entreprenørene i mellom. TE skal endelig opparbeide og ferdigstille torgområdene S4 og S5. Prosjektet «Tinfabrikken» skal endelig opparbeide og ferdigstille torgområdene S1, S2 og S3. Administrasjonsbygget ved S1 og Ryfylkegaten er vernet. I tilfelle skader pga evt. sprengningsarbeider, må TE kunne dokumentere med bilder eksisterende situasjon, før arbeider igangsettes. Rigg og driftskapitlet i NS 3420 legges til grunn. TE skal kontakte Lyse as v/ Sigurd Karlsen for byggestrøm. Det settes fokus på rent og tørt bygg i prosjektet og dette skal være tema på alle bygge og fremdriftsmøter. Det utføres hovedrengjøring før tekniske anlegg igangsettes og en rengjøring før endelig overlevering til byggherre. 1.8 FDV Se del 2 - Oppdragsbeskrivelse Lervig sykehjem Stavanger eiendom 13 av 70
1.9 SHA Se Del 2 - Oppdragsbeskrivelse 1.10 Miljø og avfall Eksisterende bygg på tomten er revet og riveavfall er fjernet. Multiconsult AS, har utarbeidet tiltaksplan for håndtering av forurensede masser i området. Stavanger kommune har godkjent tiltaksplanen og gitt tillatelse til graving i forurenset grunn. Utskifting av forurensende masser, utføres av Kruse Smith AS samtidig med/ i forbindelse med TE sin utgraving av tomten. Tid og gjennomføring av arbeidene, avtales entreprenørene imellom. Hagltårnet Holding as/ Kruse Smith as skal dekke kostnader for utgraving av forurensende masser, transport til deponisted samt deponiavgift. Tiltaksplan og avfallsplan for byggeavfallet i byggeperioden utarbeides av TE. 2 Bygning 2.1 Plan og arkitektur Arkitektur: Materialvalget er viktig for hvordan bygningen vil opptre i sitt naboskap, og det forventes at man søker et avklart og harmonisk samspill med naboskapet både når det gjelder materialbruk og utforming. Det er i bygningsdelsbeskrivelsen gitt enkelte føringer for tilbudsgivingen når det gjelder fasader. Fasaden skal være mest mulig vedlikeholdsfri. 2.2 Generelt om bygningsmessige arbeider Alle konstruksjoner og installasjoner skal planlegges og utføres iht. TEK 10. Prinsippene i NBI- detaljer skal følges og produsentenes anvisninger og anbefalinger skal ikke fravikes. Husbankens krav og retningslinjer for utforming av sykehjem skal følges. Det vises til Husbankens veileder «Rom for trygghet» om utforming av omsorgsboliger og sykehjem fra Husbanken. www.husbanken.no og Husbankens «Boligguiden» Boenheter for personer med demens. Planlegging og fysisk utforming. Forlaget Aldring og Helse. www.aldringoghelse.no. Bygget skal planlegges i tråd med Husbankens krav og veileder til investeringstilskudd til sykehjemsplasser, samt til dagsenteret (dagaktivitet for hjemmeboende). Det gjøres oppmerksom på at nærværende beskrivelse og tegninger er av overordnet karakter og inneholder enkelte konkrete krav. Alle endringer av disse må godkjennes av byggherren. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 14 av 70
Tegninger: det skal utarbeides nødvendige tegninger for alle faser, blant annet når det gjelder arbeidstegninger: Teknisk plan, utomhusplan inkl. planteplan, alle i målestokk 1:200. Planer, snitt og fasader i målestokk 1:50 Skjema vinduer og dører, 1:50. Skjema wc og kjøkkeninnredning, 1:50 Skjema og detaljer for trapper, rekkverk og baldakiner/letak etc. 1:50 Fallplaner, takplaner og himlingsplaner 1:100 Detaljer: raft, gavl, sokler, inngangsdører, terskler, vinduer, fendring etc. 1.20/ 1:10 Godkjenning av tegninger. Krav om tredjepartskontroll skal inngå i TE sitt tilbud. Omfang og løsning utvikles i samarbeid med bruker og tiltakshaver. Brannkrav: Ansvar ligger hos TE, som skal utarbeide brannkonsept/ -rapport og branntegninger. Bygget i 7 etasjer er i bygningsbrannklasse 3. Sykehjem er i risikoklasse 6, med krav om sprinkleranlegg. I fjernarkiv og andre rom som skal sikres mot vannskader skal det brukes slokkeanlegg med inergen eller annen slokkegass. Brannalarmanlegget skal ha direkte varsling til brannvesenet. Rømningsveier, dører og materialer skal være i henhold til TEK 10. Bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske fag: Det skal fremlegges dokumentasjon på at alle tettinger er utført i h.h.t. gjeldende brann- og lydklasser. Takhetter, ventilasjonsrister og andre tekniske innretninger o.lign. som er av fasademessig betydning skal utformes og plasseres slik at de blir en naturlig del av bygningen. Beslagsliste: TE utarbeider beslagliste i henhold til krav i funksjonsbeskrivelse og i samarbeid med bruker, og denne skal godkjennes av byggherren. Skiltplan: TE utarbeider skiltplan. Skiltplanen skal koordineres med skiltplan for naboprosjektet, prosjektet «Tinfabrikken». Planen skal godkjennes av Stavanger kommune. Godkjent skiltplan skal foreligge før det gis brukstillatelse. Materialprøver og referensefelt: Hvor byggheren krever det, skal det for aktuelle leveranser fremlegges materialprøver/ beskrivelser på produkter som skal leveres. Byggherren skal godkjenne produkter. Fargeprøver og fargevalg: I hovedsak skal det leveres lyst/ hvit inventar og innervegger. Gulv skal ha en farge som er tilpasset bruken. Fargevalgene skal være innenfor fargepalett vedlagt anbud, som er i henhold til UU. Farger på overflatebehandling eller produkter skal fremlegges for godkjenning av byggherre. Det skal kunne velges fritt mellom RAL/ NCS koder på overflater. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 15 av 70
Det poengteres at alle bygningsdeler, produkter og materialer skal være ferdig overflatebehandling til komplett utførelse, selv om det for enkeltprodukter evt ikke en nevnt hvilken overflatebehandling det skal være. Der det ikke er entydig nevnt hvilke behandling/overflate som er forutsatt, er dette entreprenørens valg. Bekreftelse på riktig valg/ type skal imidlertid innhentes fra byggherren før bestilling. 2.3 Grunn og fundamenter Grunnarbeider Multiconsult har utarbeidet rapport for «Grunnundersøkelser» i området, med bl.a. innmålingsdata for dybde til fjell. TE må vurdere om rapporten er tilstrekkelig som grunnlag for fastsettelse av fundamenteringsmetode, eller evt. knytte til seg en egen geoteknisk rådgiver for grunnundersøkelser/ detaljerte geotekniske vurderinger. Grøfter for utvendig belysning t S4 og S5 medtas. Fundamentering Forskriftskrav til fundamentering legges til grunn. Totalentreprenøren velger selv fundamentering som er tilpasset grunnforholdene og bæresystem, og er ansvarlig for at alle forhold ivaretas. Fundamenteringsmetode skal ikke gi setninger som kan føre til skader på konstruksjoner og overflater, eller som kan gi bruksmessige avvik. Tilbakefylling rundt fundamenter skal utføres i henhold til Byggforsk byggdetaljblad serie 521. Drenering, utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng, skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad. Atkomst til dreneringsrør skal legges slik at de lett kan vedlikeholdes eller byttes. Skal ha stakepunkt med grenrør, som avsluttes ved terreng. TE skal ta hensyn til eksisterende kabler og rør i forbindelse med fundamentering ved Ryfylkegaten. I byggeperioden, må TE påregne endringer og midlertidige løsninger i gjennomføring av bygge- og anleggsarbeidene mot naboprosjektet. F. eks. ved etablering av gjennomkjøring mellom parkeringsetasjene under bakken (nivåforskjell 3,5meter) og bruk av torg S2 med evt. midlertidig asfaltering. 2.4 Bæresystem Betong TE velger selv bæresystem. Børesystemet detaljprosjekteres og legges frem for byggherren for godkjenning. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 16 av 70
Det skal benyttes bæresystem som tilfredsstiller toleransekrav, Normalkrav for planhets- og retningstoleranser, i henhold til enhver tid gjeldende utgave av NS3420. Utvendige ubeskyttede betongkonstruksjoner skal utføres i betongkvalitet i minimum B40. Der det er mulig skal det benyttes lavkarbonbetong. Radontetting i henhold til forskrift medtas. Glatt forskaling skal benyttes. Alle synlige søyle- og bjelkehjørner skal avfases med ca 20 mm trekantlist. Alle åpninger i vegger, samt søylehjørner hvor det kan forekomme kjøring med biler og lignende, beskyttes med innstøpte vinkler eller fendervinkler. Alt innstøpingsgods skal være varmforsinket. Stål Korrosjonsklasser bestemmes henhold til NS-En ISO 12944, del 1-18. Utendørs eksponerte konstruksjoner skal korrosjonsbeskyttes ved varmforsinking. 2.5 Bygningsmessige arbeider 2.5.1 Generelt Bygget skal prosjekteres og utføres med minimum de kvaliteter som framkommer for sykehjem i gjeldende regelverk og gjeldende veiledere og normer (jfr. generell del). Der det i beskrivelsen er satt brukerkrav ut over dette gjelder brukerkravene. Der det i beskrivelse/romskjema er gitt veiledende materialvalg/ kvaliteter gjelder disse. Dersom tilbyder fraviker beskrevne produkt/ kvaliteter skal det opplyses om og dokumenteres at alternativt produkt holder minimum samme kvalitet både når det gjelder holdbarhet, vedlikeholdsfrekvens, utseende og fargevalgmulighet. Bestemmelser i reguleringsplan\ detaljert reguleringsplan gjelder for prosjektet. I tilbudsskjema er det bedt om opsjon på alternativt fasademateriell og vinduer. Materialer som ikke er i henhold til bestemmelsene, forutsetter at det gis dispensasjon. Bygget skal prosjekteres og bygges med gode arkitektoniske, tekniske og funksjonelle kvaliteter. Prosjektet er forhåndsgodkjent i Husbanken og bygget må prosjekteres i tråd med Husbankens retningslinjer. Byggherren har lagt mye arbeid i utvikling av prosjektet. Det er derfor viktig at videre detaljering tar hensyn til de funksjonelle løsningene og det ambisjonsnivå som ligger i foreliggende materiale fra arkitekt og hans rådgivere. Det er i etterfølgende beskrivelse og i tegninger gitt generelle overordnede føringer mht. utforming og vist til eksempler på materialbruk og detaljering. Beskrivelse og tegninger Lervig sykehjem Stavanger eiendom 17 av 70
utarbeidet i denne fasen og vedlagt tilbudsmateriellet er ikke fyllestgjørende for en komplett løsning. Med hensyn til detaljer for materialbruk og utseende henvises generelt til romskjema og arkitekttegninger. Det er krav om at bygg i reguleringsområdet skal være energiklasse B bygg. U-verdiene må ellers minimum følge Tek 10. For å unngå kuldebroer bør U-verdien i alle deler av bygget være så like som mulig, ulikhet i U-verdi øker duggfarene ved kuldebroer. God detaljering ved dekkeforkanter, hjørneløsninger og overganger er avgjørende. Tilbudet skal ta med komplette arbeider for en fullverdig fagmessig utførelse med presis detaljering og gode materialkvaliteter tilpasset denne typen offentlige bygg. Branntekniske forhold må følges opp i detaljfasen. Entreprenøren står fritt til å vurdere andre branntekniske konsepter som ivaretar foreliggende bygningskonsept og foreliggende funksjonelle løsninger. Lydtekniske forhold er ikke detaljert i denne fasen. Kravene i TEK10 med henvisning til NS8175: 2012 gjelder. Entreprenør skal for sin detaljprosjektering engasjere akustisk rådgiver som utarbeider lydteknisk notat med tegninger for å sikre at alle lydtekniske forhold ivaretas. Det gjøres spesielt oppmerksom på at reguleringsplan stiller krav til max. lydnivå både innvendig og for uteoppholdsareal. Det må påregnes tiltak både i fasade/vindu og i form av fysiske lydskjermer for å ivareta kravene. Det gjøres også oppmerksom på at byggherren har krav ut over minimumskrav for enkelte av rommene i sykehjemmet. Det kan påregnes at alle dokumentasjonsrom og kontor må bygges etter def. «rom med konfidensielle samtaler». Det skal før oppstart på byggeplass gjennomføres komplett fagmessig koordinert prosjektering for alle fag. Alle detaljer, konstruksjoner og prosjektforutsetninger (bl.a. lyd- og branntegn) skal vises på tegninger. Dette skal sammen med materialprøver og fargeoversikter legges frem for byggherren for godkjenning i god tid før oppstart bygging av de aktuelle bygningsdelene. Som et anslag vil det for et bygg av denne typen være behov for min 40 detaljer 1:5 kun for de bygningsmessige arkitektfagene (trappedetaljer og rekkverk min. 1:20) All fast innredning skal tegnes ut på skjemategninger 1:20 som foreligges bruker før bestilling. Det skal benyttes miljøvennlige byggeprodukter, samt at den tiltenkte bruken av bygget skal vektlegges ved valg av materialer og løsninger. Spesielt stilles det krav til hensiktsmessige materialer og overflater. Anerkjente og velprøvde byggemetoder som angitt i for eksempel Byggforsk-serien skal etterleves. Ved anvendelse av andre metoder og løsninger må holdbarheten av eventuelle avvik fra anerkjente løsninger dokumenteres. Slik dokumentasjon skal fremlegges uoppfordret og før arbeidene igangsettes. For våtrom henvises spesielt til NBIs våtromsnorm. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 18 av 70
Fuktsikre løsninger skal velges, kfr. NBI-blad 474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter. Konstruksjoner og løsninger skal tilfredsstille krav og intensjoner i NS 3420 - beskrivelsestekster for bygg og anlegg. Standardens tekniske bestemmelser og veiledning skal legges til grunn for prosjektering og utførelsen. Det skal benyttes toleranseklasse 2 for ferdige overflater. Avsluttende dokumentasjon med As built / FDV inngår i entreprenørs leveranse. 2.6 Bæresystem Entreprenør vurderer bæresystem. Det gjøres spesielt oppmerksom på at vedlagte snitt med påførte koter er bindende for prosjektet. Dette medfører at det må tas spesielle hensyn ved valg av bæresystem. Dragere kan ikke stikke ned under dekke der dette vil begrense mulighetene for framføring av tekniske installasjoner. Entreprenør må hensynta at modulbyggeri og søyle/dekke-konstruksjoner kan skape problemer for frie romhøyder og krav til føringsveier. Kravene til høyde i lokaler med arbeidsplasser gjelder. Korridorer skal generelt ikke ha takhøyde lavere enn 2,4m. Type konstruksjon må også ta hensyn til kravene til trinnfrie arealer med vannboren varme, fall på gulv, trinnfri adkomst (terskelfri) til alle utearealer (inkl. balkonger) etc. Yttervegger Yttervegger forutsettes i hovedsak å være lette, ikke bærende fasader. Ytterkledningen skal bestå av materialer som er bestandige og enkle å vedlikeholde. Prinsippet om 2-trinns tetting gjelder. Krav om 2-trinnstetting innebærer bl.a. at kledninger skal være luftet. Dette prinsippet gjelder også for glassfasader som isoleres. NB. Jamfør bestemmelser vedr. materialvalg, fargesetting etc. i reguleringsplan med bestemmelser. Materialer som ikke er i henhold til reguleringsbestemmelsene, forutsetter at det gis dispensasjon. 2.7 Yttervegger 2.7.1 Fasader Generelt Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav til materialvalg/kvalitet. Ambisjoner med hensyn til arkitektonisk utforming og materialbruk er videre angitt på fasadetegninger og i illustrasjoner. Endelig teknisk løsning av bæresystem og alle bygningsfysiske forhold er ikke løst i denne fasen. Bygningen er gitt et enkelt og rasjonelt hoved uttrykk med få oppbrytninger av volumene. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 19 av 70
Det er derfor spesielt viktig at angitt materialbruk og detaljering gjennomføres etter intensjonene med presise detaljer og god materialbehandling. Spesielt kritiske deler som må vies spesiell oppmerksomhet med hensyn til presise overganger og rette linjer er overgang mellom materialer, retningsendringer, overgang vegg/tak, gesimsløsning og inngangspartier. Fasademateriale og beslag skal være plane og det skal benyttes materialtykkelser og utførelsesdetaljer som sikrer et stramt og presist arkitektonisk uttrykk med gode visuelle kvaliteter. Fasademateriale skal være av en kvalitet som holder seg like fint over tid. Antallet skjøter skal minimaliseres og skjøter og overganger skal være presist utført. Videre skal materiale være av en type som er velegnet både med tanke på klima (nærhet til sjøen), minimalt vedlikeholdsbehov, forhindring av hærverk (knusing/tagging) og med tanke på enkelt vask/renhold. Alle fuger, tilslutninger m.v. i yttervegger utføres som 2-trinns tetting. Fugemasse skal ikke eksponeres for "sol og regn" uten at de er beregnet for det. Veggenes konstruksjon samt tilslutning til søyler, etasjeskillere m.v. skal utformes slik at kuldebroer unngås. Ytterveggens vindtetting må vies spesiell oppmerksomhet. Vindtettesjikt må klemmes med lekter mot spikerslag og stendere rundt alle gjennomføringer, skjøter og ender Ved vareinntak og ellers der bygget er i forbindelse med transport- og kjørearealer skal det medtas fendere eller annen beskyttelse som hindrer påkjørsel og skading av fasade. Fasadematerialer og detaljer skal i mest mulig grad være egnet til å motstå hærverk. Fasadedeler opp til 4m over bakken eller som kan nås med klatring skal utstyres med innbruddsikre glass iht FG s klasse B1. Konstruksjonene som helhet skal tilfredsstille kravet til innbruddsikring, FG-godkjenning. Alle beslag skal utføres ihht aktuell NBI-detalj med presis avslutning og dryppnese. Det skal unngås at evt treverk blir påvirket av fuktpåkjenning generelt og spesielt på endeved ved skvett fra bakken. All evt. kledning og alle beslag gjæres i hjørner og overganger. Dette krever god kvalitet og riktig tykkelse på materialene. Større fasadeparti og inngangsparti utføres med isolerte metallprofiler i curtainwall utførelse. Alle synlige aluminiums- og andre metallkonstruksjoner skal være pulverlakkert iht NCS fargekart. Det skal dokumenteres tilstrekkelige ekspansjonsfuger. Vindtettesjikt skal primært utføres ved bruk av plate materialer og med klemløsninger i alle skjøter og overganger. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 20 av 70
Armering og bindere i yttervegg skal være av rustfritt, syrefast stål pga nærhet til sjøen.. Drensvann som inneholder salter f.eks. fra murte eller støpte forblendinger må ikke føres ut over vinduer. Diffusjonssperre skal utføres med min 0,2 mm aldringsbestandig plastfolie. Det skal lektes ut på innside av diffusjonssperre for installasjoner og spikerslag for utstyr. Alternativt monteres installasjoner på innside vegg (El-kanal etc.). Lervig sykehjem Stavanger eiendom 21 av 70
2.7.2 Vinduer Vinduene utføres av vakuumimpregnert trevirke, malt innvendig i NCS-farge på fabrikk med utvendig aluminiumskledning (hærverksikker mantling) pulverlakkert i RAL-farge. Tilsetninger og innvendig listverk skal utføres i furu, malt på fabrikk i NSC farge. Valgfri RAL-farge v/ arkitekt. Alternativ utførelse som ikke er i henhold til reguleringsbestemmelsene, forutsetter at det gis dispensasjon. 3-lags energiglass med gjennomsnittlig u-verdi for hele vinduet maks 1,0 w/m2k. Energiramme for bygget gjelder. Vinduene skal være innadslående sidehengslet. Forskriftenes krav til farefri vindusvask skal hensyntas. (alle vindu som ikke kan vaskes fra balkong/terreng må være åpningsvindu fra og med 3. etasje.) Evt. krav til rømningsvei via åpningsvinduer skal tilfredsstille forskriftenes krav til rømningsvindu. Det skal være ett-greps lukkere med espagnolett og minimum 4 låsepunkter pr. ramme inklusiv hengsle. Luftestilling, barnesikring av solid type. Krav til sikkerhetsglass ihht gjeldende regelverk. Fasader eksponert for sol skal ha sol- og varmeregulerende glass med et nøytralt utseende,f.eks. type Pilkington HP 70/40. Utvendige glasslister skal sikres mot å bli skrudd ut. På deler av fasaden er det planlagt felt med store innslag av glass. («Curtainwallfelt») Tett isolert brystning forbi etasjeskille mv i curtailwall- utførelse. Brystningshøyde ihht fasadeuttrykk må sees i sammenheng med evt. EL- kanal under vinduer og fast innredning i rommet innenfor. Vær oppmerksom på at det for enkelte vindu er lav brystning (400mm) Horisontal EL-kanal under vindu plasseres slik at den kan avdekkes med vindusbrettet. Automatisk åpningsvindu/luke som røykventilasjon i trapperom etc. må påregnes. 2.7.3 Solavskjerming Solavskjerming må sees i sammenheng med kravene til inneklima og komfort. Det skal være utvendig solavskjerming på alle vindu og glassfelt på fasader som er soleksponert. Solavskjerming skal utformes med god kvalitet på en måte som ivaretar en driftssikker og bestandig funksjonalitet. Persienneløsningen skal integreres i vindussmyg. Solavskjermingen skal bestå i rullgardin type Tundra Midi Screen el.lign. med dekk kasser og stormsikre styreskinner på siden, i pulverlakkert aluminium, RAL farge tilpasset vinduer. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 22 av 70
Solavskjerming skal ha automatikk og være styrt av sol- og vindføler. Hvert rom skal ha egen styringsenhet. Det skal være mulighet for manuell betjening og individuell overstyring av automatikken (med betjening fra innsiden). Denne overstyringen må være driftssikker og ha enkel betjening. Det skal tas hensyn til enkel tilkomst for rengjøring og vedlikehold. Utgangspunktet er at det skal benyttes solreflekterende glass i fasader mot øst, sør og vest. Det må dokumenteres at temperaturkrav er oppfylt. Ved bruk av solreflekterende glass skal disse ha en total lysgjennomgang på ca. 70 % (mest mulig fargenøytralt glass). 2.7.4 Inngangsparti og ytterdører Dører skal være funksjonelt utført. Generelt skal dører være terskelfri. Karmer med innlisting, dørblad, evt. glass, fast beslag (dvs. hengsler, sparkeplater, låskasser etc.) og løst beslag (pumper, låser, håndtak, vridere, åpningsanordninger etc.) skal planlegges slik at offentlige og funksjonelle krav blir godt koordinert og resulterer i at dørene fungerer feilfritt. Overgang til utvendig og innvendig fotskraperist skal være solid utført med sklisikre beslag. To hovedinngangsdører (en i 2. etg og en i 3. etg.) skal utføres som isolerte alum.dører m glass montert i alum.rammer lakkert i Ral fargeskyvedører (med min. åpningsbredde og funksjon ihht brannkrav.) Dører i inngangsparti skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS 3170, min. klasse 1. Ytterdører skal leveres med låssystem jfr. egen beskrivelse tilpasset de øvrige systemer ved anlegget. Øvrige ytterdører (inkl. terrassedører og dører fra garasje til trapperom) skal utføres som isolerte aluminiumsdører med glass montert i metallrammer, lakkert i RAL- farge. Manøvreringssonen på begge sider av døren skal ha en diameter på minst 1600 mm utenfor dørens slagradius. Alle dører skal tilfredsstille krav til UU iht. NS11001-1. Den nødvendige betjeningskraften på en manuell dør skal ikke være mer enn 20 N (tilsvarer 2,0 kg) Dører som krever betjeningskraft ut over 20 N, skal ha elektromekaniske åpne/lukkesystemer. Ytterdører skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i EN 1627 min. klasse II. Sparkeplate skal benyttes på alle ytterdører og skal være i min. 1,2 mm stålplate, syrefast rustfri børstet. Sidehengslete ytterdører skal ha en konstruksjon som muliggjør feste av sparkleplate/beskyttelsesplate i hele dørbladets bredde, fra dørens underkant og opp til 350 mm over ferdig gulvnivå. Dører skal ha plass for langskilt. Avskrapningsrist skal plasseres foran alle ytterdører (unntatt på terrasser over 3.etg) for å hindre at sand og skitt blir fraktet inn. Avskrapningsristen skal ha en minste ganglengde på 2 m i minst samme bredde som dørfelt (ca 2 meter), og skal legges i plan med øvrig belegg i inngangssonen. Den skal legges i en brønn med drenering. Risten skal maskemål maks.10 x Lervig sykehjem Stavanger eiendom 23 av 70
20 mm med lengderetningen på maskene i gangretningen. Det skal ikke være nivåforskjeller mellom gulv ute og gulv inne ved inngangspartiet. Hvis døren har terskel skal den ikke bygge mer enn 25 mm over gulvnivå. Innenfor ytterdør skal det være en nedsenket avskrapningsmatte med børster (type Combiflex) i samme bredde som utvendig matte/rist. For at avskrapningsmatten skal være lett å forsere, må den være nedfelt i underlaget uten høydeforskjell, ha hard overflate og finmasket struktur., samme krav til maksimumsmål for masker som til utvendig rist. Det avsettes nødvendig plass til absorpsjonsmatter. Disse må ikke komme i konflikt med underkant av sidehengslede dørblader. Se også byggdetaljblad 323.101 og 379.243 pkt 43. Glassdører i aluminium (slagdører) skal ha bøylehåndtak i rustfritt børstet stål type d-line B106 Ø25mm B106 (eller tilsvarende kvalitet) med langskilt tilpasset vrider. Krav til glass i.f.m ytterdører/ inngangspartier Glass skal benyttes i dører i inngangspartier. Glass i inngangspartier må være herdet eller laminert. Det skal være glass i dører fra vindfang inn til publikumsareal. Glassdører skal være merket. Merkingen skal være horisontal i to høyder med senter på henholdsvis 900 mm og 1500 mm. Merkingen må stå i kontrast til bakgrunnen, og den skal plasseres på begge sider av glasset for å bryte reflekser. Det merkede feltet skal ha en bredde på minst 50 mm. Glassdørene skal merkes ulikt fra glassveggene. Krav til lås i.f.m ytterdører/ inngangspartier Dørene i hovedinngangspartiene i 2 og 3 etg samt dører fra garasje til trapperom skal ha fjernstyrt lås og motordrevet åpner (for betjening fra vaktrom utenom «åpningstid») samt porttelefon. Ytterdører skal ha brede profiler for å sikre hensiktsmessig montering av storlås med langskilt Elektriske sluttstykker skal være av typen Solid 570/ Robust 290 eller bedre. Skallsikring av bygget bygges opp ved bruk av kort og evt. tastatur for kode. Tetningslister, fugemasse, plastfolie Tetningslister skal være utført av EPDM-gummi. Fugemasser skal være egnet for tiltenkt funksjon. Innvendig skal det velges typer som ikke gir en unødig høy belastning på innemiljøet. Minste tykkelse på plastfolie settes til 0,2mm. Beslag Det skal legges opp til bruk av materialer som er korrosjonsbestandige og har nødvendig styrke for oppgaven. Det vises til byggdetaljblad A 520.415. Beslagsskjøter skal dobbelfalses eller skjøtes på andre likeverdige eller bedre måter. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 24 av 70
Beslag, tekkematerialer som ligger i kontakt, eventuelt får avrenning fra den ene over til den andre, må ha sammenfallende tekniske egenskaper slik at utilsiktet materialtæring ikke oppstår. Dette gjelder også valg av festemidler. Lervig sykehjem Stavanger eiendom 25 av 70