"Hvor fort kommer verden til å fase ut fossile brennstoff? 2052-prognosen

Like dokumenter
2052 En global prognose for neste førti år

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Hvordan kan man akselerere introduksjonen av solenergi frem mot 2052?

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

En verden i vranglås Hvor er nøkkelen?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Hva er bærekraftig utvikling?

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Statoils satsing på klima og miljø

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Norske selskapers etableringer i Afrika

Gass er ikke EUs klimaløsning

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Globale utslipp av klimagasser

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB Hans Aasnæs

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Internasjonale FoU-trender

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon

ofre mer enn absolutt nødvendig

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Globalisering det er nå det begynner!

Veien til et klimavennlig samfunn

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Sli.do Kode#: Censes

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Internasjonale trender

Energi, klima og miljø

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Figur 1 Oljeinvesteringer og oljepengebruk. Milliarder 2016 kroner. Gjennomsnittlig årlig endring

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klimaproblemer etter min tid?

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Geografi. Grunnskole

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Utvikling av priser og teknologi

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole

Private investeringer i fornybar energi i u-land: Hvordan kan Norge gjøre en forskjell?

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Bærekraftig finansiering for fremtidens løsninger. Peik Norenberg Enovakonferansen 2018

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?

Hvor står vi hvor går vi?

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

BNP per innbygger i 1990 US dollar

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Grønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 1.mars.2013

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft

Markeder og prognoser

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Grønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 11.juni.2013

IPCC, From emissions to climate change

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Representantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Transkript:

"Hvor fort kommer verden til å fase ut fossile brennstoff? 252-prognosen Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Energikonferansen NMBU, Ås, 26. februar 216

The Limits to Growth (LTG): Tolv scenarier for det 21. århundre. Advarte mot vekst utover klodens bærekapasitet. J Randers 2

En «trist» fremtid: Ressurs-krise (LTG Sc 1) 3: Industri-produksjon 5: Ikke-fornybare ressurser 5 5 1 2 3 2: Matvareproduksjon 1 4 1: Befolkning 1 2 3 2 1 5 2 5 3 4 4: Forurensingsnivå 3 4 4 19 195 2 25 Year 21 Source: Meadows, Randers and Meadows, LTG 3 year update, 24 J Randers 3

En «bedre» fremtid: Mer bærekraft (LTG Sc 9) 5 5: Ikke-fornybare ressurser 5 1 2 2: Matvareproduksjon 3: Industri-produksjon 3 5 1 2 3 5 1: Befolkning 1 2 3 4 1 2 3 4 4 4: Forurensingsnivå 19 195 2 25 Year 21 4 Source: Meadows, Randers and Meadows, LTG 3 year update, 24 J Randers 4

252 A Global Forecast for the Next Forty Years En prognose for verdensutviklingen til 252. Sier at verden vil følge forurensningsscenariet fra LTG, men noe forsinket. Se www.252.info J Randers 5

De fem regionene i 252 prognosen Region Befolkning 21 BNP 21 BNP per person 21 (i milliarder personer) (i 1 milliarder $ pr år) USA,3 13 41 Kina 1,3 1 7 OECD-uten-USA (1),7 22 3 BRISE (2) 2,4 14 6 RAV (3) 2,1 8 4 Sum verden 6,9 67 1 (i 1 $ pr person-år) (1) Øvrige industriland - EU, Japan, Canada, Australia, New Zealand med mer (2) Brasil, Russland, India, Sør Afrika og de ti største transisjonsøkonomiene (3) Resten av verden - de øvrige ca 14 land Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 6

Verdens befolkning vil nå en topp i 24 Gpersons 1 % / yr 5, 8 Population ( scale) 4, 6 3, 4 Birth rate (scale ) 2, 2 Death rate 1, g12821 252 database with slides Graph 1 197 198 199 2 21 22 23 24 25, Figure 4-1 Population World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 7

Verdens BNP vil vokse stadig langsommere % / yr G$ / yr Gp 5, 15 1. 4, World GDP (scale ) 12 8. 3, Long term trend in productivity growth ( scale) Population aged 15 to 65 (scale ) 9 6. 2, 6 4. 1, 3 2., 197 198 199 2 21 22 23 24 25 g1365j Figure 4-3b: Gross Domestic product World 197 to 25 Definition: GDP = Population aged 15 to 65 years multiplied with Gross labour productivity. Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, 212 J Randers 8

Mer uunngåelig reparasjonsarbeid mot 252 G$ / yr 15 12 9 6 Tradisjonelle investeringer (24% av BNP) Uunngåelige utlegg for reparasjon og tilpasning World GDP Consumption 3 g12821 252 database with slides Graph 4 197 198 199 2 21 22 23 24 25 Figure 4-4: Production, Consumption and Investment World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, 212 J Randers 9

Bruken av energi vil nå en topp i 24 Gtoe / yr 2 toe / M$ 3 G$ / yr 3 16 12 Energy intensity = Energy use per unit of GDP (scale ) World energy use ( scale) 24 18 24 18 8 12 12 4 World GDP (scale ) 6 6 197 198 199 2 21 22 23 24 25 Figure 5-1: Energy Use World 197 to 25 g12821 252 database with slides Graph 6 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 1

Bruken av fossil energi vil toppe rundt 23 Gtoe / yr 6,5 5,2 Kull forbruk 3,9 Olje forbruk 2,6 1,3 Gass forbruk Forbruk av fornybar energi Forbruk av atomkraft, 197 198 199 2 21 22 23 24 25 Figure 5-2: Energy Uses World 197 to 252 g12821 252 database with slides Graph 8 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 11

Verdens utslipp av CO 2 vil nå en topp i 23 GtCO2 / yr 5 tco2 / toe 5 Gtoe/yr 25 4 3 CO2 emissions Climate intensity ( scale) 4 2 = CO2 per unit of energy (scale ) 3 15 2 2 1 1 Energy use (scale ) 1 5 g12821 252 database with slides Graph 9 197 198 199 2 21 22 23 24 25 Figure 5-3: CO2 Emissions from Energy Use World 197 to 25. Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 12

Oppvarmingen vil passere +2 grader C i 252 ppm 5 deg C 2,5 m 1.5 4 3 CO2 in atmosphere ( scale) Temperature rise (scale ) 2, 1,5 1.2.9 2 Sea level rise (scale ) 1,.6 1,5.3 g12821 252 database with slides Graph 1 197 198 199 2 21 22 23 24 25, Figure 5-4: Climate Change World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 13

Drøfting av 252 prognosen 1. Veksten global befolkning og BNP vil avta Som en følge av menneskelige valg Ikke som en følge av klodens begrensinger 2. Det vil være nok ressurser inkl. energi, mat og vann Fordi middelklassen vil bli mindre enn forventet Fortsatt nød for dem som ikke kan betale 3. Det vil fortsatt være mye fattigdom i 252 Pga økende skjevfordeling i den rike verden, og lav økonomisk vekst i den fattige verden 4. Verden vil være på full fart inn i en klima-krise som vil plage oss i økende grad etter 252 J Randers 14

En langt bedre fremtid er mulig 1. Det er ikke umulig dyrt å løse klimaproblemet 2. Det vil kreve flytting av 2 % av verdens arbeidskraft og kapital fra skitten til ren aktivitet 3. Men denne løsningen vil møte motstand fra dem som arbeider i og eier den skitne aktiviteten 4. Og også motstand fra dem som misliker høyere skatter og mer regulering J Randers 15

4 Det vil være store regionale forskjeller Disponibel inntekt etter skatt (i 25 PPP USD pr person-år) 35 US 3 25 OECD-less-US 2 China 15 World average 1 5 BRISE Rest of world 197 199 21 23 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, 212 J Randers 16

Energi bruk per person 197 til 25 1 Energy use per person (in toe / year) World 8 BRISE 6 China 4 OECD less US USA 2 ROW 197 199 21 23 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 17

CO 2 utslipp 197 til 25 2 CO2 emissions (in MtoCO2 / year) 45 BRISE 16 36 China 12 27 OECD less US 8 18 USA 4 9 ROW 197 199 21 23 25 World (right hand scale) Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 18

Hovedkonklusjonene fra 252 Verdens befolkning og BNP vil vokse langsommere mot 252 enn folk flest forventer - men fortsatt raskt nok til å utløse en klimakrise Forbruksveksten vil stoppe opp fordi verdenssamfunnet vil måtte bruke stadig mer arbeid og kapital på reparasjon og tilpasning Menneskets kortsiktighet reflektert i den korte planhorisonten i demokrati og kapitalisme er hovedårsaken til denne utviklingen J Randers 19

Hva burde vært gjort? Ideelt sett 1. Senke befolkningsveksten enda mer Innføre 1-barns-familien først i rike land 2. Kutte CO2-utslippene først i rike land Forby bruk av kull, olje og gass fra 224 3. Redusere fattigdommen i fattige land Gi bort et utbygget klima-vennlig energisystem 4. Redusere det økologiske fotavtrykk i rike land Lovfeste mer tvungen ferie 5. Moderere den nasjonale kortsiktighet Introdusere overnasjonale institusjoner 6. Redusere fokuset på økt inntekt Etablere «økt tilfredshet» som det nye mål J Randers 2

På tide å snu! jorgen.randers@bi.no www.252.info J Randers 21

Hva bør gjøres? Mer realistisk (1 av 2) 1. Senke befolkningsveksten Gi moralsk støtte til kvinner med < 2 barn Heve pensjonsalderen Påpeke at forsørgelsesbyrden forblir konstant 2. Kutte CO2-utslippene først i rike land Subsidiere energi-effektivitet i alle sektorer Slutte å bygge fossil kapasitet i rike land Skattelegge kull, olje og gass - dele ut provenyet 3. Redusere fattigdommen i fattige land Bruke bistandsbudsjettet til å bygge ut mer fornybar energi Kopiere Japan, Sør-Korea og Kinas fremvekst og deres bruk av en sterk stat J Randers 22

Hva bør gjøres? Mer realistisk (2 av 2) 4. Redusere det økologiske fotavtrykk per person Forenkle skiftet fra skitten til ren produksjon = garantere inntektssikkerhet i overgangsfasen Redusere produksjonsveksten = Redusere den årlige arbeidstid ved å lovfeste mer ferie 5. Moderere landenes kortsiktighet Etablere en avtale der landene forplikter seg til å holde sine CO2-utslipp/hode under USAs Utvikle IPCC til IPCC3 (med budsjett til å iverksette de mest effektive klimakutt) 6. Redusere fokus på inntektsvekst Måle «vekst i velvære» parallelt med «vekst i BNP» J Randers 23

En spennende utfordring for oss alle 1. Det er en fare for at vi ikke kommer til å gjøre nok og etterlate unødvendige problem til fremtidige generasjoner 2. Det betyr at alle bør gjøre en ekstraordinær innsats dvs gjøre litt mer enn det som er mest lønnsomt (og behagelig) på kort sikt 3. Hvor mye må vi gjøre? Hvor mye er nok? Du: Din fair share (av den samlede løsning) I bygg: Senke energibruken med 1 ekstra %/år og fase ut all bruk av olje og gass fra 22 Prinsipielt: «Senke GEVA med >5%/år» 4. Husk at dette er gøy og tilfredsstillende både mens vi prøver å få det til, og for våre barn og barnebarn i fremtiden J Randers 24

Nok mat for etterspørsel men ikke for behov Gt / yr 12,5 Gha 2, t/ha-yr 1 1, Food production ( scale) 1,6 8 7,5 Cultivated land (scale ) Gross yield (scale ) 1,2 6 5,,8 4 2,5,4 2 g12821 252 database with slides Graph 11, 197 198 199 2 21 22 23 24 25, Figure 6-1: Food Production World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 25