Æresrelaterte spørsmål og sosial kontroll når kontrollen setter alvorlige begrensninger for barn og unges frihet Kirsten Jagmann, Spesialrådgiver, RVTS Øst kirsten.jagmann@rvtsost.no +47 452 04 120 Eva Torill Jacobsen Regionalkoordinator, IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656
ÆRE OG SOSIAL KONTROLL VIKTIGE PRINSIPPER I HANDLINGSPLANEN Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Unge jenter og gutter skal selv kunne velge hva slags utdanning de vil ta, hvilke yrke de skal ha og hvem de skal dele livet sitt med. Barn og unge har rett til et liv uten vold og alvorlige frihetsbegrensninger. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er vold i nære relasjoner og alvorlige brudd på norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. Forebygging er viktig.
Hva er ære Ære er i utgangspunktet et universelt begrep som forbindes med selvfølelse og selvrespekt, sosial anerkjennelse, omdømme, sosial status og posisjon. (Unni Wikan 2005)
Ære kan fås og ære kan tapes Hva som gir ære og hva som fører til tap av ære varierer i ulike samfunn, kultur og tradisjoner. Egne æres kodekser angir hva som fører til ære og hva som må til for å gjenopprette tap av ære.
Æresbegrepet og samfunnsstruktur Individorientert den personlige æren Kollektivistisk orientert- æren er felles
Æresbegrepet får ulikt innhold Individorientert samfunn Ære forstås som noe personlig. Anerkjennelse av status er basert på individuelle prestasjoner Individet har ansvar for seg selv og sine handlinger På ære og samvittighet Æresord Gruppeorientert samfunn Æren er kollektiv og noe man er født med og en slags moralsk kapital Det motsatte av ære er vanære Mister man ære, mister man alt Ære gir integritet skal fratar integritet Å beholde æren blir bokstavelig talt livsviktig. Hvis noen bryter æresreglene så mister alle æren
Patriarkalsk familiestruktur Mannen er overhode Familien er hierarkisk organisert: Far eller fars far rangerer øverst deretter rangeres mennene etter alder Kvinnene rangeres under mennene også etter alder Døtrene er nederst på rangstigen Æresbegrepet står sterkt Ære er et sett av regler som spesifiserer hva som gir ære og hva som ikke gir ære Brytes reglene, mister man ære Ære kan ikke økes, bare minskes, og mulig gjenvinnes Familiemedlemmene har felles ære Omverdenens vurderinger er viktigere enn personens egen moral
Menn har ære kvinner har ærbarhet Menns ære Ære handler i stor grad om kjønn og kvinners seksualitet Et rykte kan være nok til å tape ære Jenter og kvinner må kontrolleres og passes på slik at de ikke gjør noe som får andre til å snakke om dem Reproduksjon er sentralt spørsmål dvs. hvem kvinnen får barn med er viktig for familiens status og økonomi. Seksualitet sømmelighet oppførsel - klesdrakt
SKAM - VANÆRE SKAM Internasjonalt begrep som er uavhengig av religion og kultur. Kan oppleves i mer eller mindre grad, over kortere eller lengre tid VANÆRE Ikke gradert, men noe en har eller ikke har Mister en ære tapes alt (sosial status) Tap av ære beror på hva offentligheten vet eller tror de vet (rykter) ÆREN LIGGER I DE ANDRES BLIKK -
Tapt ære kan gjenvinnes æresrelatert vold Fysisk og psykisk vold Ekstrem sosial kontroll Frihetsberøvelse Sendes ut av landet Utstøting utfrysing: isolasjon Tvangsekteskap Æresdrap Æresrelatert vold handler om overgrep mot et individ som har vanæret eller som det fryktes kan vanære familien. Volden blir utløst av familiens behov for å beskytte og har som mål å forhindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære, anseelse og respekt.
Det viktigste er ære «Norsk lov gir adgang til alt mulig. Men i vårt hus er det viktigste ære. Hvis noen avviker fra vår lære skitner de til familiens rykte og ære. Jentas rykte er det som bærer det som er korrekt og viktig for familien og slekten.» (Sitat irakisk mann med 20 års botid i Norge.)
«Vi vet bedre enn deg hva som er best for deg, det vil si oss» Systematisk sosial kontroll som bryter den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse og bevegelsesfrihet alder og modenhet tatt i betraktning. Kontrollen gjennomføres ofte ved vold eller trusler. Formålet er å forebygge uønsket adferd eller som straff for uønsket adferd.
Hva er alvorlige begrensninger av unges frihet sosial kontroll Fravær av frihet til å ta egne valg Ekstrem sosial kontroll Frihetsberøvelse
Barneoppdragelse utvikling av frihet i kollektivistiske og individrettede familier 18 år Grad av frihet 0 år Figuren til Skytte (s 39, 1999) Frihetsdimensjoner i barneoppdragelsen 14
Barneloven gir økte rettigheter, mer frihet og medbestemmelse etter økt alder
Brudd på rettighetsprinsipp over egen medbestemmelse Manglende frihet til å bestemme: parternvalg (eller retten til å ikke gifte seg/leve i partnerforhold, eller å leve i likekjønnet parforhold) omskjæring av jenter over kropp skolevalg og utdanning hvor du vil bo hvem du vil være sammen med religion tro (eller å ikke tro) 16
Når er nok nok-sosialt press-psykisk vold Barnekonvensjonen omtaler barns rettigheter og står over Norges lover. Barns beste er en rettesnor i norsk rettspraksis. Barneloven er ingen straffelov, er det psykisk vold, må saken anmeldes og straffeloven vil gjelde. Når kontrollen, den psykiske volden krysser linjen med barns rettigheter må vi reagere. 17
Rettstridig atferdikke alt rettstridig atferd er straffbart Tvang -det å sette noen ut av stand til å handle frivillig Utsette noen for vold eller for frihetsberøvelse. Bli utsatt for vanskjøtsel til vedkommende aksepterer (å inngå ekteskap). Blir forledet ut av landet Er trusselen i seg selv er straffbar, vil den også være rettsstridig. 18
Når rettighet møter begrensning kan det bli vold Rettigheter, barneloven og barnekonvensjonen Rettstridig atferd, vold Begrensninger Frihet 19
Gruppepress- sosialt press Når vi tilpasser oss normene, de uskrevne reglene skaper dette gruppefølelse og samhold. Vi identifiserer oss med gruppa og føler lojalitet til den. Det gir glede og fellesskap å tilhøre en gruppe Redselen for ikke å tilhøre medfører at vi blir med på handlinger vi egentlig ikke står Redsel for utenforskap Alvorlige konsekvenser å bryte regler 20
Sosialt press Det sosiale presset er den viktigste faktoren for å hindre eller gjennomføre omskjæring. Alcaraz et al (2012) (Og pågående forskning hos NAKMI) Det sosiale presset er sterkt der man holder på tradisjonelle verdier som ærbarhet hos kvinnen (en omskåret kvinne) gir ære til mannen 21
Tilknytning og sosial kontroll / sosialt press Trusselen om brutt tilknytning er grunnen til at sosial kontroll og sosialt press virker. Vi trenger å føle tilknytning også som ungdommer, og som voksne. Også ungdommer forsøker å tilpasse atferden sin etter hvordan foreldrene oppfører seg, for å få den kontakten de trenger. 22
Konsekvensene Om man ikke er vant til å ta selvstendige valg, er vant til å bli «beskyttet», kan det bli ekstra vanskelig å bryte med familiens ønsker, for å etablere seg på egen hånd Erfaringsmessig er det mange som har brutt ut som velger å flytte hjem igjen på grunn av ensomhet, bedre å leve i en voldelig familie enn ingen familie Derfor tar de vi ønsker å hjelpe (med å flytte) noen ganger valg som virker rare for oss hjelpere- de blir, eller flytter hjem igjen
Hva kan vi som hjelpere gjøre for voldsutsatte, truede Kan en hjelper erstatte en dårlig tilknytningsperson, hvor mye skal til, lar det seg gjøre? Hvor mye relasjon og tillitt må vi bygge slik at den utsatte velger å bli alene/i skjul og ikke drar hjem til voldsutøver Her er det manglende kompetanse og erfaring hos hjelperne
Hva trenger den unge Ungdommen må få en relasjon til minst en voksen som virkelig bryr seg Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Norcross &Lambert 2011) Oppfølging over hvor lang tid(mange år) Fosterhjem også over 18 år Et sted å være, åpen og trygg arena Grupper Redusere ensomhet, nettverk, nye venner Noen ganger kode 6
Sendes til utland og etterlates der Hva er en etterlatt I utland mot sin vilje Hindres i å reise tilbake til Norge Tatt med til utland i tro om snarlig retur (ferie, bryllup, begravelser) Norsk straffelov: frihetsberøvelse Tvang Vold og trusler Voldtekter Forebygging tegn til bekymring før utreise Alvorlige begrensninger av unges frihet kontroll Får ikke delta i normalt, sosialt liv Høyt konfliktnivå i familien Vold (fysisk/psykisk)
Årsaker til at barn og ungdom etterlates i utland Lite konfliktfylt te konfliktfylt Forlenget feriereise/ familiebesøk Identitetsdannelse /skape tilhørighet ite konfliktfylt Konfliktfylt Sosial gjenoppdragelse Anti-sosial adferd Uheldig miljø kriminalitet, rus Kulturell eller religiøs gjenoppdragelse Blitt for «norsk/vestlig»
Årsaker til at kvinner og barn etterlates i utland Unge jenter og kvinner alene Kontroll for vestlig Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Familiekonflikter Kom til Norge sendt tilbake (svarte ikke til forventningene) Kvinner med barn Konflikter i ekteskapet Hun vil endre sitt liv Han vil ha ny kone Hun kort botid i Norge Misbruk av økonomiske ytelser Han og barna norske statsborgere hun ikke
Hvem kan få bistand Hvem og når Norske statsborgere Særlig tilknytning til Norge Praktisk bistand til barn hvis foreldrene ønsker det/samarbeider Akutt fare for liv og helse Utfordringer og hindringer Dobbelt statsborgerskap Sikkerhetssituasjonen der personen oppholder seg Foreldre motsetter seg hjemsendelse Mangler dokumenter Lover i landet der personen oppholder seg Samarbeid med myndigheter lokalt
Konsekvenser for likestilling og likeverd FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 1 (1948) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter, De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Norges grunnlov, 110c (tilføyd 1994) Det pålegger statens myndigheter å respektere og sikre menneskerettighetene Vårt verdigrunnlag Ingen skal forskjellsbehandles på grunn av kjønn, sosial bakgrunn, religion, etnisk tilhørighet, hudfarge, funksjonsnivå eller seksuell orientering
Utfordringer: likestilling og likeverd Likestilling og likeverdgrunnleggende verdier i vårt samfunn Det betyr: Retten til å ta selvstendige valg Lik rett til utdanning Lik rett til arbeid Rett til økonomisk selvstendighet Ansvar og plikter er likt fordelt Viktige avgjørelser i familien tas i fellesskap Utfordringer patriarkalsk familiestruktur Maktrelasjoner Kvinners rolle i hierarkiet menn er kvinners formyndere Krav til ærbarhet og lydighet- kontroll Islamsk rettstradisjon: kvinners rett til å bli underholdt og til ukrenkelighet Jeg har frihet til å velge, men også ansvar for valgene mine
FOREBYGGING OG INKLUDERING BESTE HJELP En alvorlig stor melding (Fra Redd Barnas melding til Stortinget i 2012-2013) «Først må det være sånn, at når jeg kommer på et hus, må de fortelle meg og forklare meg at på det huset er det regler. Hvis du lar være å gjøre sånn, gjør vi sånn. De som kommer ny til Norge vet ingenting.» Lengsel er savn. Vi som er asylsøkere savner mye. «Vi savner familien vår, venner og bekjente, samt vårt kjære hjemland som vi har måtte forlate på grunn av uro og konflikt. Det er en selvfølge at vi savner alt dette. Det vi lengter mest etter i livene våre, er å kunne leve et normalt liv som andre norske barn, uten å være redde for å miste det vi har fått. Vi ønsker også å møte mennesker som bryr seg, og som forstår oss og våre følelser. Vi vil leve som alle andre barn på vår alder og slutte å bli bekymret for fremtida. Men mest av alt lengter vi etter at dere skal forstå hvordan vi har det.» Gutt 14
Hva ser du etter tegn til bekymring Psykiske og fysiske symptomer Generell mistrivsel Ensomhet Trøtthet, søvnproblemer Konsentrasjonsproblemer Skyld- og skamfølelser Samvittighetskvaler Depresjoner /angst Manglende motivasjon/oppgitthet Relasjonsproblemer Psykosomatiske problemer Selvskading/ selvmordsforsøk Adferdsendringer Endringer i påkledning Lyver Mistroisk Aggressiv /oppfarende Rastløs Likeglad Virker redd, engstelig, innelukket Bekymret Stjeler eller annen avvikende adferd «Alt for» velfungerende
Hva ser du etter tegn til bekymring Skole, jobb og fritid Får ikke delta i sosialt liv, få venner Deltar ikke i skolens arrangementer/fritidsaktiviteter Får ikke delta i aktiviteter med motsatt kjønn, som f. eks. arbeidsgrupper på skolen Hentes på skolen Får ikke bestemme utdanning selv Skoleprestasjoner blir dårligere Mye fravær Kommer for sent/holder ikke avtaler Mange plikter og ansvar hjemme Lever et dobbeltliv mellom skole /hjem Får ikke lov til å jobbe Familierelasjoner og historikk Familien bestemmer hva den unge skal gjøre (utdannelse, ektefelle) Familien planlegger forlovelse Familien skal reise til opphavslandet i en lengre periode Søster eller bror har vært utsatt for press til ekteskap Familien overvåker og kontrollerer Familien sjekker mobil og PC-bruk Endringer i familierelasjoner og roller (f. eks. far dør) Tidligere voldshistorikk i familien