NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 97 UNDERVISNINGSSTATISTIKK 1963-64 HEFTE I FOLKE- OG FRAMHALDSSKOLER EDUCATIONAL STATISTICS 1963-64 Volume I Primary and Continuation Schools STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY O SL O 1 964
Tidligere utkommet Skolevæsenets tilstand 1888 III 121, 1889 III 175, 1890 III 195, 1891 III 212, 1892 III 224, 1893 III 261, 1894 III 271, 1895 III 319, 1896 III 334, 1897 III 337, 1898 IV 20, 1899 IV 48, 1900 IV 84, 1901 IV 96, 1902 IV 114, 1903 V 5, 1904 V 27, 1905 V 73, 1906 V 81, 1907 v 115, 1908 V 130, 1909 V 163, 1910 V 218, 1911 VI 35, 1912 VI 67, 1913 VI 82, 1914 VI 144, 1915 VII 1, 1916 VII 26, 1917 VII 60, 1918 VII 100, 1919 VII 116, 1920 VII 136, 1921 VII 150, 1922 VII 172, 1923 VII 187, 1924-25 VIII 18, 1925-26 VIII 66, 1926-27 VIII 90, 1927--28 VIII 128, 1928-29 VIII 163, 1929-32 IX 45, 1932-34 IX 80, 1934-35 IX 106, 1935-36 IX 156. Skolestatistikk 1936-37 Ø 185, 1937-38 IX 199, 193 8-39 X 14, 1 939-40 X 39, 1940-41 X 64, 1941-42 X 81, 1 94 2-43 X 96, 1943-44 X 142, 1944-45 X 158, 1945-46 x 189, 1946-47 XI 30, 1947-48 XI 95, 1948-49 XI 111, 1949-50 XI 164, 1950-51 XI 170, 1951-52 XI 164. Undervisningsstatistikk 1952-53 XI 222, 1953-54 XI 264, 1954-55 XI 296, 1955-56 XI 31 5, 1956-57 XI 344, 1 957-58 A 14, 1 958-59 A 25, 1 959-6 0 A 42, 1962-63 I A 76.
Forord I denne publikasjonen er det gitt oppgaver over lærere, elever m.v. i barneskoler, ungdomsskoler, framhaldsskoler og spesialskoler pr. 1. oktober 1963. Bortsett fra at oppgavene over undervisningstiden i barne- og framhaldsskolene er sløyfet, er statistikken utarbeidd etter samme opplegg som i foreggende skoleår. Arbeidet med statistikken har vært ledet av konsulent Singulf Olsen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 8. mai 1964 Petter Jakob Bjerve Idar Plogl es tue
Innhold Oversikt Side Omfang og opplegg... o... o o... e... 7 Skoler...o.... 7 Lærerpersonalet... 10 Klasser............................................................ 11 Elevtallet, i folke. og framhaldsskolene...... 12 Elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform... 13 Elever i. ungdomsskolene etter klassetrinn og fag...... 14 Målformen, i. barneskolen... 16 Engelskundervisning i barneskolen......o.... 17 Skyss og innlosjering..................o...,... 18 Private barneskoler'...,......... 19 Spesialskoler...... 19 Sammenfatning.......... 21 Tabeller I. Barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler og tallet på koromner med slike skoler.........4...o... t r" 1 II. Barneskolene etter inndelingsform... - III. Fylkesvise oppgaver over inndelingsformen til barneskolene... 2 IV. Lærere i full post etter skoleslag og kjønn...o....... V. Lærere i timepost etter skoleslag og kjønn... 3 VI. Lærere etter skoleslag, kjønn og utdanning..0.......0.....0... VII. Fylkesvise oppgaver over lærere i barneskoler etter utd anning,... 34 VIII. Fylkesvise oppgaver over lærere i ungdomsskoler etter utdanning.. 33 IX. Fylkesvise oppgaver over lærere i framhaldsskoler etter utdanning. 34 X. Tallet på klasser... 3., XI. Klassetallet i barneskolene etter skolenes inndelingsform... 36 XII. Elevtallet i folke- og framhaldsskolene...o.... XIII. Barneskoleelevene etter klassetrinn... 3.. XIV. Barneskoleelevene etter skolenes inndelingsform... 39 XV. Fylkesvise oppgaver over elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform...................................................... t "
Side XVI. Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og kjønn... 41 XVII.Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og fagkrets.. 00600000O. 42 XVIII.Framhaldsskoleelevene etter klassetrinn og kjønn...... XIX. Elever i barneskolen med hjelpe- eller støtteundervisning... XX. Tallet på barneskoler etter målform OWOO.00..00OOMOO.10 0000004 44 XXI. Tallet på elever i barneskoler etter målform....w640.1/000000 45 XXII.Kommuner med og uten engelskundervisning i barneskolen... 46 XXIII. Barneskoleelever med engelskundervisning XXIVa ems og-innlosjering av elever i folke- og framhaldsskolene XXV. Tallet på skoler, lterere, klasser og elever i de enkelte kommuner. 49 XXVI. Private barneskoler 0. 0.0000400000000.8,00000..0.4f0000.00000004* 65 XXVII. larere i spesialskolene etterkjønn og utdanning... 66 XXVIII. Elever i spesialskolene etter skoleslag, skoleår og kjønn... 67 XXIX. T'lkesvise oppgaver over lærere, klasser og elever i spesial- Sko.l.epte...,, a Standardtegn. Logisk umulig - Null.. Oppgave mangler
OVERSIKT Omfang og opplegg Statistikken over folke- og framhaldsskoler gir oppgaver over elever og lærere m.v. ved kommunale og felleskommunale skoler. Tilsvarende oppgaver for de:private barneskoler og spesialskolene er tatt med som egne'avsnitt. i sjoneni Statistikken over elever og klasser ved de kommunale skolene bygger på oppgaver innhentet på tre skjemaer, nemlig et skjema for barneskoler, et skjema for ungdomsskoler og et skjema for framhaldsskoler. Skjemaene sendes til skolestyrene, som sørger for at oppgavene blir sendt til Byrået samlet for alle skoler i kommunen. Fra de private barneskolene er det innhentet samme slags oppgayer som fra de kommunale skolene. På skoleskjemaene er det ikke stilt spørsmål om lærerpersonalet. Det er derimot utarbeidd et fjerde skjema for oppgaver over lærere tilsatt i full post eller i timepost ved folke- og framhaldsskolene i de enkelte kommuner. Dette skjema fylles ut av skolestyrene (skoleinspektørene). På læreroppgaven er det også tatt med et spørsmål om tallet på barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler i kommunen. Dermed har Byrået fått en mulighet for å kontrollere at skoleskjemaer sendes inn for alle skoler. På et femte skjema innhentes det oppgaver over elever og lærere ved spesialskolene, det vil si skoler for dove, blinde, talehemmede, evneveike og for barn og ungdom med tilpasningsvansker. Byrået far oppgavene direkte fra hver enkelt spesialskole. Avtrykk av de fem oppgaveskjemaene som nyttes, er tatt inn som vedlegg i publikasjonen Undervisningsstatistikk 1962-63 I (NOS A 76). Den pågående utbyggingen av folkeskolen til en niårig enhetsskole har gjort det nødvendig å skille mellom barneskoletrinnet og ungdomsskoletrinnet. I undervisningsstatistikken omtales disse skoletrinn som henholdsvis barneskolen og ungdomsskolen. Ved vurdering av tallene må en være oppmerksom på at begge skoleslag har elever på 7. klassetrinn. Skoler I skoleåret 1963-64 var det i alt 4 799 kommunale og interkommunale folke- og framhaldsskoler i landet. Av disse var 3 871 eller 81 prosent barneskoler, 96 eller 2 prosent ungdomsskoler og 832 eller 17 prosent framhaldsskoler.
8 Tabell 1. Barneskoler, linjedelte ungdomsskoler og framhaldsskoler 1958-59... 4 621 1959-60... 0 4 468 1960.61... 4 314 1962-63... 3 851 1963-64 _ow. 3 659 Barneskoler 215 211 212 207 212 Ungdomsskoler 11 18 Framhaldsskoler B der B er B er Byer Byer Byer 1 2 857 59 31 53 11 800 52 79 17 786 46 Det var til sammen 175 eller 3,5 prosent færre folke- og framhaldsskoler i 1963-64 enn et år tidligere. Denne nedgang skyldes først og fremst at barneskoleundervisningen på bygdene fortsatt søkes konsentrert i større skoleenheter. Tallet på barneskoler i landkommunene var således 5 prosent lavere i 1963-64 enn i 1962-63. I siste femårsperiode har barneskoletallet for bygdene gått ned med hele 21 prosent. Utbyggingen av ungdomsskolene fewer som ventet til færre framhaldsskoler. I 1963-64 var det i alt 32 flere ungdomsskoler og 20 færre framhaldsskoler enn et år tidligere. Barneskolene er i statistikken gruppert som udelte, todelte, tredelte osv. alt etter elevenes sammensetning i klasser. Som udelte skoler er regnet skoler hvor alle elevene undervises i en og samme klasse, mens sjudelte skoler er definert som skoler med elever i 7 oppadgående klasser, med eller uten parallellklasser. To- til seksdelte skoler kan enten være skoler med elever på alle 7 klassetrinn fordelt på 2-6 klasser, eller det kan være skoler som bare har elever på enkelte klassetrinn. Den vanligste inndelingsformen i barneskolene var todelte skoler. I alt 965 eller fjerdeparten av skolene var todelte, mens 21 prosent av skolene var sjudelte. Nest etter disse to skoletyper var firedelte skoler mest vanlig (18 prosent). Om lag 9 prosent av barneskolene var udelte. Som rimelig er, var det flest fådelte skoler i landkommunene. Over halvparten (51 prosent) av skolene her var udelte, todelte eller tredelte, mens mindre enn fjerdeparten var seks- eller sjudelte. I byene var 83 prosent av skolene seks- eller sjudelte. Den tidligere påpekte nedgang i tallet på barneskoler skyldes at det blir færre fådelte skoler på bygdene. I 1963-64 var således tallet på udelte og todelte skoler 9 prosent lavere enn året for. Denne reduksjonen betyr imidlertid ikke at det blir færre småskoler, det vil si skoler med elever bare på første, annet og tredje klassetrinn. Tallet på småskoler, som pr. definisjon er fådelte, økte nemlig.fra 86 i 1962-63 til 106 i 1963-64.
9 Tabell 2. Barneskoler i bygdene etter inndelingsform Skoler 1) Prosent 1958-1959- 1960-1963- 1956-19592 1960-1962- 1963-59 60 61 63 64 59 6o 61 63 64 u- delt 458 436 392 310 278 10,0 999 992 8,2 798 2 - de1t 1 630 1 465 1 317 1 c37 918 3597 33,2 31 9 0.2795 25,8 3-delt 616 628 643 572 564 13,5 14,2 15,1 15,2 15,9 4-delt 879 861 655 766 691 19,2 19,5 20,2 20,3 19,5 5-delt 161 175 191 203 210 3,5 490 495 594 5,9 6 - delt 129 144 139 168 220 2,9 3,3 393 4,5 6,2 7- delt 7p8 _11? 672 i5.12 15,9_ 16,7 16,9 432.9 4 2 5 5. 768 3 553 loo,o loo,o 100,0 100 0 1) Eksklusive skoler med elever bare på 1. - 3. klassetrinn (småskoler). De første forsøk med ungdomsskoler ble satt i gang i 1955 i de tre landkommunene Malm i Nord--Trøndelag og Sykkzrlven og Orsta i More og Romsdal. To år senere ble fire nye skoler satt i gang. Siden har t:llet på linjedelte ungdomsskoler økt hvert år, og det ble siste skoleår undervist i en eller flere skoler i alle : fylker. De kombinerte skolene i Oslo er da regnet som ungdomsskoler. I alt var 96 ungdomsskoler i gang pr. l oktober 1963 mot 64 skoler året for, Ungdomsskolene skal vmre treårige skoler basert på 6 års barneskole, men skolene kan også unntaksvis legges opp som toårige skoler etter 7 års barneskole. Vel fjerdeparten av ungdosskolene (28 skoler) var basert p& sistnevnte monster, enten som en mer varig eller som en helt midlertidig ordning. Etter "Lov om frcmhaldsskular" kan den enkelte kommune innføre obligatorisk framhaldsskole fo:2 alle uncdo=er i kommunen første året etter avsluttet barneskole, når de iike f-'r annen videre utdanning. Framhaldsskolen kan were toårig og i visse tilfella m2d kvelds- eller deltidskurs treårig, men andre og tredje skoleåret er alltid frivillig, De fleste framhaldsskolene var i,1963-64 som i tidligere år, ettil-ige. Av skolene hadde således 661 eller 84 prosent bare elever på ettårige kurs. I alt hadde 580 kommuner framhaldsskole i 1963-64. Skolen var obligatorisk i 328 og frivillig i 238 kommuner. 14 kommuner hadde både obligatoriske og frivillige framhaldsskolekurs, idet skolen var gjort obligatorisk første året for elever fra enkelte kretser (eller kommuner) og frivillig for andre. Av kommunene i landet hadde 54 bare barneskoler i skoleåret 1963-64, 556 hadde barneskoler og framhaldsskoler, 55 hadde barneskoler og ungdomsskoler, mens de resterende 24 kommuner hadde både barneskoler, framhaldsskoler og ungdomsskoler.
10 Lærerpersonalet Det var i alt tilsatt eller konstituert 20 523 lærere i full,post og 3 156 lærere timepost i barneskolene, ungdomsskolene og framhaldsskolene pr. 1. oktober 1963. Styrere og skoleinspektører som underviser, er da regnet med. Om lag tre fjerdeparter av lærerne underviste på skoler i landkommuner. Av lærere tilsatt i full post var 10 521 menn og 10 002 kvinner. På bygdene var 55 prosent av lærerne menn, og det var her flere menn enn kvinner i alle tre skoleslag. I byskolene var bare 41 prosent av lærerne menn. Her var det flere kvinnelige enn mannlige lærere i barneskolen, mens ungdomsskolen og framhaldsskolen hadde en overvekt av mannlige lærere. Timeposter var hyppigst på bygdere, Her arbeidde 15 prosent av alle lærerne som timelærere mot 9 prosent i byene. Både i byer og bygder var det langt flere kvinner enn menn blant timelærere. Tabell 3. Lærere i full post etter utdanning A,...i......, Av disseslærere uten godkjent Lærere Lærere Fag- Learere utdanning i prosent Lekfull med lærere uten av lærere i alt i torer post godkjent med god- godkjent og ad-, Bygder Byer I alt i alt utdan- kjentut-utdanjunkter danning ving Østfold....... 965.14 801 38 112 13,2 7,8 11,6 Akershus...... 1 398 86 172 65 75 5,3 (33,3) 5,4 Oslo......... 1 820 132 1 519 99 70. 3,8 3,8 Hedmark...... 1 010 28 805 64 113 12,1 1,2 11,2 Oppland........ 9 942 742 90 101 11,3 3,0 10,7 Buskerud.... 849 27 674 43 105 14,2 6,8 1 2,4 Vestfold... 973 39 831 33 70 8,4 3,5 7,2 Telemark....0. 898 34 688 36 140 16,7 11,7 15,6 Aust-Agder.... 430 11 362 9 48 12,4 6,0 11,2 Vest-Agder..... 668 24 571 21 52 10,6 2,6 7,8 Rogaland... 1 448 47 1 106 52 243 21,7 7,0 16,8 Hordaland...... 1 505 19 1 144 62 280 18,6 18,6 Bergen...675675 34 582 30 29. 4,3 4,3 Sogn og Fjordane 681 9 461 27 184 27,7 4,8 27,0 More og Romsdal. 1 311 26 980 37 268 2 3,3 7,3 20,4 Sor-Trøndelag.. 1 157 20 923 30 184 19,9 2,6 15,9 Nord-Trondelag.. 717 8 558 34 117 17,1 6,0 16,3 Nordland... 1 584 19 1 083 31,3 5,8 27,7 Troms... 816 7 558 18 233 31,8 1,1 28,6 Finnmark... b/6 10 489 10 167 25,7 17,1 24,7 I alt... 20 221_0316 049 811121918,2 5,1 14,8 Av disse tilsatt i: Barneskoler... 16 718 228 13 875 155 2 460 18,5 4,3 14,7 Ungdomsskoler.. 1 617 283 1 006 191 137 9,9 5,7 8,5 Framhaldsskoler. 2 188 92 1 168 495 433 21,0 13,6 19,8
11 Om lag 3 prosent av lærerne i full post var lektorer eller adjunkter, 82 prosent var lærere eller faglærere med godkjent lærerutdanning, mens 15 prosent av lærerne manglet godkjent lmrerutdanning. -Mangelen på lærere og faglærere med godkjent pedagogisk utdanning var størst i Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark. I disse fylkene var vel fjerdeparten av lærerne uten godkjent utdanning. Prosentandelen lå lavest i byfylkene Oslo og Bergen, hvor bare 4 prosent av lærerne manglet godkjent lmrerutdanning (se tabell 3). Samenliknet med skoleåret 1962-63 økte tallet på lærere tilsatt i Lull post i folke- og framhaldsskolene med i alt 907 eller med 4,6 prosent. I barneskolene og ungdomsskolene var det til sammen 6 prosent flere lærere høsten 1963 enn året for, mens lærertallet i framhaldsskolene gikk ned med 5 prosent i dette tidsrom. Tabell 4. Lærere i full post BarneskolerUngdomsskoler Framhaldsskoler 1. 3.yder I alt 1958-59 10 382 4 911 15 293.. 1 945 575 2.520 1959-60 10 676-857 15 533 176 31 207 2 123 671.2 794 1960-61 11 238 4 818 16 056 353 54 407 2 071 592 2 663 1962-63 11 835 4 453 16 268 708 340 1 048 1 858 442 2 300 1963-64 12 284 4 434 16 718 1 072 545 1 617 1 829 359 2 188 Fra høsten 1963 til høsten 1964 har det vært en betydelig øking i tallet på adjunkter i folke- og framhaldsskolene. Dette skyldes ikke bare endringer i utdanningsstrukturen, men også rent lønnsmessige forhold. En del av de lærere som tidligere hadde 2. utdanningsopprykk på lonnsregulativet, har således nå fått status som adjunkter. Klasser I oktober 1963 ble det til sammen undervist i 24 547 folke- og framhaldsskoleklasser. Det var om lag 1 prosent færre klasser enn et å:r tidligere. I barneskolene var klassetallet 1,6 prosent og i framhaldsskolene 7,4 prosent lavere. Tallet på klasser i ungdomsskolene økte derimot med 40 prosent i dette tidsrom.
12 Tabell 5. Klasser Barne - skoler Ungdomsskoler Framhaldsskoler I alt B ygder 1958-59... e o a o 1959-60... 1960-61. e...... e.... 1962-63... 1963-64... 18 315 18 320 18 224 1 7 704 17 411. 136 245 489 679 1 42 5 1 500 1 5 9 6 1 561 1 484 19 956 20 065 19 754 19 574 B yer 1958-59....... 1959-60 1960 --61 O.. 1962-63 1963-64.. 4 780 4 680 4 607 4 430 4 371. 25 36 230 330 339 374 424 336 272 5 079 5 067 4 996 4 973 H ele landet 1958-59._ 1959-60-..... 1960-61 1 962 -- 63 e...... 1963-64.......... 23 095 23 000 22 831 22 1 34 21 782 e s 161 281 7 1 9 1 009 i 764 1 8 74 2 020 i 897 1 75 6 25 035 25 132 24 750 24 547 Til tross for at en rekke 7. kla sser er overført til ungdomsskolene, økte det gjennomsnittlige klassetall i barneskolene på bygdene fra 4,6 høsten 1962 til 4,8 høsten 1963. Denne økingen skyldes i første rekke sentralisering av barneskoleundervisningen. For byene gikk det gjennomsnittlige klassetall i barneskolene ned fra 21,4 til 20,6. Elevtallet i folke-- og framhaldsskolene De kommunale og felleskommunale folke- og framhaldsskolene hadde til sammen 478 820 elever pr. 1. oktober 1963. 87 prosent av elevene gikk i barneskolen, 5 prosent i ungdomsskolen og 8 prosent i framhaldsskolen. Tre fjerdeparter av elevene gikk på skole i landkommuner. Fra skoleåret 1958-59 har tallet på elever i barneskolen stadig sunket, vesentlig fordi de store fødselskullene fra årene 1946-1948 er gått ut av skolen, men også på grunn av overgangen til ungdomsskoler. Nedgangen i elevtallet på grunn av fødselskullenes størrelse er nå opphørt, og i skoleåret 1963-64 er tallet på elever på 1.- 7. klassetrinn i barneskolen og ungdomsskolen noe høyere enn året før.
13 Tabell 6. Elever i folke- og framhaldsskolene Ung- Framdoms- halds- skoler skoler Barneskoler I alt Av disse: 1. - 7. 8.- 10. klasse- klassetrinn trinn B ygder 1958-59... 318 711 1 401 1) 29 020 349 132 318 771 30 361 1959-60... 319 182 3 069 31 191 353 442 319 546 33 896 1960-61... 316 349 5 758 33 193 355 300 517 254 38 046 1962-63 313 225 11 306 32 334 356 865 315 989 40 876 1963-64 311 970 15 846 30 615 55 8 431 317 329 41 102 B yer 1958-59....... 120 037-8 865 128 902 120 037 8 865 1959-60.... OOOOO ea* o 118 108 f-',2 9 599 128 335 118 204 10 131 1960-61........ 113 326 873 10 522 124 721 113 565 11 156 1962-63 00000 0000 0 0 0 0 106 929 6 167, 7 500 120 596 107 789 12 807 1963-64... 105 814 8 519 2 ) 6 056 120 389 106 964 13 425 H ele landet 1958-59............ 438 748 1 401 1) 37 885 478 034 438 808 39 226 1959-60... 437 290 3 697 40 790 481 777 437 750 44 027 196o-61... 429 675 6 631 43 715 480 021 430 819 49 202 1962-63 boor... ofilloom 420 1 54 17 473, 39 834 477 461 423 778 53 683 1963-64....... 417 784 24 365 2 ) 36 671 478 820 424 293 54 527 1) Etter oppgaver fra Kirke- og undervisningsdepartementet. 2) Inkl. de allmennpraktiske linjer ved de kombinerte skoler i Oslo, i alt 982 elever. Tidligere er disse gruppert som framhaidsskoleelever. I ungdomsskolene var det 24 365 elever pr. 1. oktober 1963. Elevene på de allmennpraktiske linjer ved de kombinerte skoler i Oslo er da medregnet. Tidligere ble disse elevene gruppert som framhaldsskoleelever. Korrigert for denne endringen okte elevtallet i ungdomsskolene med 34 prosent sammenliknet med skoleåret 1962-63. I samme periode gikk tallet på elever i framhaldsskoiene ned med vel 5 prosent. Samlet økte elevtallet på 8. - 10. klassetrinn i folkeog framhaldsskolene med 1,6 prosent fra 1962-63 til 1963-64. Elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform Vel 87 prosent av alle barneskoleelevene gikk i skoler med elever på alle sju klassetrinn. Om lag 10 prosent av elevene gikk i skoler som bare omfattet 1. - 6. klassetrinn, mens 1 prosent gikk i småskoler, det vil si skoler som bare har elever på de tre laveste klassetrinn. Som tidligere nevnt er tallet på småskoler okt sammenliknet med foregående skoleår. Av samtlige elever på 1.- 3. klassetrinn gikk 2,2 prosent i rene småskoler i 1963-64 mot 1,5 prosent året for.
14 Tabell 7. Elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform r Byer I alt Elever Prosent Elever Prosent Elever Prosent U-delt 2 900 0,9 43 0,0 2 943 0,7 2--delt 19 567 6,3 529 0,5 20 096 4,8 3-delt... 0000soeo. 22 486 7,2 1 125 1,1 23 611 '5,7 4-delt..... 44 023 14,1 2 910 2,8 46 933 11,2 5-delt.000,0*. POW 19 307 6,2 2 357 2,2 21 664 5,2 6-delt.. 0 0 0 00 37 896 12,1 6 990 6,6.44 886 10,7 7-delt.. oodowesaeo 165 72.1 53,2 91860 86,8 257 651 61,7 I alt... 1022,2_ 417 784 100,0 De fleste elevene (72 prosent) gikk i 6- eller 7-delte skoler. Vel - 16 prosent av elevene gikk i 4- eller 5-delte skoler og 11 prosent i udeltp,_ 2-delte eller 3-delte skoler. På bygdene gikk vel 14 prosent av elevene i udelte, 2 -delte eller 3-delte skoler. I byene var det mindre enn 2 prosent av elevene som hadde denne skoleordningen, og de fleste av disse gikk i rene småskoler. Av barneskoleelevene gikk i byer 93 prosent og i bygder 65 prosent i 6- eller7-delte skoler. Tabell 8. Elever i barneskolene på bygdene etter skolenes inndelingsform Elever Prosenttall 1958 1959 1960 1962 1963 1958-59 1959-60 1960-61 1962-63 1963-64 - 9-60 -61-63 -64 U-delt 4 144 3 7423 341 3 214 2 900 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 2- " 35 893 31 151 26 953 21 661 19 567 11,3 9,8 8,5 6,9 6,3 3- " 26 257 25 484 25 066 22 461 22 486 8,2 8,0 7,9 7, 27, 2 4- " 58 137 55 811 54 55 148 518 44 023 18,2 17,5 17,3 15,5 14,1 5- " 14 925 16 113 17 427 18 814 19 307 4,7 5,0 5,5 6,0 6,2 6- " 14 252 16 619 17 178 25 350 37 896 4,5 5,2 5,4 8,1 12,1 7- " 165121212.1 62 1112211115 20./ 1.6.J 91 1.8 2 Ialt 318 711 319 182,316 349 31l_215 3_11 970 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Oppgavene for tidligere år over elever i barneskolen etter skolens inndelingsform omfatter ikke byskolene, og tabell 8 gir derfor bare tilbakegående tall for bygdene. Utviklingen i elevtallet viser de samme trekk som tidligere påpekt for tallet på skoler, det vil si at det stadig blir færre og færre elever i fådelte skoler. Elever i ungdomsskolene etter klassetrinn og fag Undervisningen i ungdomsskolene er basert på en forholdsvis stor frihet i valg av fag og kursplaner. I 8. klasse er således engelsk og tysk frivillige
1 5 fag. Dersom elevene sløyfer tysk, får de tilleggstimer i norsk, kroppsøving og forming. Elever som også sløyfer engelsk, får timer i fritt valgte fag. På 9. klassetrinn kan elevene både velge mellom grupper av fag (allmenne fag, kontor- og butikkfag, heimkunnskapsfag etc.) og mellom ulike kursplaner for de enkelte fag. En elev kan for eksempel velge den mest krevende plan i matematikk og den minst krevende plan i engelsk. De kursplaner som elevene har valgt, er det imidlertid ikke innhentet oppgaver over Tabell 9. Elever i ungdomsskolene 7. klasse- 8. klasse- 9. klasse- 10.klassetrinntrinn trinn trinn I alt 1959-60... 1960-61... 1962-63... 1963-64. 0 0 0.0 0 o 0 6 0 0 0 0 460 1 144 3 624 6 509 2 307 3 691 7 225 8 926 930 1 796 6 205 7 710 419 1 220 3 697 6 631 17 473 24 365 Vel en fjerdepart av ungdomsskoleelevene siste skoleåret gikk i laveste klasse (7. klassetrinn), 37 prosent ble undervist på 8. klassetrinn og 31 prosent på 9. klassetrinn, mens de resterende 5 prosent av elevene fikk undervisning på 10. klassetrinn. På 8. klassetrinn hadde over halvparten av elevene sløyfet et eller begge språkfag. Til sammer A7 prosent av elevene fikk undervisning i to fremmede språk. pa 9 klassetrinn hadde 39 prosent valgt allmenne fag med to fremmede språk. 18 prosent av elevene hadde valgt kontor- og butikkfag, 9 prosent heimkunnskapsfag og 15 prosent verkstedfag (forming). Av de resterende 19 prosent hadde de fleste valgt allmenne fag med ett fremmed språk. Elevenes fordeling på fag varierer sterkt fra fylke til fylke. Disse variasjonene henger for en del sammen med ulike skolemonster På steder der utbygging av ungdomsskolen er kommet lengst, er realskolen nedlagt. Her vil det naturlig nok være flere som velger allmenne fag med to fremmede språk, enn på steder med realskole. Idens 51 prosent av jentene på 6. klassetrinn hadde valgt allmenne fag med to fremmede..,råk, var tallet for gutter 45 prosent. På 9. klassetrinn var denne forskjellen jamnet ut, og det var her relativt like mange gutter som jenter med to språkfag I valg av de mer praktisk betonte grenene på 9. klassetrinn hadde guttene i stor utstrekning (28 prosent) valgt verkstedfag, mens jentene ofte (24 prosent) valgte kontor- og butikkfag.
1 6 Tabell 10. Elever på 8. og 9. klassetrinn i ungdomsskolen etter fag. Prosent 8. klassetrinn 9. klassetrinn Allmenne Allmenne Andre Kontor- Heimfag med Andre fa _ fag med o fin- Verk- fa 2 frem- g- 2 frem- g sted- g- I alt leret- butikk- skaps- leretser fa. mede mede o fag fag g ser s raks råk Ostfold 51,6 48,4 100,0 52,9 12,5 13,5 10,1 11,0 100,0 Akershus... 59,2 40,8 100,0 46,0 13,1 10,2 2 3, 27,5 100,0 Oslo... _ 100,0 100,0-66,1 15,8 18,1-100,0 Hedmark... 40,7 59,3 100,0 37,4 17,1 12,3 24,1 9,1 100,0 Oppland... 36,5 63,5 100,0 28,8 33, 19,8 13,5 14,8 100,0 Buskerud 35,3 64,7 100,0 53,6-13,6 11,7 21,1 100,0 Vestfold... 56,2 43,8 100,0 40,1 21,8 11,3 16,3 10,5 100,0 Telemark 60,0 40,0 100,0 4295 16,9 13,9 19,1 7,6 100,0 Vest-Agder... 67,2 32,8 100,0 50,7 14,6 8,3 19,1 7,3 100,0 Rogaland... 45, 854,2 100,0 29,8 10,7 9,8 13,5 36,2 100,0 Hordaland... 51,7 48,3 100,0 57,4 23,5 12,7. 6,4-100,0 Bergen...... 56,6 43,4 100,045,6 - - 1,5 52,9 100,0 Sogn og Fjordane 60,0 40,0 100,0 50,5 10,2 11,7 20,1 7,5 100,0 Møre og Romsdal. 46,3 53,7 100,0 28,8 20,2 15,5 18,0 17,5 100,0 Sør-Trøndelag 29,3 70,7 100,0 32,3 34,3 5,4 22,3 5,7 100,0 Nord-Trøndelag.. 47,9 52,1 100,0 46,5 15,7 10,7 15,7 11,4 100,0 Nordland... 40,7 59,3 100,0 37,0 19,0 13,0 31,0-100,0 Troms - - - - - _ - Finnmark... 32,9 67,1 100,0 28,6 1L0 l 2092 19,5 100 9 0 Hele landet... ILd 51.2.L.1222.2 1211._ l795 8,9 14,9 19,-100, 0 Gutter... 44, 655,4 100,0 38,9 11,0 2,3 27,9 19,9 100,0 Jenter 5O49.95 100 0_ 39.72 211 2 15,7 1Ø 18 8 2_ 1000 1) Herunder allmenne fag med et fremmed språk. Sammenliknet med foregående skoleår var det i 1963-64 ingen vesentlige endringer i elevenes fordeling på fag, men i 9. klasse hadde noen færre elever valgt "gymnasforberedende linje", det vil si allmenne fag med to fremmede språk. Målformen i barneskolen Etter loven kan skolestyret bestemme om elevene i en krets eller skole skal nytte bokmål eller nynorsk til skriftlig arbeid. Dersom flertallet i skolestyret eller minst fjerdeparten av de stemmeberettigede i skolekretsen krever det, skal det imidlertid holdes avstemning om målformen i skolen. Avstemningsresultatet er bindende for skolestyret så fremt flertallet utgjør minst 40 prosent av de stemmeberettigede. I alt 57 prosent av skolene på bygdene nyttet i skoleåret 1963-64 bokmål som hovedmål. Disse skolene hadde 72 prosent av alle elevene ved barneskolen i landkommuner. I alle byene var bo kmål hovedmålet, unntatt i Florø hvor 227 elever ble undervist på nynorsk og 252 på bokmål.
17 Tabell 11. Skolene etter målform. Prosent Bygder Byer N norsk Bokmål N norsk Bokmål I alt orsk Bokmål 1958-59... 1959-60........ 1960-61.......... 1962-63.... 1963-64........ 47,9 47,0 45,5 4395 42,9 52,1 5390 5495 56,5 57,1-100,0 45,7 _ 100,0 44,9 _ 100,0 43,4 _ 100,0, 41,3-100,011 40,5 54,3 55,1 56,6 58,7 59,5 1) Florø folkeskole underviser om lag halvparten av elevene i hver av de to målformene. For landet sett under ett hadde 41 prosent av skolene nynorsk og 59 prosent bokmål. 21 prosent av elevene ble undervist på nynorsk og 79 prosent på bokmål. Tabell 12. Elevene etter målform. Prosent... ygder ialt N norsk BokmLlNEEI2L29kmål Nynorsk Bokmål 32,3 219.58-59 67,7 0,2 99,8 3,5 76,5 1959-60... 0. 31,9 68,1 0,2 99,8 23,3 76,7 1960-61.......... 30,8 69,2 0,2 99,8 22,7 77,3 28,8 1962-63.... 71,2 0,2 99,8 21,5 78,5 1963-64........ 28,2 71,8 0,2 99,8 21,1 78,9 Nedgangen i tallet på barneskoleelever som undervises på nynorsk fortsatte siste skoleår. Andelen av elever med nynorsk som skriftspråk var således 0,4 prosentpoeng lavere i 1963-64 enn i 1962-63. I siste femårsperiode har nynorskandelen gått ned med 2,4 prosentpoeng. Engelskundervisning i barneskolen I alt 63 prosent av elevene på 4.- 7. klassetrinn i barneskolen fikk undervisning i engelsk i skoleåret 1963-64. På 4. klassetrinn omfattet denne undervisningen bare 8 prosent av elevene. På 5. klassetrinn fikk 62 prosent av elevene slik undervisning, og de tilsvarende tall for 6. og 7. klassetrinn var henholdsvis 94 og 93 prosent. Det var 38 landkommuner eller om lag 6 prosent av alle kommuner i landet som ikke hadde innført engelskundervisning på et eller flere klassetrinn i barneskolen i 1963-64. Disse kommunene hadde til sammen 11 052 elever eller snautt 3 prosent av hele elevmassen i barneskolene.
18 Tabell 13. Elever med engelskundervisning Bygder Byer I alt I prosent av alle elever på vedkommende klassetrinn Bygder. Byer I alt. 4. klassetrinn 775-77510,5-7,9 24 37 5. klassetrinn 06655,381,0 865 12 201 61,7 40 55 6. 71845492,8 14 736 98,8 94,3 _36 17. klassetrinn027 )2_2z_.^1?- ^ 7 9 3 92 9 7 106 I al t 85 40 891 276. 61 2 92. 6.1.. T de senere år har det vært en sterk øking i tallet på kommuner med engelskundervisning. I skoleåret 1958-59 var denne undervisningen innført i 46 prosent av kommunene. I 1963-64 var tallet steget til 94 prosent. I disse årene har det vært undervist i engelsk i alle byskolene. Hele økingen faller derfor på landkommunene. Tabell 14. Kommuner med engelskundervisning i barneskolen. ByØer Byer. I pst. av I pst.. av Kommunemuner Kom- alle herredskomm. alle bykommuner 1958-59... 1 959-60... 1960-61... 196263... 1963-64... 278 356 458 575 ^ 593 40,9 53,1 68,5 88,9 9490 64 6 2 62 5 8 5 8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kommune r 34 2 418 520 633 651 I alt I pst. av alle kommuner 46,0 5791 71,1 89,9 94,5 Skyss og innlosjering Vel 76 000 elever eller 16 prosent av alle elevene i barneskolene, ungdomsskolene og framhaldsskolene ble skysset til og fra skolen hver skoledag i 1963-64, mens 5 478 elever eller 1 prosent måtte bo borte fra hjemmet under skolegangen. Oppgavene omfatter elever som innlosjeres eller som skysses til og fra skolen etter bestemmelsene i 2 i folkeskoleloven. Tabell 15. Elever skysset eller innlosjert i prosent av alle elever Bse r Skys - Innset losjert I alt 1,0 Barneskoler 16,6 17,6 4, Ungdomsskoler 47,9 652,5 Framhaldsskoler 8 Byer Hele landet Skys- Innset losjert I alt Skys- Innset I alt losjert 1,6 0,0 1,6 12,8 0,7 2,0 0,0 2,0 31,9 3,0 6 2 0 0 6 2 40 9 6 1 3,5 34,9 I alt 20. 6 22.1 1 9 0.0 1 1 1 1 0
19 De fleste elever som ble skysset eller innlosjert, gikk på skoler i landkommuner. 21 prosent av elevene her hadde skoleskyss mot bare 2 prosent av elevene ved byskoler. Av de innlosjerte var det bare 40 elever som gikk på skole i byer. Ungdoms- og framhaldsskoleelever ble skysset eller innlosjert langt hyppigere enn elever i barneskoler, Skyssprosenten for elever i barneskolen på bygdene var 17 mot 48 prosent for ungdomsskolene og framhaldsskolene. Tilsvarende matte bare 1 prosent av elevene i barneskolen bo borte fra hjemmet under skolegangen, mens 4,6 prosent av elevene i ungdomsskolen og 5,5 prosent av elevene i framhaldsskolen måtte innlosjeres. der enn hver fjerde elev på bygdene i Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Vest- Agder, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms ble skysset til og fra skolen i 1963-64. I Finnmark var skyssprosenten relativt lav; 17,8 prosent av elevene her hadde skoleskyss. Men til gjengjeld matte 17,0 prosent av elevene innlosjeres. Ser en skyss og innlosjering-under ett,-1å derfor Finnmark høyest med 34,8 prosent. I Troms fikk 34 prosent og i Nordland 32 prosent av elevene skyss eller innlosjering. I Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Vest-Agder og Nord-Trøndelag ble 26-30- prosent skysset eller innlosjert. Private barneskoler Pr. 1. oktober 1963 ble det undervist i 35 private barneskoler. 16 av disse lå i landkommuner og 19 i byene. Skolene var gjennomgående små, og bare tre skoler var seks- eller sjudelte. De private barneskolene hadde i alt 97 lærere tilsatt eller konstituert i full post og 35 timelærere. alt hadde de private barneskolene 1 697 elever fordelt på 1. - 7. klassetrinn. Vel halvparten av elevene gikk på skoler i Oslo og Bergen. Målformen i undervisningen var bokmdl. Bare 15 elever i de private skolene hadde nynorsk som hovedmål. På 6. og 7. klassetrinn fikk så godt som alle elevene undervisning i engelsk. Også på 4. og 5. klassetrinn var engelskundervisning relativt vanlig, idet 23 prosent av 4.-klassingene og 83 prosent av 5.-klassingene fikk slik undervisning. Spesialskoler Etter lov av 23. november 1951 skal staten sørge for det nødvendige.... antall spesialskoler for barn og ungdom som på grunn av sterkt nedsatt hørsel eller syn, tale-, lese- eller skrivevansker, evnedefekter eller tilpasningsvansker, bare med lite utbytte kan følge undervisningen i vanlige skoler..
20 Administrasjonen av spesialskolene er lagt til et eget direktorat i Kirke- og undervisningsdepartementet, som skal ha melding om alle slike utviklingshemmede barn. For de barn som hover for opplæring i spesialskole, bestemmer direktoratet når og ved hvilken skole barna skal opptas som elever. Evneveike som etter proving har vist seg uskikket for skolegang, blir overført til åndssvakevernet. Pr. 1. oktober 1963 var det i alt 54 spesialskoler i landet. Halvparten var skoler for evneveike. Tabell 16. Lærere, klasser og elever i spesialskolene Skoler Lærere Klasi full i time- ser ost post Elever Gutter Jenter I alt Skoler for dove og tunghorte... 9 77 31 54 200 164 364 Skoler for blinde og svaksynte... 3 27 5 23 117 50 167 Skoler for talehemmede. 3 18 3 13 83 38 121 Skoler for evneveike.. 27 182 53 154 862 598 1 460 Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker...... 12 A I 13 28 1 0 101 241 I alt.......54 548 105 272 1 402 951 2 353 Spesialskolene hadde 348 lærere tilsatt eller konstituert i full post og 105 timelærere. 67 prosent av lærerne i full post var lektorer, adjunkter eller lærere med godkjent utdanning. 13 prosent var faglærere med godkjent utdanning, mens 20 prosent var lærere eller faglærere uten godkjent pedagogisk utdanning. Instruktører er medregnet i lærertallene. Elevetallet ved spesialskolene utgjorde 2 353. Tre femteparter av disse gikk på skoler for evneveike. Den nest største gruppen var dove og tunghørte med vel 15 prosent. Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker hadde 10 prosent av elevene, skoler for blinde og svaksynte 7 prosent og skoler for talehemmede vel 5 prosent. I alt 1 744 eller 74 prosent av spesialskoleelevene fikk barneskoleundervisning, 9 prosent av elevene fikk framhaldseller realskoleundervisning og 13 prosent yrkesskoleundervisning. De resterende 4 prosent var talehemmede som gikk kortere eller lengre øvingskurs ved spesialskolene. Tabell 17. Elever i spesialskolene etter bosted Dove og Blinde Tale- Barn og ungdom Evne- Elever tung- og svak- hem- med tilpasveike. i alt hørte s nte mede run vansker Bor på skolen. 0 344 155 104 927 238 1 768 Bor hjemme... 20 4 11 525 1 561 Annet hosted... 8 6 8 2 24 Elever i alt.. 16 121 1 4 60 241
21 1963-64 var 10 av skolene for evneveike eksternatskoler. Ellers hadde alle spesialskolene internat. En del elever, særlig blant dove og tunghørte og talehemmede, bodde likevel hjemme under skolegangen. I alt bodde 75 prosent av elevene på skolen, mens 24 prosent bodde hjemme. Resten av elevene (1 prosent) var.innlosjert på annen mate. Tabell 18. Tallet på spesialskoler, lærere og elever Lærere Dove Skoler i full postl) tunghørte Blinde Taleog svak- hemsynte mede E 1 e ye r Evneveike Barn og ungdom med til- I alt pasningsvansker 1958-59... 1959-60 1960-61... 1962-63 1963-64 41 287 412 164 113 1 057 283 2 029 44 303 392 177 116 1 198 284 2 167 46 314 374 173 115 1 252 307 2 221 52 327 369 163 146 1 338 215 2 231 54 348 364 167 1211 460 241 2 353 1) Inkl. instruktører. I siste skoleår ble det tatt i bruk en ny spesialskole for barn og ungdom med tilpasningsvansker og en ny spesialskole for evneveike. Tallet på lærere i full post steg i denne perioden med 6 prosent og tallet på elever i spesialskolene med vel 5 prosent. økingen i elevtallet skyldes flere elever ved skolene for evneveike og barn og ungdom med tilpasningsvansker. Ved spesialskolene for dove og tunghørte og for blinde og svaksynte var elevtallene om lag de samme høsten 1963 som et år tidligere, mens elevtallet ved skoler for talehemmede var noe lavere. Sammenfatning I skoleåret 1963-64 var det her i landet 4 888 folke-, framhalds- og spesialskoler. Disse skolene hadde pr. 1. oktober 20 968 lærere tilsatt i full post og et samlet elevtall på 482 830 fordelt på 24 933 klasser. Tabell 19. Tallet på skoler, lærere, klasser og elever i folke-, framhalds- og spesialskolene Eleyerpl_ 00 Lærere lærer Skoler i full Klasser Elever skole i full klasse post ost 16 Barneskoler 815... 3 906 21 896 419 44 1 10 7,4 1 Ungdomsskoler 617 96 1 009 24 365 253,8 2 Framhaldsskoler.. 188 832 1 756 36 671 44,1 Spesialskoler 4 348 272 2 7 5 43.6 I alt. 0. 4 888 20 968?4 933 482 830 98,8 24,9 15,1 16,8 6 8 19,2 24,1 20,9 8?7 19,4
22 I gjennomsnitt pr. skole utgjorde elevtallet 99. Ungdomsskolene hadde gjennomgående flest elever, mens elevtallet var lavest ved.spesial- og framhaldsskolene. Elevtallet regnet i gjennomsnitt pr. lærer i full post var 23, mens den gjennomsnittlige klassestørrelse var 19,4 elever. Sammenliknet med foregående skoleår gikk tallet på elever noe opp, mens både tallet på skoler og klasser viser nedgang. Det er derfor fortsatt en utvikling i retning av større skoler og større klasser. Dette skyldes i første rekke at barneskoleundervisningen på bygdene konsentzieres i større skoleenheter. Tallet på lærere i full post økte sterkere enn tallet på elever, og det var gjennomsnittlig færre elever pr. lærer i 1963-64 enn et år tidligere. I de siste fire årene har elevtallet regnet i gjennomsnitt pr. lærer sunket fra 26 til 23. Tabell 20. Elever i folke-, framhalds- og spesialskolene etter klassetrinn Klasse-. tr, nn 1. 61 2. 570.. 223 61 793 12, 8 I. 10. alt 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Barne- Ung-FrØ- Spesial- I alt doms- halds- p skoler skoler skoler skoler Elever Prosent...... 62 770.. 269 63 039 13,1.....a... 60 841.. 241 61 08212,7...... 60 831.. 1 97 61 028 12,6...:... 60 282.. 245 60 527 12,5...... 59 001.. 228 59 229 12,3... 54 146 6 509. 240 60 8 9 5 12,6......... 8 926 30 929 363 40 2188,3....... 7 710 5 632 164 13 506 2,8....... 1 220 110 64 1 394 0,3......e....,. ^.^^.^ 19 11.9"" 1.^^...^...^......^. 419 4412465 36 671 2 353 482 8^^..^^ Fordelingen av elevene i folke-, framhalds- og spesialskolene etter klassetrinn, viser at hovedtyngden av elevmassen befant seg på 1.- 7. klassetrinn pr. 1. oktober 1963, noe som er selvsagt siden det fortsatt er sjuårig alminnelig skoleplikt her i landet. Klen oppgavene viser også at grunnskolene hadde et betydelig antall elever på 8. og 9. klassetrinn. Elevtallet på 8. klassetrinn utgjorde således hele 66 prosent av gjennomsnittlig elevtall på 1.- 7. klassetrinn, mens tilsvarende tall var 22 prosent for 9. klassetrinn. Barna begynner ordinært sin skolegang i det året de fyller 7 år, men etter søknad kan de begynne ett år tidligere eller ett år senere (jfr. folkeskolelovens 10, 2. punktum). Av de elevene som begynte i offentlige barneskoler i 1963, var 823 under 7 år og 2 358 over 8 år pr. 31. desember. Dels på grunn av denne aldersforskjell ved begynnelsen av skolegangen, og dels fordi barnas avansement i skolen kan avvike fra det vanlige på grunn av sykdom, modningsgrad o.l., vil klasseoppgavene ikke helt samsvare med en aldersgruppering av elevene.
23 Det er derfor i tabell 21 stilt sammen beregnede tall for elevenes alderssammensetning. Beregningene er basert på klassetrinnsoppgavene korrigert etter de tilgjengelige opplysninger om alderen ved skolegangens begynnelse. Da det ikke foreligger noen opplysninger om hyppigheten av "gjensittinger", er denne anslått skjønnsmessig. Det er regnet med at 1 prosent av elevene på 2. klassetrinn befant seg på samme klassetrinn også året for. For 3., 4., 5. og 6. klassetrinn er gjensittingshyppighetene anslått til henholdsvis 2, 3i, 4 og 5 prosent, mens det for og hoyere klassetrinn er regnet med en gjensittingshyppighet på 7 prosent. Tabell 21. Elever i folke-, framhalds- og spesialskolene etter alder. Beregnede tall Elever Samlet Beregnet i pro- Ung- Fram- barnealder pr. Barne- Spesial- Elever sent av doms- halds- tall pr. 31/12 1963 skoler skoler i alt samlet skoler skoler 31/12 (fødselsar) barnetall 1963 825 6 år (1957).. - 825 61 305 1,3 " 7 (1956) 60 355. 150 6o 505 62 560 96,7 618 " 040 (1955).. 160 61 200 61 560 99,4 609 ft600. 190 60 790 60 900 99,8 60 lo 890 (1953).. 200 61 090 61 240 99,8 6011 u 510 1952). 180 60 690 60 740 99,9 5712 " (1951) 92o 70, 190 58 180 58 33o 99,7 5213 " 380 (1950) 5 965 418 209 58 972 60 380 97,7 4 14840 " ( 1 949) 8 680 25 292 293 39 105 60 410 64,7 15 " (1948) 81 7 700 9 678 266 17 725 62 850 28,2. 16 " ( 1 947) 1 810 1 186 208 3 204 64 680 5,0 17 år og over (1946 og tidligere) 140 97 7 7 I alt 41 9 411_21_365 36 671 2 33 482 8 0 Beregningene viser at den alt overveiende del av 7-13-åringene var elever ved folke-, framhalds- eller spesialskolene pr. 1. oktober 1963. Bare 1,0 prosent av barna i denne alder er ikke registrert som elever ved grunnskolene. Halvparten av disse barna er sjuåringer som først begynner sin skolegang i 1964, mens nesten tredjeparten av "elevmankoen" må påregnes å være 13-åringer som alt hadde sluttet barneskolen etter oppfylt skoleplikt. De resterende 0,2 prosent av 7-13-åringene må forutsettes å representere den gruppen av barn som på grunn av fysiske eller psykiske defekter faller utenfor skoleverkets ramme for en stund eller for alltid. Av 14-gringene var pr. 1. oktober 1963 ca. 65 prosent og av 15-Aringene ca. 28 prosent elever ved grunnskolene. Resten av disse ungdomskullene vil også for en vesentlig del være skoleelever. I denne alder overtar nemlig de videregående skoler mye av opplæringsoppgavene.
TABELLER
26 Tabell I. Barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler og tallet på kommuner med slike skoler E er Barneskoler Skoler Ung- Fr amdoms - halds- I alt skoler skoler med bare barneskoler Kommuner med med barne- barneog ung-- og fram- I alt doms- haldsskole skole Østfold... 115-27 142 3-24 27 Akershus... 135 11 25 171 1 9 17 27 Hedmark... 195 5 34 234 1 5 23 29 Oppland... 179 3 38 220 1 3 27 31 Buskerud... 131 4 25 160 2 3 19 24 Vestfold... 103 5 17 125-4 14 18 Talemark...... 173 8 23 204 1 7 16 24 Aust-Agder.... 94 2 25 121 2 2 19 23 Vest-Agder... 107 2 22 131 10 2 19 31 Rogaland.... 210 5 46 261 2 5 40 47 Hordaland... 395. 7 75 477 4 6 44 54 Sogn og Fjordane 315 4 48 367-4 31 35 Yore og Romsdal. 343 7 88 438 3 7 51 61 Sør--Trøndelag.. 198 3 55. 256 2 2 48 52 Norde-Trøndelag. 168 1 42 211 4 1 33 38 Nordland... 429 3 102 534 4 3 50 57 Troms of000do.oiroe 250 1 65 316 -- 1 32 33 Finnmark... 11 8 2 1 6 1 8 11 20 Bygder i alt 6 86 4 2 4 4 1 2 18 6 1 Byer Østfold..., 16 1 4 21-1 3 4 Akershus... 1 - - 1 1-1 Oslo... 68 3 4 75-1 - 1 Hedmark... 4-3 7 1-1 2 Oppland... 3-2 5 - - 2 2 Buskerud... 10-3 13 - - 3 3 Vestfold... 12-5 17 3-5 8 Telemark 9 1 3 13 2 1 3 6 Aust-Agder 6-3 9 - - 3 3 Vest-Agder 11 3 1 15 2 1 1 4 Rogaland... 23-4 27 2-4 6 Bergen... 14 5-19 - 1-1 Sogn og Fjordane 1 -- - 1 i - - i Møre og Romsdal. ll - 3 14 - - 3 3 Sør-Trøndelag.. 9 3-12 - 1-1 Nord-Trøndelag.. 2-2 4 - - 2 2 Nordland...... 7-4 li 1-4 5 Troms... 2-2 4 - -- 2 2 Finnmark... 1-1 2 Byer i alt... 212 17 46 275 13 7 38 58 Hele lande t... 3 871 "6 832 4 799 54 75 1) 556 689 1) Av disse hadde 24 kommuner også framhaldsskole.
27 Tabell II. Barneskolene etter inndelingsform Skoler med elever g: Bygder 1.- 2. 1.- 3. 1.- 4. 1.- 5. 1.- 6. 1.- 7. 2.- 7. 3, - 4. 7. Udelt 2-delt 3-delt 4-delt 5-delt 6-delt 7-delt Skoler i alt klassetrinn 2 4.... 6 If54 38 8.... 100 U 2 15 2 3... 22 If 2 12 7 1 1. 23 ff 12 43 55 42 17 125. 294 II 258 839 495 642 191 95 672 3 192 U _- 1 - - -. 2 It - 1..... 1 If - 2 1-1.. 4 II 4. ft 4.- 5. _ 1..... 1 fl 4.- 6. 2 - -.... 2 ff 4.- 7. i 4 1 3... 9 ff5.- 7. - - 2. 2 I alt 9602 61 210 220. 6 2 69 1...... 1 Byer 1.- 2. 1.- 3. 1.- 4. 1.- 5. 1.- 6. 1.- 7. 2.- 7. 3.- 7. 4.- 7. 5.- 7. 6.- 7. I alt klassetrinn ff U ff If ft ff If 1 - - 5. - - - 6 - - 1 - - - - 2 1 3-4 - i - - - - - - i - - 2..i... 5... 6 2.. 3 2 10. 14 2 4 159 173 1 2 4 1.. 1 3 568 159 212 Hele landet 1.- 2. klassetrinn 2 5... 7 ff 1.- 3. 54 38 13.... 105 15 1.- 4. t1 2 2 9. 0 28 ff 12 1.- 5. 2 8 1 3.. 26 43 1.- 6. 12 55 44 19 135. 308 It 1.- 7. 259 842 495 646 193 99 831 3 365 If 2.- 7. 1-1 2. 6 3.- 4. 1.... 1 ff 3.-7. e,;) 1-2.. 5 tf 4-- 1...... 1 i 4.- 5.... 1-4e- 6. 2 -.... 2 ff 4.- 7. 2 1 5.. 12 ft 5.- 7. 1-2.... 3 If 6.- 7. 1 -.. 1 I alt 78 218 21,L. 831 _387
28 Tabell III. Fylkesvise oppgaver over inndelingsformen til barneskolene Udelt 2-delt Skoler 3 -delt 4 -delt 5 delt. 6-delt 7-delt 7 i alt Bygder Østfold 0 0. 0 0 0.. 1 17 8 24 6 3 56 115 Akershus.0... - 6 8 23 6 40 52 135 Hedmark 2 40 28 41 14 24 46 195 Oppland... 3 33 24 42 9 15 53 179 Buskerud... 5 26 12 32 9 14 33 131 Vestfold... 1 10 8 25 12 15 32 103 Telemark... 22 61 23 27 8 17 15 173 Aust-Agder... 16 16 20 12 7 3 20 94 Vest-Agder... 12 39 6 17 5 5 23 107 Rogaland 0.. 22 51 30 35 10 14 48 210 Hordaland... 49 101 68 79 19 18 61 395 Sogn og Fjordane 76 129 50 32 6 4 18. 315 Møre og Romsdal. 23 99 72 73 23 15 38 343 Sør-Trøndelag.... 13 :50 32 36 15 6 46 198 Nord-Trøndelag.... 1037 28 41 13 5 34 168 Nordland... 51 131 87 78 20 10 52 429 Troms... 18 85 45 50 21 4 27 250 Finnmark... 10 2 2 2 7 8 18 11 Bygder i alt... 3 34 Ø6O 57 ^ 6 1 -._ 2 220 672 3 659 Byer. Ostfold - - 3 3-2 8 16 Akershus.. - - - 1 - - - 1 Oslo... 3 1-5 3 1 55 68 Hedmark... - - - - - - 4 4 Oppland..... - - - - - - 3 3 Buskerud........... -..l... i. - 8 10 Vestfolda.... - - - 1 1-10 12...... _.. 0000. Telemark... - - - - - 1 8 9 Aust-Agder... - - - - - 1. :5 6 Vest-Agder.. -r - - 2 2 4. 3 11 Rogaland...- 3 2 1 1-16 23 Bergen... - - - - - 3 11 14 Sogn og Fjordane - - - - - - 1 1 Mate og Romsdal. - - 1 - - - 10 11 S Ør-Trøndelag.. 1 - - - - 3 5. 9 Nord-Trøndelag.. - - - - - - 2 2 Nordland - r- -- 1 - - 6 Troms... - - - - - - Finnmark 00.0 0 - - - - - 1 2 Byer i alt... 4_....56 1 8 16 159 212 Hele landet....3? 8..^6 `L-.._.._.._ 7 8 7.22 218236 _ 8 31 ^3 71
29 Tabell IV. Lærere i full post etter skoleslag og kjønn Bygder Barneskoler Kvin- Menn ^^^lenn. ner Ungdomsskoler ^ Kvin- Ii^^lenn ner Framhaldsskoler Kvin- Menn ner Alle skoler Kvin- Menn ner I alt Østfold... 297 292 - - 56 27 353 319 672 Akershus.00.00. 461 600 144 66 70 54 675 720 1 395 Hedmark... 350 374 56 25 74 47 480 446 926 Oppland... 317 351 32 14 105 56 454 421 875 Buskerud... 254 259 40 1849 23 343 300 643 Vestfold. e....o 294 313 63 27 31 14 388 354 742 Telemark... 282 247 74 28 44 18 400 293 693 Aust-Agder... 175 123 10 4 26 9 211 136 347 Vest-Agder... 229 146 23 5 25 8 277 159 436 Rogaland... 414 392 35 13 89 22 538 427 965 Hordaland... 643 582 58 16 133 73 834 671 1 505 Sogn og Fjordane 312 217 42 10 56 23 410 250 660 Bore og Romsdal. 472 375 75 22 105 29 652 426 1 078 Sør-Trøndelag.. 369 383 31 17 71 20 471 420 891 Nord-Trøndelag.. 272 255 14 6 89 31 375 292 667 Nordland...0.. 602 550 19 8 129 53 750 611 1 361 Troms... 338 258 4 2 93 34 435 294 729 Finnmark 0... 231 212 L _._._._46. l0 _210 290 600 22. Bygder i alt... 312 5 972 766 306 11/f3 551 8 356. r 6 829 15 185 Østfold... 91 135 28 19 14 6 133 160 293 Akershus 0000... 2 1 - - - - 2 1 3 Oslo 517 1 125 39 2 4 49 66 605 1 215 1 820 Hedmark...a... 33 45 - - 5 1 38 46 84 Oppland 0... 27 31 - - 7 2 34 33 67 Buskerud... 70 111 - - 14 11 84 122 206 Vestfold... 76 130 - - 18 7 94 137 231 Telemark 0... 81 100 9 1 8 6 98 107 205 Aust-Agder... 32 46 - -- 3 2 35 48 83 Vest-Agder... 66 89 52 23 2 -- 120 112 232 Rogaland... 165 251 - - 42 25 207 276 483 Bergen... 156 236 146 137 -- - 302 373 675 Sogn og Fjordane 12 9 - - - - 12 9 21 Møre og Romsdal. 74 128 - - 19 12 93 140 233 Sør-Trøndelag.. 79 124 33 30 - - 112 154 266 Nord-Trøndelag.. 23 24 - - 2 1 25 25 50 Nordland.... 83 120 - - 15 5 98 125 223 35 Troms... 42 - - 5 5 40 47. 87 Finnmark... _12 L L ',$ ^,^ht 1000 Byer i,alt... r 1 645_ wr^s 2 789 rr^ n ^ i+ 310.^ ^ ^ uw^ ^+.^a^ 210 149 2 165 3 173.5 338....,,.,......... w_ Hele landet..... 7 957 8 761 1 076 541 1 88 700 10 2l 1C} 002 20 2,.,.,
30 Tabell V. Lærere i timepost etter skoleslag og kjønn Biler Barneskoler skoler skoler Ungdoms- Framhalds- Alle skoler Kvin- Menn Kvinner ^^Ienn Kvinner ner T alt Menn Me ^' ner 12 Østfold... 16 66 23 78 101 16 Akershus.. 11 81 15 1 3 9 35 110 145 15 Hedmark... 21 56 4 2 23 48 73 121 18 Oppland... 25 52-2 21 46.. 72 118 19 Buskerud... 12 65 6 5 12 30 89 119 7 Vestfold... 13 41 2 4 9 24 52.76 21 Telemark... 17 72 4 7 8 29 100 129 15 Aust-Agder... 8 39-2 9 17 56 73 24 Vest-Agder... 11 50 2 1 15 28 75 103 3Rogaland....28 73 4 6 32 7 64.. 116 180 45 Hordaland... 74 146 9 9 2 6 109 200 309 27 Sogn og Fjordane 49 108 11 12 14 74 147 221 33 Møre og Romsdal. 45 115 6 9 25 76 157 233 26 Sør-Trøndelag.. 23 69 2 2 18 43 97 140 8 Nord-Trøndelag.. 37 59 5 _ - 3 26 68 70 138 33 Nordland... 52 101 3 2 30 85 136 221 15 Troms... 35 51 13 48 66. 114 Finnmark 6 2 18 8 6 Bygder i alt... 8 1.268 - - 7 82 00 80 86 Byer Østfold..... 3 23 Akershus... - - Oslo... 22 192 Hedmark... 1 2 Oppland - 8 Buskerud... - 14 Vestfold... 3 19 Telemark... 1 10 Aust-Agder. - 3 Vest-Agder... 2 8 Rogaland... 7 23 Bergen... 2 14 Sogn og Fjordane - 2 Møre og Romsdal. 2 8 Sør-Trøndelag.. 1 4 Nord-Trøndelag.. - 6 Nordland... 3 17 Troms... - 2 Finnmark... Byer i alt..,.. 0 8 Hele landet... 0 1 626 112 10-1 2 2 5 26 31 rr..r..._ r - - 4 4 4 28 30 224 254 - - - 1 2 3-4 5 4 13 17 - - - 6 -- 20 20 - - 1 84 27 31-1 - 2 1 13 14 - - - i - 4 4 18 12-3 20 23 43 -- - 7 7 14 30 44 6 5 - - 8 19 27 ^r -..r. M- 2 2 - - 3 1 5 9 14 - _ - - 1 4 5 - - - 2 8 8.. 5 4 8. 21 29 - - 1-1. 2 3 - -210 2 1 1.0 2 1 2 2 18 1 6
Tabell VI. Lærere etter skoleslag, kjønn og utdanning 41.1 1011..13,yader Barneskoler Kvin- Nenn ner Ungdoms- Framhaldsskoler -skoler Menn Alle skoler Kvin- Kvin- Menn De nn ner ner Kvinner I alt Tilsatte eller konstituerte i full post: Lektorer........ 6 1 50 3 2-58 4 62 Adjunkter... 67 22 129 26 49 6 245 54 299 Lærere med godkjent utdanning (lærerprove)... 5 325 4 482 480 162 804 178 6 609 4 822 11 431 Faglærere med godkjent utdanning.. 45 68 47 69 189 217 281 354 635 Lærere eller faglærere uten godkjent utdanning.. 8611, 399 60 46 2J115_2LL1 6 3_I 5952_751 I alt i full post.. 6 312972 766 306 1 278 551 8 3F6 6.829 15112 Timelmrere tilsatt i full post i andre skoler... 21 14 8-18 17 47 31 78 Timelærere tilsatt i timepost også i andre skoler... 126 254 15 29 72 149 213, 432 645 Timelærere utn undervisning i andre skoler... l222a51 210 214 605 1 269 1 874 Timelærere i alt.. 483 1 268 J82 84 00 380, 597 yer Tilsatte eller konstituerte ifull post: Lektore...... be0 14 5 - - 14 5 19 Adjunkter... 58 74 33 23 15 20 106 117 223 Lærere med godkjent utdanning (lærerprove)....... 1 494 2 574 214 150 137 49 1 845 2 773 4 618 Faglærere med godkjent utdanning.. 9 33 33 42 33 56 75 131 206 Lærere eller faglærere uten godkjent utdanning.. 84 108 16 15 I alt i full post.. 2 789.._210 Timelærere tilsatt i full post i andre skoler... 4 3 23 96 1 33 13 46 Timelærere tilsatt i timepost også i andre skoler... 8 14.. _. 2 8 10 22 32 Timelærere uten - undervisning.i _ andre skoler... LLUIL1 9 62 _L411481_ Timelærere i alt-.. 5P, 25 80 2- - 107 ' 451 212 Hele landet Lærere i full post. Timelærere... 2 2 12 14 22 l 2 21655 33 8 7 957 8 761 1 076 541 1 488 700 10 521 10 002 20 523 533 1 626 112 107 327 451 972 2 184 3 156