UNDERVISNINGSSTATISTIKK

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 76 UNDERVISNINGSSTATISTIKK HEFTE I Folke- og framhalds Educational Statistics Volume 1 Primary and Continuation Schools STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963

4 Tidlig ere utkommet Skolevmsenets tilstand 1888 III 121, 1889 III 175, 1890 III 195, 1891 III 212, :892 III 224, 1893 III 261, 1894 III 271, 1895 III 319, 1896 in 334, , 1898 IV 20, 1899 IV 48, 1900 IV 84, 1901 IV 96, 1902 IV 114, 1903 V 5, 1904 V 27, 1905 V 73, 1906 V 81, 1907 V 115, 1908 V 130, 1909 V 163, 1910 V 218, 1911 VI 35, 1912 'VI 67, 1913 VI 82, 1914 VI 144, 1915 VII 1, 1916 VII 26, 1917 VII VII 100, 1919 VII 116, 1920 VII 136, 1921 VII 150, 1922 VII 172, 1923 VII 187, VIII 18, 'VIII 66, VIII 90, VIII 128, VIII 163, IX 45, IX 80, IX 106, IX 156, Skolestatistikk IX 185, IX 199, X 14, X X 64, X 81, X 96, X 142, X X 189, XI 30, XI 95, XI 111, XI 164, XI 170, XI 164. Undervisningsstatistikk XI 222, XI 264, XI 296, XI 315, XI 344, A 14, A 25, A 42.

5 Forord Undervisningsstatistikken for skoleåret avviker noe fra statistikken for tidligere år. Tidspunktet for telling av elever, lærere m.v.. er lagt til I. oktober, det vil si i begynnelsen av skoleåret. Tidligere ble oppgavene innhentet etter skoleårets utlop. Hovedgrunnen for denne endringen er et Onske om å framsignde tidspunktet for publiseringen av resultatene så mye som mulig. På den annen side medforer omleggingen at de tidligere utarbeidde oversikter over fravmr og driftsutgifter utgår. Når det gjelder driftsutgiftene ved skolene, vil imidlertid statistikksa over stats- og kammuneregnskapene kunne gi omtrent de same oversikter som blo gitt i undervisningsstatistikken tidligere. prinsippet skal undervisningsstatistikken omfatte all organisert undirvisning av en varighet av minst 300 undervisningstimer i Aret. Skoler som gir undervisning i militmre disipliner,er,ikke tatt med i statistikken. Resultatene av undervisningsstatistikken for er planlagt publie,ort i fern stensilerte hefter. Dette forste hefte inneholder resultatene av statistikken for folkeskolene, framhaldsskolene ag spesialskolene. På grunn av framslwvningen av tellingstidspunktet for undervisningsstatistikken for skoleåret innhentet ikke Statistisk Sentralbyrå oppgaver til undervisningsstatistikken for Arbeidet med statistikken har vasrt ledet av konsulent Singulf Olsen. Statistisk Sentralbyra, Oslo, 8. august 1963 Petter Jakob Bjerve Idar MOglestue

6

7 Innhold Oversikt Side Omfang'og'opplegg e Skoler...* *. ot.0 Lmrerpersonalet essireaooaaoo )3,04 IO ' Klasser S 11 Elevtallet i folke- og framhaldsskolene 12 Elever i bal'neskolene etter klassetrinn og skolenes inndelingsform Elever i linjedelte ungdoms etter klassetrinn og linje 15 Hjelpe- eller.stotteundervisning i barneskolen NåJ4Qrm n i harnnsknlpn 4.4# 6.,,...as0 Engelskundervisnng i barneskolen..1.4"..vaeltikwo,...s.o.00s.offia.o.o Undervisningstid i. barneskolen og framhaldsskolen 21 Skyss Qg innlosjering 419, 4' Spesial. ww e...o., Barn i private barne og barn uten barneskoleundervisning Sammenfatning, ,,ao,04 WO Tabeller 1. Tallet på barne, linjedelte ungdoms og framhalds o tallet på kommuner med slike ***.O.O.O.O O Barneskolene etter inndelingsform 33 III. Fylkesvise oppgaver over inndelingsformen til barneskolene IV. Lmrere i full post etter skoleslag og kj/nn V, Lmrere i timepost etter skoleslag og kjønn 4 S* VI. Lærere etter skoleslag kjønn og utdanning 4osoO0oo 00.0.$0400$ 37 VIL Fylkesvise oppgaver over lmrere i barne etter utdanning VIIL Fylkesvise oppgaver over Imrere i linjedelte ungdoms etter utdanning...0 OCO 00o*O9a** 39 IX. Fylkesvise oppgaver over lærere i framhalds etter utdanning. 40 X. Tallet på klasser...0,..ov0000.o o*oirt.,,..0.0, ** 41 XI, Klassetallet i barneskolene etter skolenes inndelingsform XII. Elevtallet i folke- og framhaldsskolene 43 XIII. Barneskoleelevene etter klassetrinn..t:otooooo.o , o0 44 XIV. Barneskoleelevene etter skolenes inndelingsform... 45

8 Side XV. Fylkesvise oppgaver over ever el i barneskolene etter skolenes inndelingsform - Elever i de linjedelte ungdoms etter Meyer i de linjedelte ungdoms etter Framhaldsskoleelevene etter klassetrinn og Tallet på barne etter målform. Tallet på elever i barne etter mafo rm Kommuner med og uten engelskundervisning i Barneskoleelever med engelskundervisning lever på l. 3. klassetrinn i barneskolen undervisningstimer i året i gjennomsnitt. klassetrinn og kjønn klassetrinn og linje kjoan 4, I barneskolen... '. etter tallet på fastsatte * 41 XXIV. Elever på 4,- 7. klassetrinn i barneskolen etter tallet på undervisningstimer i året i gjennomsnitt XXV. Slwss og innlosjering av elever i folke- og framhaldsskolene XXVI. Tallet på, lærere, klasser og elever i de enkelte kommuner XXVII. lærere i spesialskolene etter kjønn og utdanning fastsatte a XXVIII. Meyer i speialskolene etter skoleslag, klasse og kjønn... XXIX. Tylkoqvipe oppgaver overlærere, klasser og elever i spesialskolene Vedleg,g, 1. Elevtall og klassetall i barneskolen pr. 1. oktober 2. Elevtall og klaecetall i den linjedelte ungdamsskolen pr. 1. oktober 3. Elevtall og klassetall i framhaldsskolen pr. 1. oktober 4. Tallet på leer'dre m,v i barneskolen, den linjedelte ungdomsskole og framhaldsskolen pr. 1. oktober 5. Elaver, klasfcr og lærere ved spesialskolene pr. I. oktober Standardtegn Logisk umulig Null 0 Oppgave mangler

9 OVERSIKT Omfan, og opplegg Statistikken over folke- og framhalds gir oppgaver over elever og larer3 /11.v ved kommunale o:g felleskommunale. Tilsvarende oppgaver for spesialskolone elr tatt med i et eget aysnitt i publikasjonen. Fra de forholdsvis få private barneskolene her i landet er dot ikke innhentet fullstendige oppgaver. Publikasjonen inneholder derfor bare summariske tall for disse skolene. Statistikken over elever og klasser ved de kommunale skolene bygger på *oppgaver innhentet på tre skjemaer, nemlig et skjema for barne (vediegg nr, 1), et skjema for 171_njedelte ungdoms (vediegg nr. 2) og et skjema for framhalds (vedlogg nr. 3). Skjemaene sendes til skolestyrene, som sorger for at oppgavone blir sendt til Byrået samlet for alle i kommunen. PA,:oieskjemaene er det ikke stilt sporsmal om Imrerpersonalet. Det er derimot utarboidd et eget skjema (vedlegg nr. 4) for oppgaver over Derere tilsatt i full post eller i timepost ved folke- og framhaldsskolene i de enkelte kommuner. Dette skjema fylles ut av skolestyrene (skoleinspektorene). På Imreroppgaven er det også tatt med et sporsmål om taliet på barne, linjedelte ungdoms og framhalds i kommunen Dermed har Byrået fått en mulighet for a kontrollere at skoleskjemaer selldes inn for alle. På et femte skjema (vedlegg nr. 5) innhentes det oppgaver over elever og lære're ved spesialskolene, det vil si for dove, blinde, talehemmede, evneveike og for barn og ungdom med tilpasningsvansker ledet av Direktoratet for spesialskolene yrået iår oppgavene direkte fra hver enkelt spesialskole. Den pactående utbvgpingen av folkeskolen til en niårig enhetsskole har gjort d'et n/dv6ndig a skille mellam barneskoletrinnet og ungdamsskoletrinnet. undervisningsstatistikken ambales dis2e skoletrinn som henholdsvis barneskolen og den linjodelte ungdomsskolen,. Ved vurdering av tallene ma en være oppmerksom på at begg6 skoleslag har eleve-z. på 7. klassetrinn. Skoler I skoleåret var det i alt kommunale og interkommunale folke- og framhalde i landet (se tabell I i tabellverket). Av disse var 4 C58 eller 81,6 prosent barne, 64 eller 1,3 prosent linjedelte ungdomsqkoler og 852 eller 17,1 prosent framhalds.

10 Tabell 1. Tallet på barne, linjedelte ungdoms og framhalds Barne Bygder Byer Linje se 6e ungdoms Bygder Byer Framhalds Bygder Byer W A C * Det Var; til sammen 503 eller 9 prosent færre folke7 og framhalds i enn to år tidligere. Denne nedgang skyldes forst og fremst at barneskoleundervisningen på bygdene fortsatt sokes konsentrert i storre skoleenheter. Tallet på barne i landkommunene var saledes 11 prosent lavere i enn i , i siste tiårsperiode har barneskoletallet for.bygdene gått ned med hele 27 prosent. Også for framhaldsskolene viser oppgavene en vesentli g. nedgang i siste toårsperiode, mens tallet på linjedelte ungdoms ble nesten fordoblet i dette tidsrom. Barneskolene er i statistikken gruppert som udelte, todelte, tredelte osv. alt etter elevenes sammensetning i klasser. Som udelte er regnet hvor alle elevene undervises i en og samme klasse, mens sjudelte er definert som med elever i 7 oppadgaende klasser, med eller uten parallellklasser; to- til sek8delte kan enten vsere med elever på alle 7 klassetrinn fordelt på 2-6 klasser, eller dot kan være som bare har elever på enkelte klassetrinn,, I tabell 11 er det gitt en oversikt over barnesolenes inndelingsform, Den vanligste inndelingsformen i barneskolene var todelte. I alt 071 eller 26 prosent av skolene var todelte, mens 22 prosent av skolene var sjudelte. Nest etter disse to skoletyper var firedelte mest vanlig (19 prosent). Om lag 9 prosent av barneskolene var udelte. Som rimelig er, var det flest fådelte i landkammunene. Hele 37 prosent av barneskolene i bygdene var således udelte eller todelte, mens 23 prosent var seks- eller sjudeite, Tilsvarende tall for byskolene utgjorde henholdsvis 4 og 86 prosent. Den tidligere påpekte nedgang i tallet på barne skyldes at det blir færre fådelte skolbr. Bare i sisté toårsperiode gikk tallet på udelte og todelte på bygdene ned med 21 prosent og tallet på tre- og firedeltee med 11 prosent, mens tallet på fam-, seks- og sjudelte Okte med vel 5 prosent, pppgavene i tabell 2 gir en nærmere oversikt over endringen i barneskolenes inndelings form.

11 Tabell 2. Barneskolene i bygdene etter inndelingsform Skoler Prosent ,9 u-delt ,6 10,0 9,2 8,2 2-delt 09* ,1 35,7 33,2 31,0 27,5 3-delt ,1 13,5 14,2 15,1 15,2 4-delt ,7 19,2 19,5 20,2 20,3 45-delt ,2 3:5 0 4,5 5,4 6-delt ,1 A, 0 3,3 3,3 4,5 7-delt J4,2 15,2 15,9 16, 7 18, 9 alt.0* A ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1) Eksklusive med elever bare på klassetrinn (små). De forste forsok mod linjedte ungdoms ble satt i gang i 1955 i de tre landkomnunene Maim i Nord-TrOndelag og Sykkylven og (')/ista i MOre og Romsdal. To år senero ble fire nye satt i gang. Siden har tallet på linjedelte ungdams.0kt hvert år, og det ble siste skoleår undervist i en eller flere -i alle fylker unntatt Oslo, Aust-Agder og Trams. Utbyggingen har vaxt sterkest i bygdene. Av byene var det :care Sarpsborg. Porsgrunn, Kristiansand, Bergen og Trondheim som hadde linjedelte ungdoms. De linjedelt ungdoms skal være treårige basert på 6 Ars barn6skole, men skolene kan også unn-baks'vis legges opp soia toårige etter års barneskole. To femteparter av ungdomsskolene (26 ) var basert på sistnevnite monster, enten som en mer varig eller som en helt midlertidig ordning. Etter "Lay om framhaldsskular" kan den enkelte kommune ihnfore obligatorisk framhaldsskole for alle ungdommer i kaamunen forste året etter aysluttet barneskole, når de ikke får annen videre utdanning. Framhaldssk616n kan veere toårig og i visse tilfelle med kvelds- eller deltidskurs treårig, men andre og tredje skoleåret er alltid frivillig. De fieste framhaldsskolene var i , som i tidlifore Lr, ettàrige. Av skolene hadde således 714 eller 84 pro sent bare elever på ettåri e kurs. alt hadde 609 kommuner framhaldsskole i eller 88 prosent av landkommunene og 72 prosent av bykammunene. I 13 kommuner var framhaldsskolene interkommunale Framhaldsskolen var obligatorisk i 327 og frivillig i 261 kommuner. 21 kommuner hadde både obligatoriske og frivillige framhaldsskolekurs, idet skolen var gjort obligatorisk forste året for elever fra enkelte kretser (eller kommuner) og frivi]]ig_for andre. Sammenliknet med tidligere år har det 'værten7svak nedgang i. ballet p9 I,:ommunor me4 fx4mha1dsskole noe som vesentlig skyldes overpmgen til linjedelte ungdomp.

12 10 Av kommunene i landet hadde 49 bare barne i skoleåret , 601 hadde barne og framhalds, 46 hadde barne og linjedelte ungdoms, mens de resterende 8 kommuner hadde bade barne) framhalds og linjedelte.ungdqmssiçoler. Lmrernersonalet Det var'i alt tilsatt-eller konstituert lærere i full post og lærere i timepost i barneskolen, de linjedelte ungdomsskolene og framhaldsskolene i skoleåret Styrre og skoleinspektorer som underviser, er da regnet med. Om lag tre fjerçleparter av lærerne underviste på i landkommuner. Av Iærere tilsatt i full post var menn og kvinner (se tabell IV). På bygdene var 56 prosent av lærerne menn, og det var her flere menn enn kvinner i alle tre skoleslag. I byskolene var bare 39 prosent av Isererne menn. Her var.det flere kvinnelige enn mannlige lærere både i barneskolen og i den linjedelte ungdomsskolen mens framhaldsskolen hadde en overvekt av mannlige Iærere. På bygdene arbeidde 15 prosent av alle lærerne som timelærere (se tabell V) mot 9 prosent i byene. Både i bygder og byer var det blant timelærerne dobbelt så mange kvinner som menn. Tabell 3. Lærere i full post etter utdanning Lærere i full Lektorer post og ad- i alt junkter Av disse: -arere med med godkj. godkj. lutd. utd. Lærere uten godkj.-- lærere utdanning i prosent uten av lærere i alt godkj. gder Byer I alt utd. y.stfold ,4 11,7 54 Akershus ,3 4,4 Oslo ,3 4,3 Hedmark ,3 11,4 Oppland ,0 8,2 Buskerud bbl ,3 7,3 10,3 Vestfold , 2 7,9 Telemark ,5 13,0 12,6 Aust-Agder 413 3E ,9 3,5 10,2 Ves t-agder ,2 2,3 6,9 Rogaland ,9 3,9 12,8 Hordaland ,3 17,3 Bergen ,0 6,0 Sogn og Fjordane ,8 23,1 MOre og Romsdal ,5 21,1 SOr-TrOndelag ,2 14,1 Nord-TrOndelag ,9 2,0 15,8 Nordland ,1 9,0 28,0 Troms ,3 28, Finnmark ,5 21,3 alt ,413,8 Av aisse tilsatt i: Barne Linjedelte ungdoms ,2 618 Framhalds ,1 11 1'6,7 4,7 13 ) ,2

13 Vel I prosent av lærerne i full post var lektorer eller adjunkter, 81 prosent hadde lærerprove,og 4 prosent var faglærere md godkjent lærerutdanning (tabell 3 og VI). 13,8 prosent ç.1t4-p17ne var uten godkjent utdanning, Denne prosentandelen varierer sterkt fra fylke til fylke og mellom bygder og byer-. HAyest var den for bygdene i Nordland og Troms, hver: vj, prqsent av lærerne var uten godkjent utdanning. i byene i Hedmark, Opplandj Sogn.ogTjordane og SOr -TrOndelag.hadde alle lærere tisatt i full post godkjen.utoaanni'mg,. Sammenliknot med skoleåret Okte.talletpAImrere'tilsatt i full post i folke- og framhaldsskolene med i alt 490 eller med 2,6 prosent.(se tabell 4) I barneskolene og de liniedel7w.vngdomskolene var..det til 'sammen 5,,2 prosent lere lmrere i enn to.åraidligere,nens larertallet framhaldzfkolene gikk nod mod prosent tidszqm. Tabell 4. Talleb på lærere i full post Barneokoler Framhalds urigdm$skaer bder Byer I alt Bygder B,-,70r I'alt Bygder Byer I alt ri OM , $,. o * A i'-2' Tallet på lærere harmskol n Skte i siste toårsperiode med ve4. 5 prosent i bygdene mot on necgangpå om lag 8 prosent. i,byene. I den linjedelte ungdomsskolen viste lærertallet sterk stigning både i byer og bygder,, men samtidig gikk tallet på lareve i..2:'amhald9skolen ned med 25 present i byene og 10 prosent i bygdenc, Klasser skoleåret ble det til sammen undervist i folke- og rramhaldsskoleklasser (se tabell X o7 tabell 5), Det var l5 prosent færre klasser enn to år tidligere. Nedgangen i klassetallet var ontrent den samme i byer og byrlder. barneskolene var klassetallet 3 prosent og i framhaldsskolene prosnt lavere i enn i Tallet på klasser i de linjedelte ungdomsskolene derimot var vel ganger hoyere i enn to år tidligere.

14 1 9 Tabell 5. Tallet på klasser Barne Linj edelte ungdoms - Framhalds alt B ygder V , ***** soo B yer $. 0*. 4 6, a * ** * ** o H ele landet AO ') Regnet i gjennomsnitt pr, skole var klassetallet 5,0 i mot 4,8 i Denne Okingen, som indikerer at skolene gjennomgaende er blitt noe storre, skyldes i forste rekke sentraliseringen av barneskoleundervisningen i bygdene. I siste femårsperiode Okte klassetallet ved barneskolene i bygdene fra 3,9 tii 4,6 klasser pr. skole. For byene gikk det gjennomsnittlige klassetall i barneskolene ned fra 23,0 til 21,4 i samme tidsrom. Elevtallet i folke- og framhaldsskolene De kammunale og feileskommunale folke- og framhaldsskolene hadde til sammen elever pr. 1. oktober 1962 (se tabell XII og tabell 6). 88 prosent av elevene gikk i barneskolen, 3,7 prosent i den linjedelte ungdomsskolen og 8,3 prosent i framhaldsskolen. Tre fjerdeparter av elevene gikk på skole i landkommuner. Siden skoleåret har tallet på elever i barneskolen stadig sunket, vesentlig fordi de store fodselskullene fra årene er gått ut av skolen, men ogsåpå grunn av avergangen til linjedelte ungdoms. Dersom en regner med de elever som er gått over i 7. klasse i den linjedelte ungdoms-

15 13 Tabell 6. Elevtallet i folke- og framhaldsskolene Barne- Linjedelte Framun. dot,- - halds Av disse: eat ' kl.trinn kl,trinn B ygder * '33... ) ) i , B yer , ,A /u 11L) , io , o H ele landet *www** ** ****, SOO 1), ) ,71-/ ) 'Etter oppgaver fra Kirke- og undervisningsdepartementet. skoleni,tvar det om lag eller vel 3 prosent færre elever på klassetrinn i enn fire år tid117ere. Utviklingen av e-evtallet i den linjedelte ungdomsskolen er preget av den ut4gging som har pagatt; :gra 800 elever i til elever i Dette har naturlig nok fort til at tallet på elever i framhaldsskolen er Ipegynt bli mindre. Framhaidsskolene hadde nesten 9 prosent Rai-re elever i enn to år tidligere. Samlet har imidlertid tallet på elever i den linjedelte ungdomsskolen,. og framhaldsskoien.0 t betydelig de siste årene. I var dot i 4t elever på 8. 10, klassetrinn mot lever i Denne',Okingen på nmr elever skyldes i stor utstrekning storre ungdomskull, men. samlet elevtall i framhalds og linjedelte ungdoms er også Okt relativt, sett. Regner en at elevene på 8. og 9. klassetrinn var i alderen år, gikk 40,3 prosent av disse aldersklassene på framhaldsskole eller linjedelt ungdomsskole i mot 36 prosent i Elever i barneskolene etter klassetrinn og skolenes inndelingsform Tallet på elever i barneskolene gikk ned med 2,2 prosent i siste to- Arsperiode. Denne nedgangen faller i sin helhet på femte, sjette og sjuende

16 klassetrinn, som til sammen hadde eller vel 6 prosent færre elever i skoleåret enn i (se tabell 7). På klassetrinn Økte elev - talle med elever eller om lag 1 prosent i dette tidsrom. Relativt sett var det i siste skoleåret en overvekt av clever på de laveste klassetrinn, mens forholdet i de fem foregående år stort sett har vært det motsatte. Tabell 7. Barneskoleelevene etter klassetrinn Elever : Pros enttall Jo ,8 54s o ' (r,c) o ,9 13,9 14,4 14,9 15,3 14,0 13,6 13,7 13,8 13,9 14,3 / 15,4 14,1 14,0 14,4 13, 6 14,1 13,8 13,8 13,9 14,0 14,3 14,1 14,9 14,6 15,5 15,0 14, ,5 14,4 14,0 14,3 13,6 alt , ,0 Nedgangen i elsvtallet på de tre Overste klassetrinn i barneskolen skyldes forst og fremst mindre barnekull. -Til dette kommer overgangen til de linjedelte ungdoms. I var det således flere elever på 7. klassetrinn i ungdomsskolen enn to år tidligere. Fylkesvise oppgaver over barneskoleelevenes fordeling på klassetrinn i skolearet er gi t i tabell Av barneskolene hadde 91 prosent elever på alle sju klassetrinn (se tabell II). Disse skolene hadde eller 92 prosent av alle barneskoleelevene (se tabell XIV). am lag 6 prosent av elevene gikk i som bare omfattet klassetrinn, mens 0,7 prosent gikk i sm:lskolei- det vil si son bare har elever på de tre laveste klassetrinn. De fleste elevene (72 pros-nt) gikk i 6- eller 7-delte (se t.abell 8). ner 17 prosent av elevene gikk i 4 - eller 5-delte. Som tidligere nevnt var i alt halvparten av barneskolehe i landet udelte, 2-delte eller 3-delte. Disse skolene.hadde likevel bare vel 11 prosent av elevmassen i barneskolene.

17 15 Tabell 8. Elever i barneskolene etter skolenes inndelingsform Bygder Byer I alt Elever Prosent Elever Prosent Elever Prosent 3 Udelt214 1, ,8 2-delt ,9 81 0, ,3 3-deat...,....., , , ,5 4-ae1t...,..., , , ,1 5-dolt , , ,6 6-dl1: I St * , , ,4 7-de1t... lo it , ,3 alt.. 4 r , , ,0 bygdene gikk 15 prosent av elevene i udelte, 2-delte eller 3-delte (koler mens det i byene var mindre enn 1 prosent av elevene som hadde denne skoleordning. 22 prosent av elevene på btydene gikk i 4- eller--5delte og 63 prosent i 6- eller 7-delte. De tilsvarende tall for byene var hcnholdsvia 3 prosent og 96 prosent. Ta:::)ell 9r ETever i barneck&ene på bygdene etter skolenes inndelings form El_Lever Prosenttall UieIt 4 5!.2 L ,4 1,3 1,1-0 9, a ,8 11,3 8,5 6,9 ti ,8 8,2 7,9 7,2 17, ,5 18,2 17,3 15,5 5,0 5- " ,5 4,7 5,5 6,0 5, " ,0 4,5 5,4 8,1 53,3 7- ti _ ,0 51,8 54,3 55,3-111J, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Oppgavene for tld-igere år c7er elever i barneskolen etter skolens inndelingsform omfatter ikke byskolone, og tabell 9 gir derfor bare tilbakegående tall for bygdene, UtvMingen i elevtallet viser de samme trekk som tidligere påpekt for tallet på, det vil si at det stadig blir feerre og færre elever i _adelte, Elever i linjedelt ungdoms etter klassetrinn og linje Vel en femtepart av ungdcmsskoleelevene siste skoleåret gikk i laveste klaqse, det vil si at disse ble undervis,t på 7. klassetrinn, på 8. klassetrinn var Oevtallet bemmelig noyabtig dobbelt så hoyt (se tabell XVI ort tabell 10).

18 1 6 Snautt 36 prosent av elevene befant seg på 9. klassetrinn, mens vel 2 prosent av elevehe fikk 'undervisning på 10. klassetrinn, Tabell 10. Elever i de linjedelte ungdoms etter klassetrinn Elever. Frosen ttall 9.k K1.- T k alt trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn I alt ,4 62,4 25,2-100, ,3 55,7 27,0-100, V 205 V ,8 41,3 35,5 2,4 100,0. Når tallene for,elaver på de enkelte klassetrinn er så ulike, henger det sammen med at ungdomsskolen er under utproving og utbygging og at de skolene som er med V statistikken dels bruker skolemonsteret 6+3 og dels lied fullt utbygd ungdomsskole hovedsakelig etter monster 6 + 3, vil elevtallene på 7., B. og 9. klassetrinn jamne seg ut og bare variere med storrelsen på ungdomskullene. Talloppgavene for siste treårsperiode viser at en slik utvikling alt er i gang. Det relative antall elever.på 7. klassetrinn Okte således fra vel 12 prosent i skoleåret 1959-'60 - til 21 'prb'sent Vi 'Samtidig sank andelen elever på S. klasbtririn fra 62 pre'bi.it-til 41 prosent 9. klasse hadde i prosent avelevene i,1962,.63.var andelen steget til 36 prosent. Linjedelingen i ungdomsskelerle er,forst aktuell på B. klassetrinn,i4et elevene og deres foresatte isamråd med skolen da må vbige mellom alimennteoretisk og.allmennpraktisk linje. Fordelingen av elevene- på de forskjellig e. faggreiner innen den- allmennpraktiske. undervisningen foretas fra og meel 9. 14assetrinn. I tabellene XVII og 11 er det gitt oppgaver over elevenes fordeling.tter linjer. På 8. klassetrinn gikk 47 prosent av elevene den allmennteoretiske linje med to fremmede språk (den gymnasforberedende linje). 12 pros out av elevene gikk alimennteoretisk,linje.med ett fremmed språk, og 41 pros ent gikk den,alimennpraktiske linjen. Fordelingen på linjer varierte en god del mellom fyikene. Ytterpunktene er representert av Ostfold og Finnmark Ved skolene i Ostfold gikk 71 prosent av elevene på teoretisk linje og 29 prosent på praktisk. linje. I Finnmark gikk 43 prosent av elevene på teoretisk linje og 57 prosent på praktisk linje. På 9. klassetrinn gikk 54 prosent av elevene teoretisk linje og 46 prosent praktisk linje. Prosentandelen varierte mellam Vestfold hvor 69 prosent gikk teoretisk* linje og 31 prosent praktisk linje og Hedmark hver 41 prosent av elevehe gikk-teoretisk linje og '59 iorosent praktisk iinje.

19 17 Tabell il Elever på 8. og 9. klassetrinn i ungdomsskolen etter linjer. Prosent 8.klassetrinn Teoi76tisk linje--piakmed 2 med 1 tisk I alt språk språk linje 9.klassetrinn 76-67'737s-T-Iinje Prakmed 2 med-1 tisk språk språk linje alt Ostfold Akershus o, o 10,7 29,3 100,0 53,7 14,7 31,6 100, ,7 44,7 Oslo... A 2,6 Hedmark 0, ,4 5,6 51,0 100,0 38,1 59,3 Oppland. 41,1 7,9 51,0 100,0 26,9 11,9 61,2 Buskerud 0h. 00N 54,1 13,2 27,7 100,0 46,9 13,2 39,9 Vestfcld... 54,0 13,0 33,0 100,0 59,3 10,0 30,7 Telemark 49,4 1,8 46,8 100,0 47,9 5,0 4'7,1 'Aust-Agder Vest-Agder ,4 2,8 40,8 100,0 47,4 3,3 49,3 Rogaland 35,1 20,9 44,0 100,0 42,9-57,1 Hel-daland 56,7 43,3 100,0 58,8-41,2 Bergen... 49,2 17,2 33,6 100,0 43,9 18,2 37,9 854 Sogn og Fjordane 46,7 9,7 43,6 100,0 52,4 39,2 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 12,4 M.Ore og Romsdal. 32,4 11,7 55,9 100,0 31,6 56,0 100,0 SOr-TrOndela 39,0 19,2 41,8 100,0 36,8 10,3 50,9 100,0 Nord-TrOndelag 46,5 11,1 42,4 100,0 47,8 12,2 40,0 100,0 Nordland... 49,5 50,5 100,0 Troms ,612 Finnmark * 26,S ,0, 7 58,7 100,0 43,7 Hele landet 47,012,3 40, Den alt overveiende del av elevene på 10. klassetrinn var realskoleelever 30M fullfirte sin realskoleutdanning i ungdomsskolen. Fordelingen av gutter og jenter på teoretisk og praktisk linje viste ingen nevneverdig forskjell (se tabell 12). På 8. klassetrinn gikk om lag 58 prosent av guttene og 61 prosent av jentene teoretisk linje. På 9. klassetrinn var de tilsvarende tall 54 og 55 prosent. Tabell 12. Elaver på 8. og 9. klassetrinn i ungdomsskolen etter kjonn og linje. Prosent 8.nassetrinn 9.klassetrinn Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Teoretisk linje 44,7 Med to språk..- 45,4 48,7 47,0 42,8 43,7 10,2 Med ett språk ,3 12,4 12, 3 10,9 10,6 Praktisk linje... Grein for kontor og butikk heimkunnskap... verkstedarbeid landbruk 4 Annen grein... alt.... Elever i alt 41* 0O4 0 57,7 42,3 100, ,3 5'7 13,9 1,2 28,7 0,9 1, , ,0 100,0 54,9 25,7 14,4 1,8 3,2 45,1 100, ,3 19,7 7,8 15,3 0,5 2,4 45,7 100,0

20 18 Fordelingen etter fagoråder pa praktisk linje va'r derimot ulik for gutter og jenter. Av guttene i 9. klasse hadde 29 prosent valgt grein for verkstedarbeid og 14 prosent, grein for kontor- og 13utikkarbeid. De fleste jentenel i alt 26 prosent, hadde valgt grein for kontor- og butikkarbeid. Deretter fulgte grein for heirrikunnskap med vel 14 prosent. Tabell 13. Elever pa 8. og 9, klassetrinn i ungdomsskolen etter linje 8. klassetrinn Teoretisk linje med fremmed språk språk Praktisk linje I alt 9. klassetrinn Teoretisk linje i-led 2- mejr- 7 - Praktisk frenmede fremmed linje spr.ak språk I alt l962' Sammenliknet med tidligere år var det i 1_ relativt feerre elever på praktisk linje og tilsvarende flere på teoretisk linje. I gikk således 50 prosent av elevene på 8. klassetrinn praktisk linje (se tabell 13). I var tallet sunket til 41 prosent. pa 9. klassetrinn gikk 49 prosent av elevene i på praktisk linje mot 46 prosent siste skoleåret. Hjelpe- eller stotteundervisning i barneskolen Skolestyrene skal sore'e for at elever som ikke kan folge med i den vanlige skolen, flo seerskilt hjelpe- eller stotteundervisning. Hjelpeundervisningen i kommunene kan være organisert pa flere måter. Der skolen er stor nok til det, kan hjelpeundervisningen vaze ordnet i egne hjelpeklasser ved de vanlige barneskolene. Oslo, Bergen og Trondheim er det opprettet egne hjelpe. Men undervisningen kan også vaire ordnet slik at elevene folger den vanlige klassen i noen fag og-får setskilt undervisning i andre. I skoleåret fikk elever eller 5,5 prosent hjelpe- eller stotteundervisning etter 4 i folkeskoleloven. For bygdene var tallet 18'792 elever eller 6 prosent og.for byene elever eller 4 prosent (se tabell 14). Omfanget av hjelpeundervisningen varierer mellom de enkelte fylker, fra vel 2 prosent i Oslo til vel 9 prosent i Finnmark.

21 19 Tabell 14. 4eyer i barneskolen med hjelpe- eller støtteundervisning Elever I 'osent av alle elever Bygder Byer I alt Bygder Byer I alt Ostfold ,3 5,6 8,4 Akershus c (21,1) 6,1 Oslo,,...o. two... e ,1 2,1 Hedmark * ,4 12,2 8,7 Oppland ,0 6,9 7,9 Buskerud ,5 6,9 5,8 Vestfold... (..., ,1 3,5 5,5 Telemark i ,6,.4,1 5,3 Aust-Agder $0, ,4 3,1 4,9 -Vest,-Agder ,6 8,1 6,4.Rogaland _ J ,1 5,9.6,7 Hordaland....., ,0.. 4,0 Bergen ,4 4,4 Sogn og Fjordane ,6-16,8 4,1 MOre og Romsdal ,2.2/9 ' 3,9 SOr-TrOndelag ,0 3,7 4,0 Noz.d-TrOndelag ,9. 3,2 3,8 Nordland ,1 6,-2-7,8 Troms O ,7 2,1 3,6 Finnmark..,...e.00rso ,4 4,1 9,4 Hele landet. ls ,0 4,1 5,5 Målformen i barneskolen Etter loven kan skolestyret bestemme om elevene i en krets eller skole skal nytte bokmål eller nynorsk til skriftlig arbeid. Dersom flertallet i skolestyret eller minst fjerdeparten av de stemmeberettigede i skolekretsen krever det, skal det imidlertid holdes aystemning om målformen i skolen. Avstemningsresultatet er.bindende for skolestyret så fremt flertallet utgjor minst 40 prosent av de stammeberettigede. En fylkesvis oversikt over fordelingen av og elever etter de to offisielle målformene er gitt i tabellene XIX og XX. Tabell 15, Skolene etter målform. Prosent Bygder ByerIalt Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål 48,5 51, ,9 52, ; 47,0 53, s.o..4?. 45,5 54, ,5 56,5 100,0 46,5 100,0 45,7 100,0 44,9 100,0 43,4 100,01) 41,3 53,5 54,3 55,1 56,6 58,7 1) Flor0 folkeskote underviser om lag halvparten av elevne i hver av de to målformene.

22 20 I alt hadde vel 56 prosent av skolene på bygdene bokmål som hovedmål i SR61bAi6t1962-6, bisse skolene hadde 71 prosent av alle elevene ved barneskolen i landkommuner. I alle byene var bokmål hovedmålet, unntatt i Flor0 hvor 226 elever bie uhdervist på ninorsk og 238 pa bokmål. For landet sett under ett hadde 41 prosent av," Ilyn9rPl< og 59 pro- sent bokmål, Om lag 22 prosent av elevene ble undervist-pa.nynorsk og 78 prosent på bokmål Tabell 16. Elevene etter målfona, Prosent By 'der Byer I alt Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål Nynorsk Bolanal 32, , P.00e414 *. 31,9 68, ,8 69, a * 0 * 4 28,8 71,2 0,1 99,9, 23,9 n,2 99,8 23,5 0,2 99,8 23,3 0,2 99,8 22,7 0,2 99,8 21,5 76,1 76,5 76,7 77,3 78,5 Nedgangen å harneskoleeleve;o som undervises pa.nynorsk,for- :: satte i siste toårsperiode. Andelen av clever med nynorsksom skrifts,pråk. Var således 1,2 prosentpoeng lavere i enn i I siste tiarsperiode har nynorskandelen gått nod n:ad 6,7 prosentpoeng. Engelskundervisning i balmeskolon alt 73 prosent av :Lorene på 5-, 6. og 7. klassetrinn i barneskolen fikk undervisning i enge1-2,k i at (se tabell 17). pa 5. klassetrinn fikk 39 prosent av elevene alik undervisning. For 6. og 7, klassetrinn var tilsvarende tall henholdsvis 90 og 89 prosent I tillegg til dette oppgav 139 i 63 kommuner at de ogoa gay engelskundervisning til om lag I 300 elever på /1+ klassetrinn. -.Tabell 17. Elever med engelskundervisning Bygder Dyer I alt I prosent av a le e ever på vedkommende klassetrinn Bygder.Bye I alt 50 klassetrinn...,.. 6. klassetrinn..... rh,içiapsetinn.... I alt e is :19 39 Oi»,, _ , ,2 70,6 43,3 39,4 97,6 90,4 95,3 88,

23 21 'net var 72 landkommuner eller om lag 10 prosent'av alle kommuner i landet solli.ikk6-hadde innfort engelskun4ervisning på et eller flere klassetrinil i barneskolen i Disse kommunene hadde til sammen elever eller vel 4 prosent av hele elevmassen i barneskojene --Siden 1957 har de, vert en stei.k Oing i tallet. på konimuner med.' engelskundervisning (se tabell 18) I skoleåret Vai7 den'ne'iihd6rvisningen innfort i 41 prosent av kommunene. I var tallet steget til 90 prosent. I disse årene har det v.,irt undervist i engelsk i alle byskol6he'.' geite Okingen faller derfor på landkommunene. Tabell 18. Kornmuner med engelskundervisning i Kommuner Bygder rst. av alie herredskomm. barneskolen rer I pst. av Korn-.alle bymuner kommuner Kommuner I alt pst. av alle kom- muner , , R , ' ,7 40,9 53,1 68, 5. b8, (24 100, , , , , ,3 46,0 57,1 71,1 89,9 Fylkesvise oppgaver OVOi talle På kommuner med og uten engelskundervisning og over tallet på elever med engelskundervisning er gitt i tabellene XXI og XXII. Undervisningstid i barneskolen og framhaldsskolen Undervisningstiden Lbarneskolen skal etter loven være minst 570 timer i året i gjennomsnitt for klassetrinn og minst 684 timer i gjennomsnitt for (64) klasetrinn, Med samtykke fra kommunestyret kan undervisningstiden være opp til timer i a:?et i gjennomsnitt for alle klassene. Sett under ett lå undervisningstiden godt.. over disse minstekravene. Tabell 19 viser at den gjennomsnittlige.undervisningstid for elevene på 'klassetrinn var 626 timer pr år i landkommunene'og, 811 timer i byene. På klassetrinn var unde'rvistingstiden 995 timer i -landkbhmunene og timer i byene. Undervisningstiden i smaskolen ( klassetrinn) var således 30 prosenthoyere i byene enn i 4gdene storskolen var -den 22 prosent hoy0e.

24 22 Tabell 19. Gjennamsnittlig årlig undervisningstid for elevene ibarneskolen Timer klassetrinn Bygder Byer (6.) (6.) klasse- klasse- klassetrinn trinn trinn OStfOld C* 658 Akershus $ Oslo Hedmark..., oppland, ' v0 593 Nord-TrOndelag Nordland. Troms 9.4 Finnmark.. I Hele landet Buskerud..c Vestfold liere,goeis Telemark, Aust-Agder Vest-Agder Rogaland...9, Hordaland., Bergen 00- Sogn og Fjordane..., 606 MOre og Romsdal SOr-TrOndelag o Tabell 20. Elevene på klassetrinn etter årlig undervisningstid Elever Prosent Bygder er alt BygderByer alt 570 timer og mindre , timer , u , i , , it , " , u ,0 780 timer og mer ,4 0,0 0,1 1,5 2,2 1,7 11,9 82;6 33,1 6,9 8,4 5,0 7,2 3,2 6,1 6,8 23,3 alt ,0 100, Tredjeparten av elevene på klassetrinn fikk en undervisning som svarte til lovens minimumskrav, 570 timer. (Noen få oppgav a ha kortere undervisningstid.) For 37 pros ent av elevene var undervisningstiden timer Arlig, mens 30 prosent hadde 750 timer eller mer (se tabell 20).

25 23 Det var imidlertid stor forskjell mellom byer og bygder. Mens 44 prosent av elevene i småskolen på bygdene hadde 570 timers årlig undervisning, hadde ingen elever i byene så kort undervisningstid. Vel 3 prosent av elevene på bygdene hadde 780 timer eller mer. For byene var det tilsvarende tall 83 prosent. Tabell 21. Elevene på , klassetrimretter årlig undervisningstid Bygder Elever Ever I alt Bygder Prosent Byer I alt ,0 9,2 12,1 12, timer 40, , it , it ,1 9,0 It , "..*, , timer u )3 0,0 8, " ,6 7,1 99, timer og mer.0, ,7 8 47,7 I alt ,0100,0 100,0 På klassetrinn var det relativt.fa eiever som-ikke hadde mer enn 684 timers årlig Undervisning. I alt var det bare.6 prosent..soneha0 de mindre.enn 760 timer, 46 pros ent hadde timer, og 48 pros ent av elevene hadde timers undervisning eller mer (se tabell 21). Også for storskolen var. det stor forskjeil mellom by og bygd. Nesten alle elevene i byene (99,8 prosent) hadde timer eller mar.. På bygdene hadde bare 30 prosent av elevene så lang undervisningstich tabellene XXIII og-xxiv er det gitt fylkesvise oppgaver over barneskoleelevenes fordeling etter gjennomsnittlig årlig undervisningstid. framhaldsskolen v6.r den gjennamsnittlige undervisning tid for elevene i 1. skoleir timer pr. år på bygdene.og I 303 timer i byene (se tabell 22). Elevene i 2 skoleår hadde i gjonnomsnitt en årlig undervisningstid på timer nå bygdene,og, 1324 timer i byene,. På bygdene varierte v..ndervisningstiden for.,elevene i I. skoleår mellom gjennomsnittlig timer årlig i Vest-Agder og timer i Akershus. byene var undervisningstiden lavest i Finnmark med timer i gjennomsnitt for 1. skolear og hoyest i Buskerud med timer.

26 - Tabell 22. Gjennomsnittlig årlig undervisningstid for elevene i framhaldsskolen. Timer r7der Byer I. skolelr 2. skoleår I. skoleår 2. skoleår Ostfold. Akershus Oslo Hedmark... Oppland * Buskerud 0 0 II Vestfold Telemark Aust-Agder e.m 'Vest-Agder......Hogaland..., 0 0 4, --Hordaland Bergen... Sogn og Fjordane MOre og Romsd SOr -TrOndelagal... Nord-Trøndelag 0 I 0 4 Nordland... * Troms Finnmark.... Hele landet I I IWO Skyss og innlosjering TylkesVise oppgaver over elever med sirss og innlosjering er gitt i tabell XXV.' Oppgavene skal omfatte elever som innlosjeres eller som skysses til og fra skolen etter bestemmelsene i 2 i folkeskoleloven. Vel elever eller 14,7 prosent av alle elevene i barneskolene, de linjedelt6 ungdomsskolene og framhaldsskolene ble s1rsset til og fra skolen hver skoledag i , mens elever eller 1,2 prosent mate bo borte fra hjemmet under skolegangen (se tabell 23). Tabell 23. Elever skysset eller innlosjert i prosent av alle elever set der Byer Hele landet Inn: Inn-alt Inn- I alt I alt I alt losjert set losjert set losjert Barne... 15,5 1,0 16,5 1,4-1,4 11,9 0,8 12,7 Linjedelte ungdoms 44,7 6,1 50,8 0,7 0,7 29,2 3,9 33,1 Framhalds 3,3 46,1 5,551,6 3,0 38,0 4,5 42,5 I alt 9,2 1,6 20,8 1, 4 1,4 14,71, 2 15,9

27 2 5 De fleste elever som ble sky et eller innlosjert, gikk på i land kommuner. 19,2 prosent av elevene her hadde skoleskyss MOt bare 1,4 prosent av elevene vad by, Av de innlosjerte var det bare 45 clever som gikk pa skole i byer. Relativt sett var skyss og innlosjering langt Ivp-eigere i de linjedelt..e ungdmsskolene og framhaideeq,elene enn i barneskolene. Skyssprosenten for elever i barnaskolen p& bygdeno var 15,5 mot 44,7 prosent for de iinjedelte ungdoms og 46,1 prosent for framhaldsekolene,, Tilsvarende måtte bare 1 prosent av elevene i barreeskolen bo bolete fra h,jemllot under skolegangen, mens 6,1 prosent av elevene i ungd.omsskolen og 5 prosent av elevene i framhaldsskolen måtte innlosjeres. Om lag hver fjerde elev på bygdene i Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Vest Agder, Nord-TrOndelag, Nerdiand 'og Trcrnz ble skysset til og fra skolen i I Finnmark var ekvesnrosenen r,lattvt,-)l'oeent av elevene her hadde ekole kyss, Men ti? gjengjeld måtte 173 prosent av elevene innlosjeres. Ser en sl7ss (-1; inlosj,,,ng under' 6tt, la d6rfor Finnmark hoyest med 33 8 prosent. I Nordia cieeee fikk 31 --oc,ent av elevene ss eller inniosjering, og Hedmark. Oppland k:j;t-a.7., Vest -Agder og Nord-TrOndelag ble prosent ekyseet eller inn osjel-t. osialskeler Etter lev av 21r.vr.lb 1957,kal staten sorge for de t nødvendige antall spesial fo' (1 SOM på grunn av sterkt nedsatt horsel oiler syn, tale-, lese- sk '7o7.ansker evnedefekter eller tilpasnings- 'Jansker bare mod l'te te7,,ytee kn f51re unavisningen i vanlige. Administrajonen av spiskoln Jagt til ot eget direktorat i Kirke- og undervisninsee ha meldine om aile slike utviklingshemmede barn, For de barn L;om Pier for opiing i sposialskole, bestemmer direktoratet når og ved hvilken skolo 1:r:a Li opptas som elever. Evneveike som etter proving har vist sag usklkket for skep:,ang, blir overfort til åndssvakevernet *. oktober 1)62 var dst alt 52 spesial i landet (se tabell 24) HaIvparten var f6r evneveike, Spesialskolon.9 hadde 327 3perere tilsatt eller konstituert i full post og 79 timehsrere" 63 prosent av Iærerr i full posy hadde ImrerprOve (se tabell XXVII). 16.1)osent var faglmrere med godkjent utdanning mens 19 prosent var inrere eller faglærere uten godkjent Imrerutdanning.

28 26 Tabeli 24. Lmrere, klasser og elever i spesialskolene lærere Skoler i full i timepost post Klasser Elever Cutter Jenter I alt r Skoler for dove og 199 turghorte Skolr for blinde og svakaynte ) r Skole2 for tale hamnede Skoler for evnevei:e S '4 a Skoler for barn og ungdam med tilpasningsvansker alt ,e400,1! ti Eaevtallet ved spesialskolene utgjoide Tre femteparter av gikk på f7, er for eneveike Den ne3t storst() gruppen var dove og tunghorte yred rie3-17 pros antskoler for barn og ungdam nd tilpasningsvansker hadde 10 pros.ent av elevene, for blindo og svaksynte 7 pro: ant og for talehemmede prosent. Tabell XXVIII viser spesialskoloele7ene fordelt etter underv15- ingens art., i alt eller 73 prosent av spezialskoleelevene fikk barnekoleundervisning, 9 prosent av elevenc fikk framhaids- eller realskoleundervi-ming og 13 prosent yrkesskoloundervisning. De resterende 5 prosent var tale hommoda som gikk kortere chef len-re Olringsklirs ved sposialkolere. Tat,e_l 25, Elever i spc7cialsko.lene eter basted Blinde timgog svakhrte synte Barn og Tale- Evne- ungdom med Elever hemmedo veike tilpasnings- i alt vans er 44..4, Bor på skolen 16n B-,r hjemme Annet basted 404. *IS 0 a 19 2 Elever i alt I var 10 av skolene rfr evneveike eksternat. Ellers hadde alas spesialskolene internat. En del elever, særlig blant dove og tunghorte og talehammede, bodde likevel hjemme under skolegangen. I alt bodde 76 prosent av elevene på skolen, mens 23 prosent bodde hjemme. Resten av elevene (1 prosent) ',Tar innlosjert på annen måte.

29 Tabell 26, Tallet sdeslal, irere oc- elever 27 Skoler larere i full postl) DOve og tunghort,, _barn og ungdom med til- I alt pasningsvansker Blinde Taleog svaksynthem- mede Evneveike 19573b i95b9 4 19,ṯ * )3 000 i r ) inkl. instruktorer I siste to6rsperiode ble det opprettet 6 nye spesial (se tabell: 26). 5 av de nye skolene er ek ternat for evneveike og 1 spesialskole for barn bg ungdom med tilpasningsvansker. Tallet på lærere i full post steg i denne periodan med. prosent. Det samlede elevtall viser derimot bare ubetydelig stigning.. Hens tallet på 61ever ved spesialskolene for dove og tunghorte, blinde og svaksynte og ved skolene for barn og ungdam med tilpasningsvansker gikk noe ned fra skoleåret til , var det tilsvarende Okin,p- i elevtallet ved skolene for talehemmede og evneveike.. Barn i private barne og barn uten barneskoleundervisning Pr. 1. oktober 1962 ble i alt barn undervist i private barne (se tabell 27). Om lag halvparten av disse gikk i private i Oslo. Tabell 27. Barn undervist i private og barn'i skolepliktig alder helt eller delvis uten undervisning Earn med undervis- ILLUU 13arn uten nina i private undervisning undervisning Bygder Byer 1 at Bygaer Byer 1 alt IF2dei:---45T-I at 7 Ostfold..,., Akershus Oslo......, Hedmark Oppland o / Buskerud..., Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-'Agder _ Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Wire og Romsdal. _ Srpr-TrOndelag Nord-TrOndelag., Nordland Troms 40400W Finnmark Hele landet

30 28 Etter de oppgaver Byret har mottatt var det 123 barn i skolepliktie.alder som fikk de],vis undervisning på grunn av sykdom eller fordi de ventet på plass i spesial. Denne undervisning ble vesentlig gitt i hjemmene. Barn som fikk mer regelmessig undervisning på sykehus og klinikker er da ikke regnet med. Ellers var det meldt til skolestyrene 595 barn i skolepliktig alder som på grunn av psykiske eller fysiske defekter ikke fikk noen form for barneskoleundervisning. En må imidlertid gjøre regning med at ikke alle slike tilfelle blir registrert av skolestyrene. Sammenfatning skoleåret var det her i landet offentlige folke-, framhalds- og spesial. Disse skolene hadde pr. 1. oktober lærere tilsatt i full post og et samlet elevtall på fordelt på klasser (se tabell 28). Tabell 28. Tallet på, lmrere, klasser og elever i folke-, framhalds og spesialskolene Lmrere Skoler i full Klasser Elever post skole i full klasse post : Barne ,5 25,8 19,0 Linjedelte ungdoms , ,7 24, Framhalds : 46,8 17,3 21,0 Spesial ,9 6,8 9,1 5 I alb 02(-).... o 2A , 7/, I , * ),7 l'.3) Z 19, 0 gjennomsnitt pr. skole utgjorde elevtallet 95. De linjedelte ungdamsskolene hadde gjennomgående flest elever, mens elevtallet var lavest ved spesialog framhaldsskolene. Elavtallet regnet i gjennomsnitt pr. harer i full post var 24, mens den gjennomsnittlige klassestorrelse var 19,2 elever. tolrsperioden fra til gikk tallet på lærere i full post noe opp, mens både tallbt på, klasser og elever viser nedgang. Siden nedgangen i elevmassen har vært forholdsvis svakere enn nedgangen i skoleog klassetallet, viser oppgavene en Oking i såvel skolenes som klassenes storrelse. Dette skyldes i forste rekke at barneskoleundervisningen i bygdene konsentreres i storre skoleenheter.