UNDERVISNINGSSTATISTIKK

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 99 UNDERVISNINGSSTATISTIKK HEFTE I FOLKE OG FRAMHALDSSKOLER EDUCATIONAL STATISTICS Volume I Primary and Continuation Schools STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 967

3 Tidligere utkommet Skolevæsenets tilstand 888 NOS III, 889 III 75, 890 III 95, 89 III, 89 III 4, 89 III 6, 894 III 7, 895 III 9, 896 III 4, 897 III 7, 898 IV 0, 899 IV 48, 900 IV 84, 90 IV 96, 90 IV 4, 90 V 5, 904 V 7, 905 V 7, 906 V 8, 907 V 5, 908 V 0, 909 V 6, 90 V 8, 9 VI 5, 9 VI 67, 9 VI 8, 94 VI 44, 95 VII, 96 VII 6, 97 VII 60, 98 VII 00, 99 VII 6, 90 VII 6, 9 VII 50, 9 VII 7, 9 VII 87, 945 VIII 8, 956 VIII 66, 967 VIII 90, 978 VIII 8, 989 VIII 6, 99 IX 45, 94 IX 80, 945 IX 06, 956 IX 56 Skolestatistikk 967 NOS IX 85, 978 IX 99, 989 X 4, 9940 X 9, 9404 X 64, 944 X 8, 944 X 96, 9444 X 4, X 58, X 89, XI 0, XI 95, XI, XI 64, 9505 XI 70, 955 XI 64 Undervisningsstatistikk 955 NOS XI, 9554 XI 64, XI 96, XI 5, XI 44, A 4, A 5, A 4, 966 A 76, 9664 I A 97, I A, I A 64

4 Forord denne publikasjonen er det gitt opplysninger am barneskoler, ungdomsskoler, framhaldsskoler og spesialskoler, og om lærere, elever mv i disse skoler pr oktober 966 Statistikken er utarbeidd etter samme opplegg som for de foregående skoleår Konsulent Singulf Olsen og førstesekretær Kjell Hogstad har stått for arbeidet med statistikken Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 8 juni 967 Petter Jakob Bjerve Leif Skaug

5

6 Innhold Side Oversikt Omfang og opplegg 7 Skoler 7 Lærerpersonalet 8 Klasser 0 Elevtallet i folke og framhaldsskoler 0 Elever i barneskoler etter skolenes inndelingsform Elever i ungdomsskoler etter klassetrinn og fag Målform i barneskoler Engelskundervisning i barneskoler Skyss og innlosjering Private barneskoler 4 Spesialskoler 4 Alle grunnskoler 5 Tabeller I Tallet på skoler og kommuner etter skoleslag og skolefylke 8 Barneskoler etter inndelingsform 9 Barneskoler etter inndelingsform og skolefylke 0 IV Lærere i full post etter skoleslag, kjonn og skolefylke V Lærere i timepost etter skoleslag, kjonn og skolefylke VI Lærere etter skoleslag, kjønn og utdanning VII Lærere i barneskoler etter utdanning og skolefylke 4 VIII Lærere i ungdomsskoler etter utdanning og skolefylke 5 IX Lærere i framhaldsskoler etter utdanning og skolefylke 6 X Klassetall etter skoleslag og skolefylke 7 XI Klassetall i barneskoler etter skolenes inndelingsform og skolefylke 8 XII Elevex etter skoleslag og skolefylke 9 XIII Elever i barneskoler etter klassetrinn og skolefylke 0 XIV Elever i barneskoler etter skolenes inndelingsform XV Elever i barneskoler etter skolenes inndelingsform og skolefylke XVI Elever i ungdomsskoler etter kjonn, klassetrinn og skolefylke XVII Elever i ungdomsskoler etter klassetrinn, fagkrets og skolefylke XVIII Elever i framhaldsskoler etter klassetrinn, kjønn og skolefylke 5 XIX Hjelpe og stotteundervisning i barneskoler etter skolefylke 6 XX Barneskoler etter målform og skolefylke 6 XXI Elever i barneskoler etter målform og skolefylke 7

7 Side XXII Elever i barneskoler med engelskundervisning etter klassetrinn og skolefylke 7 XXIII Elever skysset og innlosjert, etter skoleslag eg skolefylke 8 XXIV Skoler, lærere og klasser etter skolefylke og kommune, og elever etter skoleslag, fylke og kommune 9 XXV Private barneskoler og lærere etter skolefylke, og elever etter klassetrinn og skolefylke 47 XXVI Lærere i spesialskoler etter skoleslag, kjonn og utdanning 48 XXVII Elever i spesialskoler etter skoleslag, skoleår, kjønn og bosted 49 XXVIII Tallet på spesialskoler, deres lærere, klasser og elever etter skolefylke 50 XXIX Elever i grunnskoler etter alder og skolefylke 50 Vedlegg Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden forrige utgave av Undervisningsstatistikk, hefte I 5 Standardtegn Tall kan ikke forekomme

8 OVERSIKT Omfang og opplegg Statistikken over folke og framhaldsskoler gir oppgaver over elever og lærere mv ved kommunale og felleskommunale skoler Tilsvarende oppgaver for de private barneskoler cg spesialskolene er tatt med som egne aysnitt i publikasjonen Statistikken over elever og klasser ved de kommunale skolene bygger på oppgaver innhentet på særskilt skjema for barneskoler, for ungdomsskoler og for framhaldsskoler Skjemaene gar forst til skolestyrene, som sender oppgavene for alle skoler i kommunen samlet til Byraet Fra de private barneskolene innhentes samme slags oppgaver som fra de kommunale skolene På skoleskjemaene er det ikke stilt sporsmål om lærerpersonalet Det er derimot utarbeidd et fjerde skjema for oppgaver over lærere tilsatt i full post eller i timepost ved folke og framhaldsskolene i de enkelte kommuner Dette skjema fylles ut av skolestyrene (skoleinspektorene) På læreroppgaven er det også tatt med et sporsmål om tallet på barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler i kommunen Dermed har Byraet fått en mulighet for å kontrollere at skoleskjemaer sendes inn for alle skoler På et femte skjema innhentes oppgaver over elever og lærere ved spesialskolene, det vil si skoler for dove, blinde, talehemmede, evneveike og for barn og ungdom med tilpasningsvansker Byrået får oppgavene direkte fra hver enkelt spesialskole Avtrykk av de fem oppgaveskjemaene som nyttes, er tatt inn som vedlegg i publikasjonen Undervisningsstatistikk 966 I (NOS A 76) Skoler I skoleåret var det i alt 4 46 kommunale og interkommunale folke og framhaldsskoler i landet Av disse var 79 prosent barneskoler, 7 prosent ungdomsskoler og 4 prosent framhaldsskoler Tallet på folke og framhaldsskoler var 7 eller prosent lavere i skoleåret enn foregående skoleår Nedgangen skyldes i forste rekke at undervisningen i barneskolene skes konsentrert i storre skoleenheter Tallet på barneskoler gikk således ned med 4 eller prosent fra skoleåret til skoleåret I lopet av de siste fire årene ble barneskoletallet redusert med nesten 700 skoler, det vil si med over en sjettepart Tabell Barneskoler, ungdomsskoler og framhaldsskoler Skoleår Barneskoler Ungdomsskoler Framhaldsskoler Skoler Herreds By Herreds By Herreds Byi alt kommuner kommuner kommuner kommuner kommuner kommuner De forste forsk med ungdomsskoler ble satt i gang i tre kommuner i 955 Siden har tallet på ungdomsskoler Okt hvert år, slik at det siste år ble undervist i en eller flere ungdomsskoler i 85 kommuner De kombinerte skolene i Oslo er da regnet som ungdomsskoler Utbyggingen av ungdomsskolene forer som ventet til færre framhaldsskoler Hosten 966 var det således 8 flere ungdomsskoler enn ett år tidligere, mens tallet på framhaldsskoler samtidig ble redusert med 94

9 8 Barneskolene er i statistikken gruppert som udelte, todelte, tredelte osv alt etter elevenes sammensetning i klasser Som udelt skole er regnet skoler hvor alle elevene underviies i en og samme klasse, mens sjudelte skoler er definert som skoler med elever i sju oppadgående klasser, med eller uten parallellklasser To til seksdelte skoler kan enten være skoler med elever på alle sju klassetrinn fordelt på 6 klasser, eller det kan være skoler som bare har elever på enkelte klassetrinn Tabell Barneskoler etter inndelingsform Skoler Prosent Inndelingsform Herreds Bykommuner 965 kommuner Herreds Bykommuner kommuner Udelt ,4 9, 9,6 0,6 4, delt ,5,8,0,7, delt , 4,0 4, 5, 8,7 4delt , 7,9 6,6 7,4,7 5delt , 4,9 4,7 4,7 4, 6delt ,5,0 5, 4,6 9,8 7delt , 0, 8,7 4,9 40, ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Den vanligste inndelingsformen i barneskolene var i skoleåret fremdeles todelte skoler 707 eller prosent av skolene var todelte, mens 9 prosent av skolene var sjudelte Nest etter disse to skoletyper var firedelte skoler mest vanlig (7 prosent) Om lag 0 prosent av barneskolene var udelte Nedgangen i taller på barneskoler skyldes at det blir færre 5delte skoler Tallet på todelte og tredelte skoler var således 5 prosent og tallet på fire og femdelte skoler 0 prosent lavere i enn i foregående skoleår Samtidig Økte tallet på udelte skoler med prosent, mens tallet på seks og sjudelte skoler gikk opp med prosent I skoleåret var det hele 99 flere seksdelte skoler enn ett år tidligere, noe som for det meste skyldes innføring av ungdomsskole i kommuner med sjudelte barneskoler Etter "Lov om framhaldsskular" kan den enkelte kommune innfore obligatorisk framhaldsskole for alle ungdommer i kommunen forste året etter aysluttet barneskole, når de ikke får annen videre utdanning Framhaldsskolen kan være toårig og i visse tilfelle med kvelds eller deltidskurs treårig, men andre og tredje skoleåret er alltid frivillig To tredjeparter av framhaldsskolene (40 skoler) hadde obligatoriske forsteårskurs hosten 966 Sam i tidligere år var de fleste framhaldsskoler ettårige 456 eller 75 prosent av skolene hadde elever bare på ettårige huts Av kommunene i landet hadde 5 bare barneskoler i skoleåret 96667, 60 hadde barne og framhaldsskoler, 7 hadde barneskoler og ungdomsskoler, mens de resterende 58 kommuner hadde både barneskoler, framhaldsskoler og ungdomsskoler Lærerpersonalet I barneskolene, ungdomsskolene og framhaldsskolene til sammen var det pr oktober 966 tilsatt eller konstituert 97 lærere i full post og 64 lærere i timepost Styrere og skoleinspektorer som underviser, er da regnet med Nesten to tredjeparter av lærerne underviste på skoler i herredskommuner Av de lærere som var tilsatt i full post,var 79 menn og 44 kvinner I herredskommunene var 55 prosent av lærerne menn, mot 44 prosent i byene I barneskolene var det flere kvinnelige enn mannlige lærere både i herreds og bykommunene Ungdomsskolene og framhaldsskolene hadde derimot stort flertall av mannlige lærere 7, prosent av lærerne i full post var lektorer eller adjunkter, 8,8 prosent var lærere eller faglærere med godkjent utdanning, mens 0,9 prosent manglet godkjent lærerutdanning" Sammenliknet med foregående skoleår viser oppgavene over lærernes utdanningsmessige bakgrunn relativt storst oppgang i tallet på adjunkter og fortsatt nedgang i tallet på lærere uten godkjent pedagogisk utdanning

10 9 Tabell Lærere i full post etter utdanning Skolefylke Østfold Akershug Oslo uten godkjent utdan Lærere Lek Lærere Fagi i prosent Lærere nng i av alle lærere full torer med lærere uten post og godkjent med god godkjent Herreds By i alt adjunk utdan kjent ut utdan kommuner kommuner ter fling dannin nin ,0 5,,9 7,5 7, ,9 9,4,7 5,,9 7,9 5, 8,0 4,5 7, 6, ,0 5, ,8,6 AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOrTrondelag NordTrOndelag Nordland Trams Finnmark ,4 6,4 5,9,6 6,4,5,5 5,7,0,6,6,0,0 8,4 8, 6,7 5,4 9, 4, 0,7 5,0 6,4,5,, 7,6 7,6 8,8 5,9,5 5,5, 4,4 8,9,0,5,6,,8 5, Av disse tilsatt i: Barneskoler Ungdomsskoler Framhaldsskoler ,7 9,4 7,0 4, 4, 0,4 7,9 9,4 9, Mangelen på lwrezeog faglærere med godkjent pedagogisk utdanning var størst i Troms, Nordland og Sogn og Fjordane I disse fylkene var vel en femtepart av alle lærere tilsatt i full post i skoleåret uten godkjent utdanning Prosentandelen lå lavest i Bergen, Oslo, og Akershus, hvor bare 5 prosent av lærerne ikke hadde godkjent lærerutdanning Mens 5, prosent av lærerne i full post i bykommunene var uten godkjent utdanning, var tilsvarende tall i herredskommunene,8 prosent Det var relativt færre lærere uten godkjent utdanning i barne og framhaldsskolene hosten 966 enn året for I ungdomsskolene var det derimot forholdsvis flere både i herreds og bykommunene Tabell 4 Lærere i full post Skoleår Barneskoler Ungdomsskoler Herreds By Herreds By kommuner kommuner kommuner kommuner Framhaldsskoler Herreds Bykommuner kommuner , Hosten 966 var det i folke og framhaldsskolene tilsatt 0 eller 4,6 prosent flere lærere i full post enn året fir Hele denne tilveksten i lærerstaben har gått til ungdomsskolene, som Okte sitt lærertall med 45 prosent I barneskolene var tallet på lærere tilsatt i full post am lag det samme som i 965, mens tallet på lærere i framhaldsskolene gikk ned med 0 prosent

11 0 Klasser Ved begynnelsen av skoleåret ble det undervist i til sammen folke og framhaldsskoleklasser Det var 4 flere klasser enn ett år tidligere T barneskolene var klassetallet,7 prosent og i framhaldsskolene 4, prosent lavere enn året for Tallet på klasser i ungdomsskolene ekte derimot med 4,7 prosent Tabell 5 Tallet på klasser Skoleår Klasser Barne Ungdoms Framhaldsskoler skoler skoler Klasser pr skole Barne Ungdoms Framhaldsskoler skoler skoler ,0 5,5,, , 5,6 0,5, , 5,8,5, ,6 6,0 9,6, ,8 6, 9,7, En rekke sjuendeklasser er overfort til ungdomsskolene, men det gjennomsnittlige klassetall i barneskolene viser likevel øking fra 6,0 hosten 965 til 6, hosten 966 Dette skyldes i første rekke sentraliseringen av barneskoleundervisningen I ungdomsskolene var tallet på klasser i gjennomsnitt pr skole nær uforandret Gjennomgående er ungdomsskolene i herredskommunene mindre enn i bykommunene I skoleåret var det 8, klasser i gjennomsnitt pr skole i herredskommunene, mot,8 i bykommunene Elevtallet i folke og framhaldsskoler De kommunale og felleskommunale folke og framhaldsskolene hadde til sammen elever pr oktober prosent av elevene gikk i barneskolen, prosent i ungdomsskolen og 5 prosent i framhaldsskolen Tabell 6 Elever i folke og framhaldsskoler Av disse: Skoleår 7 80 klassetrinn klassetrinn Barne Ungdoms Framhaldsskoler skoler skoler Herredskommuner Bykommuner ) , ) ) Hele landet ) ) ) ) Inkl de allmennpraktiske linjer ved de kombinerte skoler i Oslo, i alt 98 elever i 9664, 94 elever i 96465, 06 elever i og 4 elever i Tidligere er disse gruppert som framhaldsskoleelever

12 Sammenliknet med foregående skoleår okte elevtallet med i alt eller,0 prosent Tallet på elever i barne og framhaldsskolene gikk fortsatt ned, mens elevtallet i ungdomsskolene Økte med hele 4 prosent Samlet Okte elevtallet på 7 klassetrinn i barneskolen og ungdomsskolen med 98 eller 0, prosent, og på 80 klassetrinn i ungdomsskolen og framhaldsskolen med eller 4,5 prosent Elever i barneskoler etter skolenes inndelingsform Nesten to tredjeparter av alle barneskoleelevene hosten 966 gikk i skoler med elever på alle sju klassetrinn Knapt en tredjepart av elevene gikk i skoler som bare omfattet 6 klassetrinn, mens vel prosent gikk i småskoler, det vil si skoler som bare har elever på de tre laveste klassetrinn Av alle elever på klassetrinn gikk,8 prosent i rene småskoler i 96667, mot, prosent året for De fleste elevene (78 prosent) gikk i seks eller sjudelte skoler prosent av elevene gikk i fire eller femdelte skoler og vel 9 prosent i udelte, todelte og tredelte skoler I de seks og sjudelte skolene Økte elevtallet fra skoleåret til skoleåret med 0,4 prosent, mens det var en nedgang på knapt 7 prosent i elevtallet ved skoler med en annen inndelingsform Tabell 7 Elever i barneskoler etter skolenes inndelingsform Elever Prosent Inndelingsform Herredskommuner Bykommuner Herredskommuner Bykommuner Udelt ,8 0,7 0,7,0 0, delt ,4,7,7 5,,0 delt ,5 5,0 5,0 6,7,0 4delt ,5 0, 9,, 4, 5delt ,6,8,6 4,8,4 6delt ,7, 9, 0,0 8, 7delt ,5 5,4 48,4 40, 6, ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 I herredskommunene gikk prosent av elevene i udelte, todelte eller tredelte skoler i skoleåret I bykommunene hadde vel prosent av elevene denne skoleordning Av barneskoleelevene i bykommunene gikk 9 prosent og i herredskommunene 70 prosent i seksdelte eller sjudelte skoler Elever i ungdomsskoler etter klassetrinn og fag I skoleåret gikk vel 4 prosent av ungdomsskoleelevene i laveste klasse (7 klassetrinn), 8 prosent ble undervist på 8 klassetrinn og 4 prosent på 9 klassetrinn De resterende 4 prosent fikk undervisning på 0 klassetrinn Klassetrinnsoppgavene viser at om lag 00 nye elever begynte i ungdomsskolene hosten 966 Vel fjerdeparten av disse elevene begynte sin ungdomsskoleutdanning etter å ha fullfort sjuårig barneskole Grovt regnet viser disse oppgavene at 8 prosent av sjetteklassingene og 9 prosent av sjuendeklassingene i barneskolene skoleåret fortsatte sin utdanning i ungdomsskolene Tilsvarende overgangsprosenter var året for 8 prosent for sjetteklassingene og prosent for sjuendeklassingene

13 Tabell 8 Elever i ungdomsskoler Elever Prosent Skoleår klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klassetrinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn ,0 0,7 4,4 5,5, ,0 6,7 6,6,7 5, ,0,8 7,5 5,4 5, ,0 5,7 5, 5,, ,0 4,6 7,7 4,0,7 Undervisningen i ungdomsskolene er basert på en forholdsvis stor frihet i valg av fag og kursplaner I 8 klasse er engelsk og tysk frivillige fag Dersom elevene sløyfer tysk, får de tilleggstimer i norsk, kroppsving og forming Elever som også sløyfer engelsk, får timer i fritt valgte fag Dessuten kan elevene velge mellom tre ulike kursplaner i fagene norsk, matematikk og engelsk I faget tysk er det to kursplaner På 9 klassetrinn blir valgfriheten enda storre I tillegg til de ulike kursplaner, kan elevene her velge mellom flere grupper av fag, som allmenne fag, handels og servicefag, heimkunnskapsfag etc Tabell 9 Elever på 8 og 9 klassetrinn i ungdomsskoler etter kjønn og linje Prosent Fag og kursplan 8 klassetrinn 9 klassetrinn Gutter Jenter Gutter Jenter Plan i norsk, matematikk og engelsk og plan i tysk 46, 4, 49,5 4,0 8,8 4, Andre med allmenn faggruppe 5,7 56,7 50,5,,, Handels og servicefag 0,0 7,,6 Heimkunnskapsfag 5,,6 9, Verkstedfag 9,7 7,, Andre faggrupper 0,7,8 9,5 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 De mest krevende kursplaner er kursplan i norsk, matematikk og engelsk og kursplan i tysk Disse kursplanene svarer stort sett til realskolens kray På 8 klassetrinn ble 46 prosent av elevene undervist etter disse planene Jentene ble i større utstrekning enn guttene undervist etter de mest krevende kursplaner På 9 klassetrinn hadde de fleste (54 prosent) av elevene valgt allmenne fag 4 prosent fulgte undervisningen etter de mest krevende kursplaner i norsk, matematikk, engelsk og tysk, mens am lag prosent hadde valgt en letterekursplan i ett eller flere av disse fagene Også på dette klassetrinnet hadde forholdsvis flere jenter enn gutter valgt de mest krevende kursplaner Nest etter de allmenne faggruppene var handels og servicefag og verkstedfag mest vanlig Verkstedfag var det først og fremst gutter som hadde valgt, mens det på den annen side var langt flere jenter enn gutter som ble undervist i handels og servicefag og i heimkunnskap Noen skoler har i gjort forsøk etter et annet opplegg av time og fagfordeling enn det vanlige Elevenes fagfordeling i disse skolene kan omfatte to eller flere av de nevnte faggrupper, og i statistikken er derfor disse elevene gruppert under "mest krevende kursplan" og "andre faggrupper" Av den grunn vil det bare være tallene for den mest krevende kursplan som kan sammenliknes med foregående års oppgaver Målform i barneskoler I skoleåret ble bokmål nyttet som hovedmål ved tre femteparter av barneskolene Den prosentvise andel av bokmålskoler var litt større enn året for Siden bokmålskolene gjennomgående er to til tre ganger større enn nynorskskolene, viser elevoppgaver en større overvekt for bokmål enn

14 Tabell 0 Barneskoleelever etter målform Skoleår Elever Prosent alt Nynorsk Bokmål Nynorsk Bokmål ,0,5 78, ,0, 78, ,0 0,5 79, ,0 0,0 80, ,0 9,4 80,6 skoleoppgavene gjor Av barneskoleelevene ble således vel fire femteparter undervist på bokmål og knapt en femtepart på nynorsk i skoleåret Fra skoleåret 966 til skoleåret gikk andelen av elever som ble undervist på nynorsk,ned med, prosentpoeng (fra,5 prosent til 9,4 prosent) I foregående fireårsperiode utgjorde nedgangen i nynorskandelen,0 prosentpoeng Engelskundervisning i barneskoler Det var bare herredskommune som ikke hadde engelskundervisning på ett eller flere klassetrinn i barneskolen i 96667, mot året fr Denne kommunen hadde til sammen 458 elever eller 0, prosent av alle elever i barneskolene Tallet på barneskoleelever som ble undervist i engelsk,var prosent Tabell Barneskoleelever med engelskundervisning Klassetrinn Elever I prosent av alle elever på vedkommende klassetrinn Herredskommuner Bykommuner Herredskommuner Bykommuner 4 klassetrinn 5 klassetrinn 6 klassetrinn 7 klassetrinn ,5,, 7,4 5, ,5 8, 89,9 86,6 95, ,9 98,7 99, 99, 99, ,7 97,7 99,0 98,9 99, ,0 70,7 7,7 7,9 7, hoyere i enn året for I forhold til elevtallet Økte omfanget av engelskundervisningen på alle de aktuelle klassetrinn Økingen var særlig markert på 5 klassetrinn Skyss og innlosjering Om lag elever eller 9 prosent av alle elever i barneskolene, ungdomsskolene og framhaldsskolene ble skysset til og fra skolen hver skoledag i 96667, mens eller prosent av elevene måtte bo borte fra hjemmet under skolegangen Tallene omfatter elever som innlosjeres eller skysses til og fra skolen etter bestemmelsene i i folkeskoleloven Hver annen framhaldsskoleelev, mer enn hver tredje ungdomsskoleelev og nesten hver sjette barneskoleelev ble skysset eller innlosjert For alle tre skoleslag var hyppigheten av skoleskyss storre enn foregående år, mens hyppigheten av innlosjering var den samme Skyss eller innlosjering av skoleelever var mest vanlig i de fire nordligste fylker og i, og AustAgder I disse fylkene ble mer enn hver fjerde folke og framhaldsskoleelev skysset eller innlosjert i 96667

15 4 Tabell Elever skysset eller innlosjert Skoleår Elever I prosent av elevtallet Barneskoler Ungdamsskoler Framhaldsskoler Barneskoler Ungdomsskoler Framhaldsskoler Skysset Innlosjert Skysset eller innlosjert ,7,9 9, ,9,8, ,,8, , 4,5 4, , 4,9 5, , 0,8, , 0,7, , 0,6, ,0 0,6, ,0 0,5, ,9,7, ,0,5 4, , 4,4 5, , 5, 7, , 5,4 7,8 8,0 40,9 4, 4,8 46, 4,5 4,6 4, 4, 4, 4,5 45,5 46,4 47,9 50, Private barneskoler Pr oktober 966 ble det undervist i 0 private barneskoler 8 av disse lå i herredskommuner og i bykommuner Skolene var gjennomgående små,og bare fire skoler var seks eller sjudelte De private barneskolene hadde i alt 98 lærere tilsatt eller konstituert i full post og 48 timelærere hadde de private barneskolene 74 elever fordelt på 7 klassetrinn Om lag 58 prosent av elevene gikk på skoler i Oslo og Bergen Målformen i undervisningen var bokmål Bare 9 elever i de private skolene hadde nynorsk som hovedmål På 5, 6 og 7 klassetrinn fikk så godt som alle elevene undervisning i engelsk Også på 4 klassetrinn var engelskundervisning relativt vanlig, idet 44 prosent av 4klassingene fikk slik undervisning Spesialskoler Etter lov av november 95 skal staten sorge for det nødvendige antall spesialskoler for barn og ungdom som på grunn av sterkt nedsatt horsel eller syn, tale, lese eller skrivevansker, evnedefekter eller tilpasningsvansker, bare med lite utbytte kan folge undervisningen i vanlige skoler Administrasjonen av spesialskolene er lagt til et eget kontor i Kirke og undervisningsdepartementet, som skal ha melding am alle slike utviklingshemmede barn For de barn som høver for opplæring i spesialskole, bestemmer departementet når og ved hvilken skole barna skal opptas som elever Evneveike som etter proving har vist seg uskikket for skolegang, blir overført til andssvakevernet Pr oktober 966 var det i alt 64 spesialskoler i landet Siste skoleåret ble det åpnet ny skole for evneveike, slik at disse skolene utgjor vel halvparten av alle spesialskoler Spesialskolene hadde 544 lærere tilsatt eller konstituert i full post og 9 timelærere Av lærerne i full postvar 65 prosent lektorer, adjunkter eller lærere med godkjent utdanning, 9 prosent var faglærere med godkjent utdanning, og 6 prosent var lærere eller faglærere uten godkjent pedagogisk utdanning InstruktOrer er regnet med som lærere

16 5 Tabell Lærere, klasser og elever i spesialskoler Skoleslag Skoler i full post Lærere i timepost Klasser Elever, Gutter Jenter Skoler for deve og tungherte Skoler for blinde og svaksynte Skoler for talehemmede Skoler for evneveike Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker Det var 746 elever ved spesialskolene, og vel 65 prosent av disse gikk på skoler for evneveike Gruppen deve og tungherte utgjorde nesten 5 prosent av elevene, barn og ungdam med tilpasningsvansker 8 prosent, blinde og svaksynte vel 6 prosent og talehemmede knapt 6 prosent av elevene Tabell 4 Tallet på spesialskoler, lærere og elever Lærere Elever Skoleår Dove og Blinde Barn og ungdom Skoler i full N tung og svak Talehemmede Evneveike med tilpasningsherte synte postl, vansker ) Inkl instrukterer Tallet på lærere i full post ekte siste året med 0 prosent, mens elevtallet bare gikk opp med 0,7 prosent Dette ferte til at tallet på elever pr lærer gikk ned fra 5,5 i til 5,0 i Økingen i elevtallet falt nesten i sin helhet på skoler for evneveike Ved spesialskolene for talehemmede og for barn og ungdom med tilpasningsvansker var det færre elever hesten 966 enn ett år tidligere Skolene for dove og tungherte og for blinde og svaksynte hadde om lag like mange elever som året fer Alle grunnskoler I skoleåret var det her i landet til sammen 4 4 folke, framhalds og spesialskoler (grunnskoler) Disse skolene hadde pr oktober 65 lærere tilsatt i full post og et samlet elevtall på fordelt på 5 06 klasser Tabell 5 Lærere og elever i folke, framhalds og spesialskoler Skoleslag " Lærere i full post Elever Elever pr lærer Barneskoler ,4 4, 4,0 Ungdomsskoler ,8 4,8 4,6 Framhaldsskoler , 5,9 6,8 Spesialskoler ' 746 5,7 5,5 5, ,5,8, Sammenliknet med foregående skoleår ekte elevtallet i grunnskolene med,0 prosent, mens tallet på skoler gikk ned med,8 prosent og tallet på klasser ekte med,0 prosent Utviklingen gikk således

17 6 fortsatt mot storre skoler og klasser i grunnutdanningen, noe som i forste rekke skyldes sentralisering av barneskoleundervisningen i herredskommunene Lærersituasjonen var gjennomgående lettere i enn året for Lærertallet i grunnskolene ekte således mer enn elevtallet Et uttrykk for dette gir elevtallet pr lærer i full post, som gikk ned fra,8 i til, i Fire år tidligere var tilsvarende forholdstall 4, Samtidig har tilgangen på kvalifiserte lærere vært god, slik at tallet på lærere uten godkjent pedagogisk utdanning var lavere i enn året for Tabell 6 Elever i folke, Klassetrinn framhalds og spesialskoler etter klassetrinn Elever Prosent Barneskoler Ungdomsskoler Framhaldsskoler Spesialskoler 6 460, , , , , , , , , , alt , Fordelingen av elevene i folke, framhalds og spesialskolene pr oktober 966 etter klassetrinn viser at stadig flere av elevene på 7 klassetrinn går i ungdomsskolene I gikk 7 prosent av alle elevene på dette klassetrinn i ungdomsskolene, mot 7 prosent året for På 8 klassetrinn gikk det flere elever i ungdomsskolene enn ett år tidligere, men samtidig var tallet på framhaldsskoleelever på dette klassetrinnet redusert med 4 4 GjennomfOringen av den niårige obligatoriske skolen har derfor fort til at elevtallet på 8 klassetrinn har steget med prosent Elevtallet på 9 klassetrinn steg med vel 0 prosent Barna begynner ordinært sin skolegang i det året de fyller 7 år, men etter soknad kan de begynne et år tidligere eller et år senere (jfr folkeskolelovens 0, punktum) Av de elevene som begynte i offentlige og private barneskoler i 966, var 997 under 7 år pr desember Dels på grunn av denne aldersforskjell ved begynnelsen av skolegangen og dels fordi barnas oppflytting til høyere klassetrinn kan avvike fra det vanlige på grunn av sykdom, modningsgrad o, vil klasseoppgavene ikke helt samsvare med en aldersgruppering av elevene Det er derfor i tabell 7 stilt sammen tall for elevenes alderssammensetning For alderstrinnene 7 år er tallene beregnet Tabell 7 Elever i folke, framhalds og spesialskoler etter alder Beregnet alder pr / 966 (fodselsår) Elever Beregnet Elever i Barne Ungdoms Framhalds Spesial årskull prosent av skoler skoler skoler skoler pr/ 966 årskullet 6 år (960) ,7 7 " (959) , 8 " (958) ,5 9 " (957) ,6 0 " (956) ,6 " (955) ,6 H (954) ,6 " (95) ,8 4 " (95) ,8 5 " (95) ,8 6 " (950) ,0 7 år og over (949 og tidligere) Aldersoppgavene viser, som rimelig er, at den alt overveiende del av 7åringene er elever ved folke og framhaldsskolene eller ved spesialskolene Pr oktober 966 var det likevel,0 prosent av barna i denne alder som ikke var registrert som elever ved en av disse grunnskolene Vel halvparten av disse barna var sjuåringer som forst begynner sin skolegang hosten 967, mens prosent av "elevmankoen" må regnes å være åringer som alt hadde aysluttet sin grunnutdanning etter oppfylt skoleplikt Resten av 7åringene (ca 600 barn eller 0,4 prosent av hele aldersgruppen) må forutsettes å representere den gruppen av barn som på grunn av fysiske eller psykiske defekter faller utenfor skoleverkets ramme for en stund eller for alltid Av 4åringene var 7 prosent og av 5åringene 4 prosent elever ved grunnskolene pr oktober Resten av disse ungdomskullene var i stor utstrekning elever ved videregående skoler

18 TABELLER

19 Tabell I Tallet på skoler og kommuner etter skoleslag og skolefylke 8 Skolefylke Skoler Barne Ungdomsskoler skoler Framhaldsskoler med bare barneskoler Kommuner med barneog ungdomsskole med barneog framhaldsskole Herredskommuner Østfold 9 5 Akershus ci 4 ' AustAgder VestAgder Rogaland 9 46 Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOrTrOndelag NordTrøndelag 6 5 Nordland Troms 69 4 Finnmark / Bykommuner Østfold 7 Oslo AustAgder 6 VestAgder Rogaland Bergen 7 5 Sogn og Fjordane 4 MOre og Rarisdal 7 SørTrøndelag 8 5 NordTrøndelag Nordland 8 4 Troms Finnmark Hele landet _ _ ) 60 ) Av disse hadde 58 kommuner også framhaldsskole

20 9 Tabell II Barneskoler etter inndelingsform Skoler med elever på: Skoler i alt Udelt delt delt4delt5delt 6delt 7delt Herredskommuner klassetrinn I TT ii 7, 4 ii 5 fi ti II fl It 5 ii 56 ff 57 TT If * Bykommuner klasse:rinn 4 II 5 It 6 It 7 It 5 If 6 Ti 7 ff 6 fl 7 47 if TT ; Hele landet klassetrinn II ff ii 4 ff 5 6 IT 9 7 T, 7 5 li 6 ff 4 7 TV 7 it 45, 46 ii TT 5 6 ff 5 56 ii i 57 ff 67 Tf 7 ff

21 0 Tabell III Barneskoler etter inndelingsform og skolefylke Skolefylke Skoler i alt Udelt delt delt 4delt 5delt 6delt 7delt Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Tromp Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Trams Finnmark Hele landet

22 fabell IV Lærere i full post etter skoleslag, kjonn og skolefylke Skolefylke Alle skoler alt Menn Kvinner Barneskoler Menn Kvinner Ungdomsskoler Framhaldsskoler Menn Kvinner Menn Kvinner Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOrTrOndeag NordTrOndelag Nordland Trams Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og FjOrdane MOre og Romsdal SrTrOndelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

23 Tabell V Lærere i timepost etter skoleslag, kjonn og skolefylke Skolefylke Alle skoler Barneskoler Ungdomsskoler Framhaldsskoler Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOrTrondelag NordTrOndelag Nordland Trams Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder 9 6 VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane 6 MOre og Romsdal SOrTrondelag NordTrøndelag Nordland 8 4 Trams Finnmark Hele landet

24 ,Tabell VI Lærere etter skoleslag, kjonn og utdanning Utdanning Alle skoler Barneskoler Ungdoms skoler Framhaldsskoler Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Herredskommuner Tilsatte eller konstituerte i full post: Lektorer Adjunkter Lærere med godkjent utdanning (lærerprove) Faglærere med godkjent utdanning Lærere eller faglærere uten godkjent utdanning i full post Timelærere tilsatt i full post i andre skoler Timelærere tilsatt i timepost også i andre skoler Timelærere uten undervisning i andre skoler Timelærere i alt Bykommuner Tilsatte eller konstituerte i full post: Lektorer Adjunkter Lærere med godkjent utdanning (lærerprove) Faglærere med godkjent utdanning Lærere eller faglærere uten godkjent utdanning i full post Timelærere tilsatt i full post i andre skoler Timelærere tilsatt i timepost også i andre skoler Timelærere uten undervisning i andre skoler Timelærere i alt Hele landet Lærere i full post Timelærere

25 4 Tabell VII Lærere i barneskoler etter utdanning og skolefylke Skolefylke Lektorer og adjunkter Full post Lærere Fag Lærere med lærere eller god med faglærere kjent godkjent uten godutdan utdan kjent utning nina danning Timepost Til Tilsatte satte i timei full post post i også i andre andre skoler skoler Uten undervisning i andre skoler Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser Trøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SrTrOndelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark alt Hele landet

26 5 Tabell VIII Lærere i ungdomsskoler etter utdanning og skolefylke Skolefylke Lektorer og adjunkter Full ost Lærere Fagmed lærere god med kjent godkjent utdan utdanningfling Lærere eller faglærere uten godkjent utdanning Timepost Til Tilsatte satte i timei full post post i også i andre andre skoler skoler Uten undervisning i andre skoler Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SørTrøndelag NordTrondelag Nordland Troms Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MO re og Romsdal SerTrendelag NordTrOndelag Nordland Trams Finnmark Hele landet

27 6 Tabell IX Lærere i framhaldsskoler etter utdanning og skolefylke Skolefylke Lektorer og adjunkter Full post Lærere Fag Lærere med lærere eller god med faglærere kjent godkjent uten godutdan utdan kjent utningfling danning Timepost Til Tilsatte satte i timei full post post i også i andre andre skoler skoler Uten undervisning i andre skoler Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SorTrOndelag NordTrOndelag Nordland Trams Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOrTrOndelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

28 7 Tabell X Klassetall etter skoleslag og skolefylke Skolefylke Alle skoler Barneskoler Unadomsskoler klasse klasse klassetrinn trinn trinn 0 klassetrinn Framhaldsskoler skoleår skoleår Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SrTrondelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SrTrondelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet ) ) _ ) Omfatter 5 klasser som går skoleår ) Omfatter klasser som går skoleår

29 8 Tabell XI Klassetall i barneskoler etter skolenes inndelingsform og skolefylke Skolefylke Udelt delt delt 4delt 5delt 6delt 7delt Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SrTrOndelag NordTrOndelag Nordland Trams Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrondelag NordTrOndelag Nordland Trams Einnmark Hele landet 99 _ _

30 9 Tabell XII Elever etter skoleslag og skolefylke Skolefylke Alle kommuner Herredskommuner Ung Pram Ung Fram Barne Barne doms haldsskoleskoler skoler skoler skoler doms halds skoler Bykommuner Ung Fram Barne dams haldsskoler skoler skoler Østfold 578 Akershus 9094 Oslo AustAgder VestAgder Rogaland 7549 Hordaland 767 Bergen 457 Sogn og Fjordane 498 MOre og Romsdal 944 SrTrOndelag 9 NordTrOndelag 7040 Nordland 576 Troms 9898 Finnmark Hele landet

31 0 Tabell XIII Elever i barneskoler etter klassetrinn og skolefylke Skolefylke Elever i alt Klassetrinn Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SrTrondelag NordTrondeag Nordland Troms Finnmark WO Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SorTrOndeag NordTrOndelag Nordland Trams Finnmark Hele landet

32 Tabell XIV Elever i barneskoler etter skolenes inndelingsform Skoler med elever på: Herredskommuner klassetrinn it If it it If II 67 Bxkommuner klassetrinn ff 4 II II Udelt delt delt 4delt 5delt 6delt 7delt _ ; 9 9 _ Hele landet klassetrinn it It II 5 If 6 II 7 it ti If 4 7 It 5 ff 5 6 II II tf ;

33 Tabell XV Elever i barneskoler etter skolenes inndelingsform og skolefylke Skolefylke Udelt delt delt 4delt 5delt 6delt 7delt Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SorTrOndeag NordTrOndeag Nordland Troms Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SrTrOndelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

34 Tabell XVI Elever i ungdomsskoler etter kjonn, klassetrinn og skolefylke Skolefylke Elever Av disse: Klassetrinn i alt Gutter Jenter Herredskommuner Østfold Akershus AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SrTrOndelag NordTrOndelag Nordland Trams Finnmark Bykommuner Østfold Oslo AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SrTrOndelag NordTrOndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet