Implementering og bruk av DOK-data i Oslo kommune. Rolf Bekkhus Avdeling for geodata Fagdag

Like dokumenter
Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø

Det offentlige kartgrunnlaget. Kartverket, Arne Olav Berg

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Helsfyr, 30. august 2016 Maria O. Lund

God planlegging en utfordring

Hva er kommunens oppgaver og ansvar?

Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale.

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Nesbyen, 1. november 2016 Tom J Kristiansen

Kartverket som nasjonal geodatakoordinator kontrollerer og kvalitetssikrer dataene i DOK

DOK er DOK virkelig løsningen? - hvilke praktiske konsekvenser har bekreftelse av DOK i kommunens planarbeid?

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

Det offentlige kartgrunnlaget

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Fagdag Temadata, , Molde Sven Michaelis, Kartverket

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Plansystemet etter ny planlov

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

Soria Moria-erklæringen

Det offentlige kartgrunnlaget - DOK

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Det offentlege kartgrunnlaget

Plan- og bygningslovas sakshandsamingsreglar «Ja-reglar»? Fristar for ulike typar vedtak Regelhierarki og skjønn

TREKANT. HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? Gnr. 1 Bnr. 1 Oslo. «Eiendom forplikter»

KARTLEGGING AV SAMORDNINGSPLIKTEN MED ANDRE MYNDIGHETER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 21-5

HVORFOR BRUKE TEMADATA?

Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast)

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

i kommunene Veileder for bekreftelse av det offentlige kartgrunnlaget

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra PTU-OA, (Presentasjon av Arvid Lillethun)

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Sunnfjord/Ytre Sogn Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

i kommunene Veileder for bekreftelse av det offentlige kartgrunnlaget

Det offentlige kartgrunnlagets juridiske rolle og viderebruk av temadata. Drammen 5. desember 2017 Ida Rørbye

Veileder for Geonorge-registeret

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Forhåndskonferanse (ikke en forhåndsgodkjenning)

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Referat fra forhåndskonferanse - <gbnr>, <adresse>

Boplikt. Byggeforbud. Kulturminner. Naboen. Allmennhetens rettigheter

Det offentlige kartgrunnlaget (DOK)

HVA FORVENTER KOMMUNEN. 4. September bygningssjef Eli F. Aubert

Dokumentasjon til møtet 1. mars 2018 hos Kartverket i Oslo Dato 21. februar 2018

Evaluering av egnethet for Det offentlige kartgrunnlaget (DOK)

Velkommen til felles samling GISog PLAN- nettverk Sør-Trøndelag - Snefugl gård i Skaun

Veileder for produktark og presentasjonsregler

Hvordan sikre plankompetansen i Finnmark. Fredrik Holth Dosent Institutt for landskapsplanlegging, Ås

Det offentlige kartgrunnlaget

UU og Ny Plan- og bygningslov

Emne Handlingsplan for tematiske data i Norge digitalt Status for arbeid pr. 1. januar 2017.

Geonorge nasjonal fellesløsning for digitalisering av offentlig sektor

Temadata Innlandet hvor kommer temadataene i webkartet fra? Seminar «Bruk av kart i saksbehandlingen»

Bestemmelser om sikkerhet mot naturfare

Gjennomgang av søknadssystemet. Trygve Sæle Seksjonsleder byggesak

Teknisk kontroll og nasjonal geografisk infrastruktur

Sti i kart - grunnlag for både ferdsel og planverk

Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er det nå så viktig?

Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen?

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Emne Handlingsplan for tematiske data i Norge digitalt Status for arbeid pr. 1. september Temadataforum

Hvordan ønsker en planlegger å jobbe med DOK. Forventninger til kartsystemet

DOK egnethet tiltaksplan

Myndighetskrav ved arbeider på eksisterende bygg. Ketil Krogstad NBBL København 25. oktober 2017

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

i kommunene Veileder for bekreftelse av det offentlige kartgrunnlaget

Ny kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Nasjonal geoportal nasjonale fellesløsninger og geosynkronisering

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Ikraftsettingsrundskrivet. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg

Planregister. Ivan Skjærvø

Det offentlige kartgrunnlaget. Fagdager Harstad april 2014 Marianne F. Kjelstad, Kartverket Tromsø

Revisjon av handlingsplan for

i kommunen Veileder: velge det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i

Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Nordhordland Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

det offentlige kartgrunnlaget (DOK)

Plan- og temadata. Årsmøter 2018 DOK

DOK Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

KARTVERKETS STRATEGISKE HANDLINGSPLAN Kartverket

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

1 Om Kommuneplanens arealdel

Tiltaksplan for forbedring av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) revidert-august 2019

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra Kartverket,

Presentasjon for SOSI AG

Handlingsplan tiltak og aktiviteter Nasjonal geodatastrategi

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Planlegging av veganlegg

Geonorge Det offentlige kartgrunnlaget Norge digitalt. Arvid Lillethun, Kartverket Lokale geomatikkdager, Elverum, 17.

Illustrert dikt inspirert av Jan Erik Vold

Det Offentlige Kartgrunnlag. Hvordan skal kommunene gå fram for å bekrefte sitt DOK

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN

Miljøverndepartementet 1. juli 2009 LOVKOMMENTAR. til plandelen av ny plan- og bygningslov

Fylkesmannen sitt samordningsansvar i plansaker samordning og dialog om planer møtt med statlig innsigelse. Egil Hauge Prosjektleder FM stab

Transkript:

Implementering og bruk av DOK-data i Oslo kommune Rolf Bekkhus Avdeling for geodata Fagdag 27.9.2016 rolf.bekkhus@pbe.oslo.kommune.no

Hva gjelder? DOK for dataeiere Data som skal godkjennes som DOK-data, må oppfylle kravene satt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Krav til godkjente DOK-data fra statlige etater (pdf) Geonorges DOK-register https://register.geonorge.no/register/detoffentlige-kartgrunnlaget

DOK - godkjenningsprosess KMD Kartverket Etat A, B, C, D,,, Kommuner

Kriterier for godkjenning av data fra statlige etater 2016 Datasettet er relevant for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Dette vurderes av departement basert på innspill fra etaten som foreslår datasettet. Datasettet finnes for et større område av landet 1. Datasettet er nasjonalt, eller 2. Datasettet dekker betydelige områder der fenomenet som er kartlagt finnes Datasettet blir fulgt opp tydelig av en ansvarlig nasjonal etat 1. En statlig fagetat (fagorgan) har tatt på seg oppgaven og følger aktivt opp realisering av datasettet, enten det etableres i etaten selv eller etaten har ansvar for veiledning og oppfølging mot kommune eller annen virksomhet som produsent av dataene, eller 2. At det er iverksatt et entydig forvaltningsopplegg for datasett som inneholder nasjonale data. Data som leveres av kommuner/regionale etater kan leveres inn i en nasjonal løsning.

Tekniske kriterier for om datasett blir godkjent som DOK-data

Krav som stilles Produktarket skal inneholde all grunnleggende informasjon nødvendig for å kunne tilrettelegge et gitt datasett for bruk. KRAV 1. Etablere produktark for det gjeldende datasett 2. Innholdet i produktarket må være på et akseptabelt nivå med fokus på bruksområder 3. Legge produktark i produktarkregisteret i Geonorge (se lenke under) 4. Lenke til produktarket fra metadata i Geonorge ANBEFALING 1. Etablere produktark i henhold til mal (se lenke under)

Forholdet mellom produktark og produktspesifikasjon Hvem: Produktark er en enkel oversikt som er rask å utarbeide av etaten alene. Produktspesifikasjonen krever et større arbeid med tekniske detaljer som må gjøres av etaten men ofte under veiledning eller i samarbeid med Kartverket. Hva: Produktark er en enkel oversikt over innhold og bruksmuligheter. Produktspesifikasjonen er et teknisk dokument med mange detaljer og utarbeidingen følger et strengt regime. Dette er nødvendig fordi dokumentasjon og strukturen brukes videre i løsninger for automatisert dataflyt, geodatatjenester og automatisert teknisk kvalitetskontroll. Hvordan: Produksjon av et produktark er enkelt og tar kort tid. Man bruker en word-mal. Produktspesifikasjonen utarbeides på bakgrunn av nasjonal mal for produktspesifikasjoner. Utvikling av produktspesifikasjoner er et større arbeid med avklaring av tekniske detaljer og utføres ved bruk av egne verktøy for UML-modellering mv.

Plan- og bygningslov Kapittel 1. Fellesbestemmelser 1-1.Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

Plan- og bygningslov Kapittel 1. Fellesbestemmelser 1-2.Lovens virkeområde 1-3.Tiltak som er unntatt fra loven 1-4.Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppgaver som de har etter denne lov med tilhørende forskrifter, herunder påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen. Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde. Finner noen som utfører offentlig besiktigelse, forhold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, skal vedkommende snarest melde forholdet til planog bygningsmyndighetene

Plan- og bygningsloven Kapittel 2. Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv. 2-1.Kart og stedfestet informasjon Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. 2-2.Kommunalt planregister

Plan- og bygningsloven Plandelen Kapittel 4. Generelle utredningskrav 4-1.Planprogram 4-2.Planbeskrivelse og konsekvensutredning 4-3.Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse

Plan- og bygningsloven Byggesaksdelen Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt Byggesaksforskriften 6-2: Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt Kommunens samordningsplikt etter plan- og bygningsloven 21-5 omfatter følgende myndigheter: a) helsemyndighet b) brannvernmyndighet c) arbeidsmiljømyndighet d) vegmyndighet e) havnemyndighet f) forurensningsmyndighet g) Sivilforsvaret h) jordlovmyndighet i) friluftsmyndighet j) kulturminnemyndighet k) reindriftsmyndighet l) kirkelig myndighet m) luftfartsmyndighet n) bergverksmyndighet o) jernbanemyndighet. Søker kan selv forelegge saken for berørte myndigheter.

Hva gjelder? I de største kommunene er det egne lokale myndigheter for å ivareta ansvar og oppgaver knyttet til de fagområder som nevnt Det er / kan være etablert egne informasjonsprodukter knyttet til lokalt behov I hvilken grad disse spiller sammen med nasjonalt tilgjengelig informasjon varierer

Beskriver tilgjengelig informasjon de formelle krav til hva som gjelder? Hvordan skal brukerne forstå (og bruke) godkjent DOK? Hvem har ansvar for hva? Hvem sørger for informasjon om DOK, tilrettelegging og veiledning i bruk? Svar: pbl 2-1

Men hvordan kan DOK bidra? Hva kan partene gjøre?

Digitalisering i Oslo kommune Tilgjengeliggjøring Brukerorientert og plattformuavhengig Fellesfunksjonalitet / felleskomponenter Veiledet dialog interaktive søknader Min side-funksjonalitet Grafisk design

www.oslo.kommune.no, uke 29-34 2016

www.oslo.kommune.no, uke 32-37 2016

www.oslo.kommune.no

Hva gjelder for eiendommen? Har forsøkt å gjøre tjenesten Enkel Forståelig (klartspråk) Tydelig Den viser primært hva som gjelder av planer og dokumenter/aktiviteter som faller inn under plan- og bygningsloven

Organisasjonskart, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Reservesløsning (uten Internett)

Takk for oppmerksomheten