Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Like dokumenter
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon

Fremtidens postsmoltoppdrett

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Full fart fra start eller første mann til mål

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Senter for Resirkulering i Akvakultur

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Fiskevelferd og etikk

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Vintersår hos Atlantisk laks

Primære Responser kortisol

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

The global leader in aquaculture technology

"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Merdmiljø - uformell oppsummering av Frode Oppedal. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Fremtidens settefiskproduksjon

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Stor dødfisk er dyr dødfisk

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Riktig bruk av sjøvann

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Lys, miljø og kjønnsmodning

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Landbaserte matfiskanlegg

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Transkript:

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen, S. Fivelstad, H. Takle, C. Hosfeld, L. Ebbesson, Å. Åtland, H- C. Teien, S. Stefansson, B.F. Terjesen, Ø. Tveiten, H. Sveier, F. Mathisen, S.O. Handeland, J. Kolarevic og A.K. Imsland

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Vårt spørsmål: Hvor høy tettet kan vi benytte, og hvor mye vann må tilføres, for å sikre optimal tilvekst og god velferd hos postsmolt i semilukket anlegg i sjø? Ny kunnskap må utvikles Viktig mhp. design og utvikling av et kostnadseffektivt og biologisk vellfungerende semi lukket anlegg i sjø 2

Eksperimentellt oppsett Photoperiod 24 SNP Forsøk 1: Tetthet 25 kg/m 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 Start Stop 8 Forsøk 2: Vannforbruk 0.5 l/kg/min 75 kg/m 3 Generelle oppdrettsbetingelser Okt Nov Des 18 stk 1 m 2 grå glassfiberkar, 500 L (ILAB/BIO) Vannkvalitet: SW naturlig temperert, 10-11 o C Oksygen tilsatt i innløp : min 80 % i avløp 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 0.3 l/kg/min 75 kg/m 3 0.4 l/kg/min 75 kg/m 3 Flow, Tetthetsforsøk : 0.6 L/kg/min Flow, Vannkvalitetsforsøk: 0.5, 0.4, 0.3 L/kg/min 15 stk individ merkede fisk pr kar Fiskene ble fôret etter tabell Miljødata overvåket mhp (temp, sal, ph, O2 og CO2)

Prøvetagning og oppsett Sampling/Analyser: Gjelle Na +,K + -ATPase NKA alfa1a, 1b (utvalgte grupper) Plasma ioner/glukose (ISTAT) Plasma kortisol (utvalgte grupper) Skinnanalyser Alfa-MSH, neuro D mrna (utvalgte grupper SGR, Lengde og vekt (individ merket fisk) Fôropptak i tetthetsforsøk Biomassetilvekst (biomasse justeres hver 2 uke) Start 24 Okt Stopp 21 des Fiskehelse og velferdsanalyse Uke 0 Uke 2 Uke4 Uke6 Uke8 1. Tetthet 2. Vannforbruk Tetthet Tank Tetthet V0 Ant. fisk Vannforbr. Vanntilf. (kg/m3) volum (l) kar (kg) (gr) (n) (l/kg/min) (l/min) 25 500 12.5 120 104.17 0.6 6.25 50 500 25 120 208.33 0.6 12.5 75 500 37.5 120 312.50 0.6 18.75 100 500 50 120 416.67 0.6 25 125 500 62.5 120 520.83 0.6 31.25 Tetthet (kg/m3) Tank volum (l) Tetthet kar (kg) V0 (gr) Ant. fisk (n) Vannforbr. (l/kg/min) Vanntilf. (l/min) 75 500 37.5 120 208 0.5 12.5 75 500 37.5 120 208 0.4 10 75 500 37.5 4120 208 0.3 7.5 75 500 37.5 120 208 0.2 5.5

25 kg/m Tetthetsforsøk 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 PCO 2 i blod b a Etter 8 uker: PCO 2 i blod var høyere i 125 kg/m 3 gruppen sammenliknet med 50 og 100 kg/m 3 gruppene (p<0.05) CO 2 nivå i vann : <5 mg/l

25 kg/m Tetthetsforsøk 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 Plasma natrium b a Etter 8 uker: Plasma natrium i 125 kg/m 3 gruppen var klart høyere enn de andre gruppene (p<0.05) CO 2 nivå i vann : <5 mg/l

Resultat: Tetthetsforsøk Velferds indikatorer (uke 8) 25 kg/m 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 3.0 Pektoral finne Pectoral fin score (0-5) 2.5 2.0 1.5 1.0 B B B A A Antall mukusceller i skinn 0.5 0.0 0 25 50 75 100 125 Fish density (kg m 3 ) Tilstand 0=Ingen erosjon 3=Kraftig erosjon Færre mucus celler når tettheten 100 kg/m 3

Tetthetsforsøk 25 kg/m 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 Plasma kortisolnivå etter 8 uker 1. Økende nivå av plasma kortisol ved tetthet høyere enn 75 kg/m 3 2. Langvarig høyt Kortisol nivå gir nedregulering av reseptor affinitet

25 kg/m Tetthetsforsøk 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 Spesifikk vekst rate (bulk vekt) Periode 25 kg/m3 50 kg/m3 75 kg/m3 100 kg/m3 125 kg/m3 0-4 uker 0,90 0,70 0,58 0,44 0,23 4-8 uker 0,51 0,75 0,76 0,74 0,36 0-8 uker 0,71 0,72 0,67 0,59 0,29 Fôrfaktor, fôrutnyttelse og fôrinntak (uke 4-8) Parameter 25 50 75 100 125 kg/m3 kg/m3 kg/m3 kg/m3 kg/m3 Fôrfaktor 0,87 1,12 1,06 1,01 1,63 Fôrutnyttelse, 1,16 0,89 0,94 0,99 0,61 Appetitt 0,13 0,25 0,24 0,22 0,17 SGR (0-8 uker, Individmerket fisk) CO 2 nivå i vann : <5 mg/l Konklusjon: 1. Gradert reduksjon i SGR ved økende tetthet fra 25 til 100 kg/m 3. 2. 49 % reduksjon i SGR fra 100 kg/m 3 til 125 kg/m 3 3. Økt fôrfaktor, redusert fôrutnyttelse og lav appetitt i 125 kg/m 3 gruppen

Vannforbruk 0.5 l/kg/min 0.4 l/kg/min 0.3 l/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 PlasmaPCO 2 b a Klart forhøyet PCO 2 nivå i 0.2 l/kg/min gruppen gjennom forsøket (p<0.01) CO 2 nivå: 0.5 l/kg/min : 2-3 mg/l 0.4 l/kg/min : 5 mg/l 0.3 l/kg/min : 7-10 mg/l 0.2 l/kg/min : 10-13 mg/l Max: 24 mg/l

Vannforbruk BlodHCO 3-0.5 l/kg/min 0.4 l/kg/min 0.3 l/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 b a Klart forhøyet nivå av HCO 3 - i 0.2 og 0.3 l/kg/min gruppene gjennom forsøket (p<0.05) CO 2 nivå: 0.5 l/kg/min : 2-3 mg/l 0.4 l/kg/min : 5 mg/l 0.3 l/kg/min : 7-10 mg/l 0.2 l/kg/min : 10-13 mg/l Max: 24 mg/l

Vannforbruk Plasma klorid 0.5 l/kg/min 0.4 l/kg/min 0.3 l/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 a b Plasma klorid nivået i 0.2 l/kg/min gruppen var lavere enn øvrige grupper gjennom forsøket (p<0.01). CO 2 nivå: 0.5 l/kg/min : 2-3 mg/l 0.4 l/kg/min : 5 mg/l 0.3 l/kg/min : 7-10 mg/l 0.2 l/kg/min : 10-13 mg/l Max: 24 mg/l

Vannforbruk Spesifikk vekst rate 0.5 l/kg/min 0.4 l/kg/min 0.3 l/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 Ingen målbare effekter på SGR som følge av redusert spesifikt vannforbruk CO 2 nivå: 0.5 l/kg/min : 2-3 mg/l 0.4 l/kg/min : 5 mg/l 0.3 l/kg/min : 7-10 mg/l 0.2 l/kg/min : 10-13 mg/l Max: 24 mg/l

Begrensninger knyttet til tetthet og vannforbruk Konklusjon Klare indikasjoner på redusert velferd og vekst ved tettheter over 75 kg/m 3. Ett vannforbruk på under 0.3 l/kg/min aktiverte fysiologiske kompensasjonsmekanismer mot forhøyet CO 2 nivå, men viste ingen effekt på vekst Resultatene vil inngå i arbeidet med å etablere optimale oppdrettsbetingelser i semilukkede anlegg i sjø. Veien videre: Storskala uttesting på Molnes

Takk for oppmerksomheten